Kan 3-åringer manipulere?

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne som snakker en del om at hennes 3-åring manipulerer henne. Når hun sier "nei, mamma, ikke dra" og sutrer når barnet skal være hos besteforeldre og mammaen skal dra. Eller gråter. Så sier svigerinna etterpå at "hun bare manipulerer meg" og at "hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på".

Mitt barn er kun 1,5, så jeg kan ikke relatere helt. Men det høres litt ille ut å kalle en 3-åring manipulerende?

Anonymkode: a72de...262

[AnonymBruker]

Nei, barnet prøver sikkert å få moren til å bli eller høre på henne med sutring eller gråt, men det er ikke «falske» følelser. Altså, hun kan kanskje ta i og gråte ekstra for at moren skal høre, OG slutte å gråte kort tid etterpå når moren har dratt fordi det ikke er noe vits mer. Men gjør det ikke for å lure moren til å tro hun er lei seg.

Anonymkode: 96e03...9f1

[AnonymBruker]

Ingen treåring har de kognitive evnene til å manipulere. 
 

Det er en treåring liksom, ikke en liten voksen person. Barn er ikke små voksne. 

Anonymkode: 61873...66f

[AnonymBruker]

Tja. I noen grad. Treåringen her (stesønn) kan finne på å lyve til den andre dersom en av oss har sagt nei, eller svare usant dersom vi spør hva som har skjedd med noe som er ødelagt e.l. Barnet kan også finne på ting jeg skal ha gjort (slått ham, f.eks) for å prøve å få goder fra far. Men det er jo ganske gjennomskuelig.

Anonymkode: 0dc48...5ba

[AnonymBruker]

Det spørs jo hva du mener med å manipulere. Jeg har et minne fra når jeg var under 2 og var plassert i ei grind sammen med billedbøkene mine. Jeg husker jeg la en slags plan: Nå skal jeg se på alle bildene i alle bøkene, så skal jeg se på ALLE hanene, hønene og kyllingene når jeg er ferdig med det skal jeg lage lyd! Hyle!

Det var planen. Tror den virka 😀

Jeg kjedet meg nok endel som barn.

Anonymkode: 9a708...aa9

[Kanutte]

Ikke bevisst manipulering, kanskje, men om de vet at mor/far gir etter når de gråter, kan de gråte for å få viljen sin. Det har i allefall alle barna jeg har kjent. 

[AnonymBruker]

Ja de kan manipulere. Ikke bevist, men barn veit hva slags oppførsel som fører til ønsket adferd fra voksne. 

 

Anonymkode: 62e9e...e7d

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har en svigerinne som snakker en del om at hennes 3-åring manipulerer henne. Når hun sier "nei, mamma, ikke dra" og sutrer når barnet skal være hos besteforeldre og mammaen skal dra. Eller gråter. Så sier svigerinna etterpå at "hun bare manipulerer meg" og at "hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på".

Mitt barn er kun 1,5, så jeg kan ikke relatere helt. Men det høres litt ille ut å kalle en 3-åring manipulerende?

Anonymkode: a72de...262

Det er typisk for voksne å tillegge barn evner og egenskaper de ikke har utviklet ennå. Mange tenker ikke over at et barns hjerne er under utvikling. 

Et lite barn kan bli oppfattet som manipulerende når det bruker tilgjengelige midler for å få det de vil ha. Fungerer det å gråte for å få den voksnes oppmerksomhet? 

Det er vanskelig for små barn å uttrykke seg verbalt, de mangler ordene. Ofte så vet de ikke selv hva de trenger. Det er den voksnes ansvar å forså hvilket behov barnet har. 

Når treåringen i dette tilfellet gråter når mamma skal gå, har det sannsynligvis sammenheng i utrygghet og separasjonsangst. "Kommer mamma tilbake?" 

Det mor bør gjøre, er å trygge barnet. Sette seg ned på kne foran det, gi en klem, forklare at hun skal ut på noe, men at hun er tilbake før barnet skal sove. Forsikre barnet om at hun er glad i det, at hun forstår at barnet blir lei seg fordi at mamma må gå. Da ser man verden gjennom barnets øyne, og tillegger ikke barnet manipulative evner lenger men som et lite menneske med behov.

 

[AnonymBruker]

Tja, manipulere er jo et sterkt ord. 
Men, ja, barnet kan teste ut mulige løsninger for å oppnå det det ønsker, og bruke virkemidler det vet har fungert før. 

