Hvilke tips vil du gi førstegangsforeldrer? :)

[AnonymBruker]

Jeg og mannen venter en gutt i 2023 og gleder oss stort! Har lest "alt" som er å lese på nett og bøker om graviditet, fødsel og småbarns tiden, men finner litt lite om hvordan være gode foreldre for resten av barnets liv. 

Har du noen gode generelle tips/lifehack til hvordan være gode foreldre for barnet etter fylte 1 år? Eksempelvis "la barnet være nysgjerrig og få leke selvstendig mens du bare sitter på gulvet"  ❤️ Sleng gjerne med hva det beste med å være foreldre er.  

 

Anonymkode: 9a99d...35a

[Ane91]

Å ikke lese for mye om hvordan det "skal være".  🙃 Da kan man fort bli stressa og skuffet hvis det ikke blir slik. 

Forsøk å være så rolig som overhodet mulig når det kommer utfordringer med barnet (gråt, amme problemer, lite søvn ect. )

Barn merker når foreldrene er stressa og når de er rolige.  

Her er man forskjellige men: jeg slettet alt av baby apper med tracking av tid for mat, søvn, bleie ect. Slettet også info om utviklingstrinn. Gjorde meg bare stressa 

Forsøk å nyt tiden😊 

[Ane91]

 Glemte : Det beste med å ha barn er en ubeskrivelig betingelsesløs kjærlighet ❤️ 😍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg og mannen venter en gutt i 2023 og gleder oss stort! Har lest "alt" som er å lese på nett og bøker om graviditet, fødsel og småbarns tiden, men finner litt lite om hvordan være gode foreldre for resten av barnets liv. 

Har du noen gode generelle tips/lifehack til hvordan være gode foreldre for barnet etter fylte 1 år? Eksempelvis "la barnet være nysgjerrig og få leke selvstendig mens du bare sitter på gulvet"  ❤️ Sleng gjerne med hva det beste med å være foreldre er.  

 

Anonymkode: 9a99d...35a

1. Ha paracet stikkpiller og nesespray klart. 2. Ved trassalderen: ikke la deg provosere, om du er rolig, blir barnet rolig. 3. Ta et foreldremesringskurs på nett. 4. Kjøp masse tyggeleker(tannkløe). Det beste med å være foreldre er den utrolig altoppslukende uselviske kjærligheten for barnet. 

Anonymkode: 09fad...87f

[AnonymBruker]

Tips som veldig, veldig mange førstegangsforeldre burde ta til seg (men ikke gjør det), er:

Slapp av, det går stort sett bra!

Alt for mye hysteri, innkjøp av rubbel og bit som kan mulig tenkes å være nyttig osv. Når man får nummer to så hopper man gjerne over minst halvparten av alt man styret med til nummer en.

Anonymkode: 1aff6...415

[AnonymBruker]

Alt går over før eller siden❤️

Anonymkode: 9dd52...61b

[AnonymBruker]

Legg opp dagene på babyens premisser, og tør å vær «upopulær» blant mammapoliti og «velmenende» folk som skal fortelle deg hvordan du burde gjøre ting. Du kjenner deg og din baby best.

Tror oppriktig dette reddet oss, vi tok det helt med ro første tiden, fulgte babyens behov for ro, søvn, oppmerksomhet, stimuli (og ikke stimuli), gjorde det som føltes rett der og da. Var absolutt ingen café-mamma, men tok imot korte besøk hjemme på våre premisser. Ble jeg sliten etter en times tid så sa jeg «nå skal vi gå og legge oss, veldig koselig at du/dere kom på besøk, vil gjerne ha besøk igjen».

Veldig rolig og fin barseltid uten press for å gjøre ting hele tiden, tror det var godt for både baby og meg. 

Anonymkode: 97006...89f

[AnonymBruker]

Så nå du skrev «etter 1 år», men rådene gjelder enda. Det blir tidsklemme, lite søvn, tannfrembrudd, sykdom…ta det som det kommer og tenk «this too shall pass». Jeg synes 1-2 år var mest stress, men la lista for meg selv så lavt at den nesten var under gulvet og innså at det var unntakstilstand. Mannen har delt 50-50 på arbeidet så langt det har fungert, så start med det tidlig slik at dere har en god arbeidsfordeling når jobb kommer på toppen av det hele.

Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon hele veien. Og vær rause med hverandre. 

Anonymkode: 97006...89f

[AnonymBruker]

Du og mannen må være snille med hverandre. Ikke si stygge ting eller vær fysisk stygg med hverandre. 
vær stabil og trygg voksen. Trygge barn har det bra❤️

Anonymkode: 4a436...6e9

[AnonymBruker]

Begge må ta like mye av husarbeid og barn.

