Kollega med adhd?

[AnonymBruker]

Har en kollega jeg egentlig liker ganske godt. Hun er en positiv og sprudlende person, og har masse godt å by på.

Men hun klarer ikke å høre etter når andre snakker. Uansett hvem det er som har noe å si, så avbryter hun dem tvert etter bare et par ord. Det er som om det er helt umulig for henne å høre etter.

Dette har etterhvert skap mye irritasjon på jobben, og flere snakker om hvor frustrerende det er at hun «ikke klarer å holde kjeft».

Når andre forsøker å snakke høyere for å unngå at hun skal ta ordet før de er ferdig, blir hun sittende med et lidelsesfullt uttrykk og nærmest «hakke tenner», helt til hun klarer å avbryte. Jeg har selv etterhvert begynt å gi litt opp å si noe til henne. Når hun begynner å snakke til meg, så bare lar jeg henne snakke til hun er ferdig, og jeg svarer kun «hmmm» og «javel» innimellom. Da er hun strålende fornøyd.

Men jeg har etterhvert begynt å tenke at hun kanskje har adhd, og at hun hadde hatt det bedre om hun fikk medisiner? Hun må jo merke andres frustrasjon, og bli fortvilet av det? Eller gjør man ikke det når man har adhd?

Hvordan kan man ta dette opp på en måte som ikke oppleves veldig ufint? Og får man i det hele tatt utredning når man er en ellers velfungerende person i slutten av 50-årene?

Anonymkode: 41f12...5d3

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man får utredning for adhd når man er ressurssterk. Altså har jobb og klarer seg greit ellers.

kjenner flere kvinner som har hatt sterke symptomer på adhd, men som har fått avslag på utredning.

Anonymkode: 41f12...5d3

[AnonymBruker]

Ikke begynn å kaste diagnose etter folk. Jeg synes du kan si til henne at du har bemerket deg at hun ofte avbryter andre og at du synes det er kjipt å aldri få snakket ferdig og at du føler hun ikke lytter. Det er ikke sikkert hun er klar over det selv. Eller kanskje har hun aldri fått tilbakemelding på at hun er uhøflig. 

Hilsen ei med ADHD som ikke avbryter. 

Anonymkode: 42bd0...4e0

[AnonymBruker]

Det er jo et klassisk symptom på adhd at man avbryter andre og snakker mye, og gjerne er lite gjennomtenkt. Fordi man er veldig impulsiv. Og dette høres ut som mer enn bare «uhøflig».

Anonymkode: 41f12...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en kollega jeg egentlig liker ganske godt. Hun er en positiv og sprudlende person, og har masse godt å by på.

Men hun klarer ikke å høre etter når andre snakker. Uansett hvem det er som har noe å si, så avbryter hun dem tvert etter bare et par ord. Det er som om det er helt umulig for henne å høre etter.

Dette har etterhvert skap mye irritasjon på jobben, og flere snakker om hvor frustrerende det er at hun «ikke klarer å holde kjeft».

Når andre forsøker å snakke høyere for å unngå at hun skal ta ordet før de er ferdig, blir hun sittende med et lidelsesfullt uttrykk og nærmest «hakke tenner», helt til hun klarer å avbryte. Jeg har selv etterhvert begynt å gi litt opp å si noe til henne. Når hun begynner å snakke til meg, så bare lar jeg henne snakke til hun er ferdig, og jeg svarer kun «hmmm» og «javel» innimellom. Da er hun strålende fornøyd.

Men jeg har etterhvert begynt å tenke at hun kanskje har adhd, og at hun hadde hatt det bedre om hun fikk medisiner? Hun må jo merke andres frustrasjon, og bli fortvilet av det? Eller gjør man ikke det når man har adhd?

Hvordan kan man ta dette opp på en måte som ikke oppleves veldig ufint? Og får man i det hele tatt utredning når man er en ellers velfungerende person i slutten av 50-årene?

Anonymkode: 41f12...5d3

Kjenner flere sånne uten at jeg mistenker ADHD.. 

Anonymkode: cee34...1fa

[AnonymBruker]

Dette høres litt for mye ut som noen jeg også omgås. Personen jobber ikke tilfeldigvis i Oslo kommune?🙈

Anonymkode: 7d8ea...3ed

[AnonymBruker]

Jeg tviler sterkt på at hun har ADHD. 

Jeg har ADHD og er veldig bevisst på min elendige kortidshukommelse. Det er derfor jeg kan finne på å avbryte, for om det jeg skal si ikke blir sagt med en gang er det glemt på sekundet.

Finner jeg det helt nødvendig å avbryte ber jeg om unnskylding først og deretter forklarer jeg hvorfor. 

Derfor deltar jeg ikke i small talk. Og deltar jeg i en viktig samtale noterer jeg hva jeg skal si til det blir min tur til å snakke. 

