Full jobb, og endelig lang juleferie

[AnonymBruker]

Hvis folk kunne roe litt ned på denne tvangskosen med svigers tror jeg flere forhold hadde overlevd. Man blir sammen med og forelsket i partneren sin. Ikke gitt at man liker eller elsker resten av familien. Noe skal man selvsagt delta på, det vanlige liksom. Man må jo kunne ta en middag, en overnatting eller to, men det er nok. Jeg vil påstå at to netter er maks. For det er slitsomt for mange å være hos svigers. Mange knytter ikke nære bånd til dem og har ikke lyst til å tilbringe mer tid der en høyst nødvendig.  Sånn er det bare. Vil man hjem til kjernefamilien støtt og stadig langt inn i voksenlivet anbefaler jeg å være singel. 

Anonymkode: 7741d...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi får besøk av svigers lille julaften til andre juledag. Deretter mener samboer at vi skal dra hjem til svigers tredje juledag, og kjøre hjem sjette juledag. Så skal han jobbe natthelg nyttårshelgen. 
Jeg kjenner denne høsten har vært så slitsom, jeg ser frem til juleferie, men jeg synes det blir lite avslapning. Vi blir jo med svigers hele jula da, og skal kjøre dit som det tar ca 4 timer en vei. Når vi er der så er det fullt hus med masse barn og mye som skjer. Jeg synes det er godt å slappe av litt i jula, se litt på tv osv som jeg sjelden gjør. Men de har ikke tv på stua engang, den er på et veldig kinkig sted. Samboer kan jo slenge seg på sofaen deres, men det føler ikke jeg at jeg kan. 
Hadde dere orket dette? Skjønner dere meg med at det blir mye stress i jula? 

Anonymkode: 5bd20...c76

Herlighet! Skjønner deg 100% dere får jo 3 dager med de, og da trenger dere ikke kjøre etter de for å være der enda flere dager! 
Jeg tenker likt som deg. Sliten etter en lang høst med full jobb, har satt av 3 dager med familiene våre. Resten skal jeg ha julefred og senke skuldrene 

Anonymkode: 8b98e...9c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Herlighet! Skjønner deg 100% dere får jo 3 dager med de, og da trenger dere ikke kjøre etter de for å være der enda flere dager! 
Jeg tenker likt som deg. Sliten etter en lang høst med full jobb, har satt av 3 dager med familiene våre. Resten skal jeg ha julefred og senke skuldrene 

Anonymkode: 8b98e...9c6

Er det jeg og vil. Ha noen dager bare med oss, hvor vi kan dra på skitur, hvor vi kan kose oss sammen. Jeg slapper ikke av når vi er borte. Vi må pakke, kjøre, bo i bag, være i et hus stappfullt av andre barn som kommer innom (svoger sine 4 barn er der konstant når vi er der), barna legger seg ikke før i 23-24 tiden, opp igjen tidlig. Det er ikke noe ro der, samboer har helt mark i rompa når han er der og skal gjøre alt mulig. Så pakke og kjøre da, og så være alene med barna den helga pga han jobber. Jeg kjenner det ikke er så greit. Når jeg sier jeg ikke vil så er det selvsagt ikke greit for han, han skjønner ikke min side. Han sier jeg kan være hjemme og han kan dra med barna. Men jeg har jo også lyst å være med barna når vi er to om det… Han mener jeg set barna den helga han er på natthelg. Men jeg og han er ikke sammen og får kvalitetstiden. Det går ikke sånn veldig bra med oss, og jeg synes vi bør prioritere oss… 

Anonymkode: 5bd20...c76

[AnonymBruker]

Dere må bare snakke sammen, og forstå hverandres følelser.

Jeg kan kjenne meg igjen med dette at mannen er veldig hjemmekjær, og mister gangsynet litt når det gjelder samvær med egen familie, særlig moren. 

Men ofte løsner det når vi har en god prat, der mitt utgangspunkt er; "jeg forstår dette er det du vil, og at det er viktig for deg. Men ser du MEG opp i dette, hva mine behov og følelser er? Mener du at jeg skal være sliten og ulykkelig i denne situasjonen? Er din lykke viktigere enn min?" 

Anonymkode: 98da1...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere må bare snakke sammen, og forstå hverandres følelser.

Jeg kan kjenne meg igjen med dette at mannen er veldig hjemmekjær, og mister gangsynet litt når det gjelder samvær med egen familie, særlig moren. 

Men ofte løsner det når vi har en god prat, der mitt utgangspunkt er; "jeg forstår dette er det du vil, og at det er viktig for deg. Men ser du MEG opp i dette, hva mine behov og følelser er? Mener du at jeg skal være sliten og ulykkelig i denne situasjonen? Er din lykke viktigere enn min?" 

Anonymkode: 98da1...5d9

Ja skjønner han jo godt jeg og.. ikke enkelt dette. 
Ja jeg må ta det opp. Problemet er at han er ganske vanskelig å snakke med slikt om, han bare snur det om jeg ser HAN og at han vil… Og at om min familie bodde langt unna hadde han blitt med. Mens det får jo vi aldri vite, så det blir jo bare rart. Vi ser ikke min familie så mye heller, og uansett så kan ikke vi beregne å se begge like mye når han valgte å bosette seg unna de? 

