L

[AnonymBruker]

Vi var i en lignende situasjon, bare at det er min egen mor som oppførte seg slik din svigermor gjør. Vi pleide å feire jul hos mine foreldre, men på grunn av det ustabile humøret hennes så ble det ikke alltid en hyggelig julefeiring, noen ganger ble det direkte ukoselig. Så til slutt bestemte vi oss for å heller lage våre egne tradisjoner og feire jul hos oss selv, og det har vært noe av det smarteste vi har gjort! Nå har vi fredelige og koselige julekvelder med de tradisjonene vi selv ønsker å videreføre. 

Anonymkode: 7f410...8f8

[Hactar]

Hvis din mann har gitt opp å tilrettelegge for kontakt, sier det noe om forbedringspotensialet her. Han har levd med denne oppførselen hele livet, og har klokelig tatt avstand.

Du ønsker at barna skal ha en god relasjon til alle besteforeldrene, men den avgjørelsen ligger dessverre ikke bare i dine hender, men hos en lunefull bestemor som mulig blir enda mer lunefull jo mer dere prøver å tekkes henne. Tenk gjennom om barna dine egentlig er tjent med å ha kontakt med en bestemor som bruker taushet og sur stemning som en måte å manipulere folk på.

Ville trukket meg helt tilbake og ikke gitt noen reaksjon de gangene hun ikke kommuniserer. Jeg tror dessverre at du mater trollet ved å forsøke blidgjøre henne så hun skal gidde å være normalt grei mot barna dine. Hvis hun ikke har det i seg å være en ok besteforelder på egen hånd, er det kanskje lettere å forholde seg til en fraværende bestemor enn å gå på nåler rundt en humørsyk, ustabil en. 

[Kaneel]

FrøkenFjoll skrev (1 time siden):

Hei!

Jeg har en svigermor som er ekstremt lunefull og som stadig leter etter noe å furte over. For å gjøre ting litt spennende forteller hun aldri rett ut hva som er galt, dette er noe vi må komme frem til selv og som alltid viser seg å være bagateller. I de periodene hun er sur, er hun kald og sier hun ikke har tid til å møtes. Dette varer alltid i flere måneder. Det som er synd, er at mine små barn ( 4 og 5 år gamle) blir veldig lei seg når farmor og farfar ikke vil se dem. Så, når hun er blid igjen er hun verdens hyggeligste farmor som sjarmerer barna i senk. Og sånn går dette sin gang - en dag blid og fornøyd og så neste dag potte sur uten at vi vet hvorfor.

Og så kommer julehøytiden inn: vi vet aldri om hun kommer til å si ja til å feire jul hos henne eller ikke. I utgangspunktet har jeg foreslått at vi feiret sammen annen hvert år hos svigers og annethvert år med mine foreldre. Men når det er svigers sin tur - vet vi aldri om hun kommer til å ha lyst til å feire med oss eller ikke. Av og til er det koselig - hun disker opp med staselig hvit jul på hytta - og av og til  - slik som i år - signaliserer hun at hun ikke vil ha oss der:  Detter gjør hun ved å:

1) ikke invitere/ta initiativ og vi må spørre om hun vil ha besøk av oss (og det hender hun sier nei)
2) hun sa ja, vi kan komme, men hun sa at hun ikke orker å gjøre noe særlig og at hun kan servere julemiddag hjemme på Østlandet (les grått vær, null snø, ingen aktiviteter for barna)

Jeg har egentlig ikke lyst til å dra og feire jul der fordi jeg har en mistanke om at det kommer til å være kjip stemning. Men hvis vi ikke kommer så har hun noe å være sur på i mange måneder, om ikke flere år. 

Jeg føler det er så mange kloke hoder her på KG - er det noen som har noen tips om hvordan jeg skal løse dette her - det eneste jeg vil er at barna mine får en magisk jul - slik alle små barn fortjener.

