Gå til innhold

Rykker vi tilbake til start ?


Fremhevede innlegg

Skrevet
Portia Catonis skrev (12 timer siden):

En liten hump i økonomien sender oss ikke tilbake til middelalderen, nei.

Industrisamfunnet har gjort sitt til økonomisk vekst og forenkling av hverdagen. At alle dyrker selv er en svært lite effektiv måte å drive landbruk på, og de fleste som driver med egendyrking, jakt og fiske mm. gjør det for hobbyens skyld, ikke fordi de må.

Skjønt, enkelte har jo en romantisk forestilling av fortiden som noe de vil tilbake til.

Hva mener du med en liten hump  i økonomien ?  Og når var middelalderen ?

Alle kan selvsagt ikkje drive landbruk,og det har dei heller  ingen forutsettning for å gjøre ettersom landsbruksdrift krev både  fagkunnskap,og kompetanse. Nå er det vel å merke maten vi lever av, og  ikkje produsere søppel som  er blitt en trussel for miljøet,og klimaet.  

Ja, mange har faktisk  romaniske forestillinger om fortiden da kjærnefamilien var vanleg, og familiebåndene var sterkere  knyttet saman.  Ellers er det nok mange som har forestillinger om innledningen til den engang  romantiske forelskelsen, men some endte somm"vrak" :

     

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Evnti skrev (14 timer siden):

Klasseskille har det alltid vert, men  fortidens "skille " var ikkje så syneleg, og markant som  idag. Her kom det troleg mye an på hvor ein budde, og by-og land. 

Mindre synlig? Det høres rart ut, klasseforskjellene har vel omtrent aldri vært mindre enn nå.

Jeg har riktignok ikke opplevd tiden før oljealderen selv, men jeg har foreldre og besteforeldre som fortalte mye. Da bestemor ble sendt til en av storgårdene i bygda for å tjene til livets opphold som fjortenåring, opplevde hun nok klasseforskjellene som temmelig synlige. Mine foreldre hadde det lettere, men heller ikke i deres tid var det selvsagt at arbeiderklasseungdom skulle få fortsette skolegangen etter folkeskolen, for ikke å snakke om å gå videre til universitetet. 

Anonymkode: 5006a...63b

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mindre synlig? Det høres rart ut, klasseforskjellene har vel omtrent aldri vært mindre enn nå.

Jeg har riktignok ikke opplevd tiden før oljealderen selv, men jeg har foreldre og besteforeldre som fortalte mye. Da bestemor ble sendt til en av storgårdene i bygda for å tjene til livets opphold som fjortenåring, opplevde hun nok klasseforskjellene som temmelig synlige. Mine foreldre hadde det lettere, men heller ikke i deres tid var det selvsagt at arbeiderklasseungdom skulle få fortsette skolegangen etter folkeskolen, for ikke å snakke om å gå videre til universitetet. 

Anonymkode: 5006a...63b

https://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-moderne-historie/krigen-fjernet-det-norske-klassesamfunnet/350766

 Som nevnt i mitt innlegg:  (Klasseskille var det ingen som hadde hørt noe om  ettersom  den matrielle standarden var igjennomgående lik hos de aller fleste.) 

De siste tiårene har den økonomiske ulikheten i Europa og USA igjen skutt fart. Også i Norge øker ulikheten, men ikke like mye som i de fleste OECD-landene.

Eg  tråkket i mine barnesko 1950 -60 årene, og kjenner rimleg god til levestandarden hos  "veldi mange" på den tiden. 

Idag har dei fleste ungdomer muligheter for videregående skolegang, fri helsehjelp m.m.  og  tilgang på en rekke økonomiske  velfredsordninger igjennom NAV  som ikkje fantes  "før" oljealderen. Din bestemor blei sendt til en storgård å tjene til livets opphold som 14  åring, og kanskje var din bestemor født "før" krigsutbruddet. Hvor mange 14 åringer må idag tjene til livets opphold ?   

En skoleklasse ved NTH fekk nyleg i oppgave å redgjøre for hvordan de såg føre seg å kommunisere  i år 2022 utan mobil,og data i fall det skulle oppstå sabotasje på  data-og  energilinjene i Norge.

Nei, vi rykker ikkje tilbake til start.  Noen alarmklokker går  når  køen foran matsentralene øker ni eit av verdens rikeste land , og  køen av kunder foran bankene som ber om avdragsfrihet på lån, og  økende antall innkasso saker

  

 

Endret av Evnti
Skrevet
4 hours ago, Evnti said:

Hva mener du med en liten hump  i økonomien ?  Og når var middelalderen ?

Alle kan selvsagt ikkje drive landbruk,og det har dei heller  ingen forutsettning for å gjøre ettersom landsbruksdrift krev både  fagkunnskap,og kompetanse. Nå er det vel å merke maten vi lever av, og  ikkje produsere søppel som  er blitt en trussel for miljøet,og klimaet.  

Ja, mange har faktisk  romaniske forestillinger om fortiden da kjærnefamilien var vanleg, og familiebåndene var sterkere  knyttet saman.  Ellers er det nok mange som har forestillinger om innledningen til den engang  romantiske forelskelsen, men some endte somm"vrak" :

     

Jeg mener at vi er inne i noen magre år, etter å ha gjennomlevd mange gode år. Min generaasjon (millennials) har aldri følt på noe annet enn oppgang. Vi er vokst opp med at alle har uendelige muligheter, alle kan oppnå hva de vil uansett forutsetninger, alle kan få millionlån på dagen, alle kan være "vellykkede" bare de vil det selv. Vi trenger rett og slett en reality check.