Anonymkode: 5bd20...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja skjønner han jo godt jeg og.. ikke enkelt dette. 
Ja jeg må ta det opp. Problemet er at han er ganske vanskelig å snakke med slikt om, han bare snur det om jeg ser HAN og at han vil… Og at om min familie bodde langt unna hadde han blitt med. Mens det får jo vi aldri vite, så det blir jo bare rart. Vi ser ikke min familie så mye heller, og uansett så kan ikke vi beregne å se begge like mye når han valgte å bosette seg unna de? 

Anonymkode: 5bd20...c76

Det er jo egentlig et mye større problem en selve jula og hvordan dere løser den. 

Jeg har vært gift i mange år. Og selvfølgelig har det vært ulike ønsker og interesser. Men vi har alltid klart å ha denne samtalen, i alle fall til slutt. Der vi virkelig streber etter å forstå hverandres følelser, og klarer å finne et felles beste. 

Eller gjelder det kun familie? At dette med å bo langt unna er sårt for han? Vi er i en lignende situasjon, der vi ser hans hyppig, mine i lengre perioder. Og det førte til en god del diskusjoner tidligere i forholdet... Men løsningen har vel egentlig vært at vi begynte å prate, og finner en løsning til felles beste.

Ikke at dette er fasiten - men i situasjonen dere nå er i ville vår løsning raskt blitt at vi prioriterer kjernefamilien og ro i romjulen. Så tar han en langhelg med sin familie på nyåret, uten meg. 

Anonymkode: 98da1...5d9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han veldig godt. Noen mennesker er veldig familiekjære, og det er veldig viktig å være alle sammen et par ganger i året. Da jeg var liten reiste vi alltid fire timer for å besøke pappas familie i romjula, og det husker jeg som veldig koselig. Det handlet ikke bare om å treffe farmor og farfar, men å lukte på huset og henge sammen med resten av familien, være en del av gjengen og være godt kjent. Nå er det like viktig å få tid med både min familie og svigers. 

Jeg kan også skjønne at det er viktig at hans familie kommer til dere, men hvis du ikke er en ekstrovert person, burde dere jo legge inn litt tid uten så mye sosialt, spesielt for deg. Og kanskje enda viktigere er det at han forstår hva som gjør deg sliten og kan hjelpe å skåne deg når dere skal mye som sliter deg ut. 

Jeg tror nok ikke du kan ta familiebehovet fra ham (selv om mye kanskje kunne vært løst om dere flyttet dit), så det viktigste er kanskje å få større forståelse for hverandre, snakke bedre sammen og finne praktiske løsninger som hjelper begge. Med god forståelse er det mulig å gjøre noen endringer allerede for i år. 

Anonymkode: b02c0...301

[MarianneE]

c_buk skrev (9 timer siden):

Da blir du hjemme, mens han reiser til familien. Du trenger hvile. 

Det var min tanke og.

[Japp]

Jeg hadde nok blitt hjemme. Hvor gamle er barna? Ut fra hvor gamle de er så hadde jeg latt de få velge om de ville være hjemme eller være med far.

Men en tanke, du skrev at mannen kunne bare legge seg på sofaen hos dine svigerforeldre, men at det kan ikke du. Føler du deg lite hjemme hos de? Jeg kunne glatt lagt meg langflat på sofaen hos svigers 😊

[AnonymBruker]

Dette fikk meg litt til å tenke på egen situasjon, og jeg håper min samboer ikke føler på det samme som deg😅

Julaften bytter vi på å være med min familie og hans mors familie, og i år er vi med min. Første juledag er vi alltid med hans familie, andre juledag med min familie, tredje med hans familie. Fjerde juledag reiser vi til fjells med min familie og blir til første nyttårsdag😅

Alle våre bor i umiddelbar nærhet, så det er ingen overnattinger utenom hytteturen, og hytta ligger 1,5 time unna. Jeg føler jo at hytta er total avslapping for alle sammen da barna er mye ute, vi har mange kjente med barn der oppe, mine foreldre tilbringer masse tid med barna osv. Han har aldri klaget, så håper det ikke føles så ukomfortabelt ut for han som det gjør for deg. I år blir det jo veldig mye "min familie" siden vi har julaften, men i fjor var vi hvert fall med hans familie på julaften også.

Jeg har en bror med kone og ett barn som også er med på hytta, og han og min samboer har blitt veldig gode venner, så de er jo som et vennepar som vi tilbringer mye tid med hele året. Jeg er ganske sikker på at min samboer føler seg veldig hjemme på mine foreldres hytte, og han slenger seg jo ned der det passer, i tillegg til at vi har muligheten til å trekke oss unna ved behov.

