Kakaoboka den uendelige..

[Kakaoen]

Herregud.. Tok meg bare 100gr sjokolade døtta i trynet før jeg klarte å produsere en tittel på ny dagbok som jeg ikke synes var totaaaalt idiot!!  

Det er føkkings dritkaldt ute, jeg sitter fortsatt i pysjen og har fyr i peisen. Og nå vil jeg starte et nytt dagbokskapittel. Får se hvor lenge jeg holder dette gående.

Litt om meg dersom du leser dette og ikke har snublet over meg tidligere..

Ung frøken i midten av 30 årene bosatt langs norges vakre palmekyst

Mamma til 3 stk kakaobønner. Hvor den minste ble født i år og ligger og sover as we speak. Må derfor skrive foooort..

Jeg er veldig glad i å skrive og kan rable som bare juling når jeg setter i gang. Har skrevet dagbok i alle 3 graviditetene og det har vært så utrolig gøy å lese det igjen senere.
Jeg synes livet er nokså utfordrende med 3 barn. Og det har ikke hjulpet på at sistemann brakte med seg en tung graviditet, vanskelig fødsel og utfordringer i barseltiden.
Men nå prøver jeg å få hodet over vannet slik at jeg kan sette mer pris på permisjonen mens den er her. Faktisk så sitter jeg her og tenker at jeg har ikke et lite gram en gang lyst til å være på jobb. Ikke jobbet siden mai, og savner det ikke litt en gang  Jeg trives godt hjemme i permisjon og merker jeg liker det bedre og bedre for hver unge.

Men.. Det stopper med han siste nå. Så sant det ikke fester seg en utbryterkonge klamrende til kobberspiralen! Håper f ikke det

I denne boka blir det mye fjas om livet, barna mine (du er herved advart..), babygulp, min helse og sikkert nå i begynnelsen det å komme seg etter en tøff opplevelse med fødselen. Som jeg skal innrømme at jeg tok veldig tungt.

Nå sitter jeg og ser på snøen som daler forsiktig ute. Senere i dag skal vi feire Junior sin barnebursdag med guttene fra klassen. Ikke så mange som slår til med utebursdag i desember, så derfor gjør vi det  Tror det blir kos. Bål, grilling av pølser og ungene får herje i mørket og snøen. OG jeg har, klok av skade, lært at barnebursdager absolutt ikke bør vare så lenge. Så halvannen time er det jeg orker.

Jeg har en mann som har jobbet MYE siste uka. Jeg aner ikke når han kom hjem i går (natt) for jeg sov, og plutselig lå det noen ved siden av meg. Og på morgenen var han plutselig bort igjen. Men håper han kommer hjem til vanlig tid i dag. Nå skal vi heldigvis feire denne barnebursdagen sammen med et annet barn, så jeg står ikke helt alene om det. Men allikevel er det ikke lett å servere en haug med unger med en baby hengende på seg  

Håper de som titter innom får en god fredag. Og jeg hadde blitt såå glad om noen sa hei. Kult å slippe å være Viggo Venneløs som bare skravler med seg slev

[Fiora]

Hurra for ny dagbok! 
Jeg er gjerne med på rabling og fjas og gleder meg til å følge deg videre! 

Det blir ofte litt viggoskriving i disse bøkene for tiden føler jeg, men heldigvis hender det at noen stikker snuta innom likevel 

[Kakaoen]

Fiora skrev (På 9.12.2022 den 22.11):

Hurra for ny dagbok! 
Jeg er gjerne med på rabling og fjas og gleder meg til å følge deg videre! 

Det blir ofte litt viggoskriving i disse bøkene for tiden føler jeg, men heldigvis hender det at noen stikker snuta innom likevel 

wop wop.. Min trofaste følger 

Viggoskriving var faktisk et veldig passende ord for dette ja  

[Kakaoen]

Mandag.. Og jeg elsker mandager for tiden. Kan sende de to eldste avgårde på skolen og høre stillheten senker seg i huset. Stillhet er undervurdert altså!!

