Gradert eller full sykmelding?

[AnonymBruker]

Jeg er i ferd med å møte veggen og driver og manner meg opp til å ta kontakt med legen. Har i tillegg hatt en syk forelder i 1,5 år, og fikk på fredag beskjed om at også min andre forelder har en potensiell alvorlig sykdom. Dette på toppen av følelsen jeg hadde fra før gjør at jeg ikke tror at jeg makter full jobb ihvertfall... I dag griner jeg i smug, og en gang ikke i smug på jobb, både av slitenhet og tristhet.

Spørsmålet er om jeg skal mene at delvis sykmelding er lurest, eller full sykmelding. Kan man jobbe litt med full sykmelding? Før i verden fantes jo aktiv sykmelding, men det gjør det ikke lenger.... Jeg vil ikke helt bort fra arbeidsplassen, men jeg er ikke istand til å fortsette dette rotteracet pr nå... 

Er klar over at det er legen sin avgjørelse, men regner med å få spørsmål om hva jeg tenker selv, og jeg vet ikke hva jeg tenker....

Anonymkode: 36da5...f2b

[AnonymBruker]

Anbefaler deg full sykmelding. Fortell legen at du føler deg utbrent, og at du knekker sammen på jobb og gråter. Sover dårlig og kjenner på indre uro. 
 

Anonymkode: 76a47...88e

[AnonymBruker]

Du kan jobbe så mye du klarer med full sykemelding, du må bare melde fra til nav om det, og det er enkelt i de skjemaene du likevel fyller ut. 

Anonymkode: 4bf1d...6fd

[AnonymBruker]

Situasjonen din bedrer seg jo ikke med sykemelding, det er ikke jobben som er problemet, ei heller helsen, men faktorer i privatlivet. Det fikses ikke av en sykemelding. Forstår at det er belastende med to syke foreldre, men det er jo en situasjon som kan vare i flere år, og hva er planen din da? Du får ikke sykemelding i flere år fordi foreldrene sine er syke. Her bør du heller jobbe med å fjerne energityver på fritiden, og dersom foreldrene dine trenger mye hjelp så søker dere hjelp fra kommunen fremfor at du må gjøre ting. 

Anonymkode: 00eb8...b55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du kan jobbe så mye du klarer med full sykemelding, du må bare melde fra til nav om det, og det er enkelt i de skjemaene du likevel fyller ut. 

Anonymkode: 4bf1d...6fd

Takk!

Anonymkode: 36da5...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Anbefaler deg full sykmelding. Fortell legen at du føler deg utbrent, og at du knekker sammen på jobb og gråter. Sover dårlig og kjenner på indre uro. 
 

Anonymkode: 76a47...88e

Tusen takk!

Anonymkode: 36da5...f2b

[AnonymBruker]

Begynne med full noen uker og gradert etterhvert som du har fått senket  stresset og kanskje gjort noen omprioriteringer privat/jobb. Lykke til🙏🏻

Anonymkode: b8371...cb0

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke sykemelding er løsningen. Har selv hatt syke foreldre store deler av livet i tillegg til svært mange akutte kriser i forbindelse med dette +++. Løsningen for meg er å være åpen med arbeidsgiver om min situasjon og få lettere/mindre krevende/mindre tidspress på jobb. Det gjør kanskje at karrieren min ikke skyter til værs slik noen av mine kollegaer gjør, men sånn er det når livet mitt er som det er. Snakk med sjefen din, få de til å tilpasse arbeidet ditt slik at det er håndterbart.

Anonymkode: 108a0...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Situasjonen din bedrer seg jo ikke med sykemelding, det er ikke jobben som er problemet, ei heller helsen, men faktorer i privatlivet. Det fikses ikke av en sykemelding. Forstår at det er belastende med to syke foreldre, men det er jo en situasjon som kan vare i flere år, og hva er planen din da? Du får ikke sykemelding i flere år fordi foreldrene sine er syke. Her bør du heller jobbe med å fjerne energityver på fritiden, og dersom foreldrene dine trenger mye hjelp så søker dere hjelp fra kommunen fremfor at du må gjøre ting. 

Anonymkode: 00eb8...b55

Jeg hadde denne følelsen før jeg fikk siste sykdomsbeskjed, så dette kommer på toppen. Jeg har sovet elendig det siste halve året, har lange arbeidsdager, og føler at jeg er i ferd med å møte veggen uavhengig av syke foreldre. 

Jeg hører hva du sier, og jeg sier ikke at du tar feil, for det ligner på det jeg har fortalt meg selv i mange måneder. Men akkurat nå klarer jeg ikke dette.

Anonymkode: 36da5...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde denne følelsen før jeg fikk siste sykdomsbeskjed, så dette kommer på toppen. Jeg har sovet elendig det siste halve året, har lange arbeidsdager, og føler at jeg er i ferd med å møte veggen uavhengig av syke foreldre. 

Jeg hører hva du sier, og jeg sier ikke at du tar feil, for det ligner på det jeg har fortalt meg selv i mange måneder. Men akkurat nå klarer jeg ikke dette.

Anonymkode: 36da5...f2b

Da er jo også noe av problemet at du har lange arbeidsdager?..

Anonymkode: 47c6b...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Situasjonen din bedrer seg jo ikke med sykemelding, det er ikke jobben som er problemet, ei heller helsen, men faktorer i privatlivet. Det fikses ikke av en sykemelding. Forstår at det er belastende med to syke foreldre, men det er jo en situasjon som kan vare i flere år, og hva er planen din da? Du får ikke sykemelding i flere år fordi foreldrene sine er syke. Her bør du heller jobbe med å fjerne energityver på fritiden, og dersom foreldrene dine trenger mye hjelp så søker dere hjelp fra kommunen fremfor at du må gjøre ting. 