Altså, det kan gråte ekstra mye og høyt for å forsøke å få mor til ikke å gå. Og vil antagelig gjøre dette flere ganger, om en slik oppførsel faktisk fører til at mor ikke går, eller at det tar mye lengre tid for at mor går. (Siden slik oppførsel da ble "belønnet" med at barnet oppnådde det det ønsket.) 

Men barnet gjør ikke dette bevisst og spekulativt. Det er ikke som om det sitter og tenker "I dag skal jeg få mor til å bli lengre, så jeg gråter masse, for det får henne til å bli."

Det er jo på en måte slik vi lærer barn å oppføre seg. Vi lærer dem å forbinde ordet "drikke" med drikke, og "belønner" dem gjerne med drikke, dersom de sier ordet. Altså lærer vi dem at ved å si et spesifikt ord, så kan de få noe spesifikt.

Men noen ganger sier vi altså "nei" når de ber om noe. Og da kan de jo bli lei seg for at de ikke får det de vil. Og kanskje begynne å gråte. 
Om vi da gir dem det de vil, selv om vi sa "nei", så vil de jo lære at det å bli lei seg og gråte, kan føre til at de får det de vil likevel. 

Hvis de lærer at det ikke gjør noen forskjell at de gråter, så vil de sjelden bruke det virkemidlet en gang til. 

Anonymkode: c4f12...f70

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (27 minutter siden):

Det er typisk for voksne å tillegge barn evner og egenskaper de ikke har utviklet ennå. Mange tenker ikke over at et barns hjerne er under utvikling. 

Et lite barn kan bli oppfattet som manipulerende når det bruker tilgjengelige midler for å få det de vil ha. Fungerer det å gråte for å få den voksnes oppmerksomhet? 

Det er vanskelig for små barn å uttrykke seg verbalt, de mangler ordene. Ofte så vet de ikke selv hva de trenger. Det er den voksnes ansvar å forså hvilket behov barnet har. 

Når treåringen i dette tilfellet gråter når mamma skal gå, har det sannsynligvis sammenheng i utrygghet og separasjonsangst. "Kommer mamma tilbake?" 

Det mor bør gjøre, er å trygge barnet. Sette seg ned på kne foran det, gi en klem, forklare at hun skal ut på noe, men at hun er tilbake før barnet skal sove. Forsikre barnet om at hun er glad i det, at hun forstår at barnet blir lei seg fordi at mamma må gå. Da ser man verden gjennom barnets øyne, og tillegger ikke barnet manipulative evner lenger men som et lite menneske med behov.

 

Er enig med deg, men tror aldri svigersøster ville sagt at barnet var utrygt og hadde seperasjonsangst? Hun har dessuten vært ekstremt mye hos besteforeldre siden hun var baby, på overnatting siden hun var 6 mnd. Men man kan kanskje få seperasjonsangst likevel...

Mitt barn har ekstremt mye seperasjonsangst.. føler svigers anklager meg litt, fordi jeg ikke vil sende barnet på overnatting ennå...

Ts

Anonymkode: a72de...262

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er enig med deg, men tror aldri svigersøster ville sagt at barnet var utrygt og hadde seperasjonsangst? Hun har dessuten vært ekstremt mye hos besteforeldre siden hun var baby, på overnatting siden hun var 6 mnd. Men man kan kanskje få seperasjonsangst likevel...

Mitt barn har ekstremt mye seperasjonsangst.. føler svigers anklager meg litt, fordi jeg ikke vil sende barnet på overnatting ennå...

Ts

Anonymkode: a72de...262

Jeg mener ikke at barnet hennes er utrygt generelt, men at når tryggheten selv (mamma) går, kan det føre til at barnet kjenner på utrygghet. Det er helt normalt. Sannsynligvis er det jo mamma barnet er mest knyttet til. 

[Kaneel]

Men eksemplet du kommer med tyder ikke på manipulasjon men et barn mef normal separasjons angst 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en svigerinne som snakker en del om at hennes 3-åring manipulerer henne. Når hun sier "nei, mamma, ikke dra" og sutrer når barnet skal være hos besteforeldre og mammaen skal dra. Eller gråter. Så sier svigerinna etterpå at "hun bare manipulerer meg" og at "hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på".

Mitt barn er kun 1,5, så jeg kan ikke relatere helt. Men det høres litt ille ut å kalle en 3-åring manipulerende?

