små barn og karriere

[Gjest Gjest]

Jeg er interessert i synspunkter og erfaringer fra småbarnsmødre som også er i fullt arbeid, og gjerne ivrige på karrierestigen.

Synes dere det lar seg gjøre å kombinere karrieren med små-barn?

Føler dere at dere må skjule det faktum at dere har små barn på jobben? F.eks: snakker ikke om baby-trøbbel med mannlige kollegaer, har ikke synlige bilder av barna på kontoret, sier heller at dere kom forsent pga biltrøbbel enn babytrøbbel, den slags ting?

[Belit]

På min arbeidsplass er de fleste interessert i jobben sin og i å utvikle seg profesjonelt, og de fleste har også små barn. Flere av gutta går i 80% stilling for å stille opp mer hjemme, og sjefene er stort sett henrykte når noen en sjelden gang er tvunget til å ta med barna på jobb en dag. Nå er jeg gravid, noe som ble møtt med oppriktig glede på mine vegne fra alle kollegaer OG sjefer. Jeg innser jo at dette ikke er typisk, men synes samtidig det er oppløftende fordi dette er en mannsdominert arbeidsplass i en tradisjonelt mannsdominert sektor. Vi snakker ofte om barna våre i lunsjen og kaffepauser, "alle" har familiebilder og barnehagekunst på kontorene, og det er ingen kultur for å sitte og trykke på kontorene til langt på kveld. Når situasjonen krever det stiller alle opp og jobber så lenge det trengs, men i hverdagen går de fleste mellom 15 og 16. Jeg opplever aldeles ikke at familieforpliktelser kommer i veien for karriereutviklingen, men snarere at det er naturlig å ville kombinere disse tingene både for mennene og kvinnene.

[Pauline]

Ja, det går an, men jeg er glad mine barn er stor. Det er lettere da.

[Holly Hobbie]

Naa bor jeg i Storbritannia, men her borte er det saa og si umulig, dersom du er kvinne og mannen ikke gaar ned i stilling etc. Jeg maa nok bare innse at med ti-timersdager saa maa jeg slutte i jobben den dagen vi faar barn. Trist, men naar arbeidsgiver er saa lite fleksibel - her faar INGEN jobbe deltid - saa maa det bli saann. Hadde egentlig tenkt aa anskaffe au pair og proeve aa kombinere jobb med smaa barn, men jeg ser for meg at det blir veldig stressende for alle og at jeg ikke vil faa sett saa mye til den lille hvis jeg skulle ha full jobb.

[suzie]

På min jobb er det også svært stor aksept for barn og alt det fører med seg. Det er en mannsdominert arbeidsplass med mange som er enere innenfor sitt felt, og forventer også mye av sine medarbeidere. Men - likevel - stor romslighet når det kommer til barna, som det gjerne fortelles om i lunsjen (og barnebarn også da....)

Jeg jobber fulltid med to små barn, og synes det hele fungerer helt utmerket!

[Gjest Gjest]

Hos oss er det uskreven regler for at man ikke plager andre med barnesnakk (det er gørrkjedelig..) og man lar ikke barn gå foran jobb.

Sjefene og alle de ansatte jobber fullt eller blir fullt permiterte for å være hjemme med barn(a).

Sånn er det hvis en skal få til noe her i verden og ikke fly rundt som norske gjennomsnitts-middels bidragsyterere til verdiskapningen.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar på mitt innlegg! Det hadde vært interessant å få vite litt om utdannelsesnivå som kreves for den stillingen dere har, der dere mener det går fint å kombinere jobb og barn

Jeg er nysgjerrig på dette, etter å ha lest et intervju med Allison Pearson, som er en britisk forfatter som skrev en bok om det å være Karrierekvinne med små barn. ("I dont know how she does it")

Jeg trodde tilstanden var mye bedre her i Norge, men så har jeg fått høre annet av bekjente jeg har snakket med som har små barn. Disse har alle høy utdannelse og jobber som leger, tannleger, advokater og konsulenter.

Så da ble jeg nysgjerrig på andres erfaringer. Selv er jeg student og har ingen barn.

[Belit]

Jeg har også lest "I don't know how she does it", og jeg tror vi er et godt stykke unna britiske tilstander. Vi har fantastisk gode rettigheter når det gjelder barneomsorg i Norge, sammenlignet med omtrent alle land utenfor Skandinavia.

