Date bipolar

[AnonymBruker]

Umulig å gi ett svar på dette, det er jo et hav av forskjell på feks en godt medisinert type 2, og en type 1 som har dårlig effekt/ramler av medisinering hver gang de er oppe. Noen har også en buffet av tilleggsdiagnoser som gjør det enda mer komplekst. Jeg har kjent mange md bipolar diagnose, og ingen er like, og for meg er denne opplysningen alene noe som gjør at jeg i prosessen med å bli kjent ser litt ekstra etter de røde flaggene som kan være vanlig når man har denne diagnosen. At personen er åpen om diagnosen gjør også at jeg kan stille en del spørsmål rundt det, for å finne ut om personen kan fungere i mitt liv eller ikke.

Det jeg har sett blant venner som den største faren er at dersom man treffer en bipolar person i en god periode kan forskjellen i adferd og personlighet når de får en dårlig periode være helt katastrofal, så ikke ta avgjørelser som å flytte sammen eller få barn før du har kjent personen over et par år, men det er jo en god huskeregel uansett i forhold. 

Anonymkode: 0b833...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Bli kjent med personen før du velger om du vil inngå et forhold? Er personen åpen om diagnosen sin? Min erfaring er at de som er åpen med sine nærmeste og svarer på spørsmål ofte har bedre kontroll og tørr å si ifra hvis de kjenner at en ny sykdomsperiode er på vei. 
Personlig har jeg type 1 og er riktig medisinert. Det finnes sjukt mange typer medisiner for bipolar lidelse. Og hvilken medisin personen står på trenger ikke å si alt om hvor ille sykdommen har vært osv

Anonymkode: d6862...d2c

Kan underskrive på denne. Har en person blant mine nære som har denne diagnosen, og med utgangspunkt i denne personen, hadde jeg aldri i verden gått inn i noe forhold til noen med bipolar 1. (2 kjenner jeg ingen som har) 

Anonymkode: 15add...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tusen takk for mange kjempegode svar!

Det jeg lurer litt på er den faktiske effekten av riktig medisinering. Har venner som har gått på antidepisiva, og som karakteriserer det som en slags følelsesmessig nøytralitet, der man hverken blir veldig glad eller trist (i forhold til normalen). I et kjærlighetsforhold innbiller jeg meg at et slikt begrenset følelsesliv kan være et problem i seg selv, selv om de voldsomme nedturene (og oppturene) holdes i sjakk. Hvordan fungerer f.eks. Lamictal på en bipolar person i forhold til «vanlig» antidepisiva?

Anonymkode: 56bbb...329

Lamictal er ikke noe som flater ut følelsene. Det er det samme man gir for epilepsi, det går på nervesystemet eller noe sånt. 

Anonymkode: f4ddd...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Tusen takk for mange kjempegode svar!

Det jeg lurer litt på er den faktiske effekten av riktig medisinering. Har venner som har gått på antidepisiva, og som karakteriserer det som en slags følelsesmessig nøytralitet, der man hverken blir veldig glad eller trist (i forhold til normalen). I et kjærlighetsforhold innbiller jeg meg at et slikt begrenset følelsesliv kan være et problem i seg selv, selv om de voldsomme nedturene (og oppturene) holdes i sjakk. Hvordan fungerer f.eks. Lamictal på en bipolar person i forhold til «vanlig» antidepisiva?

Anonymkode: 56bbb...329

Jeg har gått på antidepressiva, og ble helt flat. Såpass at jeg ikke engang følte glede av å se en valp eller en kattunge. 

På Lamictal derimot, så har jeg kontakt med følelsene, og kontroll over dem. Ja, jeg er ikke høyt og lavt lengre, men jeg kjenner både positive og negative følelser, uten at disse tar helt overhånd. Jeg kan bli trist og lei meg om jeg blir såret, men jeg går ikke inn i en depresjon av det. Jeg kan bli forelsket, uten at det blir altoppslukende. 

Anonymkode: 1bf5a...aef

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Marye said:

Jeg har bipolar 1, schizoaffektiv og eksen sier jeg er den beste kjæresten han noen sinne har hatt! 

Eksen?😁

Neida, tusen takk for svar!

