Svigersøster

[AnonymBruker]

Hei. Nå har det vært flere tråder ute å gå angående svigerfamilien, men dette er noe jeg har tenkt lenge på å skrive. 

 

Det har seg sånn at jeg har ei svigersøster som jeg har hatt et opp og ned forhold til. Det var en del drama med henne i starten på grunn av sjalusi til broren sin da hun var eiesyk og ville ha han for seg selv. Hun ga meg ingen sjanse i starten. Men etterhvert ble ting bedre og hun åpnet seg litt mer og vi begynte å henge litt sammen som venninner. Og har en grei tone i dag. Jeg og broren hennes har 1 barn sammen og hun har siden barnet var veldig liten passet masse på barnet våres. Hun har fått passe barnet når hun har spurt, vi har brukt henne som barnevakt flere ganger og alt har vært bra og vi har hatt en åpen dialog om alt. Barnet har forgudet tanta si hele veien og hatt god kontakt med henne. Hun har nå fått et eget barn som snart er 2 år som ingen i familien har fått passe enda. Vi har spurt om vi kan få låne barnet, om det så bare er for å ta med barnet på Lekeland, ut for å spise is i sommer, på en lekeplass for å leke osv. Hun sier det ikke passer da og da men skal bli bedre på å spørre. Etter hun fikk barn har hun hatt null kontakt med tantebarnet sitt, kun ved bursdag eller tilfeldig møte ute har hun såvidt sagt hei. Barnet får ingen gaver av henne hverken til jul eller bursdag og barnet synes det er litt urettferdig. Barnet har selv uttrykket savn etter tanta si flere ganger. Dette har vi forklart til henne og vi har sagt at vi kan ha barnet hennes noen timer så kan hun ha barnet våres. Eller om hun vil ha besøk av barnet våres bare noen timer. Igjen kommer hun med at hun skal finne en dag det passer og hun sier hun skal bli bedre på det men vi ser ingen forandring og hører Ingen ting fra henne. Hun og barnet hennes får gaver av oss hver bursdag og jul, men hverken vi eller barnet våres får noenting. Skjønner ikke hva det er med henne. Vi ønsker bedre kontakt igjen og ønsker å se barnet hennes oftere og gjerne ha henne på besøk og være barnevakt. Noen erfaringer her? Synes det er trist at det har blitt sånn. Hun jobber heller ikke og er bare hjemme så nok av tid har hun. Hun virker veldig eiesyk ovenfor barnet. De samsover hver natt. Hun ammer også fortsatt og bruker det som unnskyld til at barnet ikke har sovet borte enda. Helt greit å amme, men å bruke det for at barnet ikke kan sove borte synes jeg blir for dumt. Barnet spiser vanlig mat og har ikke vært syk eller hatt problemer med vekta.

Anonymkode: 85f44...454

[Brunello]

Siden du ikke evner å skrive et innlegg uten avsnitt, tar jeg for gitt at du og ikke svigerinnen er problemet. Nb orket ikke lese.

[AnonymBruker]

Vi er alle mor på ulik måte, og det du beskriver er åpenbart et veldig tett mor/barn forhold. 
Mine sov ikke borte før de var i skolealder, så synes ikke det er rart i det heletatt. 
 

Dette med gaver og at hun ignorerer et barn hun tidligere var veldig knyttet til er derimot veldig rart! 

Anonymkode: 7ae10...2f2

[Gjest Frøken R]

Brunello skrev (2 timer siden):

Siden du ikke evner å skrive et innlegg uten avsnitt, tar jeg for gitt at du og ikke svigerinnen er problemet. Nb orket ikke lese.

Unødvendig kommentar. Det kan hende hun ikke vet hvordan hun gjør det.