Før trengte man ingen utdannelse for å  f.eks drive landbruk og bygge hus. Man lærte fra sine foreldre som lærte av sine besteforeldre. Jeg på min side har ingenting av nytte å lære av mine besteforeldre (dvs lærte, iom at de er døde nå). Verden har gått videre siden 50- og 60-tallet, med alle de fordeler og ulemper det medfører.

Problemene du nevner som har med forsøpling og overforbruk å gjøre er først og fremst et resultat av ukontrollert formering og påfølgende overbefolkning, men det er en annen diskusjon.

Skrevet
Evnti skrev (1 time siden):

https://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-moderne-historie/krigen-fjernet-det-norske-klassesamfunnet/350766

 Som nevnt i mitt innlegg:  (Klasseskille var det ingen som hadde hørt noe om  ettersom  den matrielle standarden var igjennomgående lik hos de aller fleste.) 

De siste tiårene har den økonomiske ulikheten i Europa og USA igjen skutt fart. Også i Norge øker ulikheten, men ikke like mye som i de fleste OECD-landene.

Eg  tråkket i mine barnesko 1950 -60 årene, og kjenner rimleg god til levestandarden hos  "veldi mange" på den tiden. 

Idag har dei fleste ungdomer muligheter for videregående skolegang, fri helsehjelp m.m.  og  tilgang på en rekke økonomiske  velfredsordninger igjennom NAV  som ikkje fantes  "før" oljealderen. Din bestemor blei sendt til en storgård å tjene til livets opphold som 14  åring, og kanskje var din bestemor født "før" krigsutbruddet. Hvor mange 14 åringer må idag tjene til livets opphold ?   

En skoleklasse ved NTH fekk nyleg i oppgave å redgjøre for hvordan de såg føre seg å kommunisere  i år 2022 utan mobil,og data i fall det skulle oppstå sabotasje på  data-og  energilinjene i Norge.

Nei, vi rykker ikkje tilbake til start.  Noen alarmklokker går  når  køen foran matsentralene øker ni eit av verdens rikeste land , og  køen av kunder foran bankene som ber om avdragsfrihet på lån, og  økende antall innkasso saker

  

 

Grafen i artikkelen du lenker viser tydelig at ulikhetene i Norge var mye større tidligere enn i dag, selv om den sank etter 1940. Min bestemor ble født lenge før den tid.

Anonymkode: 5006a...63b

  • Liker 1
Skrevet

Så når du snakker om før, så er det 50 og 60 tallet du snakker om? Er en fordel å få fram det i HI, er ingen som skjønner hvilken tidsepoke du snakker om når du sier det ikke fantes klasseskille før.

Er en grunn til at det kalles det NYE klasseskille,

Anonymkode: c3d3d...92e

  • Liker 1
Skrevet
Portia Catonis skrev (33 minutter siden):

Jeg mener at vi er inne i noen magre år, etter å ha gjennomlevd mange gode år. Min generaasjon (millennials) har aldri følt på noe annet enn oppgang. Vi er vokst opp med at alle har uendelige muligheter, alle kan oppnå hva de vil uansett forutsetninger, alle kan få millionlån på dagen, alle kan være "vellykkede" bare de vil det selv. Vi trenger rett og slett en reality check.

Før trengte man ingen utdannelse for å  f.eks drive landbruk og bygge hus. Man lærte fra sine foreldre som lærte av sine besteforeldre. Jeg på min side har ingenting av nytte å lære av mine besteforeldre (dvs lærte, iom at de er døde nå). Verden har gått videre siden 50- og 60-tallet, med alle de fordeler og ulemper det medfører.

Problemene du nevner som har med forsøpling og overforbruk å gjøre er først og fremst et resultat av ukontrollert formering og påfølgende overbefolkning, men det er en annen diskusjon.

"Den eines brød, men den andres død" 

Norge er det eneste landet i Europa som idag  tjener "mye penger på krigen i Ukraina" så slik sett er det  ikkje noen magre for  A/S Norge, 

Oppfordringen  fra politikerne overfor  velgerne på 60-70 talet var å vise moderasjon, og måtehold , men er  utgått på dato,og  dette som eit ledd i at utenlandsgjelden ikkje skulle øke over evne. Vår politiske arena er idag slett ikkje noe  forbilde på å vise moderasjon i forhold.  De som vokste opp "før" oljealderen har også fått tatt del i en lang økonomisk omstilling / oppgangstid. "etter" oljealderen. Utfordringen i Norge er å få  til en annen omfordelingsplitikk så folk flest ikkje skal bekymre seg for morgendagen. 

Langtifra alle hadde   råd til videregåande utdannelse "før" oljealderen, men nå er det  heller ikkje alt ein kan tilegne seg igjennom   læreboka, men  må  tilegne seg   igjennom praktisk arbeid.  Dei fleste grundere i Norge har lagd grunnsteinen til  bedrifta med en beskjeden utdannelse. Det er den indusrialiserte del av verden som er de største klima-og miljøsynderne på grunn av forbruket.   

 

   

  

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så når du snakker om før, så er det 50 og 60 tallet du snakker om? Er en fordel å få fram det i HI, er ingen som skjønner hvilken tidsepoke du snakker om når du sier det ikke fantes klasseskille før.

Er en grunn til at det kalles det NYE klasseskille,

Anonymkode: c3d3d...92e

 
Den største julegaven nordmenn har fått  kom på lille julaften 1969.
 
«Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969. Oljealderen var spådd ta slutt om 30-40 år, men etter 53 år er  olje -og gass ein viktig inntekstkilde for vår velstand.
 
