Ferdig utreda, ingen diagnose - hva nå?!

[AnonymBruker]

Hei! Etter en god del timer på DPS er jeg nå ferdigutreda og går uten hverken diagnose eller noe forslag til videre behandling/oppfølging. Bakgrunnen for henvisningen var mangeårig problematikk knyttet til emosjonsregulering, relasjoner, holde ut i jobb/utdanning, mat, tilbakevendende depresjoner, høyt nivå av angst/stress osv... 

Jeg føler meg så tom! Hva skal jeg gjøre nå? Jeg må jo bare prøve å leve livet så godt som mulig med de begrensningene jeg har, men ser egentlig for meg at jeg kommer til å gå på en ny smell igjen om noen måneder, og jeg har jo ingenting annet å skylde på enn svak personlighet?

Er det noen som har vært gjennom det samme?

Er litt redd for at jeg ikke har klart å gi uttrykk for hvordan alt er, men har jo fylt ut mye skjemaer.. Samt at jeg blir vurdert som "godt fungerende", fordi jeg har en "god jobb", på tross av at jeg "droppa ut" av utdanningen min. Jeg kommer for sent HVER dag, men det virker som de ikke ser problemet, "bare send en melding og avtal noe med sjefen din"... Jeg tror lederen min er ganske på randen av irritert, men er fornøyd fordi jeg leverer. Og dette ville jo ikke vært mulig i hvilken som helst jobb. Det jeg også glemte å fortelle er at ja, jeg gjør jobben min, men jeg må ofte også jobbe MYE overtid for å få gjort bare minstekravet til hva som skal gjøres, fordi jeg bruker så lang tid på å starte på oppgaver samt blir lett distrahert. Jeg føler at det skal ikke være så vanskelig? Men jeg må jo bare finne en måte å ta meg sammen på?

Anonymkode: d5682...1b7

[AnonymBruker]

Ble du utredet for ADHD, autisme osv? Det du sliter med høres egentlig typisk ADHD ut. 

 Hvis du har tilbakevendende depresjoner så har du jo fått en diagnose, fikk du ikke behandling for den? Hva med angsten? Noe må de jo skrive i epikrisen. 

Anonymkode: 9f999...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ble du utredet for ADHD, autisme osv? Det du sliter med høres egentlig typisk ADHD ut. 

 Hvis du har tilbakevendende depresjoner så har du jo fått en diagnose, fikk du ikke behandling for den? Hva med angsten? Noe må de jo skrive i epikrisen. 

Anonymkode: 9f999...c88

Ble utredet for det og! Men tror ikke de kunne finne gode nok tegn på at det var til stede fra barndom. Ikke fått endelig konklusjon enda da saken skal drøftes med en ekspert, men fikk beskjed om at det sannsynligvis var «ingenting», men de skjønner at jeg har det vanskelig…

 

Ble ikke forespeilet noen videre behandling, dersom jeg føler behov for det må jeg ta kontakt med fastlege for ny henvisning

Anonymkode: d5682...1b7

[AnonymBruker]

Dps er bortkastet tid.

Anonymkode: 5d6bb...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dps er bortkastet tid.

Anonymkode: 5d6bb...b47

Hvorfor sier du det? Det kommer jo an på hvem du får av psykolog. Før jeg kom til den jeg går til nå hun klarte å feildiagnosere meg til de grader fordi hun leste ikke papirene mine orntlig men hun jeg går til nå leser papirene mine grundig også etterpå så drøfter hun de sammen med andre psykologer i møte.

Anonymkode: 583df...145

[AnonymBruker]

Kan du be om ny utredning av en annen behandler? 

Godt mulig du også overvurderer plagene dine i og med de ikke finner noe som avviker. Det er jo litt merkelig hvis du mener du sliter med såpass mye, at de ikke finner noe. 

Har du mye fravær? Tenkt på å bytte jobb til noe mindre krevende? Hvordan er hverdagen etter jobben hva gjør du? Barn? 