Nå ligger minstemini og sover ute hvor det er dritkaldt for tiden. Føler meg som en ispinne der jeg står og triller på han i ført en stor lang jakke. Med min kroppsfasong ser jeg seriøst ut som en kald Teletubbie  

Har jobbet mye med prosjekt legging på kvelden med minstemini forrige uke. Etter han flaten meg sovna i senga si selv et par kvelder. Og siden han ble født har han sovet på meg, i vippestolen, byssing og siste stikk ble vogna inne eller ute. Mine armer og generelt min kropp takler dårlig den byssingen i lengden. Vi snakker senebetennelse fra helvette..

Dum som jeg er så tenkte jeg at YES nå har vi knekt det. Men i helgen brukte han laaang tid på å roe seg og i går måtte mannen ta over fordi jeg var så lei etter å ha vært der inne med han i halvannen time. Han er megaurolig, og spreller noe veldig med beina. Som at det er noe som plager han.

Hvis noen lurer og ikke har lest i den sykt innholdsrike graviddagboka har vi vært igjennom litt med minstemini. Tungebåndsklipp x 2. Det første tells ikke egentlig fordi det var et pynteklipp gjort av en uviten ØNH lege som kun klippet fordi jeg satt der og strigråt  

Vi går jevnlig til osteopat og kiropraktor fordi ungen fort blir stiv i kroppen. Men han er blitt utrolig mye bedre.

Jeg har nå prøvd melkefritt på han i ca 1 mnd. Først pepticate og så neocate som koster satan selv for en boks. Derfor ble jeg så happy forrige uke og lurte på om rollsroys melka har funket. Men næææ.. Han gulper fortsatt MYE. I går kveld da jeg ga han en flaske på senga fant han ut etterpå at det var en god ide og tømme halvparten av det han drakk mellom puppene på mora. Du kjenner at du lever når du kjenner gulp som fosser ned i kløfta og blir sugd opp av BHn  

Legen sa at vi må prøve vanlig MME igjen for å se hvordan han reagerer da. Om han da blir enda værre eller ikke. Blir han værre vil legen søke om å få det på blå resept. Om ikke er vi tilbake til vanlig MME. 
Jeg er overbevist om at ungen har Reflux slik som han gulper hele tiden, gulper og svelger og gulper og setter i halsen. Det hadde mellomste mini også. Og den babytiden var helt jævlig. MYE gråt og komplikasjoner. Tar det senere heller.
Jeg orker ikke at det går like langt denne gangen så derfor er jeg mer påan med legen. Å kutte melk kan bedre reflux, men tror ikke det har det her.

Så nå hører jeg minste mini våkne. Og da blir det avgårde og kjøpe mer dyr MME og en boks vanlig. Har brukt Hipp før, tenkte å teste Nan sensilac nå. Legen sa begynn forsiktig. Så da tar vi en flaske i dag og ser hva som skjer etterpå.  

Over og ut..

[Ruskemor]

Titter innom her også😊

Du er utrolig flink til å skrive, man kan ta å føle på det du formidler! 

[Kakaoen]

Ruskemor skrev (11 timer siden):

Titter innom her også😊

Du er utrolig flink til å skrive, man kan ta å føle på det du formidler! 

Ååå takk  Koselig at du henger deg på  

Har faktisk hatt en liten drøm om å skrive en bok.. eller flere. Den gøyeste hadde nok vært «hvordan ikke være som svigermor»  Men mannen hadde nok lynsja meg, så måtte skrevet den under et alias! Og det værste er at jeg tror det kunne slått an   (mi svigermor har sagt og gjort mye teit oppigjennom!!)

[Ruskemor]

Kakaoen skrev (9 timer siden):

Ååå takk  Koselig at du henger deg på  

Har faktisk hatt en liten drøm om å skrive en bok.. eller flere. Den gøyeste hadde nok vært «hvordan ikke være som svigermor»  Men mannen hadde nok lynsja meg, så måtte skrevet den under et alias! Og det værste er at jeg tror det kunne slått an   (mi svigermor har sagt og gjort mye teit oppigjennom!!)

"Hvordan ikke være som svigermor, av Kakaoen" 

Kjør på!! Jeg kjøper den uansett 😁 

Men helt seriøst, du kan lett skrive noe. Finn noe du vil formidle, også begynner du å skrive. Så får du ta et utkast å sende det rundt til forlag etterpå. 

