Date bipolar

[AnonymBruker]

Vurderer å date en som er bipolar. Har lite erfaring med psykisk sykdom. Er dette ikke nødvendigvis et problem, eller bør jeg holde meg langt unna?

Anonymkode: 56bbb...329

[AnonymBruker]

1 eller 2? Medisinert eller ikke? Har hen gått i terapi? 

Jeg er bipolar 2 og min rolige mann sier jeg er verdens beste kone. Jeg er medisinert. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

1 eller 2? Medisinert eller ikke? Har hen gått i terapi? 

Jeg er bipolar 2 og min rolige mann sier jeg er verdens beste kone. Jeg er medisinert. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

Takk, gode spørsmål som jeg dessverre ikke har svar på ennå. 

Anonymkode: 56bbb...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk, gode spørsmål som jeg dessverre ikke har svar på ennå. 

Anonymkode: 56bbb...329

Det må du finne ut av først. Om hen har fått terapi og medisiner er hen som de fleste andre. Hen må bare passe godt på så hen ikke blir syk. 

Jeg blir ikke syk lengre, for jeg har fått god hjelp i helsevesenet. Jeg er verken høyt oppe, eller langt nede. Bare helt vanlig. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

[AnonymBruker]

Å hjelp,mye ups and downs med bipolar

Anonymkode: a340c...05c

[AnonymBruker]

«En som er bipolar». Vedkommende er vel flest og fremst et menneske med en rekke andre mer og mindre gode kvaliteter? Som for meg ville vært viktigere å bli kjent med enn å evaluere en person etter en diagnose jeg ikke en gang hadde kunnskap om. Personen du kan date har en sykdom som kan si noe om hvem han er, men det er langt fra alt hen er. Mest sannsynlig er andre sider ved personen viktigere enn diagnosen. Som en del av bli kjent-prosessen kan du jo spørre om spørsmål rundt diagnosen og så kan personen svare selv. Umulig for noen på nett å avgjøre hvordan diagnosen påvirker akkurat dette menneske, hvor ansvarlig vedkommende er i form av å ivareta egen helse osv. Mennesket bak sier langt mer enn merkelappen. Bli kjent med mennesket og lær om diagnosen underveis 🙂

Anonymkode: c105f...745

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

 

«En som er bipolar». Vedkommende er vel flest og fremst et menneske med en rekke andre mer og mindre gode kvaliteter?

 

Selvsagt.

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Som for meg ville vært viktigere å bli kjent med enn å evaluere en person etter en diagnose jeg ikke en gang hadde kunnskap om. Personen du kan date har en sykdom som kan si noe om hvem han er, men det er langt fra alt hen er. Mest sannsynlig er andre sider ved personen viktigere enn diagnosen. Som en del av bli kjent-prosessen kan du jo spørre om spørsmål rundt diagnosen og så kan personen svare selv. Umulig for noen på nett å avgjøre hvordan diagnosen påvirker akkurat dette menneske, hvor ansvarlig vedkommende er i form av å ivareta egen helse osv. Mennesket bak sier langt mer enn merkelappen. Bli kjent med mennesket og lær om diagnosen underveis 🙂

Du insinuerer at jeg er urimelig som spør meg til råds på et forum om hvordan et eventuelt samliv med en bipolar person kan arte seg. Når man er uvitende, er det lett å legge for stor vekt på de negative trekkene som man kanskje har hørt om, for dermed å ikke gi det en sjanse i det hele tatt. Beste «medisinen» er vel å spørre seg til råds hos folk med mer erfaring/kunnskap enn en selv? Første svaret i tråden tyder jo på at det ikke var en så dum tanke.

Jeg kunne selvsagt bare hoppet i det, møtt personen (en kvinne) med et åpent sinn og spurt henne i stedet for KG, men sjansen for å få svar som pynter på sannheten er vel da ganske stor? Dessuten er det jo ikke sikkert at alle symptomer er til å leve med, for mitt vedkommende, og da har det jo liten hensikt å i det hele tatt starte en relasjon.

I tillegg er det neppe slik at man ikke kan si noe generelt om hva som kjennetegner en bipolar person, eller hva slags erfaringer man kan ha ved å leve sammen med dem. I så fall hadde det vel vært umulig å i det hele tatt stille en diagnose?

Anonymkode: 56bbb...329

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint du spør TS, for det er mye fordommer der ute. 

Før jeg visste at jeg hadde bp2 var jeg ofte deprimert, lett, moderat og alvorlig. Mellom var jeg hypoman, enkelt sagt veldig glad og veldig energisk. 

