Gå til innhold

Vennepar som har hatt flere MA'er...


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo, man kan selvfølgelig styre hvordan man velger å sørge. Det er fullt mulig å oppleve sorg men fortsatt være et ok medmenneske, makan til ansvarsfraskrivelse. 

Anonymkode: a6067...d4e

Jeg er altså så utrolig glad jeg ikke har venner med slike holdninger som deg.

Det er da ingen som har skrevet noe som gjør dem til et kjipt medmenneske, de skriver at de har trukket seg tilbake en periode. Det må da vitterlig være lov. Etter at jeg fikk barn i sommer har jeg glemt av bursdager til nære venner og generelt vært en "dårligere" venn enn jeg pleier fordi jeg har nok med mitt akkurat nå. Det har vært en tøff start og jeg har hatt hodet under vann mesteparten av tiden.

Vet du hvordan vennene mine har reagert på det? Det har tatt kontakt, kommer innom med nybakt brød, tilbudt seg å gå på trilletur eller vaske badet og de har kommet innom og laget middag til oss og tatt oppvasken. Ikke én av dem har tenkt at vi har vært egoistiske fordi vi ikke har vært der for dem på samme måte som før.

Man kommer ofte lengre med omsorg og empati enn med krav til hvordan andre skal oppføre seg i gitte situasjoner.

Anonymkode: ae17b...327

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi har også et vennepar som mister og mister. Vi var lenge på gjerdet om vi skulle invitere dem i dåpen. Fikk ikke svar før s.u fristen og tenkte egentlig at de ikke orket forholde seg - men, synes det var unødvendig å ikke svare en gang! Normal folkeskikk må kunne forventes. Fikk tilslutt svar da min mann etterlyste det 5 dager etter fristen fra mannen i paret. Han sa de kommer i dåpen, men jeg har mine tvil. Dersom de ikke kommer, kommer vi ikke til å gjøre noen stor sak ut av det.

Vi har respekt for at de sørger og går igjennom en tung prosess, men synes jo på en måte man kan forvente normal folkeskikk, som f.eks at de i det minste svarer på innbydelsen!

Anonymkode: eee9d...4b2

Skrevet
AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Nei. Er hun som oppfører seg dårlig. Verden kretser ikke rundt livmoren hennes. 

Anonymkode: 5e1af...2fd

Verden kretser like lite rundt TS sin baby. Hun har ikke gjort noe galt og trenger ingen unnskyldning. 

Anonymkode: 3e534...7e0

  • Liker 6
Skrevet

Jeg forstår denne damen veldig godt. I den perioden jeg selv mistet 2 ganger og tok flere år til jeg ble gravid igjen, fikk flere vennepar babyer. Jeg var glad på deres vegne, men det var samtidig utrolig sårt for meg. Vi besøkte de og var også i dåp, men det var veldig vondt å vite at vi hadde problemer med å få baby.

Tok 5 år fra siste abort til jeg ble gravid igjen og endelig klarte fullføre svangerskapet.

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er så tragsik med mennesker som ikke klarer å skjønne at ikke verden sirkulerer rundt dem og ikke klarer å se forbi sitt eget ubehag på bekostning av vennskap de har rundt seg. Det er faktisk helt sykt å ikke kunne involvere seg og anerkjenne at mennesker man er glade i utvikler seg og opplever det største i verden for dem, også klarer de kun å tenke "men dette er så leit for MEG så da kutter jeg det heller ut" 🥲

 

Vi har det alle både kjipt og vondt innimellom, det betyr ikke at man ikke burde klare å løfte blikket og innse at man ikke er verdens navle.

Anonymkode: a6067...d4e

Det beste for meg og min psyke der og da var å ta helt avstand. Min MA var relativt brutal og jeg slet derfor lenge i ettertid. For at jeg skulle klare å bygge meg opp igjen så måtte jeg ta litt tid der jeg slapp å hele tiden bli påminnet det som hadde skjedd. Jeg tenker at ekte venner har forståelse for at man trenger å trekke seg tilbake når slike ting skjer, men at det ikke betyr at man ikke er glad på deres vegne eller unner dem gleden av å få barn. 

