Bup- barnevern

[AnonymBruker]

Fatter meg så kort som jeg kan.

 

Jente straks 14år, sliter mye på skole, henvist til ppt. Svært frekk, sint og utagerende. Alt uansett hva det gjelder er alle andre sin feil eller problem. Eks hun blir sint, fordi jeg gjør henne sint og da har hun lov å skrike og banne. Når du gjør meg sint da er det din feil at jeg banner. Eller jeg var ikke på skolen den dagen så det er ikke mitt problem at jeg ikke har fått med meg det og det..

Hun har sett meg og far være voldelig mot hverandre 2 ganger,  for mange år siden. Far er svært uengasjert og av typen gjør som jeg sier ikke som jeg gjør, og bidrar svært lite til noe, vi har en ganske anspenthet i lufta.

Jeg har snakket mye med datteren min ang volden og bedt henne om unnskyldning flere ganger, validerer følelsene hennes og der hun føler har hun 100% rett og lov til.

Jeg er sikker på at hun bærer skikkelig på dette(bevisst/ubevisst), og er muligens traumatisert. Så jeg er sikker på store deler av oppførselen og væremåten bunner i dette.

 

Jeg tenker bup er riktig å be om henvisning til, så hun kan få hjelp om det er det hun trenger. 

Det jeg lurer på, vil barnevernet bli kontaktet? Jeg vil be om henvisning for henne uavhengig om de blir eller ikke blir kontaktet. 

 

Takk for at du leste.

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis. Dersom dette hører fortiden til og dere er ærlig om situasjonen så er det ingen grunn til å kontakte BVT. 

Anonymkode: d9004...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det jeg lurer på, vil barnevernet bli kontaktet?

Nei, sannsynligvis ikke. I alle fall ikke på bakgrunn av der du skriver her. 

Anonymkode: ab72c...179

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg er ikke bekymret for at de skulle blitt det, men greit å vite hva jeg kan forvente meg, forberede meg på kommer.

Jeg jobber hardt og innstendig med datteren min hver dag, og mye med skole(selvom hun ikke vill), så hun skal komme seg gjennom det, og føle mestring når prøver ol kommer.

Jeg er veldig bekymret for fremtiden hennes om hun fortsetter slik som nå, og tenker hele tiden på hva jeg har gjort feil, hva jeg har eller ikke har ,burde eller ikke burde gjøre og gjort. 

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

Jeg jobber som behandler i BUP og hadde ikke kontaktet barnevernet ut fra det du har skrevet her. Høres fint ut med en henvisning til BUP tenker jeg! 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: fa2c2...e69

[AnonymBruker]

Hva om problemet til datteren din ikke er den fysiske volden for lenge siden, men den pågående kalde krigen hjemme NÅ? 

Hva gjør du da? 

Tenker du ikke den anspente stemningen du nevner påvirker henne? Kanskje i stor grad til og med? 

Ikke bekymre deg for barnevernet, men vurder skilsmisse. Ikke  bare for din del, men for hennes 

Anonymkode: ff0ae...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva om problemet til datteren din ikke er den fysiske volden for lenge siden, men den pågående kalde krigen hjemme NÅ? 

Hva gjør du da? 

Tenker du ikke den anspente stemningen du nevner påvirker henne? Kanskje i stor grad til og med? 

Ikke bekymre deg for barnevernet, men vurder skilsmisse. Ikke  bare for din del, men for hennes 

Anonymkode: ff0ae...e23

Jo jeg tenker absolutt det påvirker. Ikke misforstå, jeg frykter ikke barnevernet, om de kontaktes som en rett vurdering, anser jeg det som rett vurdering.

Jeg ønsker aller mest at far skal få muligheten til å se seg selv, og eventuelt få hjelp til hva han trenger for å være en bedre far, for jeg vet han elsker datteren sin. Om han ikke vill eller ønsker det, og ikke vil delta i noe for å bedre situasjon, om ikke for alle oss som familie, men for datteren vår, går hun først i rekken og skilsmisse er ikke uaktuelt. Hun kommer først.

