Jeg lot min overgriper passe mitt eget barn.

[AnonymBruker]

Hei. Fra jeg var ca 4-13/14 år ble jeg seksuelt misbrukt av min tider stefar. Alle de røde flaggene var der har jeg fått vite av andre som var involvert i familien. Alkohol var også en enormt stor part av min barndom/oppvekst. Senere da jeg selv fikk barn som ung, lot jeg denne mannen passe barnet mitt uten tilsyn. Mannen var heldigvis🙏 ikke nok tilstede til at de fikk bygget ett tillitsforhold. Uansett er dette en skam jeg har hatt i 14 år, helt siden jeg fant ut at overgrepene ikke var min skyld. Mitt barn og jeg har snakket mye ut om dette. Min mor som jeg ikke har kontakt med brukte dette imot med for å sette mitt barn og meg opp mot hverandre. Lurer egentlig på hva i helvitte som feilte meg som lot denne mannen passe barnet mitt???? Hvordan kunne jeg gå med på det? Kan også nevne at denne mannen var veldig intens mot meg hele min oppvekst/ungdom og tidlig voksen. Har tilgitt han og gått videre. Men det er verre å gå videre med at jeg lot han passe barnet mitt, ta hen med på kino, tivoli o.l. Jeg skulle så gjerne forstått hvorfor jeg lot det skje. Noen som kan forklar, har søkt div på Google uten tilfredsstillende svar.

Anonymkode: f4c4f...dbc

[AnonymBruker]

Psykolog er nødvendig her 

Anonymkode: 2a587...0af

[Silva Pluvialis]

Ble barnet ditt utsatt for overgrep? Tenker det er litt vesentlig her.

[AnonymBruker]

Det er komplekst. Jeg bærer på en familiehemmelighet. Min fetter voldtok søsteren min. Prøvde det samme med meg, men et snev av han hadde gudsfrykt eller så var jeg turnoff der og da. Jeg slapp unna med koranen til brystet som 10-åring når han kom inn på rommet mitt. Den var den første jeg fant som beskyttelse. Det er rart og vanskelig det der. Han kom ofte hjem til oss og faren min stolte på han nok til å ta han inn, enda han mistenkte han som ekkel person. Kanskje far ble blind for resten av den personen han var. God samtalepartner, hjalp til når man trengte det etc. De er noen manipulerende jævler så ikke rart en blir dum. 

Anonymkode: 5dbe0...66a

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (31 minutter siden):

Ble barnet ditt utsatt for overgrep? Tenker det er litt vesentlig her.

Ts her. Nei, heldigvis fikk han ikke kommet i posisjon til det.

Anonymkode: f4c4f...dbc

[AnonymBruker]

Dette er for komplekst til at du kan få gode svar på et forum. Traumebånd er en mulig grunn. Man tenker ikke klart. Håper du oppsøker psykolog og får jobber gjennom dette❤️ Til du andre som hadde en fetter til overgriper i familien også 💔❤️

Anonymkode: 1b837...cbc

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts her. Nei, heldigvis fikk han ikke kommet i posisjon til det.

Anonymkode: f4c4f...dbc

Jeg sliter med å forklare det du spør om. Jeg har egentlig ingen godt svar. Selv ville jeg aldri turt å slippe mitt barn i nærheten av mine overgripere. Jeg hadde heller ikke klart å selv omgås disse menneskene. Så det er det første jeg egentlig lurer på, hvordan turte du selv å omgås denne personen etter det han utsatte deg for? Var du ikke redd rundt han? Ikke for å dømme, men lurer oppriktig ❤️

Endret 22. desember 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (2 minutter siden):

Jeg sliter med å forklare det du spør om. Jeg har egentlig ingen godt svar. Selv ville jeg aldri turt å slippe mitt barn i nærheten av mine overgripere. Jeg hadde heller ikke klart å selv omgås disse menneskene. Så det er det første jeg egentlig lurer på, hvordan turte du selv å omgås denne personen etter det han utsatte deg for? Var du ikke redd rundt han? Ikke for å dømme, men lurer oppriktig ❤️