Alle reagerer ulikt på aborter og derfor synes ikke jeg du skal sitte der å dømme hvordan mennesker håndterer sin sorg på.


Jeg har i dag like god kontakt med de vennene jeg måtte ta avstand fra, nettopp fordi de forstod at jeg trengte tid til å sørge. Jeg er evig takknemlig for at de hadde forståelse for det, og ikke presset masse på meg og lagde mye drama ut av at jeg trengte min tid. 

Anonymkode: e9f5e...1d6

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Det er mulig hun ikke prioriterer å se baby fordi det er sårt, men ville bare sendt julekort og dåpsinvitasjon som normalt og ikke tatt noen spesielle hensyn. Hun ville nok bare blitt mer lei seg om de ikke blir invitert i dåp eller får julekort, særlig siden mannen var kjapt ute med å se ungen.

Anonymkode: 9db22...27f

  • Liker 1
Skrevet

Hun er sær. Sørge kan hun gjøre hjemme. Enda godt hun har en mann som har folkeskikk.

Anonymkode: 1d9e7...7f1

Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun er sær. Sørge kan hun gjøre hjemme. Enda godt hun har en mann som har folkeskikk.

Anonymkode: 1d9e7...7f1

Du kan ikke ha opplevd mye vondt i livet når du har den holdningen der til sorg. 

Anonymkode: e9f5e...1d6

  • Liker 4
Skrevet

Wow, dette skapte tydeligvis engasjement... Men jeg føler egentlig ikke jeg får helt svar på det jeg lurer på... 

Bare for å ha det helt klart; hun har min dypeste medfølelse selv om jeg ikke fullt og helt kan sette meg inn I situasjonen fordi jeg var såpass heldig at jeg ble gravid forholdsvis raskt når jeg ønsket og har ikke opplevd å miste... Jeg mener overhode ikke det er synd på meg. Jeg begynte bare å gruble etter å ha sendt kortene - om det egentlig bare var dårlig gjort... Det skal sies at mannen i venneparet har takket ja til å være fadder. 

Jeg kunne ha snakket med henne, men problemet er at vi ikke er veldig nære hverandre. Det er mennene våre som i utgangspunktet er kompiser også har vi fått en god relasjon og har "hengt" sammen uten mennene våre enkelte ganger osv. Jeg får meg imidlertid ikke til å bringe abortene på bane når hun ikke har snakket om det uoppfordret til meg - det er stort sett min mann og hennes mann som har snakket om det, og det er egentlig slik jeg har fått vite om at det har gått galt to ganger. Hun har bare snakket om den første da vi var sammen med våre menn. 

Det hører også med til historien at hun for et par uker siden gjentok at de vil komme på besøk, men at det ikke har vært tid på grunn av jobb (noe jeg altså vet ikke stemmer). Hun spurte da også hva baby ønsker seg til jul... Men nå er det en uke igjen til jul, og jeg har ikke hørt noe mer. 

Anonymkode: 10039...1ea

Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hun er sær. Sørge kan hun gjøre hjemme. Enda godt hun har en mann som har folkeskikk.

Anonymkode: 1d9e7...7f1

Oi, her er det noe du ikke forstår...

Det kan være at man såvidt klarer å henge sammen og være på jobb og i sosiale sammenhenger, men å være nær på og fokusert på en baby kan faktisk være helt ugjennomførbart. 

Anonymkode: cbf77...fa1

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Wow, dette skapte tydeligvis engasjement... Men jeg føler egentlig ikke jeg får helt svar på det jeg lurer på... 