 
 
Endret av Evnti
Skrevet (endret)
Evnti skrev (På 18.12.2022 den 15.09):

Tidligere lå det i  ryggmargen hos  folk flest å spare på strømmen, og ikkje  ta opp mer lån en lommeboka kunne betjene.  Hjemmeproduserte matvarer som  brød, boller, lefser, fiskekaker,syltetøy, pinnekjøtt, pølser  m.m  var hverdagskost på dei fleste matbord   rundt omkring.Treburene  rundt omkring  på veggene hvor  pinnekjøtt, hang til tørk saman med   selvproduserte mørpølser til Jul  er  borte.  Rundt omkring  i mange hjem satt barna samlet  rundt kjøkkenbordet før Jul,og det var konkuranse i maling av julemenn  når den 7   julebaksten endeleg var komt i boks.

Tidligere bygde dei boliger med dører til hvert rom, og kjøkkenet var oppholdsromet på grunn av strømsparing, og dårleg issolerte boliger. Om vinteren lå rimfrosten langt oppetter de uisolerte  vinduene på dei fleste rom,  og tøyfiller  plassert  i glasskarmen til å samle opp kondensvannet. Spiskammerset var eit praktisk rom, og  husets  til oppbeaviring av mat "før" kjøleskapet sin tid.  Den røde tegelsteinen blei lagd  på tilhengerovnen ( vedoven på kjøkkenet)  god tid  før leggetid, og deretter omhyggeleg innpakket i avispapir, og  lagd  v/ fotenden under dyna i senga ,og "før"noen   snakket om Co 2 utslipp, og  elekrisifisering av samf\unnet.  

Klasseskille var det ingen som hadde hørt noe om  ettersom  den matrielle standarden var igjennomgående lik hos de aller fleste. Det var ingen foreldre / voksne som la tilrette for barnas fritidsinteresser, og kjørte barna til / fra skolen. Konfirmasjonspengene blei satt på ein konto. i  postbanken  øremerket til videregående  skole, førerkort, etc. Huset var eit bruksområde,og eim tumleplass for barna med ordensregler for både barn-og voksne.

De ferreste av de eldre havnet på gamlehjemmet ettersom de pårørende hadde omsorgen for sine gamle foreldre, besteforeldre på sine gamle dager, og de hadde tid til å ta snakke med dem, besøke dei.

 

Norge skal elektrisifiseres samtidig som poltikerne ikkje har  vert forutsigbare,og tatt høgde for at det er stor mangel på strøm.

Sjølvsforsyningsgarden av mat i Norge har sunket som ein stein, og Norge importerer  idag over 60 % av  det meste av  maten vi lever  samtidig som det  matmangel i store deler av verden.  

Stadig flere eldre sitter idag  hjemme alene, og får kun  besøk av hjemmetjenesten 1-2 ganger i døgnet etter eit oppmålt tidskjema, og eldreomsorgen er iferd med å kolapse. 

Tidligere bygde dei fleste  husbankfiansierte nøktern boliger fordi folk skulle ha eit sted å bo m/ alrenativ oppvarmingskilde, og ikkje luftslott til mange millioner. 

Sjlvproduksjon  av mat  var en selvfølge ettersom maten var dyr å kjøpe i butikkene.

Norge er eit rikt land,men det er ikkje alt som kan løses med penger, og vi kan ikkje " kjøpe oss utav en rekke  utfordringrer vi står overfor".  Etterhvert som eldrebølgen høyner vil det bli behov for flere ledige hender, og de eldre vil  prege kvardagen, og vi blir en aldrende befolkning. De eldre, og de trygdede er ikkje blandt de høytlønte,og bidrar ikkje  til eit inflasjonspress.                        

 

 

Flott innlegg, jeg levde ikke på den tiden, men at bygde og -bydyret ikke levde, er ikke sant. Skremmende nok med stor overlevelsesevne. Ikke at jeg bryr meg men mange blir plaget... 

Det levde nødvendigvis ikke hos de unge, hos ungdommer når de, det vil si vi, vår genersjon VAR uskyldige, men si meg hvem du omgås så skal jeg fortelle deg hvem du er.. . 

Nå snakker jeg meg bort. Si meg, hvilken farge har du på boxern i dag? 

Omg, hvor jeg ønsker jeg var ung igjen. Dans, bardisken... istedet sitter jeg foran pc-en og skriver på kg. 

Alt var ikke bedre før selv om det meste var det. I London på slutten av 18 tallet, og starten av nitten, ble det solgt drops som inneholdt tungmetaller, fogen lå over Themsen. Fattigdom og nød.   

Tror ikke myndighetene vil ha oss dit, men de virker så dumme og fjernstyrte. Vi kommer til å oppleve at vi rammes av konkursras i stor skala som vil ramme mange.  Klarer ikke se annet enn at de fleste vil  kunne gå konkurs, og så overtar multi nasj. selskaper. Eller de - større selskapene vi har, vil bli kjøpt opp eller fusjonere som det kalles, og alle vet at da blir det også enda mer arb.ledighet. 

Jeg er ikke vant til å ha mye penger, og klarer meg fint, men er ikke fattig i den forstand. Har buffer, gjeldsfri osv. Men har bare så jeg klarer meg. 

Likevel er jeg bekymret for fremtiden, mest på vegne av de unge. Litt pekymra for min egen del også, for jeg kan være impulsiv. 

Den flinkeste og roligste eleven. 

Ja, jeg er redd for fremtida, samtidig velger jeg å ikke være det. Bevisst. Vi lever kun i dag. 

