Gå til innhold

Penger til tenåringer 2000tallet og nå


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg synes det er en uting å kritisere andre for st de gir mer enn man har råd til selv.

Skulle jeg gitt f.eks 3000 kroner i måneden (som jeg synes høres rimelig ut om det skal dekke klær, reisekort, sosialt med venner, kjøp av pc osv). Da blir nesten 3000 kroner for lite. En annen ting å tenke på er at dette er jo også penger barnet må lære seg å spare av.

Spare til kommende studieperiode hvor økonomien kommer til å være strammere. Spare til depositum for første leilighet osv. Hvis man har snakket med barna og avklart forventning til økonomistyring og at denne "månedslønnen" forsvinner etter videregående (eller når enn man ser for seg at denne utbetalingen skal slutte) så synes jeg 5000 kroner i måneden er en fin sum pm man har råd. 

Da har tenåringen faktisk penger til å spare til buffer under studietiden, penger til å spare til depositum, penger til å begynne å spare til bolig og samtidig penger til å delta i hverdagslivet med venner.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har svært velstående foreldre. Likevel var jeg den i gjengen som fikk minst penger. Jeg vasket den ene etasjen i huset en gang i uken, passet lillesøsteren min og jobbet fra jeg var 16 år. Er så takknemlig for at de gjorde det på denne måten. Har svært god økonomi i dag. Fikk arv da jeg var 22, men allerede da hadde jeg lagt grunnlaget for God økonomiforståelse og verdien av penger. 

Anonymkode: 80ac1...766

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er dette ditt argument for at samvittigheten skal bli bedre av at du ikke har råd til å gi barna dine penger😅

Anonymkode: 06827...074

Jeg har råd, men ikke vilje. Barnet mitt hadde ekstrajobb fra det var 14. Flink til å spare. Ferdig utdannet, god jobb og kjøpte enebolig helt alene da det var 24. Kan ikke se at jeg gjorde så mye feil med å lære barnet om økonomi og sparing.

Anonymkode: 543ba...c76

Skrevet
c_buk skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er en uting å kritisere andre for st de gir mer enn man har råd til selv.

Skulle jeg gitt f.eks 3000 kroner i måneden (som jeg synes høres rimelig ut om det skal dekke klær, reisekort, sosialt med venner, kjøp av pc osv). Da blir nesten 3000 kroner for lite. En annen ting å tenke på er at dette er jo også penger barnet må lære seg å spare av.

Spare til kommende studieperiode hvor økonomien kommer til å være strammere. Spare til depositum for første leilighet osv. Hvis man har snakket med barna og avklart forventning til økonomistyring og at denne "månedslønnen" forsvinner etter videregående (eller når enn man ser for seg at denne utbetalingen skal slutte) så synes jeg 5000 kroner i måneden er en fin sum pm man har råd. 

Da har tenåringen faktisk penger til å spare til buffer under studietiden, penger til å spare til depositum, penger til å begynne å spare til bolig og samtidig penger til å delta i hverdagslivet med venner.

Er det en uting kun om man kritiserer de som gir mer, men ikke de som gir mindre enn seg selv? jeg forstår ikke? Til syvende og sist  er det foreldrene som velger hvor mye penge de ønsker å gi barna sine og hvordan de lærer dem om økonomi. Jeg har sagt min mening som går ut på å forberede unge voksne til å håndtere egen økonomi. Jeg kjenner ikke ditt forhold til økonomi, men jeg opplever at de som ikke har økonomien på stell, bruker mye tid og tankekraft på dette som voksen, og det er også noe mange par krangler om. Spesielt om en i forholdet har dårlig økonomisk kompetanse. Det er ikke en uting å være uenig på et debattforum. Det er hele poenget.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er dette ditt argument for at samvittigheten skal bli bedre av at du ikke har råd til å gi barna dine penger😅

Anonymkode: 06827...074

Altså hæ? Noen av oss forsøker å skape økonomisk bevisste barn. Tråden handler om hva man bør gi sine barn for å gi dem best mulig forutsetninger videre i livet, slik jeg oppfatter TS. 
 

At du kun ønsker å skjemme bort dine barn, er ditt eget valg. 

