Jeg klarer ikke tilgi mannen

[AnonymBruker]

Barnet var uplanlagt og han ønsket abort hele veien. Stilte ikke opp for meg i graviditeten, jeg fikk ikke snakke om babyen i magen, kjente aldri spark, han fortalte det ikke til familie før nærmere uke 30 og dro på jobb fem timer etter jeg fødte. Var tydelig på det hele veien at han ikke ville ha dette barnet, hans tidligere barn var alt han ville ha. Nå er lille 4mnd og han er veldig flink med han. Likevel er jeg så såret og trist over hvordan graviditeten ble. Jeg er så sint, selv om han stiller opp nå. Hvordan skal jeg klare å legge dette bak meg? Vi har ikke råd til parterapi akkurat nå heller…

Anonymkode: ea33a...3a2

[AnonymBruker]

Fokusér på hvordan han er nå. Det hjelper ikke å leve i fortiden, og når dere får bedre råd kan parterapi være en idé for å få løst opp de vanskelige tankene om fortiden. Putt fokus på barnet, og denne tiden så kanskje det kan gi deg tid til å komme over det. 

Anonymkode: 11fdd...3b8

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du fortsatte et forhold med denne mannen? 

Anonymkode: 737ec...2de

[Ohnonotagain]

Du trenger kanskje å snakke med han for å lufte ut tankene dine. Sett av tid til det, slik at dere får kommunisert godt rundt det. Samtidig må du nesten på et tidspunkt legge det bak deg, om ikke tilgi, så hvertfall se fremover. Hvis det er bra nå så er det ikke så mye å få gjort med, han får jo ikke endret hva han gjorde.

Forøvrig er parterapi i regi av familievernkontor gratis i de kommunene jeg kjenner til. 

[AnonymBruker]

Koster det penger på familievernskontoret?

Anonymkode: 771ee...dbc

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Koster det penger på familievernskontoret?

Anonymkode: 771ee...dbc

Gratis hjelp der

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner ikke helt hvorfor du fortsatte et forhold med denne mannen? 

Anonymkode: 737ec...2de

Jeg ønsket en familie til barnet mitt, og jeg trodde genuint at han kom til å glede seg over graviditeten etterhvert. Vi hadde hus og hjem og en god relasjon med hans tidligere barn, flere år som samboere, stabil økonomi og uansett planer om barn ikke så langt frem. Så aldri for meg at han aldri skulle komme dit at babyen i magen kunne bli noe positivt.

Anonymkode: ea33a...3a2

[AnonymBruker]

Eva-Lena skrev (3 minutter siden):

Gratis hjelp der

Både familiekontor og familiesenter er gratis. Forskjellen er at sistnevnte er kommunal og har kortere ventetid. 

Anonymkode: 2403a...a2a

[AnonymBruker]

Anbefaler familievernkontoret. Ring i dag, for der er det alltid litt ventetid. Det er gratis. 

Anonymkode: 15be8...998

[AnonymBruker]

Uff TS, så fælt. Jeg hadde også hatt problemer med å komme over noe sånt. Støtter de andre her i at det kan være lurt å prate med noen. Enten alene eller sammen. 

Anonymkode: bb3b6...f87

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Anbefaler familievernkontoret. Ring i dag, for der er det alltid litt ventetid. Det er gratis. 

Anonymkode: 15be8...998

Er det berre å ringe? Trudde ein måtte ha henvisning frå...lege? Helsestasjon? 

Anonymkode: 4cc81...0bd

[AnonymBruker]

Foreslår parterapi. Ja, det sårer nok deg, men jeg tipper det sårer han minst like mye. Kanskje han har dårlig samvittighet? Og hvis dette kommer frem hos terapeut så er det gjerne lettere å forstå seg på hverandre og flytte fokus til her og nå/fremtiden i stedet.

Anonymkode: 57f52...c2e

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Jeg ville ikke klart å tilgi dette. 

Anonymkode: 21636...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Er det berre å ringe? Trudde ein måtte ha henvisning frå...lege? Helsestasjon? 

Anonymkode: 4cc81...0bd

Nei, det er bare å ringe.

Anonymkode: ad4fa...bce

[AnonymBruker]

Ts her.