Anonymkode: 56bbb...329

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Umulig å gi ett svar på dette, det er jo et hav av forskjell på feks en godt medisinert type 2, og en type 1 som har dårlig effekt/ramler av medisinering hver gang de er oppe. Noen har også en buffet av tilleggsdiagnoser som gjør det enda mer komplekst. Jeg har kjent mange md bipolar diagnose, og ingen er like, og for meg er denne opplysningen alene noe som gjør at jeg i prosessen med å bli kjent ser litt ekstra etter de røde flaggene som kan være vanlig når man har denne diagnosen. At personen er åpen om diagnosen gjør også at jeg kan stille en del spørsmål rundt det, for å finne ut om personen kan fungere i mitt liv eller ikke.

Det jeg har sett blant venner som den største faren er at dersom man treffer en bipolar person i en god periode kan forskjellen i adferd og personlighet når de får en dårlig periode være helt katastrofal, så ikke ta avgjørelser som å flytte sammen eller få barn før du har kjent personen over et par år, men det er jo en god huskeregel uansett i forhold. 

Anonymkode: 0b833...c6e

Der gav du nettopp et svar, så helt umulig er det nok ikke.

Takk for det!

Anonymkode: 56bbb...329

[Marye]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Eksen?😁

Neida, tusen takk for svar!

Anonymkode: 56bbb...329

Var jeg som slo opp, ikke han

[AnonymBruker]

Jeg kan skrive litt om hvordan jeg blir oppfattet av de som ikke vet at jeg har bp2. De kan si: 

- du har så fin energi. - ingen smiler som deg. - du er så modig. - du virker så sterk. - du er så utadvendt. 

Men de kan også si: 

- du tenker for mye. - du tar ting så alvorlig. - du tar ting for mye innover deg. - du bekymrer deg for mye. 

Det irriterer meg at ganske mange har et slikt behov for å legge hodet på skakke for å komme med sine kommentarer om hvordan de tror jeg er. Ei søtt og følsomt vesen fra det ytre rom. Eller et tilbakestående barn. 

Samtidig kunne de prate skikkelig dritt om bipolare, de er gale mordere. 

Jeg liker min bp2, med høye topper og dype daler. Mine kjærester sier jeg er som å være på tivoli og det var gøy og frydesfullt. Men det var også vondt for de å se at jeg sank ned i et mørke. 

Nå er det ikke slik lengre. Det er godt å slippe depresjonene, men som jeg savner hypomanien. Det er det deiligste som finnes. Som å være rusa. Det føles som å fly. Man føler seg som en stjerne. 

Jeg tenker du må være litt tøff TS om du vil bli sammen med ei som er slik satt sammen. Du kan ikke være redd. Eller dømmende. Du må være rolig og bakpå. Ikke gi henne inntrykk av at du tenker på henne som psykisk syk. Du må være deg selv og la henne være seg selv. Og hun kan bli både lei seg og gira uten at det er sykdom. 

Er hun riktig medisinert, har mye selvinnsikt og gode verktøy for å håndtere seg selv har du funnet ei dame som kan ha mye kunnskap om det å være menneske. Og det vil komme deg til gode. 

Men er hun ikke stabilisert er du opp for MYE trøbbel. 

 

Anonymkode: dfdb2...fe8

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan skrive litt om hvordan jeg blir oppfattet av de som ikke vet at jeg har bp2. De kan si: 

- du har så fin energi. - ingen smiler som deg. - du er så modig. - du virker så sterk. - du er så utadvendt. 

Men de kan også si: 

- du tenker for mye. - du tar ting så alvorlig. - du tar ting for mye innover deg. - du bekymrer deg for mye. 

Det irriterer meg at ganske mange har et slikt behov for å legge hodet på skakke for å komme med sine kommentarer om hvordan de tror jeg er. Ei søtt og følsomt vesen fra det ytre rom. Eller et tilbakestående barn. 

Samtidig kunne de prate skikkelig dritt om bipolare, de er gale mordere. 

Jeg liker min bp2, med høye topper og dype daler. Mine kjærester sier jeg er som å være på tivoli og det var gøy og frydesfullt. Men det var også vondt for de å se at jeg sank ned i et mørke. 

Nå er det ikke slik lengre. Det er godt å slippe depresjonene, men som jeg savner hypomanien. Det er det deiligste som finnes. Som å være rusa. Det føles som å fly. Man føler seg som en stjerne. 