 

[stAre]

Kakaoen skrev (9 timer siden):

Ååå takk  Koselig at du henger deg på  

Har faktisk hatt en liten drøm om å skrive en bok.. eller flere. Den gøyeste hadde nok vært «hvordan ikke være som svigermor»  Men mannen hadde nok lynsja meg, så måtte skrevet den under et alias! Og det værste er at jeg tror det kunne slått an   (mi svigermor har sagt og gjort mye teit oppigjennom!!)

Jeg vil gjerne følge din ferd videre! Helt enig at du skriver såå bra og morsomt. 

Haha jeg hadde garantert lest den! I mitt tilfelle så er det mer hvordan ikke være som din mor 😅

Jeg pleier å lese alt her inne og koser meg masse. Blir som regel lesing når baby ligger å spiser på puppen, blir vippa den siste luren i vippestolen eller i armene (fordi jeg er for lat til å bruke masse tid på å  få han til å sovne i vogna for en kort lur) eller noe i den duren - jeg blir lett en av disse som leser men ikke alltid skriver så mye. 

Men vit at jeg leser 😊 

Vil også bare si at Jeg aldri hadde klart alle de tingene, 3 unger og utebursdag og alt med baby. Føler alt her må times til når han sover og jeg har bare en! Min var veldig klistermerke første to måneder og det er slitsomt! 

 

[Kakaoen]

Ruskemor skrev (3 timer siden):

"Hvordan ikke være som svigermor, av Kakaoen" 

Kjør på!! Jeg kjøper den uansett 😁 

Men helt seriøst, du kan lett skrive noe. Finn noe du vil formidle, også begynner du å skrive. Så får du ta et utkast å sende det rundt til forlag etterpå. 

 

Det hadde vært ganske gøy å gjøre det.Litt usikker på hvordan jeg skulle fått sammenfattet alt til noe med sammenheng. Også merker jeg det er mye terapi for meg å skrive!

stAre skrev (3 timer siden):

Jeg vil gjerne følge din ferd videre! Helt enig at du skriver såå bra og morsomt. 

Haha jeg hadde garantert lest den! I mitt tilfelle så er det mer hvordan ikke være som din mor 😅

Jeg pleier å lese alt her inne og koser meg masse. Blir som regel lesing når baby ligger å spiser på puppen, blir vippa den siste luren i vippestolen eller i armene (fordi jeg er for lat til å bruke masse tid på å  få han til å sovne i vogna for en kort lur) eller noe i den duren - jeg blir lett en av disse som leser men ikke alltid skriver så mye. 

Men vit at jeg leser 😊 

Vil også bare si at Jeg aldri hadde klart alle de tingene, 3 unger og utebursdag og alt med baby. Føler alt her må times til når han sover og jeg har bare en! Min var veldig klistermerke første to måneder og det er slitsomt! 

 

Så koselig at du er innom og leser  

Kjenner igjen den med å måtte ha noe å fikle med mens baby spiser eller skal sove.

Det er ganske fascinerende hva man får til når man må. Og jeg er jo glad jeg fikk et barn av gangen. ikke kastet på meg et sett med trillinger. Da hadde jeg nok daua  

[Kakaoen]

Så.. jeg har en ting jeg driver og "manner" meg opp til! Jeg er generelt ikke veldig glad i å ringe hit og dit, bare så det er sagt.
De som har lest den forrige dagboka vet at jeg hadde en ganske bedriten fødselsopplevelse nå siste gangen som satte meg så veldig ut av spill.
Har i ettertid hatt ekstremt behov for å komme i kontakt med JM som vi hadde. Men ho var dansk vikar og er trygt tilbake i DK.
Det jeg har gjort er å skrive et brev til henne. Bare for å få satt ord på min opplevelse. Det føltes veldig godt å få skrevet det ned. Jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å sende det til henne..
Så det jeg sitter og dveler over er å ringe sykehuset og spør om det er mulig å få tak i en epost til henne. Jeg har jo allerede vært på ettersamtale på sykehuset. Og JM der beklaget seg over at jeg ikke fikk snakke med hun jeg trengte mest.