Anonymkode: c045f...e73

  • Liker 2
Skrevet
Helene1982 skrev (2 minutter siden):

Er det en uting kun om man kritiserer de som gir mer, men ikke de som gir mindre enn seg selv? jeg forstår ikke? Til syvende og sist  er det foreldrene som velger hvor mye penge de ønsker å gi barna sine og hvordan de lærer dem om økonomi. Jeg har sagt min mening som går ut på å forberede unge voksne til å håndtere egen økonomi. Jeg kjenner ikke ditt forhold til økonomi, men jeg opplever at de som ikke har økonomien på stell, bruker mye tid og tankekraft på dette som voksen, og det er også noe mange par krangler om. Spesielt om en i forholdet har dårlig økonomisk kompetanse. Det er ikke en uting å være uenig på et debattforum. Det er hele poenget.

Det er ikke en uting å diskutere hvor mye man gir til barna. Men å kritisere andre for at de gir summer som i sin egne økonomi ikke henger på greip synes jeg er irrelevant. Den går jo selvsagt begge veier. Altså å kritisere de som ikke har råd til å gi så mye som man selv mener er rett.

Jeg mener tråden handler om hvilken sum som er "rett" nivå, med de forutsetninger som ts setter. Og da er det lite konstruktivt å skrive ting som f.eks "hvem i all verden har råd til å gi alle ungdommene sine 3000 kroner?" Ts spør ikke om hva folk har råd til å gi, men hva folk mener er en fornuftig sum.

Er ikke helt sikker på om jeg skjønte det du skrev om egen økonomi, så om jeg misforstår får du ha meg unnskyldt. Men jeg er enig i at økonomisk opplæring (i mangel på bedre ord) kan forplante seg som dårlige vaner i voksenlivet. Selv om jeg ikke tør å påstå bastant hvilken økonomiske dannelse som fører til visse økonomiske vaner/tanker.

Når det gjelder meg spesifikt så er jeg oppvokst i fattigdom. Så månedslønn var et fjernt begrep i min barndom, og selv 500 kroner i måneden var urealistisk. Jeg fikk til en kinotur i ny og ne, og klær og slikt fikk jeg ved behov. På videregående fikk jeg stipend, og jeg mener det var ca 1500 kroner. Dette var for ca 15 år siden.

Hvordan det har formet min økonomiske sans aner jeg ikke. Jeg har alltid hatt stålkontroll på økonomien. Både forbruk og sparing. Har også hatt samboer i snart 15 år med lik økonomisk sans. Jeg har flere søsken som ikke har hatt samme økonomisans. Der har kontoen blitt tømt på tull og tøys som vi ikke hadde råd til hjemme. Storkartendenser på byen, biler man ikke har råd til osv. I dag leier de fortsatt bolig og lever fra måned til måned. Jeg tror ikke det er så lett som at man kan lære barna om økonomi og at de derfor har kontroll på det. Jeg tror det er de grunnleggende egenskapene og trekkene hos barnet som avgjør barnas fremtidige økonomiske sans.

Derfor så avslutter jeg tilbake på ts sitt utgangspunkt, slik jeg ser det. Hvilken sum tilsvarer at barnet kan delta sosialt og kjøpe klær osv, på en relativt tilsvarende måte som ts kunne i sin barndom? Med det utgangspunktet synes jeg ikke det er på sin plass å trekke inn egne økonomiske forutsetninger som bakgrunn for sitt svar.

Skrevet
c_buk skrev (6 minutter siden):

Det er ikke en uting å diskutere hvor mye man gir til barna. Men å kritisere andre for at de gir summer som i sin egne økonomi ikke henger på greip synes jeg er irrelevant. Den går jo selvsagt begge veier. Altså å kritisere de som ikke har råd til å gi så mye som man selv mener er rett.

Jeg mener tråden handler om hvilken sum som er "rett" nivå, med de forutsetninger som ts setter. Og da er det lite konstruktivt å skrive ting som f.eks "hvem i all verden har råd til å gi alle ungdommene sine 3000 kroner?" Ts spør ikke om hva folk har råd til å gi, men hva folk mener er en fornuftig sum.

Er ikke helt sikker på om jeg skjønte det du skrev om egen økonomi, så om jeg misforstår får du ha meg unnskyldt. Men jeg er enig i at økonomisk opplæring (i mangel på bedre ord) kan forplante seg som dårlige vaner i voksenlivet. Selv om jeg ikke tør å påstå bastant hvilken økonomiske dannelse som fører til visse økonomiske vaner/tanker.

