Er stemødre verre enn stefedre?

[Nattens rytter]

Eg tykkjer det mest går i stygge soger om stemødre her på KG, vil det seia at stefedrene er mindre opptekne av at ungane ikkje er hans egne? 

[AnonymBruker]

Forklaringen er enkel. 
Jeg antar at i de fleste forhold at mor og farn til barna fremdeles er i live. 
«Stefedre» forstår at far fremdeles er i live og ikke prøver å radere ut barnefars rolle i barnas liv, men er en støtte for barnas mor. 
Når det kommer til «stemødre» så skjønner mange av dem ikke at barna fremdeles har en mor, og dermed ikke trenger en som skal utfordre og konkurrere om morsrollen. 

Anonymkode: ea962...23e

[AnonymBruker]

Nattens rytter skrev (10 minutter siden):

Eg tykkjer det mest går i stygge soger om stemødre her på KG, vil det seia at stefedrene er mindre opptekne av at ungane ikkje er hans egne? 

Det er vel fordi det er mest kvinner her inne som skriver. 
Kvinner generelt er mer styrete og dramatisk enn menn. 
jeg er vokst opp med stefar. Hatt et godt forhold hele veien. Min far og min stefar har aldri kranglet eller mislikt hverandre pga oss barna eller måten vi har gjort ting på 

Anonymkode: 42d59...c5d

[AnonymBruker]

Nå er det jo mange måter å være en dårlig steforelder på som ikke skrives så mye om på KG. Vil tro at seksuelle overgrep begås oftere av stefedre enn stemødre, for eksempel. Hadde selv en stefar da jeg var i tenårene som stadig kom med upassende blikk og antydninger når vi var alene i et rom, ikke direkte overgrep men veldig ubehagelig. Lignende opplevelser har jeg hørt fra ganske mange kvinner.

Anonymkode: 30152...4ed

[AnonymBruker]

Jeg tror mødre generelt er bedre enn fedre. Derfor får stefedre mindre ansvar og problemer og omsorgsoppgaver for stebarna sine, mens stemødre får hovedansvaret ofte. 

Anonymkode: 9b13a...30d

[AnonymBruker]

Hos oss så aksepterer far at stefar er en bonusfar og en stor del av barnets liv. Kommer ikke med kritikk, støtter stefar, prater med han og har en hyggelig tone. 

Mens mor akseptere ikke at jeg, som stemor, er en del av livet til barnet deres. Skal styre alt vi gjør, kontrollere bf, snakker stygt om oss til barnet, hilser ikke på meg når vi møtes etc. Aldri vært åpen for noe og setter ikke barnets beste først. 

Og her er stefar langt mer involvert i barnets liv enn det jeg er som stemor. 

Anonymkode: 388e8...250

[AnonymBruker]

Varierer, selvsagt. 

Amerikansk statistikk (finnes så vidt jeg vet ikke god norsk statistikk på det samme), tilsier at å ha en stefar er en av de største enkelt-risikofaktorene for at barn blir drept.

Det betyr selvsagt ikke at stefedre flest dreper noen, men er vel indikativt for at utfordringer kan forekomme.

Anonymkode: c1df6...f54

[AnonymBruker]

Varierer vel. Jeg har vokst opp med en stefar som helst skulle sett at jeg ikke var en del av familien, og en stemor som så en annen vei når min far var psykisk voldelig og tafset litt på meg. Så ja.. det finnes dårlige mennesker av begge kjønn. 

Anonymkode: 34535...539

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer an på mye. Hvordan bruddet var, hvor gammelt barnet/ barna var da det skjedde og ikke minst kjønn. Ei stemor vil kanskje tradisjonelt sett møte mer motgang fra ei litt eldre stedatter som føler at mamma ble dumpet av pappa, enn f.eks en gutt som opplever at mamma dumpa pappa. Bare for å gi to eksempler som vil gi to ulike utgangspunkt og dermed forskjellig grunnlag for hvilke dårlige følelser som eventuelt vil oppstå. Derfor tror jeg det går begge veier og mye spiller inn. Men som stemor til ei tenåringsstedatter selv hvor moren hennes ble forlatt av min samboer, så kan jeg love dere at det har vært mye vonde følelser. Og det er helt forståelig. Jeg har aldri forsøkt å bli hennes mor, jeg vet at innerst inne hadde hun nok ikke ønsket meg der. Hun ønsket at foreldra skulle holde sammen, og i en ideell verden burde de gjort det. Så dette med steforeldre er i utgangspunktet noe som er betent og mitt viktigste råd er å bare ta det innover seg og faktisk bare være ganske nøytral som stemor/ stefar. Snill og vennlig, uten å blande seg for mye inn. De valgte ikke deg og du valgte ikke de, ofte møter man jo stebarn lenge etter man har blitt forelska i faren/moren. Og vennlighet er nøkkelordet. Vær en ressurs for barnet, uten å gå for nær med mindre de ønsker det. For det er nok ikke lett. Jeg hadde selv mislikt at foreldra mine skilte seg og helt ukjente voksne kom inn i livet mitt. Sikkert direkte traumatisk for mange og jeg tror de tenker MYE på akkurat det at hvorfor kan ikke foreldra mine bo sammen for meg! Er ikke jeg viktig nok. Den følelsen tror jeg sitter dypt i dem og det er bare trist. Så sørg for all del for å vise at de er ønsket. De er uskyldige barn. 