Men vil sykehuset gi meg den informasjonen? Jeg ser jo for meg at nei.. det vil de ikke pga personvern. Men da har jeg i det minste prøvd. Jeg har allerede klart å finne henne på Facebook med mine stalking skills   (var forøvrig sykt enkelt) Det er dog noe i meg som sier at det ikke er helt innafor å kontakte henne via facebook. Men om jeg ikke får gjennomslag fra sykehuset, skal jeg kanskje gjøre det? Bare for å spør om jeg kan sende henne en epost   Og sier hun nei så skal jeg selvfølgelig respektere det og gå videre..
Jeg føler bare at dette er det siste som skal til for å få lagt et lokk på hele den opplevelsen!

[Ruskemor]

Tror du skal begrense deg til å spørre sykehuset om en mailadresse. Noe mer vil være å gå over streken, dessverre. Etter min mening. 

Jeg håper hun har en jobbmail du kan få lov å bruke. Og hvis ikke så er det faktisk nytting å bare ha skrevet det brevet i seg selv. 

[Kakaoen]

Ruskemor skrev (7 timer siden):

Tror du skal begrense deg til å spørre sykehuset om en mailadresse. Noe mer vil være å gå over streken, dessverre. Etter min mening. 

Jeg håper hun har en jobbmail du kan få lov å bruke. Og hvis ikke så er det faktisk nytting å bare ha skrevet det brevet i seg selv. 

Jeg er veldig enig med deg. Føler også det er veldig overtramp å gå via sosiale medier. Har tenkt mange ganger selv på hvordan jeg ville reagert om noen tok kontakt på den måten.
Men hvis jeg hadde gjort det så er det KUN for å spør om eposten hennes og om jeg får lov å sende noe til ho. Og at jeg ikke blir skuffet om hun sier nei. For det føler jeg er helt fair å si nei til også  Men jeg har ikke lyst til å gå den veien, så er stor sjanse for at det da ikke blir noe videre.

Har jo selv blitt kontaktet av kunder på privaten, og synes noen ganger det er litt irriterende  Men så er jeg ikke overekstatisk når det kommer til jobben min akkurat  

Uansett, første milepæl er å ringe sykehuset og spør. Tipper bare det i seg selv er jo mission impossible. Da jeg var gravid glemte de å sette meg opp på en JM kontroll rundt uke 20. Så da jeg ringte for å prøve å få ordna den timen endte jeg opp som en kasteball til telefoner som aldri ble besvart. Hørte det ringte og så ble jeg flyttet til en ny telefon som også bare ringte. Etter jeg opplevde dett et par ganger ga jeg totalt f i hele kontrollen. Så har vi trua på dette? Absolutt ikke   Men jeg må vel nesten prøve allikevel sånn at jeg vet at jeg har prøvd.

Nå sitter jeg og glor på et stk veldig rotete stuebord.. Kjenner at jeg må få pakket inn noen julegaver! Har noen som må sendes, og da er det å få ræva i gir.. Men jeg er litt tiltaksløs for tiden  Og merker jeg er ganske sliten på denne tiden av døgnet. Etter middagen er inntatt og det nærmer seg leggetid for miniene og hyle-babyen

I morgen skal mannfolket på konsert.. De to eldste skal på overnatting hos mamma og ha litt førjulskos. Tenkte mannen og jeg skulle kose oss litt hjemme bare oss, og minste mini.. Men han hadde visst andre planer. For all del, det er lenge mellom hver gang han går ut. Og siden han da så gjerne ville se denne konserten lot jeg han gå. Og jeg får faktisk besøk av ei venninne istedenfor.

Det har jeg jo merket etter minste mini kom til verden, at jeg har hørt fint lite til de vennene jeg har. Det å få venner i voksentid er jo dritvanskelig. Så vanskelig at man ender opp med å shotte Fireball på fest, bare for å være litt kul, og dermed sovne på badegulvet etterpå   Det kjedelig med å få venner som voksen er at vennene man får har jo sine egne venner som de har hatt lengre og som har ganske tette bånd.
Det fikk jeg merke under koronaen.. Og jeg merker det nå. De ville veldig gjerne se minste mini med en gang han ble født. Og siden har det vært nokså stille.
Jeg har jo tenkt at de sikkert tenker at jeg er så opptatt uansett. Men sannheten er jo at man som nybakt mor, uansett alder og uansett barn i rekken, trenger folk som passer litt på og tar vare på enn. Og er man slik som meg, ræva til å fortelle om sine egne behov, så får man ikke den omsorgen da  
Det var litt av dagens klage, men som sagt. Får besøk i morgen. Selv om minste mini sikker da skal gå i vranglås og holde hylekor hele kvelden

 

[Ruskemor]

Kjenner meg veldig igjen i det med å skulle få nye venner som voksen. De nye vennene man får har som du sier sine venner, og gjerne sin egen familie. Da blir det plutselig ikke så mye tid igjen til nye venner. Fryktelig trist at det blir sånn. Man føler seg fryktelig ensom. Og jeg blir i tillegg redd for å invitere, i frykt for at folk ikke kan. Så da dropper jeg det. 