Likevel hadde jeg respektert det hvis han sa at det ble litt for mye av min familie et år, selv om jeg hadde hatt veldig lyst til å være med de. Det er jo også annerledes for oss all den tid vi har muligheten til å se de veldig ofte, så det hadde ikke vært et problem å droppe romjul og nyttår på hytta.

Anonymkode: 42ff5...c12

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill her ❤️

vi må nok reise ja. Svigers driver og planlegger middager og det vi skal. Føler meg litt kvalt. Når de er her så er de veldig hyggelige, men jeg føler jeg har fått nok. Men samtidig er samboeren min i en skvis,  for de forventer det…

Anonymkode: 5bd20...c76

[AnonymBruker]

Uff, er vanskelig det der. Skjønner dere begge to veldig godt! Men er sårt for den som har familien langt unna. Tipper familien hans gleder seg hele året til dere kommer. Koser barna deres seg når dere er der da? 
når du sier dere sliter litt i forholdet, hadde jeg svelget kameler denne jula og dratt. Du har jo nyttårshelgen å slappe av på..

Anonymkode: d79bd...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uff, er vanskelig det der. Skjønner dere begge to veldig godt! Men er sårt for den som har familien langt unna. Tipper familien hans gleder seg hele året til dere kommer. Koser barna deres seg når dere er der da? 
når du sier dere sliter litt i forholdet, hadde jeg svelget kameler denne jula og dratt. Du har jo nyttårshelgen å slappe av på..

Anonymkode: d79bd...07b

Veldig vanskelig. 
Ja de koser seg.. Tja, jeg har ikke nyttårshelg sånn egentlig, samboer jobber og jeg er alene med barna..

Anonymkode: 5bd20...c76

[AnonymBruker]

Har du et greit forhold til svigermor eller -far slik at du kan snakke med dem om at du er sliten,  slik at de ikke reagerer på om du slapper av mye på rommet? Med en laptop kan du jo se på tv der. 

Anonymkode: e5d01...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du et greit forhold til svigermor eller -far slik at du kan snakke med dem om at du er sliten,  slik at de ikke reagerer på om du slapper av mye på rommet? Med en laptop kan du jo se på tv der. 

Anonymkode: e5d01...777

Glemte å si at jeg har stor forståelse for at du vil være hjemme, men skrev dette siden det virket som om du er i ferd med å la deg overtale til å bli med, og da er det i det minste viktig at du får slappet endel av der. 

Anonymkode: e5d01...777

[fru Alving]

Enten må du dra og gjøre det beste ut av det TS. eller så blir du hjemme og står opp for deg selv. Ikke kom med at vi må nok dra for svigers planlegger middager...

[AnonymBruker]

Jeg er skikkelig glad for at når jeg flyttet 50 mil fra familien min (frivillig), så forstår min samboer at det innebærer at vi bruker ferier og andre anledninger til å være med min familie. Det er sårt og kjipt å bare se dem noen ganger i løpet av året og det hadde vært uaktuelt for meg å være samboer med en som ikke forstår dette. 
 

Nå har vi to barn på 7 og 10 og de blir også med hver gang. 
 

Så skal det sies at hans familie bor nært, de ser vi ofte. Men det innebærer faktisk kompromiss å bli sammen med noen som flytter fra familien sin for deg.

Anonymkode: e24b9...913

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (4 minutter siden):

Enten må du dra og gjøre det beste ut av det TS. eller så blir du hjemme og står opp for deg selv. Ikke kom med at vi må nok dra for svigers planlegger middager...

Ja, men hvordan stå opp for meg selv mener du? Når de begynner med at «det blir torsk da, elg da, og så blir det sodd». Mener du da at jeg må si at vi blir hjemme? 

Anonymkode: 5bd20...c76

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men hvordan stå opp for meg selv mener du? Når de begynner med at «det blir torsk da, elg da, og så blir det sodd». Mener du da at jeg må si at vi blir hjemme? 

Anonymkode: 5bd20...c76

Jeg mener at du om du virkelig ønsker å ta deg inn i fred og ro bare må la mannen og barna dra og bli hjemme. Si at du trenger å slappe av, kanskje svigers tar hintet til neste år😄 Du sier jo selv at du ikke får slappet av i nyttårshelgen fordi mannen din jobber og du er alene med barna.

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er skikkelig glad for at når jeg flyttet 50 mil fra familien min (frivillig), så forstår min samboer at det innebærer at vi bruker ferier og andre anledninger til å være med min familie. Det er sårt og kjipt å bare se dem noen ganger i løpet av året og det hadde vært uaktuelt for meg å være samboer med en som ikke forstår dette. 
 

Nå har vi to barn på 7 og 10 og de blir også med hver gang. 
 

Så skal det sies at hans familie bor nært, de ser vi ofte. Men det innebærer faktisk kompromiss å bli sammen med noen som flytter fra familien sin for deg.

Anonymkode: e24b9...913

Hvis du hadde lest tråden hadde du sett at mannen til Ts har flyttet dit de bor nå allerede før de etablerte seg og at svigers har vært på besøk fra lille julaften til nå😅