Hvordan føle seg mindre ensom?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har samboer og flere venner, men tror jeg allikevel føler meg ensom. Merker jeg spesielt føler et savn etter gode venninner som virkelig forstår og prioriterer meg. Føler alle er opptatt med seg og sitt, og hvis jeg blir invitert på noe er det først og fremst fordi vi skal på byen. Vet jeg er heldig som blir invitert på ting, men lengter etter noe mer på en måte.. Har venninner jeg kan snakke med, så klarer på en måte ikke helt å sette ord på hva det er som plager meg, men tror det kanskje jeg savner å ha en venninnegjeng og ordentlige bestevenninner. Føler at jeg er der for vennene mine når de trenger meg, men at de ikke er der når jeg trenger de. Har vært sammen med kjæresten i to år, men han pendler og jobber ofte sene kvelder. Han er en som virkelig lytter og forstår, men savner vel også det å bli prioritert først. Han har akkurat startet å jobbe, og jeg skjønner at jobben er viktig, men det er kjipt å føle at man havner i andre rekke. Det jeg egentlig vil frem til er om noen har noen tips til meg. Føles som jeg er litt avhengig av andre for å ha det bra, og sånn vil jeg ikke at det skal være. Noen som har noen råd eller som har hatt det på samme måte?❤️

Anonymkode: 0c297...d75

[AnonymBruker]

Er jo forholdet til deg selv du har problemer med, du kan heller ikke forvente at du skal være førstepri heller.

Du trenger nok å snakke med noen så du kan få det bedre med deg selv, få kontakt med deg selv som menneske. Skal ikke være så avhengig av andre som du skriver.

Før du kan ha det bra med andre må du ha det bra med deg selv.

Bli selvstendig.

 

Anonymkode: b9c19...210

[AnonymBruker]

Kanskje det handler om å ha det så bra selv og være interessert i andre - synes hverdagsopplevelser er spennende. 

Så får folk lyst å "være med", de har også lyst på litt av det du har. 

Opplever selv at nå når jeg har det så fint og har mye spennende på gang, så er folk på og ønsker å være sammen stadig.

Har aldri opplevd så intenst, og det er mye kreativt.. Hyggelig er det å bli spandert på arrangert utenlandstur som reisefølge, og at tre andre hiver seg på turen fordi jeg skal reise. 

Mindre hyggelig er det når det plutselig oppstår så mange kriseting som må gjøres nå! og helst i går. Og kommentarer som "du har jo aldri tid". 

Anonymkode: 7a18d...b62

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen, men jeg har ingen som inviterer meg på noe heller. Det savner jeg heller ikke. 

Det jeg savner, er en å prate med, om mer personlige ting. En jeg kan betro meg til, prate med om angst, bekymringer, gleder. En som er flink å lytte. 

Nå har jeg bare samboeren, mamma, og en venninne å prate med, og ingen av dem er gode lyttere og folk jeg kan betro meg til.. Samboeren betror jeg meg til, men han er en typisk mann som skal "fikse det" i stedet for å validere følelsene og bare lytte. 

Anonymkode: ae19d...ea5

[AnonymBruker]

Jeg følte meg mindre ensom etter at jeg jobbet med egen selvfølelse. Jeg syntes det var nyttig å lese boka "Å bekjempe lav selvfølelse".

Anonymkode: d471a...835