Håper det blir hyggelig med besøk, og at minimini er blid og fornøyd 😊

[Kakaoen]

Nytt år og nye muligheter  

Vel.. la oss være ærlig, jeg er ikke den type juble på en rosa sky person! Men nå er vi inne i et nytt år og jeg tenkte jeg skulle ha en liten update.
Jula var i grunnen fin den hvis man ser bort fra spysjuka og et bi-polart vær her i sør med regn og snø ca om hverandre. Kunne faktisk gått på skøyter på parkeringsplassen på andre siden av veien  
Men ungene har kost seg. Minste-mini har øvd på å være urokråke og de to andre ble enda flinkere på skjermbruk i sykdommens hus. Jeg har ikke bakt en eneste julekake.. Pepperkakedeigen fra IKEA står på benken enda og går ut på dato i dag   Julevasken ga jeg f i.. Eller jeg fikk tatt den etter mellomste-mini la fra seg lunsjen sin utover hele gangen og opp etter baderomsdøra   

 

Jeg er ikke typen som legger ut skryteinnlegg på FB eller insta over hvor fantastisk 2022 har vært. Ja det har skjedd mye bra dette året som var og jeg har, som vanlig, møtt på en god del motgang. Også motgang jeg ikke forventet. Dumme meg som trodde ting ble lettere med barn nr tre  
Men her er min liste over 10 ting jeg er takknemlig for 2022 (helt tilfeldig rekkefølge):

1. Insulin! Veldig takknemlig at dette stoffet finnes og også i sprøyteform. Sånn ca 1500 injeksjoner satte jeg på meg selv i løpet av januar-juli og det ga meg jammen meg en frisk og normalvektig baby!

2. Erlend fra Anestesi.. Det tidspunktet da han kom inn døra med sin vennlige sunnmøre dialekt vil virkelig være på lista over høydepunkter dette året. Kunne lett oppkalt ungen etter han, og jeg er garantert ikke den første.

3. At jeg etter 3 barnefødsler, og ikke minst den siste kan bruke tampong!!!  

4. NAV... Takk for at dere godkjente søknaden om svangerskapspenger  

5. Campinglivet. Vi ble grilldress-familie i 2022, og skal fortsette med det i 2023!

6. At munnbindpåbudet hadde seg til helvette bort!! Selv om det var jo litt praktisk da jeg i begynnelsen av januar satt og hulket på første sykehuskontroll. Trengte jo ikke tørke tårene fordi munnbindet sugde jo til seg alt sammen  

7. Kyllingwrapen på føden! Epiduralen hadde full virkning og jeg spiste den beste kyllingwrappen. Aldri har en wrap smakt så godt før!

8. Lukten av en nybada baby etter både han og meg har vært dynket i babygulp!

9. Badevannet rett nedenfor her. Å stå høygravid uti vannet og kjenne vekta av magen bare forsvant. Det var nytelse det  

10. Helsepersonell på sykehuset. Diabetessykepleieren, gynekologen og ikke minst jordmødrene på føden. At Scandinavia kom til og fikk reddet dagen. Oppstod en liten svensken, dansken og nordmannen situasjon før minste-mini kom ut

 

Så la oss komme med noen flåsete mål for 2023!

1. Kjernemusklatur.. Den har jeg ikke sett på en stund, så håper vi kan finne tilbake til hverandre.

2. Stabilt blodsukker med mindre karbo i hverdagen. (hilsen ho som sikler på Twist posen mannen har lagt fra seg i kjøkkenskapet)

3. Mye mindre gulping fra minste-mini.

4. Turer med campingvogna

5. Mindre skjermbruk med apper som gir meg veldig lite.. Facebook og Insta tenkte jeg å fjerne fra mobilen min.

6. Finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor! Har ikke lyst til å tilbake i jobben min, og vet ikke hva annet jeg skulle jobbet med..