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Jytte
Skrevet
Evnti skrev (På 18.12.2022 den 15.09):

Tidligere lå det i  ryggmargen hos  folk flest å spare på strømmen, og ikkje  ta opp mer lån en lommeboka kunne betjene.  Hjemmeproduserte matvarer som  brød, boller, lefser, fiskekaker,syltetøy, pinnekjøtt, pølser  m.m  var hverdagskost på dei fleste matbord   rundt omkring.Treburene  rundt omkring  på veggene hvor  pinnekjøtt, hang til tørk saman med   selvproduserte mørpølser til Jul  er  borte.  Rundt omkring  i mange hjem satt barna samlet  rundt kjøkkenbordet før Jul,og det var konkuranse i maling av julemenn  når den 7   julebaksten endeleg var komt i boks.

Tidligere bygde dei boliger med dører til hvert rom, og kjøkkenet var oppholdsromet på grunn av strømsparing, og dårleg issolerte boliger. Om vinteren lå rimfrosten langt oppetter de uisolerte  vinduene på dei fleste rom,  og tøyfiller  plassert  i glasskarmen til å samle opp kondensvannet. Spiskammerset var eit praktisk rom, og  husets  til oppbeaviring av mat "før" kjøleskapet sin tid.  Den røde tegelsteinen blei lagd  på tilhengerovnen ( vedoven på kjøkkenet)  god tid  før leggetid, og deretter omhyggeleg innpakket i avispapir, og  lagd  v/ fotenden under dyna i senga ,og "før"noen   snakket om Co 2 utslipp, og  elekrisifisering av samf\unnet.  

Klasseskille var det ingen som hadde hørt noe om  ettersom  den matrielle standarden var igjennomgående lik hos de aller fleste. Det var ingen foreldre / voksne som la tilrette for barnas fritidsinteresser, og kjørte barna til / fra skolen. Konfirmasjonspengene blei satt på ein konto. i  postbanken  øremerket til videregående  skole, førerkort, etc. Huset var eit bruksområde,og eim tumleplass for barna med ordensregler for både barn-og voksne.

De ferreste av de eldre havnet på gamlehjemmet ettersom de pårørende hadde omsorgen for sine gamle foreldre, besteforeldre på sine gamle dager, og de hadde tid til å ta snakke med dem, besøke dei.

 

Norge skal elektrisifiseres samtidig som poltikerne ikkje har  vert forutsigbare,og tatt høgde for at det er stor mangel på strøm.

Sjølvsforsyningsgarden av mat i Norge har sunket som ein stein, og Norge importerer  idag over 60 % av  det meste av  maten vi lever  samtidig som det  matmangel i store deler av verden.  

Stadig flere eldre sitter idag  hjemme alene, og får kun  besøk av hjemmetjenesten 1-2 ganger i døgnet etter eit oppmålt tidskjema, og eldreomsorgen er iferd med å kolapse. 

Tidligere bygde dei fleste  husbankfiansierte nøktern boliger fordi folk skulle ha eit sted å bo m/ alrenativ oppvarmingskilde, og ikkje luftslott til mange millioner. 

Sjlvproduksjon  av mat  var en selvfølge ettersom maten var dyr å kjøpe i butikkene.

Norge er eit rikt land,men det er ikkje alt som kan løses med penger, og vi kan ikkje " kjøpe oss utav en rekke  utfordringrer vi står overfor".  Etterhvert som eldrebølgen høyner vil det bli behov for flere ledige hender, og de eldre vil  prege kvardagen, og vi blir en aldrende befolkning. De eldre, og de trygdede er ikkje blandt de høytlønte,og bidrar ikkje  til eit inflasjonspress.                        

 

 

 

 

 

Tidligere var man heller ikke avhengig av strøm på samme måte som i dag, der det var langt mer vanlig å ha tilgang til andre former for oppvarming som f. eks. peis i så og si alle leiligheter, tilgang til bygass osv. Slik er det ikke lenger etter at politikerne har jobbet hardt for å satse på mindre bruk av fossile oppvarmingskilder til fordel for strøm. I tillegg til alt det andre man er avhengige av strøm til i dag, kontra tidligere. 

Dårlig isolering er jo et gode at man i større grad har kvittet seg med, ser vel ikke akkurat behovet for å gå tilbake til dårlig isolerte vinduer og flere bygningsmessige skader som følge av det. 

Men klasseskillet var der, at de "fleste" var av arbeiderklassen var ikke til hinder for at man hadde en mindre elite, selv om den var mindre synlig enn i dag. Og dette lite synlige skillet var ennå større enn i dag. 

Det er jo selvsagt flott å ta vare på sine eldre i den grad man har anledning til å gjøre det. Dog, skal man gjøre det på tilnærmet fulltid, så kan man jo ikke lenger jobbe, og det betyr mindre skatteinntekter til statskassa og mindre til velferd og helsevesen. Altså må disse eldre man skal ta vare på også påberegne et betydelig kortere liv, siden det ikke lenger finnes skatteinntekter til tilstrekkelig profesjonell legehjelp. 

Er enig i dette med elektrifiseringen, og som jeg skrev i det første avsnittet så er man ennå mer avhengig av strøm i dag når det har blitt primæroppvarmingskilde, men også drivstoff til en rekke elbiler, infrastruktur til en mer digital hverdag osv. 

Da må man satse på selvforsyning allerede i skolealder. Selvforsyning krever en viss kompetanse om jordbruk og jakt, det holder ikke bare å eie en jordlapp. 

Utfordringen med eldreomsorgen er at de store barnekullene i etterkrigstiden nå begynner og bli gamle og har pensjonert seg eller er i ferd med å gjøre det. Men det finnes ikke nok hender, og det er neppe ressurser til utstrakt besøkstid for alle dessverre. 

