Karriere og barn..

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg står skikkelig i spagaten mellom å skulle få barn nå, eller jobbe enda litt til.. karrieren min er veldig viktig for meg og jeg har jobbet hardt med utdanning og fått veldig god og relevant arbeidserfaring (ca. 5 år fulltid). Samtidig har jeg drømt om barn siden jeg var typ. 16 år.. og har ventet for å være fornuftig til «alt er på stell». Nå er «alt på stell», og det eneste jeg er redd for er å være ute av spill fra arbeidslivet en periode. Ønsker jo flere barn med ikke alt for mange år mellom de.. vil både nå jobbe videre med karriere men også lyst til å være en litt «ung mor» med mye energi… samtidig elsker jeg jobben min og vet det vil påvirke noe der. 

Noen som vil fortelle litt om hvordan det å få barn påvirket karriere? Angrer du på at du ventet for lenge eller at du kjørte på for tidlig?

Anonymkode: 4e85a...3d5

[AnonymBruker]

1) Det passer aldri å få barn 

2) Å få barn vil sannsynligvis påvirke karrieren negativt. Mtp sykmeldinger, permisjon, ødelagt nattesøvn, sykt barn-dager, enormt mye energi må brukes på logistikk («det tredje skiftet»). Jeg tror mine barn stjeler minst 20 IQ-poeng fra meg. 🤣 

3) Det er ingen selvfølge at man kan få barn, og jo lengre du venter, jo høyere er sannsynligheten for at du risikerer tøffe og dyre fruktbarhetsbehandlinger eller ikke blir gravid i det hele tatt. 
 

Så hvor viktig er det for deg å få barn? Hvis det er viktig, ville jeg bare kjørt på. Du skriver ikke hvor gammel du er, men jeg regner med du er +/- 30 år ut fra det du skriver om utdanning og arbeidserfaring. Jeg er i starten av 40-årene og har tre barn (fikk første da jeg var 28, har lang utdanning). Det er fremdeles noen av de jeg har gått i klasse med og som er ca like gamle som meg som får barn, noen av dem sitt første. Tror nok det ligger IVF og lange historier jeg ikke kjenner til bak mange av de barna. Det er ikke en situasjon du ønsker å sette deg selv i hvis du har et alternativ tidligere i livet. 
Så har barna påvirket karrieren min negativt? Uten tvil. Jeg kunne ha fått en stor forfremmelse uten barn (i praksis har jeg mistet minst 7 år i arbeidslivet pga sykmelding i svangerskap, permisjoner og ulønnet permisjon), men det er ikke verdens undergang. Den forfremmelsen med mye mer penger og ikke minst prestisje kommer nok etterhvert. 

Anonymkode: 5fa62...1c1

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at grunnen til at jeg ikke har fått den forfremmelsen ikke handler om «diskriminering», men rett og slett at jeg ikke oppfyller de faglige kravene som stilles for å få den forfremmelsen fordi jeg i praksis har vært ute av arbeidslivet i så mange år. 

Anonymkode: 5fa62...1c1

[AnonymBruker]

Det passer aldri å få barn, man kan finne tusen unnskyldninger om man lar tankene løpe fritt. 
men det er ingenting som er viktigere enn barna mine. Jeg setter de lett foran jobben og karrieren. Når jeg nå ser tilbake så syns jeg ikke de har satt en stopper for meg i mitt arbeidsliv, men det er fordi at alt i alt er småbarnstiden veldig kort. Klart det blir en pause, men karrieren ligger der å venter, du kan ta opp den tråden når du er klar for det. 

Anonymkode: eab7a...6cc

[AnonymBruker]

Jeg blir ferdig utdannet nå som 28-åring og trenger egentlig sammenhengende 5 år i videreutdanning så fort som mulig sånn at jeg kan få en lønn til å få råd til barn..., men da vil jeg begynne å bli litt vel gammel og kanskje er det for seint. Men samtidig, om jeg får barn nå, så kanskje jeg ikke greier å få den kompetansen jeg ønsker meg med videreutdanning og erfaring og lignende. Vet en fort må reise en del for å få det til også. Ååh livet. Så vanskelig. Vinner jeg i lotto så skal jeg fryse ned eggene mine asap.