Bare for å ha det helt klart; hun har min dypeste medfølelse selv om jeg ikke fullt og helt kan sette meg inn I situasjonen fordi jeg var såpass heldig at jeg ble gravid forholdsvis raskt når jeg ønsket og har ikke opplevd å miste... Jeg mener overhode ikke det er synd på meg. Jeg begynte bare å gruble etter å ha sendt kortene - om det egentlig bare var dårlig gjort... Det skal sies at mannen i venneparet har takket ja til å være fadder. 

Jeg kunne ha snakket med henne, men problemet er at vi ikke er veldig nære hverandre. Det er mennene våre som i utgangspunktet er kompiser også har vi fått en god relasjon og har "hengt" sammen uten mennene våre enkelte ganger osv. Jeg får meg imidlertid ikke til å bringe abortene på bane når hun ikke har snakket om det uoppfordret til meg - det er stort sett min mann og hennes mann som har snakket om det, og det er egentlig slik jeg har fått vite om at det har gått galt to ganger. Hun har bare snakket om den første da vi var sammen med våre menn. 

Det hører også med til historien at hun for et par uker siden gjentok at de vil komme på besøk, men at det ikke har vært tid på grunn av jobb (noe jeg altså vet ikke stemmer). Hun spurte da også hva baby ønsker seg til jul... Men nå er det en uke igjen til jul, og jeg har ikke hørt noe mer. 

Anonymkode: 10039...1ea

Men det er da ikke noe du skal gjøre med noe av dette. Synes godt du kan sende samme  julekort som til resten av vennekretsen, men du forstår jo årsaken dersom det ikke blir noe besøk. Det er ikke noe å mase med. La dem komme om det passer sånn, hvis ikke sees dere sikkert senere…

Anonymkode: cbf77...fa1

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Wow, dette skapte tydeligvis engasjement... Men jeg føler egentlig ikke jeg får helt svar på det jeg lurer på... 

Bare for å ha det helt klart; hun har min dypeste medfølelse selv om jeg ikke fullt og helt kan sette meg inn I situasjonen fordi jeg var såpass heldig at jeg ble gravid forholdsvis raskt når jeg ønsket og har ikke opplevd å miste... Jeg mener overhode ikke det er synd på meg. Jeg begynte bare å gruble etter å ha sendt kortene - om det egentlig bare var dårlig gjort... Det skal sies at mannen i venneparet har takket ja til å være fadder. 

Jeg kunne ha snakket med henne, men problemet er at vi ikke er veldig nære hverandre. Det er mennene våre som i utgangspunktet er kompiser også har vi fått en god relasjon og har "hengt" sammen uten mennene våre enkelte ganger osv. Jeg får meg imidlertid ikke til å bringe abortene på bane når hun ikke har snakket om det uoppfordret til meg - det er stort sett min mann og hennes mann som har snakket om det, og det er egentlig slik jeg har fått vite om at det har gått galt to ganger. Hun har bare snakket om den første da vi var sammen med våre menn. 

Det hører også med til historien at hun for et par uker siden gjentok at de vil komme på besøk, men at det ikke har vært tid på grunn av jobb (noe jeg altså vet ikke stemmer). Hun spurte da også hva baby ønsker seg til jul... Men nå er det en uke igjen til jul, og jeg har ikke hørt noe mer. 

Anonymkode: 10039...1ea

Det er absolutt ikke dårlig gjort å sende kortene. Det kan sikkert treffe henne litt hardt med en gang, men etterhvert så tror jeg hun forstår at du ikke gjør det for å være slem eller ikke bryr deg om hennes sorg, men at du faktisk vil at de skal ta del i deres liv. Det hadde vært enda verre om du valgte å ikke sende de tenker jeg, for da føler hun kanskje på at du ikke har noe interesse for at hun skal kunne ta del i det.

 

Anonymkode: e9f5e...1d6

Gjest supernova_87
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Wow, dette skapte tydeligvis engasjement... Men jeg føler egentlig ikke jeg får helt svar på det jeg lurer på... 