Anonymkode: 65b97...20a

[AnonymBruker]

Mitt beste tips: ikke ta til deg tips og råd som skrives på Kvinneguiden. Resten finner dere ut av.

Anonymkode: 71115...436

[AnonymBruker]

Mitt beste tips: ikke hør på tips. Stol på deg og dere selv  Du vil høre like mange tips som det finnes foreldre og babyer! Og alle er «fasiten» - for det ene barnet. 

Anonymkode: a9919...cd7

[Diry72]

Vet ikke om det er en selvfølge, men ta masse videoer og bilder. Spesielt bilder i barneårene er artige å se på, når far, mor eller søsken leker og tuller med hverandre. Husk å ta backup. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt beste tips: ikke ta til deg tips og råd som skrives på Kvinneguiden. Resten finner dere ut av.

Anonymkode: 71115...436

Med andre ord; ikke hør på denne brukeren 😆

Anonymkode: b44a4...a22

[AnonymBruker]

Våg å la barnet gjøre egne erfaringer på godt og vondt. Både fysiske og emosjonelle. Vær tilstede som støtte og veileder uten å styre barnets egen personlighet.

Anonymkode: 31776...681

[Gjest Anonymus Notarius]

1. Husk at alt går over. Når man står i en krevende periode, er det lett å bli overvelda, men baby- og småbarnstida er kort. Det blir snart bedre.

2. Det enkle er ofte det beste. Ikke lag for mange rutiner og ritualer. Mange henger seg veldig opp i kompliserte rutiner, og ender opp med å bli veldig isolerte fordi de aldri kan dra noe sted siden barnet angivelig er avhengig av ørten ritualer for å kunne sove eller spise. Når ungene blir større, sitter de på barnas rom i timesvis før ungene sovner. Da gjør man det vanskelig for seg selv.

3. Stol på deg selv. Hvis du trenger råd, spør hos familie og venner samt helsepersonell, ikke hos bloggere og selvutnevnte eksperter. 

4. Våg å sette grenser. Mange foreldre i dag er nærmest tjenere for barna sine. Men små barn blir usikre når de voksne ikke tør å ta ledelsen. Og usikre barn er krevende barn. Man trenger ikke være veldig streng, og man bør ikke ha for mange regler (jfr. punkt 2), men noen klare grenser i bunnen. 

Endret 15. desember 2022 av Anonymus Notarius

[Tran09]

La ungen prøve seg frem og gjøre feil uten å bli irritert/sint over ting som ikke er verdt å bli det for. Enten det er å helle vann i eget vannglass og alt havner på gulvet, eller å kle på seg selv med genseren på bena. 

Det beste med å være foreldrene synes jeg er når de begynner å få trekk etter oss foreldrene. Som når ungen sitter og leser som pappaen, men hodet på skrå og ene foten under låret. Eller når ungen er i sin egen verden og nynner/synger slik jeg pleier. 

[AnonymBruker]

Lytt til din indre stemme. 

Forsøk alltid å beholde roen. Føler du det blir for mye, ta litt tid for deg selv, pust og finn roen.

Be om hjelp og avlastning.

 

Anonymkode: 05197...3a0

[AnonymBruker]

Jeg minner meg selv på at barnet mitt er det fineste mennesket jeg vet om hver dag.

Det beste med å være mamma er den ubetingede kjærligheten. 

Anonymkode: e56ec...b7f

[AnonymBruker]

Vær forberedt på at tiden fra spesielt 0-2 år kan sette forholdet mellom deg og din partner på en heftig prøve. Litt avhengig av hvordan barnet er, men det kan bli rimelig hektisk og lite tid til deg selv. Man kan føle på en følelse av at man selv blir utslettet, eller egne behov må alltid vike. Husk at begge føler på det og ikke vær så snar med å kreve for mye. Jeg skulle ønske jeg hadde vært mer forberedt på nettopp den delen. Alt det andre er krevende nok i seg selv og barnet går hele tiden inn i nye faser, det går så fort og er så hektisk. Også er det liksom den delen at hele livet ditt forandrer seg totalt. Det barnet trenger deg hele tiden liksom. Det var mye mer intenst enn jeg hadde forutsett. Og det er verdt det og det føles greit. Men tror alle kjenner på innimellom at de skulle ønske de kunne ta en pause og kun tenke på seg selv en stund. For det forsvinner mer eller mindre helt. 

Anonymkode: c1e1f...424