Studievalg

[AnonymBruker]

Hei hei dere! 

Jeg har et spørsmål som jeg håper noen kan hjelpe meg å reflektere rundt. Jeg går et såkalt "prestisjestudie" hvor jeg burde følt meg veldig fornøyd. Problemer er at jeg ikke trives. Jeg føler bare jeg har tenkt hvert semester at jeg må bare "holde ut til neste eksamen", "holde ut til jeg er ferdig" etc. Det har gjort meg sinnsykt stresset og jeg klarer ikke tanken på å returnere. (Har tatt permisjon).  Fikk plutselig et panikkanfall.. så et til. Nå har jeg angst de fleste dager. Føler jeg har kjørt meg helt ut ved å konstant presse meg. Jeg gruet meg til å stå opp hver dag.

Nå har jeg innsett hvordan jeg holder på. Og jeg føler jeg er i en liten krise da jeg har ofret så sinnsykt mye for å komme dit jeg er i dag. Har fått på bekostning av hobbyer, ferie, selvfølelse, selvtillit og relasjoner. Jeg klarer rett og slett ikke leve sånn lengre. 

Jeg vet jo jeg "burde bare fullføre" ( er i alle fall det mange gir som råd"), men tror ikke folk aner hvordan det faktisk er. Jeg klarer ikke glede meg til fremtiden lengre, i alle fall ikke til det yrket. Har jo begynt å demre for meg hvordan det faktisk er.

Jeg lurer derfor på om jeg skal prøve meg på noe helt annet. Jeg ønsker helst en dag basert jobb(men trenger ikke), noe som er faglig utfordrende men gir mange varierte muligheter. Jeg tenkte egentlig å gå for en bachelor.

Har vurdert en hel masse, snakket med karriærerådgiver etc. Jeg bare aner rett og slett ikke hva jeg vil lengre. Jeg føler meg stuck; orker ikke fortsette i samme rute da det gjør meg ulykkelig, og om jeg slutter må jeg tåle det skrekkelige faktum at ting alltid vil være usikkert og jeg aner ikke hva jeg går til. Det er også en stor sjanse for at jeg kan angre i fremtiden... MEN jeg har snakket mye med andre ord ette samt skrevet dagbok.. Så jeg har svart på hvitt hvor ille det var i alle fall. For det har vært veldig veldig kjipt.

 

Anonymkode: 4796f...956

[AnonymBruker]

Kan svare på spørsmålet ditt ved å si EN ting. Når kroppen sender deg ut i et panikkanfall, er det fordi du ikke er der du skal være. (med mindre du har angst med panikklidelse). 

 

Anonymkode: 42b24...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan svare på spørsmålet ditt ved å si EN ting. Når kroppen sender deg ut i et panikkanfall, er det fordi du ikke er der du skal være. (med mindre du har angst med panikklidelse). 

 

Anonymkode: 42b24...f66

Ja, det er hva jeg tenkte også... Har vært veldig stressa LENGE.  Jeg har ikke panikkanfall nå, men bare litt angst/uro i ettertid. Har aldri opplevd det før heller.

Anonymkode: 4796f...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei hei dere! 

Jeg har et spørsmål som jeg håper noen kan hjelpe meg å reflektere rundt. Jeg går et såkalt "prestisjestudie" hvor jeg burde følt meg veldig fornøyd. Problemer er at jeg ikke trives. Jeg føler bare jeg har tenkt hvert semester at jeg må bare "holde ut til neste eksamen", "holde ut til jeg er ferdig" etc. Det har gjort meg sinnsykt stresset og jeg klarer ikke tanken på å returnere. (Har tatt permisjon).  Fikk plutselig et panikkanfall.. så et til. Nå har jeg angst de fleste dager. Føler jeg har kjørt meg helt ut ved å konstant presse meg. Jeg gruet meg til å stå opp hver dag.

Nå har jeg innsett hvordan jeg holder på. Og jeg føler jeg er i en liten krise da jeg har ofret så sinnsykt mye for å komme dit jeg er i dag. Har fått på bekostning av hobbyer, ferie, selvfølelse, selvtillit og relasjoner. Jeg klarer rett og slett ikke leve sånn lengre. 

Jeg vet jo jeg "burde bare fullføre" ( er i alle fall det mange gir som råd"), men tror ikke folk aner hvordan det faktisk er. Jeg klarer ikke glede meg til fremtiden lengre, i alle fall ikke til det yrket. Har jo begynt å demre for meg hvordan det faktisk er.

Jeg lurer derfor på om jeg skal prøve meg på noe helt annet. Jeg ønsker helst en dag basert jobb(men trenger ikke), noe som er faglig utfordrende men gir mange varierte muligheter. Jeg tenkte egentlig å gå for en bachelor.

Har vurdert en hel masse, snakket med karriærerådgiver etc. Jeg bare aner rett og slett ikke hva jeg vil lengre. Jeg føler meg stuck; orker ikke fortsette i samme rute da det gjør meg ulykkelig, og om jeg slutter må jeg tåle det skrekkelige faktum at ting alltid vil være usikkert og jeg aner ikke hva jeg går til. Det er også en stor sjanse for at jeg kan angre i fremtiden... MEN jeg har snakket mye med andre ord ette samt skrevet dagbok.. Så jeg har svart på hvitt hvor ille det var i alle fall. For det har vært veldig veldig kjipt.