Endret 5. desember 2022 av Frøken R

[AnonymBruker]

Mulig hun har sosial angst eller annen type angstsykdom. Da er det ikke lett å være sosial 

Anonymkode: 96d58...c43

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan invitere både henne og barnet på besøk til dere? Slik at hun ikke føler press på at hun må sende barnet avgårde alene. 
Er hun alene med barnet? 

Anonymkode: ace11...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi er alle mor på ulik måte, og det du beskriver er åpenbart et veldig tett mor/barn forhold. 
Mine sov ikke borte før de var i skolealder, så synes ikke det er rart i det heletatt. 
 

Dette med gaver og at hun ignorerer et barn hun tidligere var veldig knyttet til er derimot veldig rart! 

Anonymkode: 7ae10...2f2

Både svigersøster og svigermor masse hele tiden på å passe barnet vårt fra barnet var 2/3 mnd gammel. Jeg ga til slutt etter mot min vilje da jeg gjentatte ganger fikk høre at jeg måtte la andre få passe barnet alene uten mor og far til stede for at barnet skulle knytte bånd til de andre i familien og ikke bli for avhengig av oss. Dette er da første barnet våres og jeg var selvfølgelig usikker. Det gikk jo bra, men hele poenget er at jeg fra tidlig av lot de passe barnet våres, men vi har knapt sett onkelungen/tangeungen våres. Og det sårer litt at ikke vi får passe barnet og la søskenbarna leke sammen uten at mor er tilstede. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje dere kan invitere både henne og barnet på besøk til dere? Slik at hun ikke føler press på at hun må sende barnet avgårde alene. 
Er hun alene med barnet? 

Anonymkode: ace11...868

Det har vi gjort flere ganger, men hun har aldri tid til å komme på besøk. Nei, hun har en mann og de er ofte med familien hans. Der har også foreldrene hans fått passe barnet noen ganger. Men aldri vi eller hennes foreldre.

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mulig hun har sosial angst eller annen type angstsykdom. Da er det ikke lett å være sosial 

Anonymkode: 96d58...c43

Det har hun ikke . Dette handler ikke om å være sosial, men å la oss få lov å ha barnet hennes på besøk eller ta med barnet ut på noe uten henne. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi er alle mor på ulik måte, og det du beskriver er åpenbart et veldig tett mor/barn forhold. 
Mine sov ikke borte før de var i skolealder, så synes ikke det er rart i det heletatt. 
 

Dette med gaver og at hun ignorerer et barn hun tidligere var veldig knyttet til er derimot veldig rart! 

Anonymkode: 7ae10...2f2

Det er akkurat som hennes barn skal ingen andre få ha. Familien til mannen har passert barnet noen ganger men da har det vært helt nødvendig sånn jeg har skjønt det. Jeg mener ikke at barnrt absolutt må sove her men at vi kunne få passet henne bare noen timer hadde jo vært hyggelig. De maste sånn på meg om å få passe barnet mitt og ble sur de gangene jeg sa nei fordi jeg enten ikke var klar eller barnet var syk. Da fikk jeg høre at barnet vil bli for avhengig av meg og at barnet ikke ville knytte seg til andre. Så jeg ga til slutt etter mot min vilje og sa det var greit. Og her er det snakk om et barn på 2 år som enda ikke har vært med tante/onkel alene en eneste gang. Til og med hennes foreldre har ikke fått passe barnet og de har passet vårt barn masse. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

Hvordan har du/dere formulert dere på meldinger til henne? 

Syntes også det høres svært spesielt ut at dere gir gaver til dem på jul og bursdag, men at dere aldri får noe tilbake. Mistenker nesten at det er noe du unnlater å fortelle om? Har det vært krangling eller noe? Virker veldig sånn. Feirer hun aldri jul med familien sin? Dukker hun aldri opp i bursdager? Hva sier foreldrene hennes om denne adferden? 

Jeg tenker det som er viktigst å få frem her, er at hun faktisk neglisjerer tantebarnet sitt. Hun har brukt mye tid med tantebarnet sitt, men plutselig nå er ikke dette barnet viktig for hun lengre? Du burde formidle til hun at tantebarnet savner hun, og utrykker at hen er lei seg fordi hen ikke føler seg viktig. 
 