De fleste kjøper seg ikke et luftslott, men et nødvendig sted å bo. At det koster flere millioner kan man ikke laste dagens unge for, og selv et nøkternt sted å bo vil være en millionkostnad der det faktisk finnes jobber. Men dette kan man takke dereguleringen av boligmarkedet for. 

Igjen, det krever kompetanse og læring for å lage sin egen mat fra scratch. 

Anonymkode: 96c3f...606

Skrevet
Evnti skrev (13 timer siden):
 
Den største julegaven nordmenn har fått  kom på lille julaften 1969.
 
«Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969. Oljealderen var spådd ta slutt om 30-40 år, men etter 53 år er  olje -og gass ein viktig inntekstkilde for vår velstand.
 
 
 

Hva har dette med mitt innlegg å gjøre? Jeg spurte: 

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Så når du snakker om før, så er det 50 og 60 tallet du snakker om?

Jeg spurte IKKE om oljeeventyret.

Anonymkode: c3d3d...92e

Skrevet
On 12/18/2022 at 10:43 PM, Evnti said:

Klasseskille har det alltid vert, men  fortidens "skille " var ikkje så syneleg, og markant som  idag. Her kom det troleg mye an på hvor ein budde, og by-og land. 

Jeg kan ta mine to foreldre hvis man ønsker et konkret eksempel. Født ved krigens start begge to. Min mor er vokst opp på Oslo Vest med husholderske, barnepike, gartner/altmuligmann i en enorm villa. De hadde en del bygårder som de leide ut til kontorer og holdt seg med et kjempelandsted utenfor Drøbak.

Min far er vokst opp i en fjellbygd på østlandet, utedo, uisolert og med mor, far, 4 søstre samt morfar og mormor I ei rønne av et hus. Farfar var tømmerhogger og totalt avhengig av tømmerprisen, på 30 tallet var han på sosialprosjektene som ble satt i gang for at familier som hans ikke skulle sulte i hjel. 

Så joda, det var voldsomme klasseforskjeller i Norge. Det som er det uvanlige er at disse gradvis ble mindre på 50,60 og 70 tallet. Det er den perioden som egentlig er anomalen, ikke perioder med store klasseskiller. 

  • Liker 1
Skrevet

Ja, det er litt vanskelig i folks økonomi nå. Regjeringa får skylda, men faktum er at de fleste problemene skyldes forhold langt utenfor regjeringas kontroll. Mye handler om EU/EØS og avtaler tidligere regjeringer har inngått som det ikke finnes noen enkel vei ut av.

Vi kan like det eller ikke, men økonomi og penger er det som det aller meste handler om. Når mange sliter i Norge nå, er det økonomien det kniper på. Regjeringa sitter på en stor pengesekk som helt sikkert kunne hjulpet mange, men økonomene fraråder å øse ut penger fra sparekontoen fordi det høyst sannsynlig vil gi negative konsekvenser for bl.a. rentenivå og prisnivå og med påfølgende ytterligere vansker for de fattige og også svekket konkurransekraft mot utlandet og dermed enda større problemer for bedrifter, industri og internasjonal handel.

Angående klasseskiller, er det i stor grad politisk styrt, og politikerne er valgt av deg og meg.

Høyresiden vil gi folk frihet til å bruke sine egne penger slik de vil og ikke kreve så mye innbetaling til fellesskapet. De som har mye penger skal kunne kjøpe seg bedre utdanning, bedre helsehjelp og bedre eldreomsorg, f.eks.. De som da har lite penger sliter med å komme seg ut av "gjørma" fordi de ikke har råd til den beste utdanninga og den beste helsehjelpen og må ta til takke med dårligere muligheter. Dette ser vi veldig tydelig i USA som har kommet langt i denne retningen, på godt og vondt.

Venstresiden er mer opptatt av at alle drar lasset sammen og ønsker at de som har god råd skal dele med de som har mindre god råd gjennom høye skatter og avgifter. De ønsker at både fattig og rik skal ha de samme muligheter til bl.a. utdanning og helsehjelp.

Ut av dette kan vi ane en tendens til at høyrepolitikk i langt større grad vil bidra til økte klasseskiller enn venstrepolitikk, også blir det ofte en gylden middelvei fordi ulike regjeringspartier samarbeider og inngår kompromisser for å få flertall til å ta avgjørelser.

Selvforsyninga på mat her i landet er bekymringsfullt lav. Før hadde vi en solid beredskap i at veldig mange hadde kunnskap om å dyrke litt grønnsaker, plukke bær og lage mat fra bunnen av, de kunne hente vann i egen brønn og på andre måter skaffe seg noe mat selv slik at i en eventuell krise ville veldig mange langt på vei være selvhjulpne i lang tid. Mange gjorde også store sesonginnkjøp og hadde mye mat i kjellere, skap og stabbur. Ofte hadde de selv, eller kjente noe som hadde et par høner, en gris og ei ku.

Nå har "moderne mennesker" i små byleiligheter nesten ingen beredskap. De har kanskje mat i et par dager, hvis de spiser alle restene i skapet. Så har dagligvarebutikken kanskje lager for 3-4 dager før de er tomme. Hvis strømmen går, forsvinner ofte både varme, vann og matlagingsmuligheter i byen.

For 50-100 år siden kunne en familie klare seg i uker og kanskje måneder uten tilgang på å kjøpe mat, vann og varme, men i dag vil en veldig stor andel av befolkningen slite etter få dager. Det er bekymringsfullt og stiller store krav til at det offentlige kan stable på beina nødvendig hjelp på veldig kort varsel om det skulle skje noe. Som regel klarer det offentlige å stille med hjelp veldig raskt om det er mindre hendelser som berører noen 10-talls, eller kanskje noen hundre mennesker. Men er vi rustet for å hjelpe hvis 2-3 millioner mennesker trenger hjelp samtidig fordi f.eks. Østlandet blir strømløst i noen uker? Hvordan kan et hjelpeapparat fungere hvis mobilnett og radio er nede, drivstoffpumper har stoppet, el-biler ikke lenger kan lades og penger ikke lenger er tilgjengelig grunnet strømstans?

