Hvilke tips vil du gi førstegangsforeldrer? :)

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg og mannen venter en gutt i 2023 og gleder oss stort! Har lest "alt" som er å lese på nett og bøker om graviditet, fødsel og småbarns tiden, men finner litt lite om hvordan være gode foreldre for resten av barnets liv. 

Har du noen gode generelle tips/lifehack til hvordan være gode foreldre for barnet etter fylte 1 år? Eksempelvis "la barnet være nysgjerrig og få leke selvstendig mens du bare sitter på gulvet"  ❤️ Sleng gjerne med hva det beste med å være foreldre er.  

 

Anonymkode: 9a99d...35a

Siden barn er i barnehagen og på skolen så store deler av dagen ville jeg vært litt obs på å ha for mange fritidsaktiviteter og etter-barnehage/skole-opplegg. Noen familier er aldri hjemme sammen og chiller.

Anonymkode: 638b6...37a

[AnonymBruker]

Hvis du har mulighet til å be om avlastning, så ikke nøl med å be om det ved behov. Her ble babyperioden så heftig for begge parter og forholdet vårt at vi fikk pass veldig tidlig. 

Hvis du har tenkt til å amme, men det av ulike grunner er vanskelig og det bare blir stress og tårer og en skrikende baby i ukesvis, så er det faktisk ingenting i veien med å velge mme. Fordelen med mme er at det gjør det lettere å la far ta matingen noen ganger også, og kan på den måten avlaste deg mer. 

Blir du overveldet av en skrikende baby, ikke vær redd for å legge fra deg babyen for å trekke pusten litt. Det er lov å gå på do, ta seg litt drikke eller lage seg en brødskive innimellom. Man må ta vare på seg selv også oppi det hele for å fungere som forelder. 

Anonymkode: 6f0ff...06a

[Sommerenkommer]

1. Alt er en overgang til noe annet. Er du sliten av 'det og det' nå? Det går snart over. Liker du 'det og det' nå? Kos deg ekstra med det, for det går også snart over.

2. Avtal (og hold dere strict til denne avtalen) at dere deler på nettene og søvn. Ta vare på hverandre, samtidig som dere tar vare på babyen.

3. Tida går ekstremt fort! Ta masse bilder, filmer og skriv noen notater med datoer! Det er gull verdt.

4. Barn liker å forholde seg til klare regler og rammer. Da vet de hva de kan og ikke kan. Det bygger selvtillit.

5. Husk at samme dag som babyen kommer, er livet, friheten og vanene slik dere kjenner dem nå helt forbi. Dere kan ikke lenger plutselig ta en spontan kveldstur, det må kanskje plutselig være stillere/roligere hjemme, og følelsen av å være sliten og nesten ikke 'orke' kan til tider dukke opp..

Det kan være greit å forberede seg litt på det, sånn mentalt. Så er det lettere å akseptere nedturene også, hvis de kommer.

Endret 16. desember 2022 av Sommerenkommer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Blir du overveldet av en skrikende baby, ikke vær redd for å legge fra deg babyen for å trekke pusten litt. Det er lov å gå på do, ta seg litt drikke eller lage seg en brødskive innimellom. Man må ta vare på seg selv også oppi det hele for å fungere som forelder. 

Anonymkode: 6f0ff...06a

Dette er et viktig tips.

Hos helsestasjonen min deler de ut hefter fra Stine Sofie-stiftelsen, og der står det bl.a. litt om dette. Kjenner du at det er vanskelig å tenke klart, kan det være lurt å legge barnet på et trygt sted, gå vekk og ta en pause for å få kontroll på situasjonen. Det som er farlig er om man blir så ute av seg at man mister besinnelsen eller rister barnet. Det er ikke farlig for barnet å skrike litt mens du samler deg.

Anonymkode: 2d89c...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Siden barn er i barnehagen og på skolen så store deler av dagen ville jeg vært litt obs på å ha for mange fritidsaktiviteter og etter-barnehage/skole-opplegg. Noen familier er aldri hjemme sammen og chiller.

Anonymkode: 638b6...37a

Etter barnehagen er det fint å ha litt tid sammen. Men jeg skal innrømme at jeg synes skoledagene for norske barn er ekstremt korte. Mange barn må være på AKS/SFO rett og slett fordi skoledagen er så mye kortere enn arbeidsdagen. 

Har man mulighet til å jobbe redusert er det fint å gjøre det de første skoleårene. Etter det er det en fordel om barnet kommer inn i en aktivitet.