Jeg tenker du må være litt tøff TS om du vil bli sammen med ei som er slik satt sammen. Du kan ikke være redd. Eller dømmende. Du må være rolig og bakpå. Ikke gi henne inntrykk av at du tenker på henne som psykisk syk. Du må være deg selv og la henne være seg selv. Og hun kan bli både lei seg og gira uten at det er sykdom. 

Er hun riktig medisinert, har mye selvinnsikt og gode verktøy for å håndtere seg selv har du funnet ei dame som kan ha mye kunnskap om det å være menneske. Og det vil komme deg til gode. 

Men er hun ikke stabilisert er du opp for MYE trøbbel. 

 

Anonymkode: dfdb2...fe8

Jaa det er deilig. Jeg er hypoman nå og skulle til legen med noe fysisk, men gikk også ut derfra med medisiner for å lande for han merket det med en ganf. Og skal jo starte opp på Litium snart så har jo bare lust til å være her oppe jeg. Men i sommer ble jeg så dårlig at der gikk over i å også være tortur og vrangforestillinger osv. Vil jo ikke dit da. 

Jeg også får høre at jeg er så fantastisk og flott når jeg er I de gode, men ikke for intense høydene. 

Jeg er rusavhengig og hypomani er bedre enn rusmidler.

Endret 24. november 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Eksen min er bipolar, ville aldri rådet noen til å date en med bipolar da det er veldig vanskelig å være «pårørende» med kjærlighets følelser. Mange ups and downs, depresjon osv. 

Anonymkode: 4739c...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eksen min er bipolar, ville aldri rådet noen til å date en med bipolar da det er veldig vanskelig å være «pårørende» med kjærlighets følelser. Mange ups and downs, depresjon osv. 

Anonymkode: 4739c...bef

Veldig sant.sånn var han eksen, veldig intens til tider, lovebombing osv, sa han likte meg før han hadde møtt meg... men også veldig kald, måtte spørre hele tiden om det går bra med han, pga han virket så "off" og kald.... trodde var meg som gjorde han usikker, men han sa sjøl han hadde det etter en stund. ++ mange andre ting han gjorde tilsa det. Slitsomt men gjorde det slutt🙄 + enormt høy seksuell lyst

Anonymkode: befdd...759

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (19 timer siden):

Jaa det er deilig. Jeg er hypoman nå og skulle til legen med noe fysisk, men gikk også ut derfra med medisiner for å lande for han merket det med en ganf. Og skal jo starte opp på Litium snart så har jo bare lust til å være her oppe jeg. Men i sommer ble jeg så dårlig at der gikk over i å også være tortur og vrangforestillinger osv. Vil jo ikke dit da. 

Jeg også får høre at jeg er så fantastisk og flott når jeg er I de gode, men ikke for intense høydene. 

Jeg er rusavhengig og hypomani er bedre enn rusmidler.

Nå skremmer vi TS😅

Jeg har aldri prøvd rus da, men jeg kan tenke meg at det kan føles slik. 

Jeg har hørt at det er ganske vanlig å slutte på medisinene fordi man vil ha hypomanien tilbake. Men vi vet jo hvor farlig den er. Det ender med et kræsj. 

Jeg får også masse komplimenter når jeg er hypoman. Det er sikkert derfor jeg igjen får så mye omsorg når jeg er deprimert. 

Men til TS: ingen date, kjæreste, samboere eller nå min mann har sett på meg som psykisk syk. Eller som ei belastning. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Veldig sant.sånn var han eksen, veldig intens til tider, lovebombing osv, sa han likte meg før han hadde møtt meg... men også veldig kald, måtte spørre hele tiden om det går bra med han, pga han virket så "off" og kald.... trodde var meg som gjorde han usikker, men han sa sjøl han hadde det etter en stund. ++ mange andre ting han gjorde tilsa det. Slitsomt men gjorde det slutt🙄 + enormt høy seksuell lyst

Anonymkode: befdd...759

100% samme her

Anonymkode: 4739c...bef

[AnonymBruker]

Kjenner du en med bipolar, kjenner du 1 med bipolar.