Anonymkode: 03491...e6d

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette hørtes helt vanntett ut, så om ikke diagnose kommer nå så hadde jeg nok gått privat og bedt om utprøving av medisin dersom du grenser til mulig adhd. 
 

Hvordan er hverdagen hjemme? 

Anonymkode: 07eac...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du be om ny utredning av en annen behandler? 

Godt mulig du også overvurderer plagene dine i og med de ikke finner noe som avviker. Det er jo litt merkelig hvis du mener du sliter med såpass mye, at de ikke finner noe. 

Har du mye fravær? Tenkt på å bytte jobb til noe mindre krevende? Hvordan er hverdagen etter jobben hva gjør du? Barn? 

Anonymkode: 03491...e6d

Jeg har bevisst valgt å ikke få barn da jeg ikke har overskudd til meg selv heller. Eller, jeg har uansett ikke lyst på det, så sånn sett ikke så mye valg.. Men klarer ikke å se for meg en hverdag med det, da jeg synes hverdagen er krevende nok med bare meg i bildet.

Ja, det er jo det jeg er litt redd for da, at jeg bare innbiller meg hvordan jeg har det...

Har ikke mye fravær, fordi jeg klarer ikke å si ifra at "hei, jeg er syk". Men er noen dager jeg kommer flere timer sent, kanskje halve arbeidsdagen har gått, fordi jeg bare kommer meg ikke ut døra. Kan være helt klar og ikke noe åpenbart som stopper meg, men nei. Samt at jeg forsover meg veldig ofte. Men nå har jeg vært sykemeldt en periode, så da har jeg vel egentlig fravær...

Har hatt mindre krevende jobber med samme problem samt samme grad av utmattelse, og da var det i tillegg utrolig kjedelig...

Gjør svært sjelden noe etter jobb. Samt at jeg ofte jobber ganske sent fordi jeg ikke kommer i gang med arbeidsoppgaver så må bli ekstra på jobben. En gang i blant må jeg prioritere å dusje og vaske klær etter jobb.. ØNSKER svært mye å gjøre noe, men kommer ikke igang med oppgaver, som regel. Kan også bruke mye av dagen på jobb med å dagdrømme om hva jeg skal gjøre etter jobb, men neida, kommer aldri i gang... Enten det er dritkjedelige husoppgaver eller noe jeg faktisk (tror?) jeg har veldig lyst til å gjøre

Anonymkode: d5682...1b7

[AnonymBruker]

Min erfaring er at du om virkelig er psykisk syk. Så har de minst 3 diagnoser klare i det du går inn døren. De ser problemene dypt inni deg, lenge før du selv innser dem. Det skal en god til å underrapportere egne plager og de faktisk faller for det. 
Det at du har blitt nøye utredet og de har konkludert med at du ikke er syk og trenger behandling. Så må du bare godta det. 

Anonymkode: 043fd...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har bevisst valgt å ikke få barn da jeg ikke har overskudd til meg selv heller. Eller, jeg har uansett ikke lyst på det, så sånn sett ikke så mye valg.. Men klarer ikke å se for meg en hverdag med det, da jeg synes hverdagen er krevende nok med bare meg i bildet.

Ja, det er jo det jeg er litt redd for da, at jeg bare innbiller meg hvordan jeg har det...

Har ikke mye fravær, fordi jeg klarer ikke å si ifra at "hei, jeg er syk". Men er noen dager jeg kommer flere timer sent, kanskje halve arbeidsdagen har gått, fordi jeg bare kommer meg ikke ut døra. Kan være helt klar og ikke noe åpenbart som stopper meg, men nei. Samt at jeg forsover meg veldig ofte. Men nå har jeg vært sykemeldt en periode, så da har jeg vel egentlig fravær...

Har hatt mindre krevende jobber med samme problem samt samme grad av utmattelse, og da var det i tillegg utrolig kjedelig...