Når det gjelder meg spesifikt så er jeg oppvokst i fattigdom. Så månedslønn var et fjernt begrep i min barndom, og selv 500 kroner i måneden var urealistisk. Jeg fikk til en kinotur i ny og ne, og klær og slikt fikk jeg ved behov. På videregående fikk jeg stipend, og jeg mener det var ca 1500 kroner. Dette var for ca 15 år siden.

Hvordan det har formet min økonomiske sans aner jeg ikke. Jeg har alltid hatt stålkontroll på økonomien. Både forbruk og sparing. Har også hatt samboer i snart 15 år med lik økonomisk sans. Jeg har flere søsken som ikke har hatt samme økonomisans. Der har kontoen blitt tømt på tull og tøys som vi ikke hadde råd til hjemme. Storkartendenser på byen, biler man ikke har råd til osv. I dag leier de fortsatt bolig og lever fra måned til måned. Jeg tror ikke det er så lett som at man kan lære barna om økonomi og at de derfor har kontroll på det. Jeg tror det er de grunnleggende egenskapene og trekkene hos barnet som avgjør barnas fremtidige økonomiske sans.

Derfor så avslutter jeg tilbake på ts sitt utgangspunkt, slik jeg ser det. Hvilken sum tilsvarer at barnet kan delta sosialt og kjøpe klær osv, på en relativt tilsvarende måte som ts kunne i sin barndom? Med det utgangspunktet synes jeg ikke det er på sin plass å trekke inn egne økonomiske forutsetninger som bakgrunn for sitt svar.

man kan selvsagt ha en tråd der man skriver to beløp, Hva man fikk på 2000-tallet og hva ungene får nå. jeg mener at det er positivt at tråden skaper en debatt rundt temaet, men jeg aksepterer at andre opplever det annerledes. jeg er enig med deg at vi genetisk har ulike egenskaper som er avgjørende for hvordan vi håndterer penger, men jeg mener også at man kan lære om budsjett, prioritering, sparing og verdien av penger, selv om det alltid vil være lettere for noen enn for andre.

Skrevet
Helene1982 skrev (5 minutter siden):

man kan selvsagt ha en tråd der man skriver to beløp, Hva man fikk på 2000-tallet og hva ungene får nå. jeg mener at det er positivt at tråden skaper en debatt rundt temaet, men jeg aksepterer at andre opplever det annerledes. jeg er enig med deg at vi genetisk har ulike egenskaper som er avgjørende for hvordan vi håndterer penger, men jeg mener også at man kan lære om budsjett, prioritering, sparing og verdien av penger, selv om det alltid vil være lettere for noen enn for andre.

Selvsagt er det nyttig å lære om prioritering, sparing og verdien av penger. Der er jeg ikke uenig.

Jeg skulle ønske debatten i større grad kunne handle om fornufti summer og hva bakgrunnen for de summene var. Altså om implikasjonene de ulike summene medfører.

For å prøve å presisere og korrigere hva jeg ikke ser verdien av så kan jeg formulere meg slik. Jeg synes ikke folks private økonomiske forutsetning er særlig konstruktivt i denne debatten. Vi snakker vel ikke om hvor mye man har råd til å gi barna, men hvilken sum som idag er en fornuftig sum for en ungdom å forvalte. Og da gjerne hvorfor man mener den summen er fornuftig.

  • Liker 1
Skrevet
c_buk skrev (2 minutter siden):

Selvsagt er det nyttig å lære om prioritering, sparing og verdien av penger. Der er jeg ikke uenig.

Jeg skulle ønske debatten i større grad kunne handle om fornufti summer og hva bakgrunnen for de summene var. Altså om implikasjonene de ulike summene medfører.

For å prøve å presisere og korrigere hva jeg ikke ser verdien av så kan jeg formulere meg slik. Jeg synes ikke folks private økonomiske forutsetning er særlig konstruktivt i denne debatten. Vi snakker vel ikke om hvor mye man har råd til å gi barna, men hvilken sum som idag er en fornuftig sum for en ungdom å forvalte. Og da gjerne hvorfor man mener den summen er fornuftig.

Enig. Hvis man ikke ønsker å gi mange tusen i mnd, så blir man automatisk stemplet som fattig i denne tråden. Det blir jo svært usaklig.

Anonymkode: 543ba...c76

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig. Hvis man ikke ønsker å gi mange tusen i mnd, så blir man automatisk stemplet som fattig i denne tråden. Det blir jo svært usaklig.