Anonymkode: 844ef...0ba

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvordan vedkommende er. Vet om flere som tidvis er en utfordring for omgivelsene selv om de er medisinert. Og noen som fungerer godt på medisiner. De som mener de ikke trenger medisiner er veldig slitsomme og krevende å omgås. 

Anonymkode: 11956...ce1

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjenner du en med bipolar, kjenner du 1 med bipolar.

Anonymkode: 844ef...0ba

Det er veldig viktig å huske på. 

I tråder som det her kommer det ofte noen som forteller om hvordan noen de kjenner er, og da gjerne om mye negativt. Men det betyr ikke at alle er like. Pluss at man må skille mellom diagnose og personlighet. En person kan være en drittsekk i tillegg til å være bipolar, uten at det har med det bipolare å gjøre. Det er viktig å huske på. 

Feks kan man jo tenke at hvis noen blir ufin, frekk, kald etc når de er deprimert, så er ikke det bare pga depresjonen. Jeg blir også deprimert, men jeg er ikke ufin og trekker partneren ned av den grunn. Sånn bortsett fra den belastningen det er å leve med en deprimert person. Det er klart det kan være slitsomt. Men adferden trenger ikke å bli dårlig av den grunn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 7.46):

Vurderer å date en som er bipolar. Har lite erfaring med psykisk sykdom. Er dette ikke nødvendigvis et problem, eller bør jeg holde meg langt unna?

Anonymkode: 56bbb...329

Det er mye deale med.. 

Anonymkode: 3b092...853

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei bipolar venninne, men måtte kutte hun ut. Hun svingte vanvittig i løpet av noen timer sammen. I det ene øyeblikket var hun blid og snakket pent om folk, for så i neste øyeblikk si at de var så stygge, osv. Umulig å føre en normal samtale, for hun kunne bli sint av helt vanlige temaer. 

For meg ble det for store svingninger, mye alkohol og rot med menn. Jeg orka rett og slett ikke alt kaoset rundt henne. Min eks er fra utlandet, og hun fortalte meg at hun hadde sagt til han en gang vi var der, at hun elska utlendinger. Ikke gøy når hun sier det bak min rygg. 

Tenkte vi kunne gjøre en felles aktivitet vi begge liker, sammen. Men jeg måtte bare kutte hun ut. 

Anonymkode: f8e35...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 7.49):

1 eller 2? Medisinert eller ikke? Har hen gått i terapi? 

Jeg er bipolar 2 og min rolige mann sier jeg er verdens beste kone. Jeg er medisinert. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

Jeg er umedisinert med velsignelse fra fastlegen og dps. Ikke hadde et tilfelle av sykdomsperiode på mange år. 

______

Jeg tenker at du jo bruke tid på å bli kjent med personen. Finnes da mennesker med en helt urimelig oppførselen selvom man ikke har en diagnose. Personlighet og verdier spiller da inn uansett om man er psykisksyk eller ikke. 

Istedenfor å henge deg opp i medisiner/ ikke medisiner så kan du jo hører hvordan personen forholder seg til sykdommen sin. Fordi om man bare tar piller uten å gjøre noe mer er ikke det nødvendigvis nok. Selvom jeg har valgt å leve et liv som preges av rutiner  og å hele tiden måtte gjøre slikt jeg har angst for for å unngå å bruke medisiner er jeg ikke imot dem. De bedrer livet til folk. Men for meg er det riktig å leve slik at jeg ikke trenger dem. Jeg føler at det å ha trosset angsten til den bare er der som en vispende stemme og jobbet meg igjenom depresjoner har gjort meg sterkere. Når jeg nå møter utfordringer i livet som  faktisk er utfordringer står jeg i det fordi jeg har måtte takle alle disse utfordringene som bare har vært i hodet mitt.

Er endel med psykisksykdom som skylder alt på sykdommen sin når man oppfører seg dårlig å forventer free pas. At man bare skal kunne si"men jeg er jo syk" det var sykdommen ikke men. Å det kan være sant nok det men man bør jo uansett si unnskyld og gjøre det godt igjen.  Alle kan jo bli sinte å reagere dumt, det gjelder jo ikke bare personer med psykisksykdom. Man bør jo uansett gjøre det godt igjen.

Hvis personen er en slik "det er veldig synd på meg" og heletiden snakker om å være bipolar, da bør du løpe. Fort!

Anonymkode: fc34c...050