Gjør svært sjelden noe etter jobb. Samt at jeg ofte jobber ganske sent fordi jeg ikke kommer i gang med arbeidsoppgaver så må bli ekstra på jobben. En gang i blant må jeg prioritere å dusje og vaske klær etter jobb.. ØNSKER svært mye å gjøre noe, men kommer ikke igang med oppgaver, som regel. Kan også bruke mye av dagen på jobb med å dagdrømme om hva jeg skal gjøre etter jobb, men neida, kommer aldri i gang... Enten det er dritkjedelige husoppgaver eller noe jeg faktisk (tror?) jeg har veldig lyst til å gjøre

Anonymkode: d5682...1b7

Virker som du har en jobb som ikke engasjerer deg og trenger en jobb hvor du har faste arbeidstider. Rutine, gå utenfor komforsonen, trening/mosjon, riktig kosthold, nok med søvn etc vil muligens hjelpe deg. Virker som hovedproblemet ditt er at du ikke kommer igang med ting eller bruker enormt med tid på å komme igang. 

I og med du klarer å stå i jobb med lite fravær og fungerer nogenlunde hjemme så er du kanskje ikke psykisk syk, ihvertfall ikke såpass at det hemmer deg, men trenger litt spark bak for å få til litt rutiner og handling? Kanskje du trenger noe som virkelig engasjerer det i livet? 

Men uansett, burde du få en ny vurdering. Så er du ihvertfall sikker hvis de sier det samme. 

Anonymkode: 03491...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Virker som du har en jobb som ikke engasjerer deg og trenger en jobb hvor du har faste arbeidstider. Rutine, gå utenfor komforsonen, trening/mosjon, riktig kosthold, nok med søvn etc vil muligens hjelpe deg. Virker som hovedproblemet ditt er at du ikke kommer igang med ting eller bruker enormt med tid på å komme igang. 

I og med du klarer å stå i jobb med lite fravær og fungerer nogenlunde hjemme så er du kanskje ikke psykisk syk, ihvertfall ikke såpass at det hemmer deg, men trenger litt spark bak for å få til litt rutiner og handling? Kanskje du trenger noe som virkelig engasjerer det i livet? 

Men uansett, burde du få en ny vurdering. Så er du ihvertfall sikker hvis de sier det samme. 

Anonymkode: 03491...e6d

Jobben har egentlig faste arbeidstider, jeg har fått unntak/tilrettelegging da jeg ikke klarte å opprettholde det. Hadde en jobb før det som jeg mista fordi jeg ikke klarte å møte tidsnok. Sover alt for mye, skulle gjerne hatt det motsatt. Ja, har problemer med å ikke komme igang med ting, og det er utrolig hemmende i hverdagen min. Blir utrolig sliten av det, sitter og spenner hele kroppen og vil vil vil, men nei. Og hvis jeg først kommer i gang så kan jeg sitte i ti timer! Eller bli distrahert eller fem minutter. Så ikke veldig pålitelig for arbeidsgiver.  Var vel i denne jobben i to måneder før jeg ble sykemeldt, så har jobbet redusert i tre av dem. 

Så ja, jeg får til ting, til en viss grad. Men jeg føler at jeg egentlig klarer bedre? Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, men det er vel heller en mangel i personligheten min, ikke at jeg er syk.

Men ja, mangler en 'drive' her i livet, selv om de som kjenner meg vil si at jeg er en utrolig gira person. Problemet er bare at det flytter seg fra nye ting hele tiden og det klarer aldri å opprettholdes særlig lenge. Mens helsepersonell har beskrevet denne manglende initiativevnen min med depresjon, også har jeg starta på antidepressiva også har det etter en periode stabilisert seg. Har vel vært gjennom fire slike runder?

Og det er vel ingen andre enn meg som kan gi meg selv litt spark bak? Er fullt klar over at litt rutiner er det beste, men det faller gjennom..

Anonymkode: d5682...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så ja, jeg får til ting, til en viss grad. Men jeg føler at jeg egentlig klarer bedre? Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, men det er vel heller en mangel i personligheten min, ikke at jeg er syk.