Bare for å ha det helt klart; hun har min dypeste medfølelse selv om jeg ikke fullt og helt kan sette meg inn I situasjonen fordi jeg var såpass heldig at jeg ble gravid forholdsvis raskt når jeg ønsket og har ikke opplevd å miste... Jeg mener overhode ikke det er synd på meg. Jeg begynte bare å gruble etter å ha sendt kortene - om det egentlig bare var dårlig gjort... Det skal sies at mannen i venneparet har takket ja til å være fadder. 

Jeg kunne ha snakket med henne, men problemet er at vi ikke er veldig nære hverandre. Det er mennene våre som i utgangspunktet er kompiser også har vi fått en god relasjon og har "hengt" sammen uten mennene våre enkelte ganger osv. Jeg får meg imidlertid ikke til å bringe abortene på bane når hun ikke har snakket om det uoppfordret til meg - det er stort sett min mann og hennes mann som har snakket om det, og det er egentlig slik jeg har fått vite om at det har gått galt to ganger. Hun har bare snakket om den første da vi var sammen med våre menn. 

Det hører også med til historien at hun for et par uker siden gjentok at de vil komme på besøk, men at det ikke har vært tid på grunn av jobb (noe jeg altså vet ikke stemmer). Hun spurte da også hva baby ønsker seg til jul... Men nå er det en uke igjen til jul, og jeg har ikke hørt noe mer. 

Anonymkode: 10039...1ea

Jeg ville bare fortsatt sånn du gjør. Ikke ta unødig hensyn, kan føles som de blir utelatt, som noen sier. Stol på det de sier, selv om du aner at noe annet ligger under. Ikke tenk at det er frekt med invitasjonene, det er overtenking. 

Og hva tenkte du ang. gaver, er vel ikke vanlig å høre noe mer. Hun spurte hva baby ønsket seg, du svarte og så enten får eller får dere ikke en gave. Eller var det noe mer mtp det som var naturlig tenker du? 

Skrevet

Jeg tolker henne dithen at hun faktisk er travel.

Og jeg tenker du «tenker riktig».

Hun unngår nok bevisst å bruke mye tid på dere, men deler av grunnen er jo garantert at dere to ikke er nære venninner.

Jeg tenker du ikke skal forvente så mye av ei som jo ikke er din nære venninne?

Du ber jo ikke om noe - men dersom du hadde forventninger her hadde jeg tenkt det var for mye å be om.

Hun har nok sine kameler å svelge blant sine venninner og svigerinner/søstre/kollegaer som går rundt gravide omtrent hele gjengen nonstop. 
 

Så da siler man litt ut for at man skal ha overskudd til å holde håpet oppe. Det er ikke egoistisk i denne sammenhengen. 

  • Liker 2
Skrevet

Tråden er ryddet for brukerdebatt,latterliggjøring,samt svar til dette.

Chantielle mod.

Skrevet (endret)

...

Endret av shalott
Skrevet

Det kan godt hende at det har sammenheng. Men hvis deres menn er nære hverandre, kan ikke mannen din spørre ham? Menn snakker som regel bedre med hverandre om slike ting enn kvinner gjør, der det blir mye følelser, prestisje, sårbarhet osv.

At du har sendt dem kort synes jeg ikke du skal tenke på. Det er en hyggelig gest, og selv i sorg tåler man å motta et kort i posten. Det sitter nok mer inne for henne å komme på besøk, og det synes jeg er greit.

Anonymkode: 7652d...c07

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det beste for meg og min psyke der og da var å ta helt avstand. Min MA var relativt brutal og jeg slet derfor lenge i ettertid. For at jeg skulle klare å bygge meg opp igjen så måtte jeg ta litt tid der jeg slapp å hele tiden bli påminnet det som hadde skjedd. Jeg tenker at ekte venner har forståelse for at man trenger å trekke seg tilbake når slike ting skjer, men at det ikke betyr at man ikke er glad på deres vegne eller unner dem gleden av å få barn. 

