Sjenanse og sosialangst

[Sara200]

Det er flaut å si at jeg er 37 år og er veldig sjenert. Jeg sliter også mye med sosial angst. Jeg har vært sjenert så lenge jeg husker, men trodde det vil bli bedre når jeg blir voksen. Jeg hater meg selv og min personlighet fordi folk ofte er snille mot meg og tar hensyn, men jeg er ikke barn lenger for at folk prøve å hjelpe meg hele tiden. Jeg presser meg selv til å delta i sosiale sammenhenger på jobb og privat, men jeg blir så nervøs og tenker på den heletiden. Jeg har så lite sosiale kompetanse og er ofte stille selv om jeg alltid prøver å finne på noe. Jeg levere i konstant frykt for sosiale sammenhenger på jobb eller privat.

Jeg blir til og med irritert når folk sier at jeg må slutte å være sjenert og ikke tenk på hva andre tenker. Det er noe jeg vet selv, jeg prøver mye men klarer ikke bli kvitt av den. Jeg  leser mye om sosial angst og har snakket noen få ganger med psykologer. Jeg er klar over problemet. Jeg er så sliten å være sånn og hater mitt liv.

Har noen erfaring med dette? Hva har dere prøvd? Noen medisiner som kan hjelpe? 

Endret 19. desember 2022 av Sara200

[Nattens rytter]

Du kan freista Efexor.

 

[AnonymBruker]

Både medisiner og samtaler kan hjelpe deg. ❤️ Jeg har tro på at du kan bli bedre. Stå på!

Anonymkode: 6c241...960

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke anbefale medisiner mot dette.  Jobb heller med aksept og egenomsorg-/kjærlighet. Lær å være tro mot deg selv.  Jeg kan anbefale "En ny jord" av Eckhart Tolle. Den har hjulpet meg mye, og satte i gang en oppvåkningsprosess om hva som må til for å få ha et godt liv. 

Anonymkode: 2e03d...f78

[AnonymBruker]

Jeg hadde god effekt av samtaleterapi. Det var egentlig for spiseforstyrrelsen jeg slet med, men sosial angst og veldig dårlig selvbilde, var en stor del av problemet mitt. 

Sjenert kommer jeg nok alltid til å være, det er en del av personligheten min. Men det har ikke makt over meg på samme måte mer, selv om sjenansen kan være ubehagelig. Nå er det på et nivå at det hjelper med egenomsorg og aksept som brukeren over skriver. Jeg kan si til meg selv at det er greit å være stille, at verden trenger stille og rolige mennesker også, og vi er flere som er av den typen. Det bidrar ofte til at jeg får sagt det jeg har og si likevel. Men jeg kom ikke dit at det var mulig eller hjalp noe som helst å si slike ting til meg selv før jeg fikk et bedre selvbilde. Og det kom gradvis gjennom en blanding av terapi og gode sosiale erfaringer. 

Anonymkode: a0b75...9a3

[AnonymBruker]

Hvor bor du?

Er selv 37 år og helt lik. Har virkelig prøvd alt, så tror ikke det vil bli bedre for min del. Utrolig vanskelig og trist. Skulle gjerne ha blitt kjent med likesinnede på ca samme alder.

Anonymkode: 87005...b2e

[AnonymBruker]

Er også 37 år og sliter med mye av det samme 👋

Dvs jeg vet jo ikke helt hva det er da, men har alltid vært slik. Hater det, men er bare slik, så har prøvd å gjøre det beste utav det i alle år. Helt til livet plutselig smalt skikkelig (av andre grunner), og jeg befinner meg i en situasjon der jeg plutselig må prøve å prate om ting. Om meg selv. Med helsepersonell altså. Det får jeg jo ikke til 🙈 Tøffeste jeg har vært med på.

Mulig jeg har noe å komme med om noen måneder, men har egentlig lite tro på at jeg kan endre meg 😕 

Anonymkode: 63ab0...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvor bor du?

Er selv 37 år og helt lik. Har virkelig prøvd alt, så tror ikke det vil bli bedre for min del. Utrolig vanskelig og trist. Skulle gjerne ha blitt kjent med likesinnede på ca samme alder.

Anonymkode: 87005...b2e

Hva er det du har prøvd? 😊

Anonymkode: 63ab0...595

[AnonymBruker]

Sara200 skrev (16 timer siden):

Det er flaut å si at jeg er 37 år og er veldig sjenert. Jeg sliter også mye med sosial angst. Jeg har vært sjenert så lenge jeg husker, men trodde det vil bli bedre når jeg blir voksen. Jeg hater meg selv og min personlighet fordi folk ofte er snille mot meg og tar hensyn, men jeg er ikke barn lenger for at folk prøve å hjelpe meg hele tiden. Jeg presser meg selv til å delta i sosiale sammenhenger på jobb og privat, men jeg blir så nervøs og tenker på den heletiden. Jeg har så lite sosiale kompetanse og er ofte stille selv om jeg alltid prøver å finne på noe. Jeg levere i konstant frykt for sosiale sammenhenger på jobb eller privat.