 

Ts

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg jobber som behandler i BUP og hadde ikke kontaktet barnevernet ut fra det du har skrevet her. Høres fint ut med en henvisning til BUP tenker jeg! 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: fa2c2...e69

Takk for svar. Hvordan fungerer dette? Jeg kommer til å snakke med legen og be om henvisning.  Hva skjer etterpå? Hvordan hjelp kan man få ? Kan hun gå alene? Må vi være, kan vi være med? Vil noe være felles ?

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jo jeg tenker absolutt det påvirker. Ikke misforstå, jeg frykter ikke barnevernet, om de kontaktes som en rett vurdering, anser jeg det som rett vurdering.

Jeg ønsker aller mest at far skal få muligheten til å se seg selv, og eventuelt få hjelp til hva han trenger for å være en bedre far, for jeg vet han elsker datteren sin. Om han ikke vill eller ønsker det, og ikke vil delta i noe for å bedre situasjon, om ikke for alle oss som familie, men for datteren vår, går hun først i rekken og skilsmisse er ikke uaktuelt. Hun kommer først.

 

Ts

Anonymkode: 8f228...630

 Blir det riktig at din datter skal få en diagnose og behandling hvis problemet ligger hos far (og dere som foreldre). 

Og enda viktigere, er det noe som helst sjanse for at behandling vil hjelpe når problemet ikke er din datters? 

Og sist. Skal hun ha psykoterapi for å takle hjemmesituasjonen.. Som et lite plaster på infisert sår 

Anonymkode: ff0ae...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fatter meg så kort som jeg kan.

 

Jente straks 14år, sliter mye på skole, henvist til ppt. Svært frekk, sint og utagerende. Alt uansett hva det gjelder er alle andre sin feil eller problem. Eks hun blir sint, fordi jeg gjør henne sint og da har hun lov å skrike og banne. Når du gjør meg sint da er det din feil at jeg banner. Eller jeg var ikke på skolen den dagen så det er ikke mitt problem at jeg ikke har fått med meg det og det..

Hun har sett meg og far være voldelig mot hverandre 2 ganger,  for mange år siden. Far er svært uengasjert og av typen gjør som jeg sier ikke som jeg gjør, og bidrar svært lite til noe, vi har en ganske anspenthet i lufta.

Jeg har snakket mye med datteren min ang volden og bedt henne om unnskyldning flere ganger, validerer følelsene hennes og der hun føler har hun 100% rett og lov til.

Jeg er sikker på at hun bærer skikkelig på dette(bevisst/ubevisst), og er muligens traumatisert. Så jeg er sikker på store deler av oppførselen og væremåten bunner i dette.

 

Jeg tenker bup er riktig å be om henvisning til, så hun kan få hjelp om det er det hun trenger. 

Det jeg lurer på, vil barnevernet bli kontaktet? Jeg vil be om henvisning for henne uavhengig om de blir eller ikke blir kontaktet. 

 

Takk for at du leste.

Anonymkode: 8f228...630

Jeg tenker at hun nødvendigvis ikke trenger å være traumatisert og bærer på det. Jeg mener at datteren din er svært umoden, det du nevner her er ganske normalt når puberteten har satt igang - men noen ungdommer er mer «ekstreme» enn andre. Jeg var av den «ekstreme» varianten, men det var fordi jeg var svært umoden for alderen. Når jeg var 14/15-år var jeg som en 12-åring mentalt, hadde svært lite konsekvenstenkning, lite empati osv. Høres ut som at datteren din er helt lik. 
 

Du må få hun til å vokse, få hun til å se og forstå andre perspektiver, langtids konsekvenser osv osv, 

Anonymkode: ab0f3...999

[AnonymBruker]

Unpopular opinion:

Hvis ts og mannen har vært voldelige med hverandre to ganger langt tilbake, er det så lurt å fokusere så mye pp dette overfor datra?

Kan ikke å dra frem dette, prate om det og tom tilskrive dårlig tenåringsoppførsel til dette nær sagt retraumatisere? 

Anonymkode: a4f3f...f4e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Unpopular opinion:

Hvis ts og mannen har vært voldelige med hverandre to ganger langt tilbake, er det så lurt å fokusere så mye pp dette overfor datra?

Kan ikke å dra frem dette, prate om det og tom tilskrive dårlig tenåringsoppførsel til dette nær sagt retraumatisere? 