Samt, kan jo ikke fortsette å jobbe gradert sykemeldt resten av livet heller, har vel bare sykepengerettigheter i ett år... Symptomtrykket var betydelig høyere når jeg var i 100% stilling, så blir gøy å starte med det igjen. Tror ikke det er jobben min heller, da jeg har hatt typ 6 forskjellige yrker de siste 2-3 åra... Så jeg har virkelig prøvd å endre rutiner og prøve forskjellige ting.

Anonymkode: d5682...1b7

[AnonymBruker]

Sjekket om du har lavt stoffskifte?

Anonymkode: 583df...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jobben har egentlig faste arbeidstider, jeg har fått unntak/tilrettelegging da jeg ikke klarte å opprettholde det. Hadde en jobb før det som jeg mista fordi jeg ikke klarte å møte tidsnok. Sover alt for mye, skulle gjerne hatt det motsatt. Ja, har problemer med å ikke komme igang med ting, og det er utrolig hemmende i hverdagen min. Blir utrolig sliten av det, sitter og spenner hele kroppen og vil vil vil, men nei. Og hvis jeg først kommer i gang så kan jeg sitte i ti timer! Eller bli distrahert eller fem minutter. Så ikke veldig pålitelig for arbeidsgiver.  Var vel i denne jobben i to måneder før jeg ble sykemeldt, så har jobbet redusert i tre av dem. 

Så ja, jeg får til ting, til en viss grad. Men jeg føler at jeg egentlig klarer bedre? Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, men det er vel heller en mangel i personligheten min, ikke at jeg er syk.

Men ja, mangler en 'drive' her i livet, selv om de som kjenner meg vil si at jeg er en utrolig gira person. Problemet er bare at det flytter seg fra nye ting hele tiden og det klarer aldri å opprettholdes særlig lenge. Mens helsepersonell har beskrevet denne manglende initiativevnen min med depresjon, også har jeg starta på antidepressiva også har det etter en periode stabilisert seg. Har vel vært gjennom fire slike runder?

Og det er vel ingen andre enn meg som kan gi meg selv litt spark bak? Er fullt klar over at litt rutiner er det beste, men det faller gjennom..

Anonymkode: d5682...1b7

Men da har du jo en diagnose? Depresjon. Hvorfor tas du av antidepressiva og ikke får behandling for det? 

 

Anonymkode: 03491...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Sjekket om du har lavt stoffskifte?

Anonymkode: 583df...145

Ja, har tatt årlige prøver siden jeg var ti år 😕

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men da har du jo en diagnose? Depresjon. Hvorfor tas du av antidepressiva og ikke får behandling for det? 

 

Anonymkode: 03491...e6d

Sluttet noen ganger når det gikk bedre, samt impulsivitet. Ble vel egentlig henvist til dps pga depresjon (++ymse). Dog ble det «bare» utredning der og ingen behandling, så ser ikke helt hensikten… men da har det u alle fall blitt foretatt en bred kartlegging 

Anonymkode: d5682...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, har tatt årlige prøver siden jeg var ti år 😕

Sluttet noen ganger når det gikk bedre, samt impulsivitet. Ble vel egentlig henvist til dps pga depresjon (++ymse). Dog ble det «bare» utredning der og ingen behandling, så ser ikke helt hensikten… men da har det u alle fall blitt foretatt en bred kartlegging 

Anonymkode: d5682...1b7

Be om ny utredning. 

Anonymkode: 03491...e6d

[AnonymBruker]

Opplevde det samme hos DPS. Ble tidlig utelukket en del, og det sto igjen mellom personlighetsforstyrrelse, ADHD og depresjon. Fikk noen ADHD- og depresjonsskjema første timen, slo da ut på pågående depresjon og ikke på ADHD da alle spørsmålene omhandlet barndom og jeg ikke husket særlig. Tok ikke for seg ADHD-plager som voksen. 