Gud asså, tror dere fikk korona eller omgangssyken noen dager før jul jeg…

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problemstillingen. Feir jul hjemme hos dere selv? Om noen ønsker å feire med dere så inviter de hjem. Jeg har knapt feiret jul med min familie i voksen alder etter jeg fikk kjæreste. Vi begynte oftere og oftere å bare være oss to. Jeg synes det er hyggelig å lage sin egen jul og tradisjoner. Kan ikke skjønne de som ønsker å reise bort og ikke vil være hjemme å kose seg i høytiden. Familie i den perioden er bare styr uansett.. nå har ikke alle sånn familie som meg da. Heldigvis.

Anonymkode: 1bb4f...559

[AnonymBruker]

Sett grenser. Si at siden dere ikke har fått noen klar beskjed om julen i år så blir dere hjemme, men at de er hjertelig velkomne hos dere om de sier ifra innen gitt frist.

Det å gå på eggeskall rundt slike lunefulle folk er skadelig for både barn og voksne og det er på tide at dere setter rammer for hvordan besteforeldre skal behandle barna - det å plutselig være sur i månedsvis uten at barnebarna aner hvorfor farmor ikke vil ha noe med dem å gjøre er overhodet ikke greit og jeg hadde gitt klar beskjed om at slik oppførsel ikke tolereres overfor min familie.

Anonymkode: 4dfdf...d3d

[AnonymBruker]

Nå må du bestemme deg. Du vet ikke om hun engang vil invitere dere til jul, og i neste setning så blir hun sur om dere ikke kommer til henne i julen. Her er det nok du som projiserer dine følelser over.

Anonymkode: 10205...7c1

[AnonymBruker]

Vær glad for at du har en svigermor. Min døde da hun var 52 og jeg savner henne ofte 😪

Anonymkode: 56c8e...c2e

[Gjest ti10]

For å si det sånn, hvis dere ikke feirer julaften hos henne, slipper dere i hvert fall å lure på hvorfor hun furter denne gangen  

Men det virker som at hun uansett finner noe å være sur for, så da kan dere vel like godt lage egne tradisjoner og invitere henne på besøk til dere. Det blir mest sannsynlig mye mer koselig og mindre stress for dere.

 

[Lorieen]

Lag jul hjemme slik dere vil ha det, inviter svigers. Om hun er sur og muggen ber du henne bare om å dra hjem. Problem solved. Har aldri skjønt meg på folk med barn som reiser til egne foreldre for å feire jul. Skap dere egne tradisjoner, da vel! Jeg fikk barn da jeg var 20 og har feiret jul hjemme hos meg sjøl siden. 

Endret 9. desember 2022 av Lorieen

[Eva-Lena]

Hvorfor kan ikke dere invitere til feiring hos dere?
Kanskje hun er sliten og ikke orker all jobben for julefeiring. Jeg har hatt feiring hjemme hos meg i mange år. Vi har vært ca 10 stk hver gang. Nå i år skal jeg ikke handle inn julemat da jeg er bedt bort. Vi blir like mange der og jeg gleder meg til å slippe stresset før jul.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vær glad for at du har en svigermor. Min døde da hun var 52 og jeg savner henne ofte 😪

Anonymkode: 56c8e...c2e

Nå handler ikke dette om deg og din svigermor.. 

Anonymkode: dcb1f...242

[AnonymBruker]

FrøkenFjoll skrev (7 timer siden):

Mannen min synes det er vanskelig å forholde seg til moren sin når hun er sur samtidig merker jeg at han er lei - for hans del kunne vi feiret alene. Og det kan vi for min del også - men da kan det hende svigermor til å være sur i månedsvis. Vi kan selvfølgelig invitere hjem til oss, men min svigermor må ha full kontroll og har i hvert fall ved tidligere anledninger ikke ønsket  å feire hos andre.

Jeg hadde droppet svigermor.

Dvs:

Sagt at dere feirer hjemme, de får komme om de vil. Vær ærlig om årsaken, og at det er vanskelig å forholde seg til henne (si dette etter jul). 
 