Nå får jeg Lamictal som skal forhindre depresjoner. Selv må jeg unngå hypomani. Om jeg føler for å løpe meg en tur midt på natta skal jeg IKKE gjøre det. For mye hypomani kan bli til depresjon. 

Så jeg gjør det motsatte av hva jeg føler for. Er jeg deppa, ut å løp. Er jeg energisk, se en film på netflix. 

Bipolar 1 er en litt heftigere diagnose. Ved ubehandlet mani kan de ta helt av. 

Men terapi for å lære seg sykdommen, og medisin for å holde alt under kontroll, så er nok hun du har møtt som mennesker flest. 

Og jeg tviler på at hun pynter på sannheten. Husk at vi er litt hipp hurra mennesker som det synes på når vi er glade. 

Men hun må passe seg forelskelsen. Den kan utløse mani, hypomani. Men det er hun nok klar over. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

[AnonymBruker]

Gjør det som føles best. Men for meg er det slitsomt, mye følelser berg og dalbane hele tiden, han vet ikke hva han vil, men han gikk ikke på noen medisiner. For intens eller plutselig for kald under daten, oversensitiv. Sånn var en jeg var med... men han var veldig snill, men ekstreemt usikker og veldig sensitiv

Anonymkode: befdd...759

[Purple_Pixiedust]

Jeg har bipolar 2 i tillegg til annet, og er umedisinert. Sånn som det er nå veksler jeg mellom mild til alvorlig deprimert store deler av året. Når jeg er deprimert får jeg en del ustabile trekk og jeg blir veldig selvdestruktiv. Når jeg blir hypoman, som skjer et par ganger I året, så er det alt fra mildt til at det grenser til mani. Når det grenser til mani er jeg svært intens, jeg snakker konstant, høyt og fort, jeg kan også bli plutselig sint/angstfull, men det går over like fort som det kom. Pga lite søvn kan jeg etter hvert få psykotiske symptomer. 

Jeg har (eller hatt, jeg oppfyller nok ikke kriteriene lenger har jeg funnet ut) emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i tillegg og det er det som kan komme fram under depresjon. Men det går hovedsakelig ut over meg selv. 

Jeg har blitt dårligere med årene mtp sykdomsfaser. I friske faser er jeg helt normal. Skal starte på Litium i januar og håper da jeg blir normal større deler av året. Hvis jeg blir riktig medisinert vil det nok være helt greit å være sammen med meg. Sikkert slitsomt med mine svigninger slik det er nå. 

Så om sykdommen er stabil er jo vesentlig mtp din beslutning. 

Endret 24. november 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Jeg har bipolar 2 i tillegg til annet, og er umedisinert. Sånn som det er nå veksler jeg mellom mild til alvorlig deprimert store deler av året. Når jeg er deprimert får jeg en del ustabile trekk og jeg blir veldig selvdestruktiv. Når jeg blir hypoman, som skjer et par ganger I året, så er det alt fra mildt til at det grenser til mani. Når det grenser til mani er jeg svært intens, jeg snakker konstant, høyt og fort, jeg kan også bli plutselig sint/angstfull, men det går over like fort som det kom. Pga lite søvn kan jeg etter hvert få psykotiske symptomer. 

Jeg har (eller hatt, jeg oppfyller nok ikke kriteriene lenger har jeg funnet ut) emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i tillegg og det er det som kan komme fram under depresjon. Men det går hovedsakelig ut over meg selv. 

Jeg har blitt dårligere med årene mtp sykdomsfaser. I friske faser er jeg helt normal. Skal starte på Litium i januar og håper da jeg blir normal større deler av året. Hvis jeg blir riktig medisinert vil det nok være helt greit å være sammen med meg. Sikkert slitsomt med mine svigninger slik det er nå. 

Jeg bare lurer: hvorfor har du ikke fått medisin før? 

Du skal glede deg. Jeg har det så fredelig med meg selv på Lamictal. Bare det trente øye kan se jeg svinger litt, som min mann. 

Men håper det blir positivt for deg. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg bare lurer: hvorfor har du ikke fått medisin før? 

Du skal glede deg. Jeg har det så fredelig med meg selv på Lamictal. Bare det trente øye kan se jeg svinger litt, som min mann. 

Men håper det blir positivt for deg. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

Det tok noen år før jeg fikk diagnosen. Første psykiater som mente jeg er bipolar var i 2017. Så i 2020, men diagnosen fikk jeg i januar i år. Jeg har prøvd Lamictal da, uten tilstrekkelig effekt. 

Så bra at du har det bedre!

[AnonymBruker]

Jeg kan fortsatt få depressive perioder selv etter jeg ble medisinert, men de er ikke like kraftige.  Ut over det så er det svært lite som tilsier at jeg er syk. Jeg har ett mer stabilt humør enn de fleste andre jeg kjenner på min alder. 