Etter dette ble det sjekket for personlighetsforstyrrelser, men ingenting slo ut. Fikk beskjed om at jeg hadde tilbakevendende depresjon (som jeg var klar over i utgangspunktet, kjenner igjen disse periodene). Slo også ut på de andre skjemaene om ADHD, men de var ikke interessert i å se nærmere på dette pga. at jeg har jobb og skole (som går dårlig, som er en av grunnene til at jeg ble deprimert og oppsøkte lege).

Ble sendt ut av DPS med er «lykke til» og ingen videre hjelp annet et kurs. «Hele» DPS mente at jeg hadde null problemer, annet enn depresjon som kommer og går. Ingen hjelp å få for det da og ingen interesse for å finne årsaken til dette.

Familie, venner og samboer mistenker ADHD. Foreldre har mistenkt siden 10-12 årsalder, men en kombinasjon av årsaker gjør at dette ikke har blitt utredet skikkelig tidligere. Jeg var ikke motivert og foreldre følte seg ikke hørt. Kan også være depresjon, men siden jeg har veldig distinkte perioder med depresjon så forstår jeg ikke hvordan alle symptomene kan være til stede hele tiden utenom disse periodene også.

ville bedt om second opinion, gjorde ikke det selv og fastlege sa at jeg måtte ut i andre organ før han evt. kunne henvende tilbake til DPS siden det trolig ville gi avslag per nå. Eller be fastlege om andre alternativer, feks kommunen eller privatpraktiserende med avtale?

Anonymkode: bdb46...b7f

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette hjelper deg TS, men jeg ville bare si at jeg har noe av det samme som deg, ikke alt jeg kjenner meg igjen i, men noe. Er også utredet for ADHD uten funn, da jeg er for velfungerende, det gjorde meg mer vondt enn godt å høre at jeg er normal. For jeg vet jo at noe feiler meg, når jeg også hyperkonsentrerer meg og kan holde på med noe uten pauser i flere timer, samtidig som jeg raskt mister fokus, blir fort lei og demotivert eller sinnsykt frustrert om jeg ikke får til noe med en gang. Har også hatt veldig mange ulike typer jobber på kort tid, men har gjort det bra i alle. Psykolog sier jeg har sterke trekk til ADHD men ikke sterke nok til å ha diagnosen...

Jeg sliter også periodevis med depresjoner i form av selvmordstanker og at livet stagnerer på en måte. Kommer meg ikke fremover, må tenke nytt hele tiden for å ikke klikke, og det er slitsomt. Får et sinnsykt tankekjør om jeg ikke fysisk holder meg opptatt med noe konstant.

Har vurdert ny gjennomgang, for det går ikke an å leve sånn i lengden. 

Anonymkode: b4baf...a53

[AnonymBruker]

Forstår at det er vondt å ikke få hjelp hos DPS altså, men jeg må bare stille spørsmålet: må du ha en diagnose på det du sliter med? Det er jo åpenbart at du sliter, hvilken forskjell vil det gjøre å få et navn på det, sånn egentlig? 
 

Jeg ville funnet en privatpraktiserende psykolog med avtale for å få hjelp, om jeg var deg. Dette skjemaveldet og diagnosefokuset til DPS hjelper ikke nødvendigvis mennesker. Kanskje en dyktig, varm psykolog kan hjelpe deg å nøste litt opp i problematikken din? Og om det ikke heter noe, så er det likevel vanskelig for deg, og det er ikke sikkert du skal gjøre de «vanlige» tingene, som studier og jobb, om det gjør deg vondt og fører til at du sliter. 

Anonymkode: 6ba62...a26

[AnonymBruker]

Var du fornøyd med behandleren din da? For det kan hende du fikk en som egentlig ikke kan jobben sin. Jeg har gått til DPS siden 2019. Der ble jeg sendt fram og tilbake og mista tilliten til de helt. Helt til jeg flyttet og fikk min 4. behandler. Hun er så dyktig og profesjonell, og jeg føler bare nå, 4 år senere, at jeg får hjelp.

Anonymkode: 22043...ba5