7. Mindre stress i hverdagen (lykke til Kakaoen, lykke til)

8. Overskudd til å lage mere god mat!

9. Strikke mer

10. Lime inn bilder i ungenes fotoalbum!! (skulle gjort det som gravid og sykemeldt.. men det skjedde IKKE)

 

Så alle som har stukket nesa innom her: GODT NYTT ÅR  

Endret 2. januar 2023 av Kakaoen
helvettes skrivefeil

[inle]

Høres ut som noen veldig fine mål for 2023 det spør du meg! 🎉

[Kakaoen]

Dagene løper fra meg og dagboken har blitt litt glemt. Jeg tenkte jo at dette er plassen å spy ut ting når det trengs, så kanskje det er et godt tegn om jeg ikke skrive.. Eller kanskje ikke.

Så hva har skjedd siste ukene.. Det var deilig å komme tilbake i en hverdag etter juleferien. Jeg blir alltid slik etter julen at julen bare viskes fra min hukommelse. Ååå har det vært jul altså  

Det største som har skjedd er at vi har vurdert sterkt å selge huset og kjøpe et annet et i byggefeltet her. Jeg vurderte hva som ville bli dyrest av å flytte eller å pusse opp det som mangler i vårt hus. Og jeg trodde helt ærlig at det lønte seg å flytte. Men nei.. Han som skulle selge, privat, ville ha ganske mye mer for huset enn hva vi var villige til å gi. Så jeg sa at vi dropper det, og så får de heller legge huset ut på markedet.
Heldigvis fikk jeg beskjed av banken om at huset var priset alt for høyt i forhold til markedet. Så jeg er sjukt spent på hva det blir lagt ut fra. 
Er jo litt kjipt også, for det er et veldig fint hus med fin tomt.. Men skal vi øke huslånet så kraftig så må vi nesten doble den månedlige utgiften på huset. Og det var ikke villige til.
Så da blir vi her da.. I kaoset  Og jeg har begynt å sikle på kjøkken. I morgen kommer det en megler og skal ta verdivurdering på huset vårt.

Nå blir det natta kjenner jeg. Øynene sklir snart igjen, mannen snorker på sofaen og jeg er helt sjukt sliten.
Får ta mer oppdatering senere  

[Beautyblender]

Long time, no "speak"..

1. fant du ut hva du skulle bli når du ble stor??? (jeg sliter såå med det samme om dagen, tenker på det konstant...)

2. blir det flytting eller oppussing?

[Kakaoen]

Joda.. Så denne dagbokskrivingen gikk jo strålende  

Dagene og månedene har virkelig flydd  Lille er blitt 10 mnd, permisjonen er over.. Jeg er hjemme i ulønnet perm frem til august, og da skal pappaen ta over.

Som betyr snart jobbstart. Og neida, jeg har jo ikke funnet ut hva jeg vil bli når jeg bli stor. Søkte videreutdanning og havna på venteliste som nummer 100  Så tror jeg kan se langt etter den. Men har uansett ikke økonomi til å være student. Så det må legges på hylla inntil videre.
Jeg vet jo hva jeg har aller mest lyst til med livet mitt. Men det lar seg ikke kombinere med økonomien slik den er nå og familielivet. At ikke jeg bare kan se å vinne den lottogevinsten slik at jeg kan leve livet slik jeg ønsker  

 

Har nå lest igjennom hele gravid dagboka mi.. Og det er skikkelig rart, fint og vondt å gjøre på en gang. Jeg forbereder meg på den kommende 1 årsdagen og begynner allerede å kjenne på alle emosjonene! Traumene fra fødselen sitter der enda.. Selv om de ikke er like fremtredende.
I helgen har jeg vært på festival og treffer jo selvsagt igjen ei JM jeg gikk til kontroll hos og barnepleier som tok i mot lille. Jeg er jo ikke galen nok til å løpe bort, god i gassen etter X antall enheter, og si hei. Heldigvis holder jeg meg unna og smiler for meg selv. Ser muligens sjuk creepy ut da!

Ville bare hoppe innom og si hei..  Skulle gjerne skrevet masse mer, men maskinen har 8% strøm igjen bare. Urutinert til tusen