Jeg blir til og med irritert når folk sier at jeg må slutte å være sjenert og ikke tenk på hva andre tenker. Det er noe jeg vet selv, jeg prøver mye men klarer ikke bli kvitt av den. Jeg  leser mye om sosial angst og har snakket noen få ganger med psykologer. Jeg er klar over problemet. Jeg er så sliten å være sånn og hater mitt liv.

Har noen erfaring med dette? Hva har dere prøvd? Noen medisiner som kan hjelpe? 

Nå skal jeg ikke diagnostisere deg, da jeg ikke er verken lege eller psykolog/psykiater, men kan det være at du rett og slett er på autismespekteret? Da er du i såfall ikke sjenert, men bare sliter med å forstå og takle sosiale koder. Man maskerer når man er autist, noe som innebærer å spille normal i en verden man ikke helt forstår, ut i fra den adferden man observerer fra andre, og det blir man veldig sliten av.
Husk at autisme ikke er en sykdom, men en tilstand. Det er noe man er født med, og noe som påvirker hele kroppen. Hjernen er annerledes koblet og nervesystemet er annerledes. Dette er ikke noe man kan gjøre noe med eller ta seg sammen og slutte med. Når folk ber en autist om å ta seg sammen og bli mer som andre, ber de egentlig vedkommende om å slutte å være seg selv og begynne å maskere bedre. Noe som er skadelig i lengden.

Ser du har snakket med psykolog. Gjør du det fortsatt? Har dere vært inne på autisme? Kan du snakke med legen din og be om en utredning?

Jeg har ikke selv fått autismediagnosen, men merker at mange brikker faller på plass når jeg leser/hører om autisme/nevrodiversitet. Denne dama synes jeg er interessant å lytte til hvis man vil lære mer om autismediagnostisering hos voksne:

 

Anonymkode: fcc27...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg vil ikke anbefale medisiner mot dette.  Jobb heller med aksept og egenomsorg-/kjærlighet. Lær å være tro mot deg selv.  Jeg kan anbefale "En ny jord" av Eckhart Tolle. Den har hjulpet meg mye, og satte i gang en oppvåkningsprosess om hva som må til for å få ha et godt liv. 

Anonymkode: 2e03d...f78

Eg er heilt enig med denne ABeren. Medisinar er ikkje å anbefale her. Du skriv at du hatar din eigen personlegdom. Dette kan du absolutt gjere noko med ❤️ 

Eg vil også anbefale "En ny jord" av Eckhart Tolle. Gje deg sjølv ein fin liten julepresang, TS. 

Anonymkode: 69d0e...0e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå skal jeg ikke diagnostisere deg, da jeg ikke er verken lege eller psykolog/psykiater, men kan det være at du rett og slett er på autismespekteret? Da er du i såfall ikke sjenert, men bare sliter med å forstå og takle sosiale koder. Man maskerer når man er autist, noe som innebærer å spille normal i en verden man ikke helt forstår, ut i fra den adferden man observerer fra andre, og det blir man veldig sliten av.
Husk at autisme ikke er en sykdom, men en tilstand. Det er noe man er født med, og noe som påvirker hele kroppen. Hjernen er annerledes koblet og nervesystemet er annerledes. Dette er ikke noe man kan gjøre noe med eller ta seg sammen og slutte med. Når folk ber en autist om å ta seg sammen og bli mer som andre, ber de egentlig vedkommende om å slutte å være seg selv og begynne å maskere bedre. Noe som er skadelig i lengden.

Ser du har snakket med psykolog. Gjør du det fortsatt? Har dere vært inne på autisme? Kan du snakke med legen din og be om en utredning?

Jeg har ikke selv fått autismediagnosen, men merker at mange brikker faller på plass når jeg leser/hører om autisme/nevrodiversitet. Denne dama synes jeg er interessant å lytte til hvis man vil lære mer om autismediagnostisering hos voksne:

 

Anonymkode: fcc27...149

What the Quack? 

TS viser verkeleg ikkje teikn på å vere på autismespekteret. Heller motsett, om det går an. Ho viser at ho reflekterer godt over ikkje berre sin eigen personlegdom men også korleis andre mennesker er og korleis interaksjonar påverkar ho. 