Man regner et slikt scenario for å være så usannsynlig at man velger å ikke bruke penger og ressurser på å ha en beredskap som kan håndtere dette, men om det allikevel skulle skje, da.......

 

Skrevet
38 minutter siden, aksase said:

Ja, det er litt vanskelig i folks økonomi nå. Regjeringa får skylda, men faktum er at de fleste problemene skyldes forhold langt utenfor regjeringas kontroll. Mye handler om EU/EØS og avtaler tidligere regjeringer har inngått som det ikke finnes noen enkel vei ut av.

Vi kan like det eller ikke, men økonomi og penger er det som det aller meste handler om. Når mange sliter i Norge nå, er det økonomien det kniper på. Regjeringa sitter på en stor pengesekk som helt sikkert kunne hjulpet mange, men økonomene fraråder å øse ut penger fra sparekontoen fordi det høyst sannsynlig vil gi negative konsekvenser for bl.a. rentenivå og prisnivå og med påfølgende ytterligere vansker for de fattige og også svekket konkurransekraft mot utlandet og dermed enda større problemer for bedrifter, industri og internasjonal handel.

Angående klasseskiller, er det i stor grad politisk styrt, og politikerne er valgt av deg og meg.

Høyresiden vil gi folk frihet til å bruke sine egne penger slik de vil og ikke kreve så mye innbetaling til fellesskapet. De som har mye penger skal kunne kjøpe seg bedre utdanning, bedre helsehjelp og bedre eldreomsorg, f.eks.. De som da har lite penger sliter med å komme seg ut av "gjørma" fordi de ikke har råd til den beste utdanninga og den beste helsehjelpen og må ta til takke med dårligere muligheter. Dette ser vi veldig tydelig i USA som har kommet langt i denne retningen, på godt og vondt.

Venstresiden er mer opptatt av at alle drar lasset sammen og ønsker at de som har god råd skal dele med de som har mindre god råd gjennom høye skatter og avgifter. De ønsker at både fattig og rik skal ha de samme muligheter til bl.a. utdanning og helsehjelp.

Ut av dette kan vi ane en tendens til at høyrepolitikk i langt større grad vil bidra til økte klasseskiller enn venstrepolitikk, også blir det ofte en gylden middelvei fordi ulike regjeringspartier samarbeider og inngår kompromisser for å få flertall til å ta avgjørelser.

Selvforsyninga på mat her i landet er bekymringsfullt lav. Før hadde vi en solid beredskap i at veldig mange hadde kunnskap om å dyrke litt grønnsaker, plukke bær og lage mat fra bunnen av, de kunne hente vann i egen brønn og på andre måter skaffe seg noe mat selv slik at i en eventuell krise ville veldig mange langt på vei være selvhjulpne i lang tid. Mange gjorde også store sesonginnkjøp og hadde mye mat i kjellere, skap og stabbur. Ofte hadde de selv, eller kjente noe som hadde et par høner, en gris og ei ku.

Nå har "moderne mennesker" i små byleiligheter nesten ingen beredskap. De har kanskje mat i et par dager, hvis de spiser alle restene i skapet. Så har dagligvarebutikken kanskje lager for 3-4 dager før de er tomme. Hvis strømmen går, forsvinner ofte både varme, vann og matlagingsmuligheter i byen.

For 50-100 år siden kunne en familie klare seg i uker og kanskje måneder uten tilgang på å kjøpe mat, vann og varme, men i dag vil en veldig stor andel av befolkningen slite etter få dager. Det er bekymringsfullt og stiller store krav til at det offentlige kan stable på beina nødvendig hjelp på veldig kort varsel om det skulle skje noe. Som regel klarer det offentlige å stille med hjelp veldig raskt om det er mindre hendelser som berører noen 10-talls, eller kanskje noen hundre mennesker. Men er vi rustet for å hjelpe hvis 2-3 millioner mennesker trenger hjelp samtidig fordi f.eks. Østlandet blir strømløst i noen uker? Hvordan kan et hjelpeapparat fungere hvis mobilnett og radio er nede, drivstoffpumper har stoppet, el-biler ikke lenger kan lades og penger ikke lenger er tilgjengelig grunnet strømstans?

Man regner et slikt scenario for å være så usannsynlig at man velger å ikke bruke penger og ressurser på å ha en beredskap som kan håndtere dette, men om det allikevel skulle skje, da.......

 

Hvis man har et matlager, så er man en "hamstrer" ifølge KG, og bør hetses og straffes. Man skal ikke kjøpe mer enn man trenger, fordi det går utover noen fattige (nøyaktig hvem disse er litt uklart)

På mine olderforeldres gård hadde de hverken strøm, vann eller veiforbindelse. De var for velstående å regne, for de hadde råd til både tjenestejente og hest. Hovedhuset var på størrelse med en nåtidens garasje, og hadde ett vindu. På vinteren bodde alle på kjøkkenet.

I dag går man til VG og sutrer over at man er fattig fordi man ikke kan gi barna iPhone til jul, og folk påstår de fryser og sulter, tross at de blir sponset av NAV for å kunne bo i toroms leiligheter midt i Oslo. Mat er det tydeligvis bare å gå og hente på matutdelingen. De skulle prøvd å leve for hundre år siden...

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva har dette med mitt innlegg å gjøre? Jeg spurte: 

 

Jeg spurte IKKE om oljeeventyret.