I Norge er det mitt inntrykk at det er ganske stor forskjell mellom offentlig og privat sektor, hvor det er større toleranse for at barnas behov prioriteres over arbeidsgivers, særlig mens barna er små, i det offentlige. Samtidig er det jo også en ganske betydelig lønnsforskjell mellom offentlig og privat sektor, særlig for høyutdannelsesgrupper. På en måte skjønner jeg at en privat arbeidsgiver som betaler kanskje 50-100% mer for sin ansatte med en bestemt utdanning enn en offentlig, også stiller høyere krav til at lønnsnivået skal gi seg uttrykk i en større ytelse hos arbeidstager.

Jeg har også inntrykk av at det kan være store kulturelle forskjeller mellom arbeidsplasser, slik at skillet offentlig/privat slett ikke er vanntett og allmenngyldig.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg tror ikke det går spesielt bra. Det vil skorte på kvalitet på begge områder: hjemme og på jobb...det blir sånn halvveis.

Man må ta et valg: enten jobber man eller så er man hjemme med barna. Jeg synes å se en ny trend nå: stadig flere blir hjemme med barna sine og det er kjempeflott!

Norge trenger å få opp fødselsratene og det er geldelig og lovende for en ny generasjon barn at mødrene velger å bli hjemme med dem - supert

[suzie]

Tusen takk for svar på mitt innlegg! Det hadde vært interessant å få vite litt om utdannelsesnivå som kreves for den stillingen dere har, der dere mener det går fint å kombinere jobb og barn 

Hei.

Jeg har syv års utdannelse og jobber i offentlig sektor. Men - flere av mine venner fra studietiden jobber i privat næringsliv, og mange har jobber som er vanskelig å kombinere med barn og familie (mye overtid først og fremst...). Og det er nok helt sikkert riktig at det er svært ulikt fra arbeidsplass til arbeidsplass hvordan synet på dette er.

Selv har jeg det som sagt tidligere veldig bra - har en spennende og utfordrende jobb, som jeg helt fint kan kombinere med to barn og mann hjemme.

Norge trenger å få opp fødselsratene og det er geldelig og lovende for en ny generasjon barn at mødrene velger å bli hjemme med dem - supert 

Nå skal det sies at jeg har en mann som også fungerer som forelder, og at vi deler ansvaret for barna også når de er syke eller skal på ulike arrangement på dagtid. Han var dessuten ikke interessert i å gå hjemme, så det gikk ikke hos oss

[Kakao]

Selvsagt er det fint å kunne være hjemme med barnet i mer enn det ene året. F.eks. to år. Men har en da rett på sin gamle jobb etterpå? Litt dumt om en må si opp jobben, for det er sikkert viktig for mange å ha en jobb å komme tilbake til, og slippe å starte på scratch i arbeidslivet igjen.

[Gjest -eline-]

Naa bor jeg i Storbritannia, men her borte er det saa og si umulig, dersom du er kvinne og mannen ikke gaar ned i stilling etc. Jeg maa nok bare innse at med ti-timersdager saa maa jeg slutte i jobben den dagen vi faar barn. Trist, men naar arbeidsgiver er saa lite fleksibel - her faar INGEN jobbe deltid - saa maa det bli saann. Hadde egentlig tenkt aa anskaffe au pair og proeve aa kombinere jobb med smaa barn, men jeg ser for meg at det blir veldig stressende for alle og at jeg ikke vil faa sett saa mye til den lille hvis jeg skulle ha full jobb.

←

I UK så legger de ikke akkurat opp til at man skal ha barn og en karriere nei. Lange dager og gjerne lav lønn, 6 måneders svangerskapspermisjon (og mannen får såvidt jeg vet ikke.no)... Flere av de jentene jeg studerer sammen med legger ikke skjul på at de kommer til å få barn noen få år etter studiene er avsluttet og deretter bli "stay at home- mom", da det er ikke er mulig å kombinere lange dager som junior designer med å ha barn... Det er jo mer godtatt i UK at man blir hjemme med ungene og da, det er jo veldig mye vanligere siden det er så vanskelig å kombinere karriere og barn. Blir ganske glad for at jeg skal hjem til Norge igjen når jeg tenker på det...