Alle reagerer ulikt på aborter og derfor synes ikke jeg du skal sitte der å dømme hvordan mennesker håndterer sin sorg på.


Jeg har i dag like god kontakt med de vennene jeg måtte ta avstand fra, nettopp fordi de forstod at jeg trengte tid til å sørge. Jeg er evig takknemlig for at de hadde forståelse for det, og ikke presset masse på meg og lagde mye drama ut av at jeg trengte min tid. 

Anonymkode: e9f5e...1d6

Men hvorfor trenger man ta avstand fra eller kutte ut venner som har barn? Klarer man se det fra en annen vinkel enn sin egen? Man er jo mer enn bare en mor når man er en venninne. Jeg hadde syntes det var sårt om en venninne skulle tatt avstand fra meg bare fordi jeg har barn i en slik situasjon, for man mister jo (normalt sett) ikke evnen til å være en god støtte. Jeg tenker at man støtter hverandre gjennom tykt og tynt uansett. Det er jo ikke som at jeg ikke evner å droppe baby/barneprat eller ta med unger om jeg skal treffe en venn som har der vanskelig pga abort eller ufrivillig barnløshet. Har flere venninner som har opplevd dette og aldri blitt tatt avstand fra av den grunn. Hvis man legger vekk barneprat i den mest sårbare fasen og ikke drar med seg baby på besøk, så står du jo igjen med det mennesket som er vennen din, uavhengig av hva hun har som du ikke har. 

Anonymkode: 173d7...cbf

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Men hvorfor trenger man ta avstand fra eller kutte ut venner som har barn? Klarer man se det fra en annen vinkel enn sin egen? Man er jo mer enn bare en mor når man er en venninne. Jeg hadde syntes det var sårt om en venninne skulle tatt avstand fra meg bare fordi jeg har barn i en slik situasjon, for man mister jo (normalt sett) ikke evnen til å være en god støtte. Jeg tenker at man støtter hverandre gjennom tykt og tynt uansett. Det er jo ikke som at jeg ikke evner å droppe baby/barneprat eller ta med unger om jeg skal treffe en venn som har der vanskelig pga abort eller ufrivillig barnløshet. Har flere venninner som har opplevd dette og aldri blitt tatt avstand fra av den grunn. Hvis man legger vekk barneprat i den mest sårbare fasen og ikke drar med seg baby på besøk, så står du jo igjen med det mennesket som er vennen din, uavhengig av hva hun har som du ikke har. 

Anonymkode: 173d7...cbf

Poenget er vel at alle håndterer sorg på ulike måter. Jeg skrev tidligere i tråden at da jeg hadde en MA så ønsket jeg å bli inkludert i graviditet- og babysnakket til vennene mine, men det er fordi jeg bearbeider sorgnpånden måten. Andre trenger å trekke seg tilbake for å bearbeide sorgen på en annen måte. Hadde jeg opplevd flere MA-er på rad kan det hende jeg hadde hatt behov for å trekke meg litt unna etterhvert.

Selv om du skjønner hvordan man skal håndtere folk i en sånn situasjon så gjør ikke alle det. Da kan det være like greit å holde seg unna en periode. Det er ikke snakk om å kutte ut vennskap, men å ta litt tid for seg selv for å hente seg inn. 

Anonymkode: ae17b...327

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Et vennepar har opplevd å miste to ganger i år (MA). Jeg fødte en velskapt baby i høst. Mannen i venneparet besøkte oss dagen etter vi kom hjem fra sykehuset. Kvinnen har fremdeles ikke besøkt oss. Hun skylder på at hun har så mye å gjøre på jobb, men jeg vet at hun stadig er sosial med andre. Kan det være at hun synes det blir for tøft å besøke oss? Jeg sendte dem både julekort og dåpsinvitasjon. Begge deler har selvfølgelig bilde av baby. Var dette hensynsløst? 

Anonymkode: 10039...1ea

Ja, det vil jeg si det var. Men ikke fordi du nødvendigvis mente det.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...