Han var min eneste omsorgsperson og "trygghet" hele oppveksten. Han fikk en slags makt over meg som jeg ikke klarer å forklare. Ga meg konstant dårlig samvittighet. Og resten av de voksne i familien/slekta lot meg ta meg av han siden det var så synd i han og det var meg han ville ha. Akkurat den makten han hadde har jeg kommet så langt at jeg skjønner. Makten var så infiltrert gjennom mange og, og hans ve og vel gjennomsyret meg. Det var ikke før jeg for første gang (da var jeg 28) fortalte det til en tante at frigjøringensprosessen startet. Hun la to og to sammen og flere i familien hadde hatt mistanker i alle år. Hun forklarte meg at det ikke var min feil. Eller noe jeg hadde gjort galt. Dette hadde jo vært min sannhet og skam i alle disse årene. Det jeg lurer på er hva det er som blir så ødelagt i hjernen at man lar en slik mann passe ens eget barn.... 

Anonymkode: f4c4f...dbc

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han var min eneste omsorgsperson og "trygghet" hele oppveksten. Han fikk en slags makt over meg som jeg ikke klarer å forklare. Ga meg konstant dårlig samvittighet. Og resten av de voksne i familien/slekta lot meg ta meg av han siden det var så synd i han og det var meg han ville ha. Akkurat den makten han hadde har jeg kommet så langt at jeg skjønner. Makten var så infiltrert gjennom mange og, og hans ve og vel gjennomsyret meg. Det var ikke før jeg for første gang (da var jeg 28) fortalte det til en tante at frigjøringensprosessen startet. Hun la to og to sammen og flere i familien hadde hatt mistanker i alle år. Hun forklarte meg at det ikke var min feil. Eller noe jeg hadde gjort galt. Dette hadde jo vært min sannhet og skam i alle disse årene. Det jeg lurer på er hva det er som blir så ødelagt i hjernen at man lar en slik mann passe ens eget barn.... 

Anonymkode: f4c4f...dbc

Så veldig trist å lese. Det var selvfølgelig ikke din skyld at du ble utsatt for overgrep. Han har groomet deg, manipulert deg og skapt et traumebånd til deg, som nok er forklaringen bak hvorfor du lot han passe barnet ditt. Han hadde deg fanget i sitt jerngrep. 

[AnonymBruker]

Kanskje du hadde en misforstått lojalitetsfølelse til han?

Anonymkode: 96bf2...987

[AnonymBruker]

Det du gjorde er ille, men du er ikke alene om det.

Som barn, så ble jeg misbrukt av en inngiftet onkel. Det pågikk i årevis, når han var på besøk. Moren min sendte meg også på ferie med ham og tanten min. 

Jeg våget ikke å fortelle om misbruket før jeg ble voksen. Da fikk jeg vite at han hadde voldtatt min mor da hun var 16 år og han var nyforlovet med hennes søster.

Jeg har aldri tilgitt min mor for at hun lot ham være på tomannshold med meg. Og jeg skjønner ikke hvorfor.

Anonymkode: e6a2f...0ca

[AnonymBruker]

Jeg dømmer deg ikke, men har opplevd overgep selv og jeg hadde ALDRI latt personen være i nærheten av barnet mitt. 
Hadde nærmest klort ut øynene om vedkommende så på barnet mitt.. 

Slike traumer gjør at hjernen din ikke fungerer «normalt» vær snill mot deg selv og begynn å bearbeide dette med profesjonelle.
❤️ 

Anonymkode: 520ed...2be

[AnonymBruker]

Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, men det er jo en forklaring på det. Men den sitter bare du på, men det kan være at du trenger hjelp til å finne den. Det vil mest sannsynlig være psykolog eller annen terapeutisk samtale. Men ikke klandre deg selv fordi du gjorde det. 

Anonymkode: 70982...a85

[AnonymBruker]

Min mor ble fysisk grovt mishandlet av sin mamma hele sin oppvekst og har store traumer etter dette. Likevel lot hun henne passe på meg da jeg var liten. Jeg husker godt jeg ikke likte meg der, lengtet hjem osv. Jeg kan ikke huske noe klanderverdig ble gjort, annet enn at jeg som 8-10-12 åring ikke likte meg på besøk der. Jeg har alltid lurt på hvorfor hun lot henne passe meg, og overnatte der, men det klarer jeg ikke spørre henne om. Veldig interessant å lese din historie. Dette med traumebånd er jo interessant. 