Anonymkode: 543ba...c76

Enig med deg der.

Og det selv om jeg nok tilhører den basen som heller mot å gi flere tusen. 

Endret av c_buk
Skrevet

Å gi 36000 i året til en 13-, 14-, 15-åring stnes jeg er helt sykt. Ikke rart voksne folk går rundt og tror de er fattige uten å være det når man opplevde at man selv, eller andre, fikk slike summer som ungdom.

På den annen side så må man jo selvsagt bare gjøre slik man vil som forelder. Bare man er i stand til å forstå hvilke konsekvenser det kan ha.

  • Liker 1
Skrevet
c_buk skrev (17 minutter siden):

Selvsagt er det nyttig å lære om prioritering, sparing og verdien av penger. Der er jeg ikke uenig.

Jeg skulle ønske debatten i større grad kunne handle om fornufti summer og hva bakgrunnen for de summene var. Altså om implikasjonene de ulike summene medfører.

For å prøve å presisere og korrigere hva jeg ikke ser verdien av så kan jeg formulere meg slik. Jeg synes ikke folks private økonomiske forutsetning er særlig konstruktivt i denne debatten. Vi snakker vel ikke om hvor mye man har råd til å gi barna, men hvilken sum som idag er en fornuftig sum for en ungdom å forvalte. Og da gjerne hvorfor man mener den summen er fornuftig.

Det er jeg med på hva er bakgrunnen for summen du synes det er fornuftig å gi til dine barn. Eller jeg er ikke med på det selvsagt. Hele tråden er basert på folks private økonomi. Om du har en idé om at alle foreldre har råd og lyst til å gi barna sine flere tusen kroner i måneden, tror jeg ikke på deg, men jeg lurer på hvorfor du mener at dette er en passe sum.

Skrevet
Helene1982 skrev (3 minutter siden):

Det er jeg med på hva er bakgrunnen for summen du synes det er fornuftig å gi til dine barn. Eller jeg er ikke med på det selvsagt. Hele tråden er basert på folks private økonomi. Om du har en idé om at alle foreldre har råd og lyst til å gi barna sine flere tusen kroner i måneden, tror jeg ikke på deg, men jeg lurer på hvorfor du mener at dette er en passe sum.

Jeg mener selvsagt ikke at alle har råd eller lyst til å gi barna flere tusen kroner i måneden.

Men jeg mener at det er to ulike diskusjoner her. 

1. Hva er en fornuftig månedlig disponibel sum for en ungdom i 2022?

2. Hva har jeg råd til? For så å forsvare den summen med svar som hører inn under spørsmål 1.

Dersom man som forelder ikke har råd, så er det ikke sikkert at det er samsvar mellom spørsmål 1 og 2. Derfor er det dumt å blande de for mye sammen. Jeg mener svaret på første spørsmål bør være uavhengig av egen økonomi. Så er det svaret på spørsmål 2 som avgjør om man har muligheten og råd til å følge opp den summen man i en ideell verden skulle gitt.

Det samme gjelder jo mange andre utgiftsposter. Man kan si at man mener 10 000 kroner er den summen man mener er riktig å bruke på mat måneden. Men at man "kun" har råd til å bruke 5000 kroner.

Derfor mener jeg man må holde tungen rett i munnen når man blander egen økonomisk forutsetning med meninger om hva man (uavhengig av egen økonomi) mener man bør bruke penger på.

Skrevet
c_buk skrev (2 minutter siden):

Jeg mener selvsagt ikke at alle har råd eller lyst til å gi barna flere tusen kroner i måneden.

Men jeg mener at det er to ulike diskusjoner her. 

1. Hva er en fornuftig månedlig disponibel sum for en ungdom i 2022?

2. Hva har jeg råd til? For så å forsvare den summen med svar som hører inn under spørsmål 1.

Dersom man som forelder ikke har råd, så er det ikke sikkert at det er samsvar mellom spørsmål 1 og 2. Derfor er det dumt å blande de for mye sammen. Jeg mener svaret på første spørsmål bør være uavhengig av egen økonomi. Så er det svaret på spørsmål 2 som avgjør om man har muligheten og råd til å følge opp den summen man i en ideell verden skulle gitt.

Det samme gjelder jo mange andre utgiftsposter. Man kan si at man mener 10 000 kroner er den summen man mener er riktig å bruke på mat måneden. Men at man "kun" har råd til å bruke 5000 kroner.