Anonymkode: ba721...26d

[AnonymBruker]

Jeg hadde drømmejobben, med reiser rundt om i verden. Når jeg fikk barn var det plutselig ikke drømmejobben lenger. Nå er jeg igang med ny utdanning. 

Et vennepar av oss har drømmejobbene sine, begge har doktorgrader. Husker ikke med han men hun tok ut kun tre måneder med permisjon før hun returnerte til jobben. Ungene er i bhg fra 07-17 hver dag. Nå har de tre unger.

Når karrieren blir så viktig at man nesten ikke ser ungene synes jeg er egoistisk. Da bør man heller være ærlig og si at jobben kommer først og heller droppe barn. 

Anonymkode: 4bd0f...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg blir ferdig utdannet nå som 28-åring og trenger egentlig sammenhengende 5 år i videreutdanning så fort som mulig sånn at jeg kan få en lønn til å få råd til barn..., men da vil jeg begynne å bli litt vel gammel og kanskje er det for seint. Men samtidig, om jeg får barn nå, så kanskje jeg ikke greier å få den kompetansen jeg ønsker meg med videreutdanning og erfaring og lignende. Vet en fort må reise en del for å få det til også. Ååh livet. Så vanskelig. Vinner jeg i lotto så skal jeg fryse ned eggene mine asap.

Anonymkode: ba721...26d

28+5 = 33 = er vel ikke SÅ gammelt, vel? 
Femårig videreutdanning, er du (snart) lege eller psykolog? Jeg vet ikke med psykologer, men omtrent alle legene jeg kjenner (mange, mannen min er lege) fikk barn fikk de var ferdige spesialister. 

Anonymkode: 5fa62...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2022 den 10.30):

Jeg føler jeg står skikkelig i spagaten mellom å skulle få barn nå, eller jobbe enda litt til.. karrieren min er veldig viktig for meg og jeg har jobbet hardt med utdanning og fått veldig god og relevant arbeidserfaring (ca. 5 år fulltid). Samtidig har jeg drømt om barn siden jeg var typ. 16 år.. og har ventet for å være fornuftig til «alt er på stell». Nå er «alt på stell», og det eneste jeg er redd for er å være ute av spill fra arbeidslivet en periode. Ønsker jo flere barn med ikke alt for mange år mellom de.. vil både nå jobbe videre med karriere men også lyst til å være en litt «ung mor» med mye energi… samtidig elsker jeg jobben min og vet det vil påvirke noe der. 

Noen som vil fortelle litt om hvordan det å få barn påvirket karriere? Angrer du på at du ventet for lenge eller at du kjørte på for tidlig?

Anonymkode: 4e85a...3d5

Hvordan barn vil påvirke din karriere avhenger også av mannen du får barna med. Er han like interessert i at du skal få dine ønsker karrieremessig oppfylt som du er? Hvordan vil dere gjøre det slik at alle parter ivaretas, både dere foreldre og barna som kommer? Har dere de samme ønskene for barna dere får når det gjelder oppfølging? Tenk over hvordan livet blir med barn med den mannen du har. Blir det prestisjebarn som "krever all deres tid for de må jo følges opp" eller barn med ekstra behov som krever noe helt annet av dere? Hva gjør dere da? Hvem tar hvilket ansvar? Hva hvis..? 

Ingen vet hvordan barna blir, eller om det blir barn. For min egen del ble det ivf, men aldri barn. Med på kjøpet fulgte et samlivsbrudd pga belastningen alt dette medførte. I tillegg ble jeg skadet på jobb og er nå ufør. Ergo ble det ingen karriere heller. Det som har vært tyngst er savnet etter barn. Hva ville vært tyngst for deg? Mangel på barn eller mangel på karriere? 

Anonymkode: 1d4c5...ac6