Feir hos dine  

Anonymkode: af57c...4f5

[AnonymBruker]

FrøkenFjoll skrev (9 timer siden):

Vi kan selvfølgelig invitere hjem til oss, men min svigermor må ha full kontroll og har i hvert fall ved tidligere anledninger ikke ønsket  å feire hos andre.

Det er jo ok. Vil hun ha kontroll, kan hun invitere, og så kan de som vil komme, komme. Dere kan invitere. vil hun ikke komme fordi hun ikke liker å gi fra seg kontroll så trenger hun ikke komme. Da kan hun være så sur hun bare vil, bare vær hyggelig tilbake. Si det var leit at du ikke kunne komme. Ikke la det påvirke dere. 

Anonymkode: 31382...b98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vær glad for at du har en svigermor. Min døde da hun var 52 og jeg savner henne ofte 😪

Anonymkode: 56c8e...c2e

Du kan få overta min. Hun er litt i samme gate som ts sin, bortsett fra at hun driver med guilt-tripping og diverse hersketeknikker, og setter barna og barnebarna(!!) sine opp mot hverandre. Vi går på eggeskall rundt henne, samtidig som at å tekkes henne betyr å utslette oss selv. Nå har jeg endelig fått ha avstand til henne, og jeg føler meg bedre psykisk enn jeg har gjort på flere år.

Anonymkode: 26ea2...09b

[Amossa]

Jeg synes ikke at du beskriver din svigermor på noen god måte. Du skriver at hun "leter etter noe å furte over" og klager "for å gjøre ting litt spennende".  Samtidig forventer du at hun stiller opp og ordner til jul for deg og din familie - annet hvert år!?  I det hele tatt synes jeg det er hårreisende at voksne foreldre forventer å komme til julefeiring hos foreldre.  Flott å bli invitert, men å forvente!?  

Din svigermor synes sikkert at det er mye arbeid (og kostbart) å invitere dere til julefeiring.  Ikke minst må det være demotiverende å invitere dere når dere forventer/tar som en selvfølge. Hva bidrar dere med når hver jul skal feires hos foreldre og svigerforeldre?  Eller forventer dere å komme til til dekket bord?

Det er synd at det går ut over kontakten med deres barn, men det synes jeg at du og mannen din må ta ansvar for.  Synes det er på tide at dere inviterer deres respektive foreldre til julefeiring hjemme hos dere.  Høre ut som at det er på tide at det er de eldste som kan komme til dekket bord.  

[BobbySocks]

Feir uten henne og la henne være sur. Jeg hadde ikke latt henne holde på sånn. Det er faktisk like viktig å lære barna at man ikke skal godta all slags oppførsel fra voksne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nå må du bestemme deg. Du vet ikke om hun engang vil invitere dere til jul, og i neste setning så blir hun sur om dere ikke kommer til henne i julen. Her er det nok du som projiserer dine følelser over.

Anonymkode: 10205...7c1

Sikker på det? Min svigermor kan lett finne på å hinte og vente på å bli invitert til oss. Hvis det ikke skjer, inviterer hun oss til seg. Hadde vi gitt uttrykk først for å ønske å feire sammen med henne(hos henne), er jeg sikker på at hun hadde klaget til andre om hvor frekke vi var som inviterte oss selv. Helt uavhengig av hvor mye vi skryter henne opp i skyene på forhånd og takker og bukker og neier etterpå for en såå koselig feiring. Takker vi nei til å komme til henne, klager hun over det også. Alt etter hvorvidt vi reagerer slik hun vil til enhver tid. Det høres usannsynlig ut, jeg vet det. Men hun er faktisk slik. Samboer er møkklei alt styret, men gruer seg fortsatt til å fortelle sin mor at vi takker nei til hennes invitasjon og blir hjemme hos oss selv ...

 

(Og jeg for min del vil helst være i mitt eget hjem sammen med mann og barn i jula, og lage våre egne tradisjoner. Jeg er for åpen og ærlig kommunikasjon, der man faktisk kan spørre rett ut og få forventninger avklart. Så ingen projisering her, jeg blir tvert imot tullerusk av dette her.)

Anonymkode: 26ea2...09b