Anonymkode: 7bd6a...446

[AnonymBruker]

At overgrep går i "arv" er ikke uvanlig. Ikke ved at man nødvendigvis gjør overgrep selv, men at man ikke fanger opp, eller ignorerer, signaler om at nye overgrep skjer. Overgrep er veldig ødeleggende for et menneske og man kan ikke forvente de samme reaksjonsmønstrene fra ofrene. 

Tidligere var jo slike overgrep noe man ikke snakket om, og de bare fulgte med fra generasjon til generasjon. Helt sykt, men som du selv egentlig har opplevd må det snakkes om for at man skal kunne stanse det. Hvis ikke forplanter det seg bare. "alle" visste i min familie for eksempel at min kusine ble misbrukt. Gjorde man noe? Niks... Er hennes barn utsatt for overgrep (av andre)? Jepp... Uten sunne relasjoner å lære av greide ikke min kusine heller å opprette sunne relasjoner til egne partnere. 

In other words - ta dette med en psykolog hvis du trenger å forstå bedre. Men det er ingenting uvanlig ved din reaksjon. ❤️

Anonymkode: 72696...052

[AnonymBruker]

Så ufattelig vondt det må være for deg TS ❤️ 

Som så mange andre sier her så er dette mye mer komplisert enn svart/hvitt. Det er så mye og mangt som har ført til at det ble som det ble. Jeg tror nok ikke den vanlige KG brukeren har innsikt i slike psykologiske sammenhenger og jeg ville derfor ikke lent meg så mye på hva de eller jeg sier her. 

Jeg vil likevel fortelle min egen erfaring med litt av det samme.

Mine foreldre lot meg også overnatte hos en kjent overgriper da jeg var liten. Jeg fatter og begriper ikke selv hvorfor de lot meg gjøre det, men de mente hardnakket på at de trodde ikke noe kom til å skje da jeg ikke var alene der. Fryktelig naivt naturlig nok. Så jeg følte meg veldig lite elsket i og med de tok en slik risiko, de kunne jo ikke bry seg så veldig mye da tenkte jeg. 

Jeg går ut i fra at barnet ditt føler på noe av det samme. Jeg vet at du elsker barnet ditt og at du aldri ville at det skulle oppleve det samme som du gjorde❤️ men du har tatt noen veldige dårlige valg på grunn av det du var utsatt for. Det er viktig at du bryter den onde sirkelen her og viser barnet ditt at du forstår at det var veldig feil og at du prøver å finne ut av hva det var som gjorde at det skjedde slik at det aldri skjer igjen. Du må ettertrykkelig vise at du elsker barnet ditt og for all del, ikke prøv å forklare vekk det du gjorde med noen vage unnskyldninger. Legg deg helt flat, innrøm at det var feil. 

Det er en grunn til at dette skjer i så mange familier.. Overgrep blir nedarvet i generasjoner på ett vis.. og det må være sterke mekanismer som holder det i sving, ellers hadde det ikke vert så stort ett problem tenker jeg. Det er definitivt ikke bare du som opplever dette TS, men det er ekstremt vanskelig og tabubelagt å snakke om. 

Det er viktig at du får ordentlig hjelp for dette, du bør ikke gå å bære på det alene❤️ 

Anonymkode: 41ab4...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At overgrep går i "arv" er ikke uvanlig. Ikke ved at man nødvendigvis gjør overgrep selv, men at man ikke fanger opp, eller ignorerer, signaler om at nye overgrep skjer. Overgrep er veldig ødeleggende for et menneske og man kan ikke forvente de samme reaksjonsmønstrene fra ofrene. 

Tidligere var jo slike overgrep noe man ikke snakket om, og de bare fulgte med fra generasjon til generasjon. Helt sykt, men som du selv egentlig har opplevd må det snakkes om for at man skal kunne stanse det. Hvis ikke forplanter det seg bare. "alle" visste i min familie for eksempel at min kusine ble misbrukt. Gjorde man noe? Niks... Er hennes barn utsatt for overgrep (av andre)? Jepp... Uten sunne relasjoner å lære av greide ikke min kusine heller å opprette sunne relasjoner til egne partnere. 