Derfor mener jeg man må holde tungen rett i munnen når man blander egen økonomisk forutsetning med meninger om hva man (uavhengig av egen økonomi) mener man bør bruke penger på.

jeg mener at vi trenger en 3. Hva er forventningene til ungdommene/barna for at de skal få disse pengene. Jeg tror ikke foreldre flest mener at det er fornuftig å gi barn og unge flere tusen kroner i måneden enten de har råd til det eller ikke, men jeg kan ikke prate for andre enn meg selv. Når jeg leser tråden virker det som at de fleste mener at det er viktig å lære barn og unge sammenhengen mellom arbeidsiinnsats og inntekt. jeg håper ingen mener at det skal kjøpes pcér og massevis av klær hver eneste måned, da de fleste uanhengig av økonomi også ønsker å lære barna om bevisst forbruk for å ta vare på miljøet, og å ta vare på tingene sine. Jeg vet ikke om noe av dette stemmer, men jeg tror og håper det

Skrevet

Bare et lite spørsmål fra ts her på sidelinjen, en det sånn og forstå at siden jeg ikke skrev noe om det i hi, så er den gjengse oppfatning at jeg ikke måtte gjøres noe hjemme for å få disse pengene? Og at mine barn også slipper unna arbeid i hjemmet? 

Jaja... 

Anonymkode: e4dcf...f9f

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bare et lite spørsmål fra ts her på sidelinjen, en det sånn og forstå at siden jeg ikke skrev noe om det i hi, så er den gjengse oppfatning at jeg ikke måtte gjøres noe hjemme for å få disse pengene? Og at mine barn også slipper unna arbeid i hjemmet? 

Jaja... 

Anonymkode: e4dcf...f9f

Du er sjefen 😊Beklager at jeg kuppet tråden. jeg mener at det er relevant å ta med hva man må gjøre for å bidra hjemme, men jeg ser og aksepterer at det er flere som mener at det ikke er relevant.

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ting er generelt 3 ganger dyrere i dag enn for 30 år siden, samme som lønnsøkningen.

Anonymkode: a6bfd...825

Litt forskjell på ting. Klær er ikke mye dyrere, men alt med data og telefoni er nye kostnader som de unge ikke hadde den gangen.

Skrevet
Helene1982 skrev (1 time siden):

jeg mener at vi trenger en 3. Hva er forventningene til ungdommene/barna for at de skal få disse pengene. Jeg tror ikke foreldre flest mener at det er fornuftig å gi barn og unge flere tusen kroner i måneden enten de har råd til det eller ikke, men jeg kan ikke prate for andre enn meg selv. Når jeg leser tråden virker det som at de fleste mener at det er viktig å lære barn og unge sammenhengen mellom arbeidsiinnsats og inntekt. jeg håper ingen mener at det skal kjøpes pcér og massevis av klær hver eneste måned, da de fleste uanhengig av økonomi også ønsker å lære barna om bevisst forbruk for å ta vare på miljøet, og å ta vare på tingene sine. Jeg vet ikke om noe av dette stemmer, men jeg tror og håper det

Tenker det er selvsagt at en ungdom bidrar i hjemmet. Uavhengig av om man gir barna penger eller ikke. Og om man ikke gir penger, så kjøper man vel penger osv til barnet. Spørsmålet er i stor grad om barnet skal disponere pengene selv eller ikke. 

Men uansett skal man jo som en del av husholdningen bidra i hjemmet. Alt annet synes i det minste jeg blir helt feil.

Skrevet

Beløp kommer helt an på barnets alder og hvor mye det er ment å dekke. Jeg mener at fra rundt 12 bør klær/sko, mobil, billetter, idrett, fest/sosialt, gaver osv inngå i lommepengene. Dvs nesten alt unntatt mat, tak over hodet og felles familieting/turer/ferie. Sånn lærer de prioritering. Hvis russebuss er så viktig, javel da bruker man ikke tusenvis på dyre mobiler, abonnement på hele internettet, vesker og jakker av visse merker. Og så bør de ha mulighet til å få mer ved å gjøre mer hjemme. Lærdom i det også. Jeg gir basis 2000/mnd, og ekstra bursdag og jul, men mye inngår.

Anonymkode: 45714...a6c

Skrevet

Jeg fikk 500 kr i måneden og over halvparten gikk til busskort.

Født i 87.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...