Anonymkode: 88eac...213

[AnonymBruker]

Fordi forventningene er lavere til stefedre. De trenger bare å ikke være direkte slemme. Stemødre skal ta alt ansvaret en mor har uten noen av rettighetene. Og fedre som får nye partnere vil veldig ofte forvente dette, det kan til og med se ut til at det for mange er hovedmotivasjonen for å få ny samboer. En som passer barna så de selv kan fortsette å konsentrere seg om jobb og hobbyer og ikke føle noe overordnet ansvar.

Anonymkode: d8d02...e03

[BobbySocks]

Det er vel fordi man ikke forventer at stefar skal stille opp på alt foreldre ikke orker selv uten å ha en mening om noe som helst.

[Gjest Anonymus Notarius]

Det handler nok delvis om at det er flest kvinner her inne, og da er det oftere kvinneroller som blir diskutert, og delvis om at det er flere forventninger til stemødre enn til stefedre. 

[AnonymBruker]

Kvinner er synonymt med drama.

Anonymkode: b8096...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hos oss så aksepterer far at stefar er en bonusfar og en stor del av barnets liv. Kommer ikke med kritikk, støtter stefar, prater med han og har en hyggelig tone. 

Mens mor akseptere ikke at jeg, som stemor, er en del av livet til barnet deres. Skal styre alt vi gjør, kontrollere bf, snakker stygt om oss til barnet, hilser ikke på meg når vi møtes etc. Aldri vært åpen for noe og setter ikke barnets beste først. 

Og her er stefar langt mer involvert i barnets liv enn det jeg er som stemor. 

Anonymkode: 388e8...250

Her tror jeg du har et viktig poeng. Generelt er mannen min mer støttende mot mor enn omvendt. Hun vil gjerne vite og kontrollere det meste.

Jeg må holde balansen. Ikke være for bra, for da føler mor seg truet. Mens stefar ikke har noen begrensninger.

Tror det er sårt for mor at sønnen trives så godt her. Og at vi har mye energi til å følge opp barna. Mens hun ikke er i like god form.

Anonymkode: f1b79...922

[fru Alving]

Mor og far er to forskjellige ting Det er større forventninger til (ste) mor enn til far. Kvinnerollene er tett koblet opp mot omsorg og det å ta vare på andre. Hvis du kommer inn i en familie som stemor så forventes det at du blir glad i bonusbarna, tar vare på det og inkluderer dem på lik linje med egne barn.

Og for biologisk mor så er det vanskeligere å ikke ha barna hele tiden enn for de fleste fedre. Mor føler litt at hun eier barna sine og at hun er den som best kan ta vare på de.

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Forklaringen er enkel. 
Jeg antar at i de fleste forhold at mor og farn til barna fremdeles er i live. 
«Stefedre» forstår at far fremdeles er i live og ikke prøver å radere ut barnefars rolle i barnas liv, men er en støtte for barnas mor. 
Når det kommer til «stemødre» så skjønner mange av dem ikke at barna fremdeles har en mor, og dermed ikke trenger en som skal utfordre og konkurrere om morsrollen. 

Anonymkode: ea962...23e

Jeg tror forklaringen er stikk motsatt. 

Menn får mer skryt for mindre. Jeg hører fortsatt kvinner si "mannen var så flink og passet barna en time i går!". Passet egne barn. En time. Kvinner gjør fremdeles flere husarbeid-og omsorgsoppgaver. Samfunnsnormer setter også mer krav til kvinners omsorgsfølelse og selvoppofrelse for barn/familie.

Samfunnet er vokst opp med eventyrere om den onde stemoren. Ikke om den onde stefaren. 

Å bortforklare dette med at menn bare er flinkere enn kvinner gjør ikke stemorsrollen enklere... 

Anonymkode: 24d66...e37

[svartkatt]

Jeg har begge deler, og det varierer med personligheten, ikke med kjønnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Fordi forventningene er lavere til stefedre. De trenger bare å ikke være direkte slemme. Stemødre skal ta alt ansvaret en mor har uten noen av rettighetene. Og fedre som får nye partnere vil veldig ofte forvente dette, det kan til og med se ut til at det for mange er hovedmotivasjonen for å få ny samboer. En som passer barna så de selv kan fortsette å konsentrere seg om jobb og hobbyer og ikke føle noe overordnet ansvar.

Anonymkode: d8d02...e03

Spot on!

Anonymkode: 90189...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kvinner er synonymt med drama.

Anonymkode: b8096...202

Ja, vi ser det helt tydelig i forholdet svigermor/svigerdatter også . Sjelden og aldri noe problem med tilsvarende fedre.

 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nå er det jo mange måter å være en dårlig steforelder på som ikke skrives så mye om på KG. Vil tro at seksuelle overgrep begås oftere av stefedre enn stemødre, for eksempel. Hadde selv en stefar da jeg var i tenårene som stadig kom med upassende blikk og antydninger når vi var alene i et rom, ikke direkte overgrep men veldig ubehagelig. Lignende opplevelser har jeg hørt fra ganske mange kvinner.

Anonymkode: 30152...4ed

Jeg vet om en stemor/stesønn som har et seksuelt forhold, ikke noe overgrep.

Anonymkode: 821f0...7ca

[MammaMia_]

Ja, men det spørs også veldig på person.