Anonymkode: 6b72b...528

[AprilLudgate]

Det at hun ikke har overskudd til å være supertante lengre må dere ha forståelse for.

Men jeg ville spurt direkte hva dette med null gaver handler om. Spør om hun har ekstremt dårlig råd siden hun gjerne tar imot gaver men ikke gir.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er akkurat som hennes barn skal ingen andre få ha. Familien til mannen har passert barnet noen ganger men da har det vært helt nødvendig sånn jeg har skjønt det. Jeg mener ikke at barnrt absolutt må sove her men at vi kunne få passet henne bare noen timer hadde jo vært hyggelig. De maste sånn på meg om å få passe barnet mitt og ble sur de gangene jeg sa nei fordi jeg enten ikke var klar eller barnet var syk. Da fikk jeg høre at barnet vil bli for avhengig av meg og at barnet ikke ville knytte seg til andre. Så jeg ga til slutt etter mot min vilje og sa det var greit. Og her er det snakk om et barn på 2 år som enda ikke har vært med tante/onkel alene en eneste gang. Til og med hennes foreldre har ikke fått passe barnet og de har passet vårt barn masse. 

Anonymkode: 85f44...454

Men herregud- da vet du jo bedre enn noen hvor vanskelig det kan være!! 
Og man forstår jo ingenting før man selv får barn. 
Så at hun maste på deg den gangen da hun ikke hadde barn kan jo ikke forsvare dagens situasjon. 

Anonymkode: 7ae10...2f2

[AnonymBruker]

Enig i at det er sært at dere aldri får passe tantebarnet, men når det engang er sånn må dere nesten tilpasse dere. Kan dere ikke dra på besøk til de heller? 

 

Anonymkode: d45c8...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Både svigersøster og svigermor masse hele tiden på å passe barnet vårt fra barnet var 2/3 mnd gammel. Jeg ga til slutt etter mot min vilje da jeg gjentatte ganger fikk høre at jeg måtte la andre få passe barnet alene uten mor og far til stede for at barnet skulle knytte bånd til de andre i familien og ikke bli for avhengig av oss. Dette er da første barnet våres og jeg var selvfølgelig usikker. Det gikk jo bra, men hele poenget er at jeg fra tidlig av lot de passe barnet våres, men vi har knapt sett onkelungen/tangeungen våres. Og det sårer litt at ikke vi får passe barnet og la søskenbarna leke sammen uten at mor er tilstede. 

Anonymkode: 85f44...454

Hvorfor skal dere på død og liv ha hverandres barn uten forelder tilstede? Det går sikkert an å være sammen hele bunten? Kanskje forklaringen er at din svigersøster ikke stoler nok på deg  som barnevakt? Bare det at du gir etter for mas og låner bort en baby under året viser at din dømmekraft er noe mangelfull. 

Anonymkode: 16b52...3ba

[AnonymBruker]

Overlat å rydde i dette til din mann/broren. Du og svigerinne behøver slett ikke å være venninner, og ingen skal "få låne" barna verken ene eller andre veien, det er en merkelig holdning at det er et privilegium. 

Men søskenbarna burde omgås og ses og bli kjent, og dere voksne burde omgås som familie og slekt. Ikke som barnevakt, men i bursdager og til jul og når det passer (alle sammen). Ingen trenger å være supertante, det holder med tante og søskenbarn og svigerinne og søster og bror. Helt udramatisk, men med to småbarn i familien så er det vanlig folkeskikk å gi gaver og møtes av og til. Det som ikke trengs er at dere møter niese/nevø alene, eller at hun har deres barn på besøk alene. 

 

Anonymkode: 5c2d5...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvordan har du/dere formulert dere på meldinger til henne? 