Vi gikk til fvk hele svangerskapet. Det var lite fremgang og jeg følte de gav litt opp. Fikk beskjed om at det viktigste er hva som skjer etter fødsel, og at dersom han ikke viste mer interesse eller omsorg da så måtte jeg vurdere å gå. Men det har han jo gjort, han er flink med babyen. Jeg følte jeg gjorde min del underveis ved å akseptere at jeg var ensom i dette og la hans prosess gå sin gang (altså å late som ingenting i hverdagen), mens han ikke gjorde sin del, som var å forsøke å slutte å straffe meg for ikke å ha valgt abort. Men kanskje de er bedre på å hjelpe oss å bearbeide det som har skjedd. Han vet hva jeg føler og jeg vet han har dårlig samvittighet, men enda nå klarer han ikke si mer om det enn «jeg er glad vi har han». Jeg savner en unnskyldning, en anerkjennelse for å ha gått alene gjennom et helt svangerskap, for alt jeg forberedte, for ikke å ha kommet med krasse kommentarer hverken da eller nå - og for å ha måtte ta bussen hjem samme dag jeg fødte fordi han absolutt skulle på jobb. Noe så nedverdigende som å sitte i bleie på bussen og amme min åtte timer gamle baby fordi han ikke ville miste noen tusenlapper i inntekt. Det er så utrolig sårt, og blir sårere for hver dag jeg elsker babyen mer. Men jeg skal kontakte fvk igjen, det er verdt det  

Anonymkode: ea33a...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ts her.

Vi gikk til fvk hele svangerskapet. Det var lite fremgang og jeg følte de gav litt opp. Fikk beskjed om at det viktigste er hva som skjer etter fødsel, og at dersom han ikke viste mer interesse eller omsorg da så måtte jeg vurdere å gå. Men det har han jo gjort, han er flink med babyen. Jeg følte jeg gjorde min del underveis ved å akseptere at jeg var ensom i dette og la hans prosess gå sin gang (altså å late som ingenting i hverdagen), mens han ikke gjorde sin del, som var å forsøke å slutte å straffe meg for ikke å ha valgt abort. Men kanskje de er bedre på å hjelpe oss å bearbeide det som har skjedd. Han vet hva jeg føler og jeg vet han har dårlig samvittighet, men enda nå klarer han ikke si mer om det enn «jeg er glad vi har han». Jeg savner en unnskyldning, en anerkjennelse for å ha gått alene gjennom et helt svangerskap, for alt jeg forberedte, for ikke å ha kommet med krasse kommentarer hverken da eller nå - og for å ha måtte ta bussen hjem samme dag jeg fødte fordi han absolutt skulle på jobb. Noe så nedverdigende som å sitte i bleie på bussen og amme min åtte timer gamle baby fordi han ikke ville miste noen tusenlapper i inntekt. Det er så utrolig sårt, og blir sårere for hver dag jeg elsker babyen mer. Men jeg skal kontakte fvk igjen, det er verdt det  

Anonymkode: ea33a...3a2

Vet ikke om jeg hadde klart å komme over det for å være ærlig. En ting er å ikke ønske barnet, det er noe helt annet å forlate deg på føden alene.

Anonymkode: ad4fa...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

uansett planer om barn ikke så langt frem

Hæ? I HI sier du at de tidligere barna var alt han ville ha? 

Barn var muligens dine planer, men ikke hans 

Anonymkode: fad9d...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet ikke om jeg hadde klart å komme over det for å være ærlig. En ting er å ikke ønske barnet, det er noe helt annet å forlate deg på føden alene.

Anonymkode: ad4fa...bce

Enig, et helt utrolig svik å forlate mor og barn på den måten, jeg er imot vold men akkurat i dette tilfellet så hadde jeg klikka på fyren.

Synes du kan kreve at han betaler parpsykolog om fvk ikke funker, og du - tillat deg selv å bli sint, få det ut, bli fly forbanna og fortell ham akkurat hva du mener om den bedritne oppførselen han har hatt. Du MÅ få det ut, ellers ødelegger det deg innvendig og dere vil aldri klare å finne tilbake til hverandre.

Flott at han viser kjærlighet til barnet nå, men det er kjærligheten dere imellom som står i krise og må tas tak i. 