Anonymkode: c3d3d...92e

Nei, du spurdte ikkje etter oljeentyret, men ta deg til å lese   innlegget til TS før du kommenterer. 

Norge hadde en øknomisk tid  til FØR og en til ETTER Oljealderen.  TS omtaler "FØR-tiden" 1950 -1960 årene, og oljeladeren begynte  i60 årene sidan første oljefeltet blei lokalisert 1969.  

Skrevet
Portia Catonis skrev (3 timer siden):

Hvis man har et matlager, så er man en "hamstrer" ifølge KG, og bør hetses og straffes. Man skal ikke kjøpe mer enn man trenger, fordi det går utover noen fattige (nøyaktig hvem disse er litt uklart)

På mine olderforeldres gård hadde de hverken strøm, vann eller veiforbindelse. De var for velstående å regne, for de hadde råd til både tjenestejente og hest. Hovedhuset var på størrelse med en nåtidens garasje, og hadde ett vindu. På vinteren bodde alle på kjøkkenet.

I dag går man til VG og sutrer over at man er fattig fordi man ikke kan gi barna iPhone til jul, og folk påstår de fryser og sulter, tross at de blir sponset av NAV for å kunne bo i toroms leiligheter midt i Oslo. Mat er det tydeligvis bare å gå og hente på matutdelingen. De skulle prøvd å leve for hundre år siden...

 

 

Et lite matlager/beredskapslager bør ikke gå ut over noen. Gjør man det riktig, fører det ikke til matsvinn heller. Handler mer om å ha litt ekstra liggende. Hvis du har to pakker spagetti, da kan du kjøpe ei ny pakke når den første er tom, slik at du aldri har mindre enn ei pakke liggende. Samme kan du gjøre med de fleste andre matvarer med litt lang holdbarhet. Ha f.eks. alltid to pakker kjøttdeig i fryseren og når du har brukt den ene, kjøper du ei ny pakke. Pass på at du alltid bruker den eldste varen så får du fornyet lageret kontinuerlig uten at du trenger å kaste noe på grunn av alder, og du har en buffer om noe uforutsett skjer og du må klare deg med det du har i huset en stund.

Skrevet
Evnti skrev (26 minutter siden):

Nei, du spurdte ikkje etter oljeentyret, men ta deg til å lese   innlegget til TS før du kommenterer. 

Norge hadde en øknomisk tid  til FØR og en til ETTER Oljealderen.  TS omtaler "FØR-tiden" 1950 -1960 årene, og oljeladeren begynte  i60 årene sidan første oljefeltet blei lokalisert 1969.  

Grunnen til at folk misforstår deg er nok at du overser at det allerede hadde vært en voldsom velstandsutvikling i Norge før 1969. 50-tallet var på ingen måte starten av historien. Den gode levestandarden du beskriver dom "før" kan nesten ikke sammenlignes med de forholdene mine besteforeldre (og mange andre) vokste opp under på 20 og 30-tallet. 

Anonymkode: 5006a...63b

Skrevet
aksase skrev (3 timer siden):

Ja, det er litt vanskelig i folks økonomi nå. Regjeringa får skylda, men faktum er at de fleste problemene skyldes forhold langt utenfor regjeringas kontroll. Mye handler om EU/EØS og avtaler tidligere regjeringer har inngått som det ikke finnes noen enkel vei ut av.

Vi kan like det eller ikke, men økonomi og penger er det som det aller meste handler om. Når mange sliter i Norge nå, er det økonomien det kniper på. Regjeringa sitter på en stor pengesekk som helt sikkert kunne hjulpet mange, men økonomene fraråder å øse ut penger fra sparekontoen fordi det høyst sannsynlig vil gi negative konsekvenser for bl.a. rentenivå og prisnivå og med påfølgende ytterligere vansker for de fattige og også svekket konkurransekraft mot utlandet og dermed enda større problemer for bedrifter, industri og internasjonal handel.

Angående klasseskiller, er det i stor grad politisk styrt, og politikerne er valgt av deg og meg.

Høyresiden vil gi folk frihet til å bruke sine egne penger slik de vil og ikke kreve så mye innbetaling til fellesskapet. De som har mye penger skal kunne kjøpe seg bedre utdanning, bedre helsehjelp og bedre eldreomsorg, f.eks.. De som da har lite penger sliter med å komme seg ut av "gjørma" fordi de ikke har råd til den beste utdanninga og den beste helsehjelpen og må ta til takke med dårligere muligheter. Dette ser vi veldig tydelig i USA som har kommet langt i denne retningen, på godt og vondt.

Venstresiden er mer opptatt av at alle drar lasset sammen og ønsker at de som har god råd skal dele med de som har mindre god råd gjennom høye skatter og avgifter. De ønsker at både fattig og rik skal ha de samme muligheter til bl.a. utdanning og helsehjelp.

Ut av dette kan vi ane en tendens til at høyrepolitikk i langt større grad vil bidra til økte klasseskiller enn venstrepolitikk, også blir det ofte en gylden middelvei fordi ulike regjeringspartier samarbeider og inngår kompromisser for å få flertall til å ta avgjørelser.

Selvforsyninga på mat her i landet er bekymringsfullt lav. Før hadde vi en solid beredskap i at veldig mange hadde kunnskap om å dyrke litt grønnsaker, plukke bær og lage mat fra bunnen av, de kunne hente vann i egen brønn og på andre måter skaffe seg noe mat selv slik at i en eventuell krise ville veldig mange langt på vei være selvhjulpne i lang tid. Mange gjorde også store sesonginnkjøp og hadde mye mat i kjellere, skap og stabbur. Ofte hadde de selv, eller kjente noe som hadde et par høner, en gris og ei ku.