In other words - ta dette med en psykolog hvis du trenger å forstå bedre. Men det er ingenting uvanlig ved din reaksjon. ❤️

Anonymkode: 72696...052

Takk for svar😊❤️ Veldig god refleksjon. Toget er nok gått for min del til å etablere noen sunne forhold til andre menn, derfor avstår jeg heller.

Anonymkode: f4c4f...dbc

[AnonymBruker]

Og her synes jeg faktisk det er på sin plass både med foreldreveiledning og en meldig til barnevernet. En lar faktisk ikke en overgriper passe barna.

Anonymkode: c12c6...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg bare lurte på om noen her inne har ett begrep eller om det finnes en enkel forklaring på hvorfor jeg ikke klarte å se han for det han var. Og dermed lot han passe mitt barn.

Det har allerede blitt sagt av flere her - traumebånd. 
Jeg tenker du burde dra tilbake til psykolog og snakke mer om akkurat dette, siden det er noe du ikke har bearbeidet ferdig. Lykke til☺️

Anonymkode: 759e4...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei. Fra jeg var ca 4-13/14 år ble jeg seksuelt misbrukt av min tider stefar. Alle de røde flaggene var der har jeg fått vite av andre som var involvert i familien. Alkohol var også en enormt stor part av min barndom/oppvekst. Senere da jeg selv fikk barn som ung, lot jeg denne mannen passe barnet mitt uten tilsyn. Mannen var heldigvis🙏 ikke nok tilstede til at de fikk bygget ett tillitsforhold. Uansett er dette en skam jeg har hatt i 14 år, helt siden jeg fant ut at overgrepene ikke var min skyld. Mitt barn og jeg har snakket mye ut om dette. Min mor som jeg ikke har kontakt med brukte dette imot med for å sette mitt barn og meg opp mot hverandre. Lurer egentlig på hva i helvitte som feilte meg som lot denne mannen passe barnet mitt???? Hvordan kunne jeg gå med på det? Kan også nevne at denne mannen var veldig intens mot meg hele min oppvekst/ungdom og tidlig voksen. Har tilgitt han og gått videre. Men det er verre å gå videre med at jeg lot han passe barnet mitt, ta hen med på kino, tivoli o.l. Jeg skulle så gjerne forstått hvorfor jeg lot det skje. Noen som kan forklar, har søkt div på Google uten tilfredsstillende svar.

Anonymkode: f4c4f...dbc

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han var min eneste omsorgsperson og "trygghet" hele oppveksten. Han fikk en slags makt over meg som jeg ikke klarer å forklare. Ga meg konstant dårlig samvittighet. Og resten av de voksne i familien/slekta lot meg ta meg av han siden det var så synd i han og det var meg han ville ha. Akkurat den makten han hadde har jeg kommet så langt at jeg skjønner. Makten var så infiltrert gjennom mange og, og hans ve og vel gjennomsyret meg. Det var ikke før jeg for første gang (da var jeg 28) fortalte det til en tante at frigjøringensprosessen startet. Hun la to og to sammen og flere i familien hadde hatt mistanker i alle år. Hun forklarte meg at det ikke var min feil. Eller noe jeg hadde gjort galt. Dette hadde jo vært min sannhet og skam i alle disse årene. Det jeg lurer på er hva det er som blir så ødelagt i hjernen at man lar en slik mann passe ens eget barn.... 

Anonymkode: f4c4f...dbc

Jeg tror svaret ditt ligger i noe av det jeg har uthevet. Du var kondisjonert til å sette ham først. Du forsto ikke at det var hans feil at overgrepene skjedde.

Hadde du forstått at dette var hans skam, og at dette også kunne skje med ditt barn fordi det ikke var du som var utløsende faktor, hadde du nok valgt annerledes. 

Jeg synes du skal utforske akkurat dette med fagpersonell, slik at du kan finne rom for å gi deg selv forståelse og tilgivelse. Ja, det var dumt at du lot ham passe, men det finnes en logisk forklaring der du ikke trenger skamme deg over årsaken - og det gikk heldigvis bra.

Anonymkode: a4cbf...c1e