 

Anonymkode: 4796f...956

Det er bedre å starte på noe annet, enn å "fullføre likevel", som du får av og til råd om. Hadde det vært snakk om ett semester, så kunne man sagt "fullfør likevel", men hvis det er snakk om 2 til 3 år, så er det ikke vits å fullføre, for da kan du heller bruke den tiden på en bachelor du liker hvis du starter på nytt. Godt mulig at du også kan få et par - tre fag godskrevet om du starter på ny bachelor, så sjekk det ut om det er mulig.

Så det jeg vil frem til er at man bør ikke fullføre hvis det er for mye igjen av studiet. Gå heller for noe annet, som du liker. Kroppen din sier tydeligvis fra at dette er noe du hater. 

Altfor mange kvinner er blitt lurt av samfunnet i sin helhet i å tro at lykken kommer av at kvinnen skal gå et "prestisjestudie", whatever det måtte være til enhver tid. 

Anonymkode: 209a2...6a3

[Pudderrosa]

Men hva er dette "prestijestudiet"? kan du bruke det som et fundament også ta noe etterutdanning? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er bedre å starte på noe annet, enn å "fullføre likevel", som du får av og til råd om. Hadde det vært snakk om ett semester, så kunne man sagt "fullfør likevel", men hvis det er snakk om 2 til 3 år, så er det ikke vits å fullføre, for da kan du heller bruke den tiden på en bachelor du liker hvis du starter på nytt. Godt mulig at du også kan få et par - tre fag godskrevet om du starter på ny bachelor, så sjekk det ut om det er mulig.

Så det jeg vil frem til er at man bør ikke fullføre hvis det er for mye igjen av studiet. Gå heller for noe annet, som du liker. Kroppen din sier tydeligvis fra at dette er noe du hater. 

Altfor mange kvinner er blitt lurt av samfunnet i sin helhet i å tro at lykken kommer av at kvinnen skal gå et "prestisjestudie", whatever det måtte være til enhver tid. 

Anonymkode: 209a2...6a3

Ja, jeg tror du har rett. Jeg tenker det også. Synes bare det er et vanskelig valg å ta, så jeg har vegret meg veldig.. Jeg VET at lykken ikke kommer av det i alle fall. Jeg har den faglige interessen, så jeg har likt fagene. Det er vel mer det enorme fagfeltet, press, krav i arbeidslivet. Er jo absolutt alt annet enn glamorøst.. 

Det er litt vanskelig å si opp plassen sin da det er maaange som gjerne ville vært der jeg er nå. Tror jeg kjenner mye på dårlig samvittighet.

 

Pudderrosa skrev (19 minutter siden):

Men hva er dette "prestijestudiet"? kan du bruke det som et fundament også ta noe etterutdanning? 

Det er medisin profesjon. Det kan absolutt være et fundament til masse i arbeidslivet, men jeg har fått det helt i vranghalsen. Jeg tror rett og slett kroppen har fått nok. Er jo ikke verd det, om man blir syk selv. 

Anonymkode: 4796f...956

[Pudderrosa]

absolutt ikke verdt å ofre helsa!  jeg vil bare råde deg til å tenke en ekstra gang på om du kunne se for deg en forskerrolle/undervisningsrolle, eller lignende, før du starter helt på nytt   Såklart har leger et liv/død ansvar som overgår de fleste roller i arbiedslivet, men en forsker har ikke det i like stor grad, og da er plutselig jobben ganske lik den en ingeniør eller statistiker kunne innehatt. 

[AnonymBruker]

Hadde det helt likt. Hoppet av et prestisjestudium da jeg rett og slett var deprimert, og tok et jobbår i en butikk. Fikk brukt det året til å komme meg tilbake på beina igjen mentalt og åpne øynene for nye muligheter. Ettersom jeg allerede hadde erfaring med å studere, greide jeg ta det nye studiet på kortere tid ved å ta flere emner i semesteret. Det var også lettere å få gode karakterer, da prestisjestudiene har mye høyere baseline på karakterfordelingen.

Anonymkode: f0112...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hadde det helt likt. Hoppet av et prestisjestudium da jeg rett og slett var deprimert, og tok et jobbår i en butikk. Fikk brukt det året til å komme meg tilbake på beina igjen mentalt og åpne øynene for nye muligheter. Ettersom jeg allerede hadde erfaring med å studere, greide jeg ta det nye studiet på kortere tid ved å ta flere emner i semesteret. Det var også lettere å få gode karakterer, da prestisjestudiene har mye høyere baseline på karakterfordelingen.

Anonymkode: f0112...d42

Ja, det er ikke uvanlig har jeg skjønt. Mye angst og depresjon..   Jeg har problemer med å finne alternativer..  Glad på dine vegne at du fant noe annet og trives! Håper jeg gjør det samme.  Vi har også karakterer hvor sånn ca 60% kan tilsvare en E. Hahaha. Yey-selvtillit!

Anonymkode: 4796f...956