Anonymkode: 2d89c...91b

[missLynch]

Barnet MÅ ikke ha dyr, dum Kivat-lue, dyreste vinterdress, og hjemmestrikkede klær fra topp til tå. Og det overlever turen hjem fra sykehuset uten strikket «hentesett». Det gjorde mine. 
Barnet kan spise vanlig mat. Det trenger ikke smakløs gugge fra glass fra Nestle. Helst få smake på normal mat så tidlig som anbefalt. 
Du er ikke en dårlig forelder selv om du blir sint på barnet enkelte ganger. Trassalderen er tøff. Det er menneskelig, og barnet tåler å se at den voksne også har et følelsesregister.    Tenk deg om før du deler bilder av barna i sosiale medier. Både mtp mengde, og situasjonen barnet er i. 

Selv om barnet har besteforeldre som ønsker å stille opp: ikke utnytt dette i tide og utide. Bruk de når du må- ikke fordi det er digg å ha «fri». Det er deres barn, stå i det. 
Naturopplevelser som teltturer, fjellturer holder i massevis- man MÅ ikke til Kjuttaviga eller Legoland for å ha fine opplevelser. Ei heller 2 uker med Lollo og Bernie. 
Prøv å senk skuldrene, ingen er perfekte. 

Fortell barnet hver kveld at du er glad i han/henne. Snille ord, TID og omsorg er viktigere er all verdens leker og ting. 
 

 

Endret 16. desember 2022 av missLynch

[pinkcloud]

Ikke bli overrasket over at ting blir helt annerledes hva du hadde sett for deg 😊 Men det kommer til å gå bra, tørr å stol på din egen magefølelse.

Babyen kommer til å snu opp ned på hele livet deres, viktig å fortsatt prøve å ta vare på parforholdet- selv når det står på som verst og man er dausliten.

 

 

[AnonymBruker]

TÅLMODIGHET! 

Ser flere ganger i uken på forskjellige foreldre grupper om foreldre som drar fra hverandre når barnet kun er noen år gamle. De takler ikke familielivet. Jeg tror slike folk mangler tålmodighet. 

Anonymkode: ff85f...f30

[AnonymBruker]

Barna våre er bare til låns. De er ikke små så lenge. Nyt hver alder. Årene når de er små flyr, plutselig har du skolebarn. 
 

Ha respekt for barnet. Tenk over hvilken makt du har, vær snill, raus og tålmodig med barnet. Gi kjærlighet hver dag. Mye koser og klemmer, og lek med barnet. Vis interesse for det barnet interesserer seg for, undre deg sammen med barnet. Elsk barnet uten forbehold. 
 

Hjelp barnet å bygge relasjoner. Inviter venner fra barnehagen hjem til dere. (Fra 3-4års alder) 
 

Gi barnet en god barndom. En god barndom er den fineste gaven du kan gi. Gi barnet opplevelser. Les for barnet. Hver dag. Gå mye ut med barnet, barn elsker å bruke kroppen, lær dem gleden ved å ake, gå på ski og skøyter, svømme, sykle og leke i skogen. 
 

Ha få men klare grenser. Forklar for barnet hvorfor dere har de grensene dere har. Barn liker rutiner. Ha fine leggerutiner, vær nøye med at barnet får nok søvn. 
 

Ta vare på parforholdet selv om dere nå er mamma og pappa. Ha date night en gang i uken etter at barnet er lagt. 
 

Spis middag sammen. Legg vekk telefonene under middagen. Prat sammen under måltider. 

Å få barn er en gave. Vit at du/dere er heldige. Og at hvert barn er en skatt. Så vil barnet blomstre, og dere vil få et godt familieliv. 

 

Anonymkode: cbeac...b79

[AnonymBruker]

Før du sier NEI, tenk godt igjennom om du egentlig kan si JA. Da unngår du at barnet forhandler fram et nei til et ja. Mange mener at foreldre nå til dags sier alt for mye JA, men jeg har erfaring med at sjeldnere NEI, men godt gjennomtenkt er det beste. 

Anonymkode: fc511...aa5

[AnonymBruker]

Mitt beste tips som jeg selv fikk av mamma og mormor: slapp av. Det meste går seg til. Kan være blytungt til tider, men alt går over. 
 

barn skal gråte, rote, tøyse, krangle, være trassete. Det er en del av å være barn og å finne seg selv. 
 

anbefaler å følge feks «foreldremestring» «foreldrefella» «pedledern» «smaspistebarn» «trygge_barn» på instagram (sikkert mange flere jeg ikke kommer på i farten). De har en god måte å forklare om barn, hjernens utvikling og hva som er normalt for barn og foreldre. 

Anonymkode: 10234...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mitt beste tips som jeg selv fikk av mamma og mormor: slapp av. Det meste går seg til. Kan være blytungt til tider, men alt går over. 
 

barn skal gråte, rote, tøyse, krangle, være trassete. Det er en del av å være barn og å finne seg selv. 
 

anbefaler å følge feks «foreldremestring» «foreldrefella» «pedledern» «smaspistebarn» «trygge_barn» på instagram (sikkert mange flere jeg ikke kommer på i farten). De har en god måte å forklare om barn, hjernens utvikling og hva som er normalt for barn og foreldre. 