Anonymkode: 18ce0...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barnet var uplanlagt og han ønsket abort hele veien. Stilte ikke opp for meg i graviditeten, jeg fikk ikke snakke om babyen i magen, kjente aldri spark, han fortalte det ikke til familie før nærmere uke 30 og dro på jobb fem timer etter jeg fødte. Var tydelig på det hele veien at han ikke ville ha dette barnet, hans tidligere barn var alt han ville ha. Nå er lille 4mnd og han er veldig flink med han. Likevel er jeg så såret og trist over hvordan graviditeten ble. Jeg er så sint, selv om han stiller opp nå. Hvordan skal jeg klare å legge dette bak meg? Vi har ikke råd til parterapi akkurat nå heller…

Anonymkode: ea33a...3a2

Er det du som ble gravid bak ryggen til mannen din og har skrevet flere tråder om dette før? Du lyvde til han, og fortalte ikke om graviditeten før i uke 12/13? 
 

Hvorfor er du skuffet og sint? Mannen har vært tydelig med deg hele jævla tiden, og du som kvinne tok et valg. Og da må du jo stå i dette? Ja, det er sårt, men du visste fra dag 1 at mannen ikke ville, så hva forventer du egentlig? 

Parterapi får man gratis på Familievernskontoret, men hvorfor vil du i parterapi når mannen har fortalt deg hva han ønsket og føler? Du kan ikke forandre på dette. Han velger å støtte deg og være sammen med deg, selv om du tok et valg han ikke ønsket, men han har vært klar på at du må stå i dette alene - og du valgte å beholde. Trodde du han skulle ombestemme seg? Er 

Anonymkode: 7799d...85d

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her.

Vi gikk til fvk hele svangerskapet. Det var lite fremgang og jeg følte de gav litt opp. Fikk beskjed om at det viktigste er hva som skjer etter fødsel, og at dersom han ikke viste mer interesse eller omsorg da så måtte jeg vurdere å gå. Men det har han jo gjort, han er flink med babyen. Jeg følte jeg gjorde min del underveis ved å akseptere at jeg var ensom i dette og la hans prosess gå sin gang (altså å late som ingenting i hverdagen), mens han ikke gjorde sin del, som var å forsøke å slutte å straffe meg for ikke å ha valgt abort. Men kanskje de er bedre på å hjelpe oss å bearbeide det som har skjedd. Han vet hva jeg føler og jeg vet han har dårlig samvittighet, men enda nå klarer han ikke si mer om det enn «jeg er glad vi har han». Jeg savner en unnskyldning, en anerkjennelse for å ha gått alene gjennom et helt svangerskap, for alt jeg forberedte, for ikke å ha kommet med krasse kommentarer hverken da eller nå - og for å ha måtte ta bussen hjem samme dag jeg fødte fordi han absolutt skulle på jobb. Noe så nedverdigende som å sitte i bleie på bussen og amme min åtte timer gamle baby fordi han ikke ville miste noen tusenlapper i inntekt. Det er så utrolig sårt, og blir sårere for hver dag jeg elsker babyen mer. Men jeg skal kontakte fvk igjen, det er verdt det  

Anonymkode: ea33a...3a2

Hvis dette ikke er tull, så har jeg faktisk null forståelse for at du faktisk velger å være med denne mannen. Hva er det som er så viktig med denne mannen, som gjør at du skal ligge nederst på næringskjeden? Du mener at denne mannen er så viktig og bra, at det går helt fint at nybakte mor og baby må sitte på bussen hjem fra føden i bleie? Nei vet du hva, hater du deg selv så mye - at du tar til takke med denne fyren? Aldri i verden hadde jeg akseptert at noen behandlet meg på den måten. Og på det mest sårbare tidspunktet i en kvinnes liv. Du har funnet deg i altfor mye, akseptert for mye - og godtatt for mye. Det var liksom «toppen av kaka» det på føden, du burde faktisk droppe han - så får han bli samværs-pappa, hvis han er plutselig interessert i ungen. 

Dette er så synd og trist, det er så mange kvinner som tar til takke med menn som behandler de som driten under skoen. Ingen skal ta til takke med slikt, dette skal liksom være din aller nærmeste som skal elske deg, verdsette deg. Har du hatt en emosjonelt utilgjengelig far - siden du mener dette er noe du skal finne deg i? Det er unormal og syk oppførsel (av han). 

Endret 9. desember 2022 av kraftwerk