Anonymkode: a72de...262

Hun høres helt syk ut, faktisk. Selvfølgelig vil ikke barnet at mamma skal dra, og hvis barnet utrykker det og gråter ville jeg revurdert hele overnattingen. Ingen barn manipulerer, det er reelle følelser - høres ut som at svigerinnen din burde få foreldreveiledning og COS-kurs. For hun neglisjerer barnet sitt. 

Anonymkode: d6f91...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er enig med deg, men tror aldri svigersøster ville sagt at barnet var utrygt og hadde seperasjonsangst? Hun har dessuten vært ekstremt mye hos besteforeldre siden hun var baby, på overnatting siden hun var 6 mnd. Men man kan kanskje få seperasjonsangst likevel...

Mitt barn har ekstremt mye seperasjonsangst.. føler svigers anklager meg litt, fordi jeg ikke vil sende barnet på overnatting ennå...

Ts

Anonymkode: a72de...262

Gi hun en bok i julegave, en bok om barn i utvikling og samspill med dem. Her må det tiltak til, for svigerinnen din høres ikke særlig barne-vennlig ut. 

Anonymkode: d6f91...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hun høres helt syk ut, faktisk. Selvfølgelig vil ikke barnet at mamma skal dra, og hvis barnet utrykker det og gråter ville jeg revurdert hele overnattingen. Ingen barn manipulerer, det er reelle følelser - høres ut som at svigerinnen din burde få foreldreveiledning og COS-kurs. For hun neglisjerer barnet sitt. 

Anonymkode: d6f91...973

DETTE. 

Du må handle TS, for hvis svigerinnen din fortsetter slik - vil det gå utover barnet på langssikt. Barnet er IKKE manipulerende, men søker trygghet hos sin mor. Det er ekte følelser. 

Anonymkode: 3135b...e2f

[AnonymBruker]

Ja. Relasjonsterapeuter snakker om at så fort barn har lært seg kroppsspråk vil de bruke det til å manipulere. Eksempel vet at de får kos og kjeks av å være lei seg så imiterer de å være lei seg. Samme kan gjelde når de ikke vil at mor skal gå , overreagerer for å få hun til å bli ved å spille på samvittigheten. Det er ikke bevisst på samme måte som voksne manipulerer men på samme måte som hunder manipulerer og viser valpeøyne ved matbordet fordi de har erfart at det funker 

Anonymkode: 9cb60...ccf

[AnonymBruker]

Min på 2 år lurte ped.lederen i bhg og sa han hadde bæsjet. Så gikk de inn for å skifte, og det var ikke noe bæsj. Så nektet han å gå ut. Så han fikk være inne. Bevisst manipulering? Det vet jeg ikke. Men han vet å prøve seg. 

Anonymkode: 1cd0e...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

DETTE. 

Du må handle TS, for hvis svigerinnen din fortsetter slik - vil det gå utover barnet på langssikt. Barnet er IKKE manipulerende, men søker trygghet hos sin mor. Det er ekte følelser. 

Anonymkode: 3135b...e2f

Wow mye ulike meninger😅 

Jeg kommer nok ikke til å handle noe særlig... alle i svigerfamilien ser ned på meg fordi jeg "skjemmer bort" barnet mitt med kos og kjærlighet. Svigersøster og mannen har vært så "flinke" å lært barnet til å ligge alene siden hun var nyfødt. Jeg har villet ha barnet mitt når hun gråter, og har ikke latt andre holde henne lenge hvis hun ikke har funnet roen. Så de mener at barnet mitt er vrang, bortskjemt osv. Hvis jeg skulle tatt noe opp med svigerinnen hadde nok den familien lagt meg mer for hat😅 

Ts

Anonymkode: a72de...262

[AnonymBruker]

Kanutte skrev (18 timer siden):

Ikke bevisst manipulering, kanskje, men om de vet at mor/far gir etter når de gråter, kan de gråte for å få viljen sin. Det har i allefall alle barna jeg har kjent. 

De lærer seg jo fort at ting virker. F.eks sulten etter leggetid, eller tørst for å få være lengre oppe. 

Anonymkode: 1cd0e...41f

[Embla Othea]

Jeg tror ikke 3-åringer har kognitiv kapasitet til å manipulere, men at de for eksempel gråter og slår seg vrang i butikken for at de ikke får godteri, er en måte å få viljen sin på.