Anonymkode: 69d0e...0e7

[Sara200]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nå skal jeg ikke diagnostisere deg, da jeg ikke er verken lege eller psykolog/psykiater, men kan det være at du rett og slett er på autismespekteret? Da er du i såfall ikke sjenert, men bare sliter med å forstå og takle sosiale koder. Man maskerer når man er autist, noe som innebærer å spille normal i en verden man ikke helt forstår, ut i fra den adferden man observerer fra andre, og det blir man veldig sliten av.
Husk at autisme ikke er en sykdom, men en tilstand. Det er noe man er født med, og noe som påvirker hele kroppen. Hjernen er annerledes koblet og nervesystemet er annerledes. Dette er ikke noe man kan gjøre noe med eller ta seg sammen og slutte med. Når folk ber en autist om å ta seg sammen og bli mer som andre, ber de egentlig vedkommende om å slutte å være seg selv og begynne å maskere bedre. Noe som er skadelig i lengden.

Ser du har snakket med psykolog. Gjør du det fortsatt? Har dere vært inne på autisme? Kan du snakke med legen din og be om en utredning?

Jeg har ikke selv fått autismediagnosen, men merker at mange brikker faller på plass når jeg leser/hører om autisme/nevrodiversitet. Denne dama synes jeg er interessant å lytte til hvis man vil lære mer om autismediagnostisering hos voksne:

 

Anonymkode: fcc27...149

Tror du har misforstått meg. Jeg er bare for sjenert og har ikke autisme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

What the Quack? 

TS viser verkeleg ikkje teikn på å vere på autismespekteret. Heller motsett, om det går an. Ho viser at ho reflekterer godt over ikkje berre sin eigen personlegdom men også korleis andre mennesker er og korleis interaksjonar påverkar ho. 

Anonymkode: 69d0e...0e7

Så du er ikke klar over at det også finnes folk på autismespekteret som kan reflektere over sin egen personlighet og adferd, og også hvordan den påvirker andre? Spesielt kvinner, som har observert andre for å lære seg å tilpasse adferden sin for å fremstå som mer normal.
Men nå kom jeg bare med et forslag ut ifra det hun beskriver. Om hun er på spekteret eller ikke kan verken jeg eller du vite. Derfor spør jeg om hun har drøftet dette med lege eller psykolog.
Du virker ganske skråsikker og ikke rent lite nedlatende i måten du svarer meg på, så du kan spare deg for den der "What the quack"- greia.

Sara200 skrev (6 timer siden):

Tror du har misforstått meg. Jeg er bare for sjenert og har ikke autisme.

Så du har drøftet det med lege eller psykolog?
Jeg sier ikke at du er autist, jeg bare foreslår det som en mulig diagnose utifra følgende utsagn fra deg:

Sara200 skrev (På 19.12.2022 den 20.24):

Det er flaut å si at jeg er 37 år og er veldig sjenert. Jeg sliter også mye med sosial angst. Jeg har vært sjenert så lenge jeg husker, men trodde det vil bli bedre når jeg blir voksen. Jeg hater meg selv og min personlighet fordi folk ofte er snille mot meg og tar hensyn, men jeg er ikke barn lenger for at folk prøve å hjelpe meg hele tiden. Jeg presser meg selv til å delta i sosiale sammenhenger på jobb og privat, men jeg blir så nervøs og tenker på den heletiden. Jeg har så lite sosiale kompetanse og er ofte stille selv om jeg alltid prøver å finne på noe. Jeg levere i konstant frykt for sosiale sammenhenger på jobb eller privat.

Jeg blir til og med irritert når folk sier at jeg må slutte å være sjenert og ikke tenk på hva andre tenker. Det er noe jeg vet selv, jeg prøver mye men klarer ikke bli kvitt av den. Jeg  leser mye om sosial angst og har snakket noen få ganger med psykologer. Jeg er klar over problemet. Jeg er så sliten å være sånn og hater mitt liv.

Har noen erfaring med dette? Hva har dere prøvd? Noen medisiner som kan hjelpe? 

Det uthevede kan være tegn på at du er såkalt høytfungerende autist. Spesielt mangel på sosial kompetanse, sosial angst og mye tenking/grubling rundt sosiale sammenkomster. Du stiller et åpent spørsmål og ber om hjelp, og jeg kommer med et forslag. Jeg kjenner jo ikke deg, så selvfølgelig kan jeg ikke vite noe som helst, og det er jo derfor jeg spør om du har vært inne på muligheten når du har snakket med psykolog.
Det er mange voksne som aldri i verden trodde de kunne være autist, men som lærer mer om hvordan autisme faktisk kan være for de såkalt høytfungerende, og da spesielt kvinner, og som plutselig får brikkene til å falle på plass.