Anonymkode: 10234...b4a

Å ikke sammenlign deg med andre familier, ikkke sammenlign babyen/barnet med andre på samme alder. Alle er forskjellige. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og er ulike av natur. 

Anonymkode: 10234...b4a

[AnonymBruker]

ikke bruk internett som informasjon kilde det kan ofte være feil og da blir man enda reddere, husker godt jeg holdt på med det selv når jeg fikk tvillingenene mine for 15 år siden, men med de 3 andre så var jeg flinkere til og unngå nettet

Anonymkode: 6fdba...80d

[AnonymBruker]

Barns følelser og reaksjoner kan trigge deg, spesielt ting som du ikke fikk lov til selv i barndommen. Det kan f.eks. være skrikende utbrudd - om du selv ikke fikk ha utbrudd, barnet nekter å spise mat - om du selv ble tvunget til å spise mat, barnet hylgråter fordi det vil ha noe - noe du aldri fikk lov til hjemme selv. Disse emosjonelle reaksjonene til barnet kan trigge deg eller samboeren din, fordi det bringer frem følelser fra barndommen deres, men dere kan - om dere ikke er bevisst triggerpunktene - tro at dette er BARNET som må fås skikk på fordi dere reagerer så sterkt.

Les Gottmans bok Hjerteforeldre. Anerkjennelse av følelser er absolutt gull, når ungen skriker fordi den vil se på mer ipad: "Ville du se på mer ipad? Ble du så lei deg for at du ikke fikk se på mer? Det skjønner jeg, det er jo kjempegøy, men nå er du ferdig". Fremfor "NEI! Du får ikke se mer iPad!" - sistnevnte er en maktkamp, førstnevnte gjør derimot livet med barn myyye enklere, det tar brodden av ekstremt mange følelser.

 

Ikke fall i fellen av å anerkjenne absolutt alt, "men åååh, vennen, ble du så lei deg da du mistet yoghurten din, det forstår jeg" - og så forsterker du egentlig bare barnets følelser enda mer. Mange havner her, at de anerkjenner, men overhodet ikke veileder barnet ut av følelsen. Les Gottman som sagt, det tok brodden av den verste trassen her, og hjelper oss å beholde roen når barnet har sterke følelsesutbrudd. 

 

Om barnet ditt irriterer vettet av deg og maser, så er det som oftest fordi du har vært fraværende mentalt. Om du har vært sammen med barnet ditt hele dagen og ikke skjønner hvorfor det prøver å krype under skinnet på deg, så er det sannsynligvis fordi du har nikket til alt, men ikke sett på ungen mer enn 10 ganger. Litt øyekontakt og oppmerksom tilstedeværelse gjør underverker for små barn. Det er alt de trenger, bli sett og føle tilknytning, 

Anonymkode: 41e84...ca4

[AnonymBruker]

Mitt andre tips: Les om "det tredje skiftet" (søk på aftenposten etc.). Snakk om dette! Ellers havner dere der selv og skjønner ikke hvorfor det ekstremt likestilte forholdet deres kjennes så ujevnt.

Anonymkode: 41e84...ca4

[AnonymBruker]

Ikke ha for høye forventninger. Ikke stress. Vær tålmodig,  med deg selv , partneren din og barnet . Ta vare på dine egne behov også. Om du føler deg stuck så husk babytiden er kort. Før du vet ordet av det begynner barna på skolen. Nyt så mye av den tiden som du kan. Du får den aldri tilbake. Lykke til. 

Anonymkode: c9503...e1f

[Pølsevann]

Prat masse med barnet. Samtaler med 3-4 åringer er helt herlig! De har så mye rare tanker, resonnement og spørsmål. Hør på hva de har å si, still spørsmål og vær nysgjerrige sammen. Det er kjempegøy, og jeg tror det hjelper barnet å utvikle en sunn nysgjerrighet på livet. 

[AnonymBruker]

Dagene er lange, men årene er korte.

 

Du vil føle at tiden neste stopper opp når du får barn, spesielt hvis du får et krevende barn, men jeg skulle ønske noen sa til meg akkurat dette. At det føles ut som en evighet nå, men det egentlig er over på et blunk. Babytiden kan føles ut som både en livstid og et øyeblikk på samme tid. Det er umulig å se helt før man faktisk har kommet ut på andre siden.  Så stopp opp, trekk pusten og prøv å nyt de små hverdagsmagiene.

Samtidig er det lett å kjenne på en følelse av panikk de første månedene, fordi man føler seg så bundet. Dette går over. Du får tilbake tiden din etterhvert og vipps får du lov til å ta en dusj i fred igjen

 

 

Anonymkode: b0cd4...850