Anonymkode: 00eb8...b55

Dette er jeg uenig i. Helsen hennes, psykisk, påvirkes jo av sykdommen til foreldrene. Og det kan føre til fullt sammenbrudd om man ikke tar tak i det. Hun er ikke den første som har kjent på slik og jeg har selv vært der . 

 

Til TS ; gå til lege og få delvis sykemelding til du får bygget deg opp litt og står sterkere til å takle dette. Få kontakt med psykisk helse i kommunen og få en prat med noen der. De kan hjelpe deg å finne metoder å takle dette på, prioritere riktig og tenke riktig og få hjelp til å greie å ta vare på deg selv. Slik er hardt, det er vanskelig å være pårørende. Sender deg gode tanker 

Anonymkode: 39666...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke sykemelding er løsningen. Har selv hatt syke foreldre store deler av livet i tillegg til svært mange akutte kriser i forbindelse med dette +++. Løsningen for meg er å være åpen med arbeidsgiver om min situasjon og få lettere/mindre krevende/mindre tidspress på jobb. Det gjør kanskje at karrieren min ikke skyter til værs slik noen av mine kollegaer gjør, men sånn er det når livet mitt er som det er. Snakk med sjefen din, få de til å tilpasse arbeidet ditt slik at det er håndterbart.

Anonymkode: 108a0...139

Jeg har ikke behov for at karrieren skyter fart. Jeg er mellomleder på en barneskole, og stortrives i jobben min egentlig. Men nå har det vært en tung periode, og selv om jeg har prøvd mye, så blir det ikke bedre....

Anonymkode: 36da5...f2b

[Taluno]

Klarer du kun yte 50% på jobb dersom du blir gradert? 
Og gå hjem etter en halv dag helt uten dårlig samvittighet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Da er jo også noe av problemet at du har lange arbeidsdager?..

Anonymkode: 47c6b...94b

Ja, det er mye fravær og ikke så lett å bare gå. Jeg er ikke alene om å være sliten, men nå er jeg tom for ting å gi på en helt annen måte. Å kutte arbeidsdagene er vanskelig.

Anonymkode: 36da5...f2b

[AnonymBruker]

Taluno skrev (3 minutter siden):

Klarer du kun yte 50% på jobb dersom du blir gradert? 
Og gå hjem etter en halv dag helt uten dårlig samvittighet? 

Nei, det er jeg redd for... alternativet er eventuelt annenhver dag,da....

Anonymkode: 36da5...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er jeg uenig i. Helsen hennes, psykisk, påvirkes jo av sykdommen til foreldrene. Og det kan føre til fullt sammenbrudd om man ikke tar tak i det. Hun er ikke den første som har kjent på slik og jeg har selv vært der . 

 

Til TS ; gå til lege og få delvis sykemelding til du får bygget deg opp litt og står sterkere til å takle dette. Få kontakt med psykisk helse i kommunen og få en prat med noen der. De kan hjelpe deg å finne metoder å takle dette på, prioritere riktig og tenke riktig og få hjelp til å greie å ta vare på deg selv. Slik er hardt, det er vanskelig å være pårørende. Sender deg gode tanker 

Anonymkode: 39666...5a8

Takk for tips om å få noen å prate med! Det skal jeg ta med meg videre. Jeg er jo interessert i å mestre livet mitt, ikke bare legge meg under dyna,  selv om det er akkurat det som er mest fristende akkurat nå....

Anonymkode: 36da5...f2b

[Taluno]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det er jeg redd for... alternativet er eventuelt annenhver dag,da....

Anonymkode: 36da5...f2b

Så om du jobber annenhver dag, så vil du ikke ha dårlig samvittighet for dagene du ikke er på jobb? 
Er det andre som besvarer mail og gjør andre oppgaver for deg når du er borte? Sånn at det ikke hoper seg opp? 
For du skal bare jobbe 50%, det vil si at du IKKE skal ha oppgaver tilsvarende fulltid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde denne følelsen før jeg fikk siste sykdomsbeskjed, så dette kommer på toppen. Jeg har sovet elendig det siste halve året, har lange arbeidsdager, og føler at jeg er i ferd med å møte veggen uavhengig av syke foreldre. 

Jeg hører hva du sier, og jeg sier ikke at du tar feil, for det ligner på det jeg har fortalt meg selv i mange måneder. Men akkurat nå klarer jeg ikke dette.

Anonymkode: 36da5...f2b

Har du snakket med arbeidsgiver om dette i det hele tatt?

Anonymkode: 108a0...139

[AnonymBruker]

Taluno skrev (6 minutter siden):

Så om du jobber annenhver dag, så vil du ikke ha dårlig samvittighet for dagene du ikke er på jobb? 
Er det andre som besvarer mail og gjør andre oppgaver for deg når du er borte? Sånn at det ikke hoper seg opp? 
For du skal bare jobbe 50%, det vil si at du IKKE skal ha oppgaver tilsvarende fulltid. 

Jeg vet ikke.... Jeg føler det å bli helt borte er verre, for det er noen ting bare jeg gjør....

Anonymkode: 36da5...f2b

[Taluno]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke.... Jeg føler det å bli helt borte er verre, for det er noen ting bare jeg gjør....

Anonymkode: 36da5...f2b

Du kan prøve jobbe gradert, men da skal du være VELDIG tydelig på at du kun skal ta den prosentandelen oppgaver, og resten må noen andre ta. Og så må du slappe av når du ikke er på jobb, du må klare legge bort alle tanker om "burde gjort" "skulle ha gjort" "må rekke gjøre" 
For om du skal gjøre ekstra mye på kortere tid, så risikerer du at den veggen er mye nærmere og mye hardere enn du trodde.