Men jeg skal ikke gnage mer om det. Du kjenner deg selv og din situasjon best selv, og jeg kom bare med et forslag som jeg faktisk ikke synes er stort verre enn å komme med forslag om medisiner og selvhjelpsbøker som enkelte andre her gjør.

Anonymkode: fcc27...149

[AnonymBruker]

"En ny jord" er mer enn en selvhjelpsbok. Eckhart Tolle er dessuten en utrolig klok person som selv slet mye med angst, depresjon og suicidalitet, og som nå lever et fredfullt, balansert og meningsfullt liv. Han er heller ikke opptatt av tjene penger som mange andre "guruer".  Egoet i mennesker skaper lidelse, hat og krig. (Mot en selv eller/og andre.)

Anonymkode: 2e03d...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2022 den 0.41):

Hvor bor du?

Er selv 37 år og helt lik. Har virkelig prøvd alt, så tror ikke det vil bli bedre for min del. Utrolig vanskelig og trist. Skulle gjerne ha blitt kjent med likesinnede på ca samme alder.

Anonymkode: 87005...b2e

samme her. jeg er 33 år. skulle gjerne blitt kjent med flere. Det plager meg mye

Anonymkode: 0fb35...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Eg er heilt enig med denne ABeren. Medisinar er ikkje å anbefale her. Du skriv at du hatar din eigen personlegdom. Dette kan du absolutt gjere noko med ❤️ 

Eg vil også anbefale "En ny jord" av Eckhart Tolle. Gje deg sjølv ein fin liten julepresang, TS. 

Anonymkode: 69d0e...0e7

Jeg vil også henge meg på denne! Jobb med seg selv fremfor medisiner. Eckhart Tolle er fantastisk, men ikke alle klarer å gape over bøkene hans da de kan være veldig tungleste. Men det finnes mange videoer på youtube som også kan være til hjelp. Du kan også bare søke opp "social anxiety". Hvis engelsk er ok for deg å lytte til, så er det noen tips her: https://www.youtube.com/results?search_query=eckhart+tolle+social+anxiety+

Jeg mener det er viktig å tak i årsaken. Ofte er det relatert til traumer, mobbing, ustabile forhold hjemme, etc, som skaper stor usikkerhet i oss. Det handler om å føle seg trygg, og det kan man oppnå med å jobbe med seg selv og tankene sine. positive affirmasjoner, hver dag, flere ganger om dagen.
Det tar tid, men det er virkelig verdt det. Små skritt, små eksponeringer ❤️ 

Anonymkode: 24e31...33a

[AnonymBruker]

Dere andre som strever her..klarer dere å prate om det dere strever med? Enten du har prøvd å snakke med profesjonelle eller med en nær person i livet ditt? 🤔

Jeg har aldri fått noen diagnose ift sosial angst, naturlig nok siden jeg aldri spesifikt har tatt det opp med noen. Men kjenner meg igjen i mye, og legen nevnte i en bisetning når vi kom innpå noe at det hørtes litt sånn ut..ikke alt da. Kom over en bok som het «Å ønske men ikke våge. Om engstelige unnvikende personlighetsproblemer». Det var skummelt, og veldig veldig gjenkjennbart. 🙈 For om jeg synes en del sosiale situasjoner er vanskelige, så er det virkelig ingenting sammenlignet med det å åpne meg opp (prate om mine tanker og følelser) med noen. Ikke engang ektefellen liksom. Nesten verre dess nærere relasjonen er. Har blitt sendt inn på DPS av fastlegen pga depresjon..men det går ikke veldig bra. Jeg klarer jo nesten ikke snakke, det er så kleint og jeg skammer meg ekstremt over..meg selv og alt egentlig.. 🤯

Anonymkode: 63ab0...595

[Sara200]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2022 den 0.41):

Hvor bor du?

Er selv 37 år og helt lik. Har virkelig prøvd alt, så tror ikke det vil bli bedre for min del. Utrolig vanskelig og trist. Skulle gjerne ha blitt kjent med likesinnede på ca samme alder.

Anonymkode: 87005...b2e

Bor i Oslo  

[AnonymBruker]

Håper noen vil svare på spørsmålet mitt to hakk opp 😊

TS: noen tanker om hvorfor du tror at å snakke med psykolog ikke hjalp? Hvordan opplevde du det? Var det privat eller ble du henvist?

Anonymkode: 63ab0...595

[Ahmed7777]

Det er helt for jævlig, jeg har det selv sosial angst surer i hodet hele tiden. Psykologen min sier du må dra mer ut du må drar der du møter folk. Men det hjelper ikke mye og jeg er drittlei av det.