Men jeg har ingen problemer med å skjønne at folk syntes jeg var vanskelig forholde seg til før jeg fikk medisiner da, for da var jeg høyt og lavt litt som en bergogdalbane. 

 

Anonymkode: 1bf5a...aef

[AnonymBruker]

Jeg er bp2, gått til behandling og får medisiner (lamictal). Jeg er mest utsatt for depresjon, men etter behandling har jeg ikke hatt noen negative perioder på flere år fordi jeg kjenner mine triggere og faresignal på at noe skjer. Har en samboer som ikke kan merke noe til at jeg er bipolar. Så klart jeg kan ha dårlige dager, men hvem har vel ikke det av og til. 
 

Før jeg fikk behandling var jeg et helt annet menneske. Når jeg ser tilbake på tiden så er det som om jeg ikke hadde kontakt med meg selv. Det gikk i mye festing, pengebruken sørget for at jeg fikk økonomiske problemer (ryddet i nå), og jeg kunne gå deprimert i lange perioder. At jeg fikk behandling var en livredder, og jeg vil nok aldri slutte på medisinene. 
 

Jeg mener at det er viktig at man blir godt kjent med sykdommen, så du må håpe at personen ikke har noe imot å snakke om sin opplevelse, medisiner osv. for det er ikke til å stikke under en stol at noen med bipolar sykdom (da særlig 1) kan være vanskelige å forholde seg til. Noen er i benektelse for at sykdommen har det grepet den har på dem, å da må man være obs. 

Anonymkode: f4ddd...263

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange kjempegode svar!

Det jeg lurer litt på er den faktiske effekten av riktig medisinering. Har venner som har gått på antidepisiva, og som karakteriserer det som en slags følelsesmessig nøytralitet, der man hverken blir veldig glad eller trist (i forhold til normalen). I et kjærlighetsforhold innbiller jeg meg at et slikt begrenset følelsesliv kan være et problem i seg selv, selv om de voldsomme nedturene (og oppturene) holdes i sjakk. Hvordan fungerer f.eks. Lamictal på en bipolar person i forhold til «vanlig» antidepisiva?

Anonymkode: 56bbb...329

[AnonymBruker]

Hadde en eks samboer som var bipolar... Han ble voldelig og utro i maniske faser og ruste seg i nedefaser... Flott fyr som stabil men i et forhold får man oppleve deres verste sider også så jeg kommer ikke til å utsette meg for nær relasjon med en bipolar igjen..  Har også en venninne som er bipolar, hun er medisinert imotsetning til min ex, men hun merker man også veldig godt de forskjellige fasene på og hun gjør det slutt med typen omtrent hver gang hun er i fase.  

Anonymkode: 5bcca...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk, gode spørsmål som jeg dessverre ikke har svar på ennå. 

Anonymkode: 56bbb...329

Ei i barnehagen til barnet mitt har denne diagnosen og er en av de roligste jeg kjenner. Jeg kjenner også til henne privat, hun er både tøff og sterk. Man merker ikke mye til diagnosen. 

Anonymkode: ded54...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tusen takk for mange kjempegode svar!

Det jeg lurer litt på er den faktiske effekten av riktig medisinering. Har venner som har gått på antidepisiva, og som karakteriserer det som en slags følelsesmessig nøytralitet, der man hverken blir veldig glad eller trist (i forhold til normalen). I et kjærlighetsforhold innbiller jeg meg at et slikt begrenset følelsesliv kan være et problem i seg selv, selv om de voldsomme nedturene (og oppturene) holdes i sjakk. Hvordan fungerer f.eks. Lamictal på en bipolar person i forhold til «vanlig» antidepisiva?

Anonymkode: 56bbb...329

Lamictal kjennes ikke og merkes ikke. Jeg blir ikke flat, bare meg selv. 

Anonymkode: dfdb2...fe8

[AnonymBruker]

Bli kjent med personen før du velger om du vil inngå et forhold? Er personen åpen om diagnosen sin? Min erfaring er at de som er åpen med sine nærmeste og svarer på spørsmål ofte har bedre kontroll og tørr å si ifra hvis de kjenner at en ny sykdomsperiode er på vei. 
Personlig har jeg type 1 og er riktig medisinert. Det finnes sjukt mange typer medisiner for bipolar lidelse. Og hvilken medisin personen står på trenger ikke å si alt om hvor ille sykdommen har vært osv

Anonymkode: d6862...d2c

[Marye]

Jeg har bipolar 1, schizoaffektiv og eksen sier jeg er den beste kjæresten han noen sinne har hatt!