Syntes også det høres svært spesielt ut at dere gir gaver til dem på jul og bursdag, men at dere aldri får noe tilbake. Mistenker nesten at det er noe du unnlater å fortelle om? Har det vært krangling eller noe? Virker veldig sånn. Feirer hun aldri jul med familien sin? Dukker hun aldri opp i bursdager? Hva sier foreldrene hennes om denne adferden? 

Jeg tenker det som er viktigst å få frem her, er at hun faktisk neglisjerer tantebarnet sitt. Hun har brukt mye tid med tantebarnet sitt, men plutselig nå er ikke dette barnet viktig for hun lengre? Du burde formidle til hun at tantebarnet savner hun, og utrykker at hen er lei seg fordi hen ikke føler seg viktig. 
 

Anonymkode: 6b72b...528

Som jeg skrev så var hun veldig sjalu i starten når jeg ble sammen med broren hennes. Vi har aldri kranglet, men jeg har hatt noen episoder med moren demmes. Og det pga all styringa med barnet våres og masse negative kommentarer til meg om det jeg skrev, at de ikke fikk passe barnet med en gang barnet var født omtrent. Søsteren har vært mye med oss etter vi fikk barn, feiret jul med oss og kommer i alle bursdager. Men så fort hun fikk barn selv feirer de jul med familien til mannen hennes når vi skal feire jul med moren hennes. Og det var da hun stoppet opp å kjøpe julegaver og bursdagsgaver. Vi har sagt til henne at barnet våres savner tanta si og hun har sagt det bare har vært mye etter hun ble mamma selv og det kan jeg forstå, men hun ignorerer jo nærmest barnet når de er her på bursdag. Og overvåker da sitt eget barn som en hauk. Er så vidt vi får holde henne og skifte bleie har vært sjelden vare. Jeg satt veldig stor pris på at andre lekte med barnet våres og tilbydde seg å skifte bleie når barnet våres var liten. Hun har gått fra å være verdens beste Tante til å nesten overse tantebarnet. Kjøper ikke gaver lenger og det har ingenting med økonomi å gjøre da hun gir gaver til veldedighet og bruker penger på andre. Tør ikke spørre henne om hvorfor barnet ikke får gaver lenger, vil ikke ødelegge noe og starte en diskusjon.

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor skal dere på død og liv ha hverandres barn uten forelder tilstede? Det går sikkert an å være sammen hele bunten? Kanskje forklaringen er at din svigersøster ikke stoler nok på deg  som barnevakt? Bare det at du gir etter for mas og låner bort en baby under året viser at din dømmekraft er noe mangelfull. 

Anonymkode: 16b52...3ba

Det er bare sårende at vi aldri har blitt spurt om å passe barnet når hun har passet barnet våres så mye. Og jeg kan ikke forstå hvorfor hun ikke skulle stolt på oss som barnevakt, vi har aldri fått høre noe negativt om barneoppdragelsen våres og vi hadde et godt bånd med henne før hun fikk barn selv. Aldri har vi sagt noe negativt om henne på måten hun er mor på heller. Vi skulke bare ønske vi kunne bli kjent med barnet hennes. Men det er så vidt noen får holde ungen når hun er med oss. Eneste grunnen til at jeg ga etter var som sagt fordi det var mitt første barn og jeg fikk hele tiden kommentarer fra svigers om at jeg måtte slippe andre til ellers ville barnet bli usikker og utvikle seperasjonsangst og bli for avhengig. Jeg var ung mamma og ville ikke være uvenn med svigerfamilien min så da ga jeg etter og lot de passe barnet. Vi startet med noen få timer og de hadde barnet masse før barnet sov over første gangen. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

Kan det være traumerelatert? Noe hun har opplevd som hun er redd for at barnet skal oppleve?

Anonymkode: 887ba...923

[Kaisada]

Hva skjer med mannen? Er han kontroll-og eiesyk overfor kona og barnet?