Noen ganger glemmer jeg av meg, da jeg er veldig impulsiv, men da legger jeg hånden over munnen min og det kommer bare en rar lyd ut av meg. 

Det er nok de vanligvis veldig stille menneskene som sier de rareste ting når de først åpner munnen som har adhd. 

Din kollega er nok bare bortskjemt og uhøflig. 

 

Anonymkode: 9f3a0...805

[AnonymBruker]

Jeg er litt uenig med den over meg.

Jeg har adhd og jeg er som din kollega. Jeg avbryter av og til (les: alt for ofte) og jeg vet det er feil. Noen ganger biter jeg faktisk meg selv i tunga fordi jeg bare MÅ si noe, men vet at jeg ikke bør.

Det er ikke det at jeg ikke er klar over det, men jeg sliter med å holde meg. Er riktignok blitt mye bedre etter at jeg begynte på medisiner.

Men hvordan du skal ta opp dette, det er jeg usikker på.

Jeg fikk selv flere kommentarer på dette før jeg ble diagnostisert og da ble jeg faktisk ganske sur. Viste seg at de hadde helt rett og trolig bare ville hjelpe, men der og da var jeg ikke klar for å høre det  

Anonymkode: 43d9e...ca9

[Sententia]

Jeg lurer mer og mer på om jeg kan ha ADHD.. jeg er dessverre en sånn en! Hater det! Det er FLAUT! 

[AnonymBruker]

Er det min kollega du skriver om.... verdens hyggeligste, men avbryter alltid. Veldig slitsomt!!

Anonymkode: e6e93...e84

[AnonymBruker]

Ikke begynn med diagnoser, basert på EN ting... 

Veldig veldig mange avbgyter, helt uten at de har ADHD. 

Ta det opp med henne når det skjer, men på en høflig møte. 

"Jeg har lagt merke til at du ofte avbryter når jeg snakker. Det synes jeg er irriterende, og jeg ønsker at du slutter med det. La meg snakke ferdig". Og om hun ikke gjør det, sett konsekvenser. "Jeg ønsker ikke å prate med deg når du avbryter meg hele tiden. Vi kan fortsette samtalen når du har roet deg ned nok til at du klarer å lytte til det jeg sier uten å avbryte meg". Og gå. 

Anonymkode: 06ceb...9f3

[AnonymBruker]

Å sette diagnoser på folk når du selv ikke sitter på kompetanse til utredning er bare dumt og respektløst. Hva er greia med at folk på Kvinneguiden er "sikre" på at kolleger og naboer har ADHD eller Asperger? None of your business 

Anonymkode: 8950f...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å sette diagnoser på folk når du selv ikke sitter på kompetanse til utredning er bare dumt og respektløst. Hva er greia med at folk på Kvinneguiden er "sikre" på at kolleger og naboer har ADHD eller Asperger? None of your business 

Anonymkode: 8950f...dc5

KG-folket er dyktige på hobby-diagnostisering. Narsissist-diagnose ser ut til å være særlig populært for tida. Er det alle You Tube-doktorene som har skylda? På You Tube ligger det jo ørten videoer med «kjennetegn» på både den en og den andre psykiatriske diagnosen, slik at hvermannsen lett kan stille diagnoser på menneskene rundt seg. Virker å være en trend i tida. Ganske farlig, egentlig. Og veldig skadelig med tanke på relasjoner mellom mennesker.

Anonymkode: bb0ac...0ec

[AnonymBruker]

Tror ikke TS prøver å leke psykolog her.

Er vel mer at TS ser hvor mye denne kollegaen sliter og ønsker å gjøre noe med det. 
 

Om denne kollegaen faktisk har ADHD eller ikke kan ingen av oss vite, men jeg er enig med TS at det kan ligge noe mer bak her som kanskje burde vært sjekka.

Er dog ikke så sikker på at kollegaen din blir glad for å få beskjed om sine problemer/uvaner, TS. Så her må du trå forsiktig. 

Anonymkode: 43d9e...ca9

[bambyb82]

Trodde det først var meg tråden handlet om! Men jeg er bare 40... 😛

Jeg går virkelig utifra at jeg har adhd... og har utsatt ferdig utredning pga samlivsbrudd, sykdom i familie og mer... Men jeg kjenner jo at jeg bør få den utredningen snart... 

Det er imidlertid ett års ventetid for ellers snille oppegående piker. og privat utredning i min landsdel er ikke tilgjengelig. 

Og jeg tenker ganske mye på mine venner og kollegaer selv om jeg har komplett munndiare.. og anser meg selv som en snill og omtenksom person som alltid setter andre før meg. Men ja.. jeg tar litt plass innimellom pga utpreget personlighetstype  Løser dette lett ved å holde meg unna de jeg ikke går så godt overens med på jobb og passer på å hive på meg musikk på Øran mens jeg jobber så jeg får kobla av litt og unngår å bli hyper