Nå har "moderne mennesker" i små byleiligheter nesten ingen beredskap. De har kanskje mat i et par dager, hvis de spiser alle restene i skapet. Så har dagligvarebutikken kanskje lager for 3-4 dager før de er tomme. Hvis strømmen går, forsvinner ofte både varme, vann og matlagingsmuligheter i byen.

For 50-100 år siden kunne en familie klare seg i uker og kanskje måneder uten tilgang på å kjøpe mat, vann og varme, men i dag vil en veldig stor andel av befolkningen slite etter få dager. Det er bekymringsfullt og stiller store krav til at det offentlige kan stable på beina nødvendig hjelp på veldig kort varsel om det skulle skje noe. Som regel klarer det offentlige å stille med hjelp veldig raskt om det er mindre hendelser som berører noen 10-talls, eller kanskje noen hundre mennesker. Men er vi rustet for å hjelpe hvis 2-3 millioner mennesker trenger hjelp samtidig fordi f.eks. Østlandet blir strømløst i noen uker? Hvordan kan et hjelpeapparat fungere hvis mobilnett og radio er nede, drivstoffpumper har stoppet, el-biler ikke lenger kan lades og penger ikke lenger er tilgjengelig grunnet strømstans?

Man regner et slikt scenario for å være så usannsynlig at man velger å ikke bruke penger og ressurser på å ha en beredskap som kan håndtere dette, men om det allikevel skulle skje, da.......

 

TS 

Takk for eit langt å fyldig innlegg,, og   er hjartans enig i mye av det du her har skrevet.

Mange av dei problema vi står overfor idag m.a.  i forhold til strømpriser er noe som forrige regjering la tilrette for det.  Norge er eindel av det Europeiske felleskapet som vi har måttet forholdt oss til i mange år. De fleste  skipskontrakter, m.m har havnet utenfor Norge, og følgen er blitt at det snart ikkje bygges skip i Norge, og mange industribedrifter som skapte arbeidsplasser er borte.

  Boutgiftene har  er  den største utgiftsposten for dei fleste norske husholdninger, og  her bør det når reiser noen kritiske spørsmål . Idag må  helst begge foreldre vera i fulltidsjobb  skal familien få det til å gå rundt økonomisk. Utfordringen  mange idag står overfor  er hva de skal nedprioritere når pengene ikkje strekker til. I eit av verdens rikeste land står idag folk i lange køer foran matsentralene, medan andre har mer en nok mat i hjemmet. 

Dersom ein tok hele  oljefondet å delte ut til hver nordmann så hadde det  troleg kunne løst mange sine økonomiske utfordringer på kort sikt, men følgen hadde blitt en eksplosjonsartet inflasjon, og prisene hadde "skutt i veret".  Poenget med høgre strømpriser , økte  renter, energipriser er å dempe forbruksveksten.  

Nå blei det  heldigvis ikkje strømrasjonering i norge i vinter  som følge av at fyllingsgarden i vannmagasina har tatt seg oppatt  i løpet av sommeren, og høsten. 

Da pandemien innvarderte Norge våren 2020 kjørte Erna og Co rundt å lette etter munnbind, og  helsevesenet var heller ikkje forbredt,mog dette til tross for at det ikkje har manglet på åtvaringer. Pandemien avdekte en rekke svakheter i forhold til beredskapsplaner innen det offentlige Norge som bør gji grunn til en viss bekymring . Det  står nok heller ikkje så bra til med beredskapsplanene hos folk flest rundt om i Norge. 

 

 

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 18.12.2022 den 17.54):

Det satt ikke mange alene på gamlehjem før i tiden nei. Fordi folk ikke ble gamle nok til det. For hundre år siden var forventet levealder lavere enn dagens pensjonsalder.

Hvor langt tilbake må vi egentlig for å finne dette manglende klasseskillet? Den tiden du snakker om, det var da folk hadde storgårder og de ansatte bodde på små rom eller i hytter fordi de jobbet omtrent døgnet rundt. De rike hadde overflod av mat, og de fattige spiste brød til alle måltider. Spisskammers var noe de rike hadde råd til.

Anonymkode: 889d3...78b

Satt nettopp og tenkte på det samme selv  vedkommende snakket om kjøring til aktiviteter konfirmasjonspenger på sparekonto forbeholdt videregående skole/førerkort syns historien nesten begynte på den tiden rundt slutten av 1800-tallet begynnelsen av 1900 tallet :)

 

Onkelen til Pappa var født i 1906 og bestefar i 1907 synes det hørtes ut som historiene til onkelen til far min fortalte han gikk bort i 1998  92 år gammel 

 

 

Endret av Maskinfører
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Grunnen til at folk misforstår deg er nok at du overser at det allerede hadde vært en voldsom velstandsutvikling i Norge før 1969. 50-tallet var på ingen måte starten av historien. Den gode levestandarden du beskriver dom "før" kan nesten ikke sammenlignes med de forholdene mine besteforeldre (og mange andre) vokste opp under på 20 og 30-tallet. 

Anonymkode: 5006a...63b

 

 Sitat : "Klasseskille var det ingen som hadde hørt noe om  ettersom  den matrielle standarden var igjennomgående lik hos de aller fleste", dette   var i tidsromet 1950-1960 årene.

At dei fleste fekk en velstandsøkning  etter 2 verdenskrig tok slutt  1945 treng ein vel ikkje om å vera rakettforsker for å skjønne. Det meste av Norge lå  da i ruiner etter  5 år under okkupasjon.. Årene 1918-1920 var verden råka av pandemie, og deretter kom de harde 30 årene.   

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...