Anonymkode: a4f3f...f4e

Å snakke om vanskelige tema på en ok måte er ikke retraumatiserende. 

Men siden vi vet at hjemmesituasjonen ikke er bra, så skulle jeg ønske at fokuset ville vært å bedre den. Det er godt mulig datteren også trenger utredning altså, men hadde det ikke vært kjelt å vite om en god hjemmesituasjonen hadde gjort at datteren fungerte bedre? Hva hadde gjenstått hvis foreldrene behandlet hverandre og datteren med Gjensidig respekt.. 

Hvorfor skal datteren bære vanskene i familien på egenhånd i form av en diagnose?

Anonymkode: ff0ae...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 Blir det riktig at din datter skal få en diagnose og behandling hvis problemet ligger hos far (og dere som foreldre). 

Og enda viktigere, er det noe som helst sjanse for at behandling vil hjelpe når problemet ikke er din datters? 

Og sist. Skal hun ha psykoterapi for å takle hjemmesituasjonen.. Som et lite plaster på infisert sår 

Anonymkode: ff0ae...e23

Nei, tanken var at hun skulle få hjelp til å snakke om traume og det som har vært vanskelig.

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei, tanken var at hun skulle få hjelp til å snakke om traume og det som har vært vanskelig.

Anonymkode: 8f228...630

Hva om hun fortsatt synes det er skikkelig kjipt hjemme, uten at hun klarer å sette ord på det? 

Anonymkode: ff0ae...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva om hun fortsatt synes det er skikkelig kjipt hjemme, uten at hun klarer å sette ord på det? 

Anonymkode: ff0ae...e23

Da ønsker jeg jo at hun skal kunne snakke km det, om ikke med meg, kanskje noen utenforstående. Bare lufte hodet.

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 Blir det riktig at din datter skal få en diagnose og behandling hvis problemet ligger hos far (og dere som foreldre). 

Og enda viktigere, er det noe som helst sjanse for at behandling vil hjelpe når problemet ikke er din datters? 

Og sist. Skal hun ha psykoterapi for å takle hjemmesituasjonen.. Som et lite plaster på infisert sår 

Anonymkode: ff0ae...e23

Jeg ønsker ikke å sette en diagnose på henne. Og at hun skal få behandling for noe som ikke er hennes feil, eller at hun må endre seg på den måten. Jeg ønsker bare at hun skal ha mulighet til å snakke om ting som plager henne, hva jeg kan gjøre for henne, hva vi kan gjøre.

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Da ønsker jeg jo at hun skal kunne snakke km det, om ikke med meg, kanskje noen utenforstående. Bare lufte hodet.

Anonymkode: 8f228...630

Jeg vet jeg maser.. Men det er så vanskelig å forstå hvorfor du ikke først tenker at du kunne gitt henne et fint og harmonisk hjem. All verdens terapi for henne hjelper ikke på at du og far ikke behandler hverandre godt. 

 

Anonymkode: ff0ae...e23

[kraftwerk]

Det sier vel egentlig seg selv, at datteren din ikke har det bra pga hjemmesituasjon. Det er en anspent atmosfære, og far er ikke helt «god». Selvfølgelig påvirker dette et barn/ungdom i en utrolig stor grad. Må si jeg har svært lite forståelse for kvinner som tviholder på slike menn, spesielt når det er barn involvert. Ser du ikke at forholdet ditt skader barnet? 🤨

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt at hjemmesituasjonen absolutt ikke er som den burde. Jeg gjør så godt jeg kan og ønsker henne bare det beste. Så kanskje i stedenfor bup kunne familieterapi være noe? Og hadde jeg kunne valgt ville jeg ønsket at far hadde fått hjelp til å bedre seg(hva kunne det vært/heter det?)

Anonymkode: 8f228...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser absolutt at hjemmesituasjonen absolutt ikke er som den burde. Jeg gjør så godt jeg kan og ønsker henne bare det beste. Så kanskje i stedenfor bup kunne familieterapi være noe? Og hadde jeg kunne valgt ville jeg ønsket at far hadde fått hjelp til å bedre seg(hva kunne det vært/heter det?)

Anonymkode: 8f228...630

Dere kan få familieveiledning på BUP også. Tror det viktigste er å ivareta datteren deres, så gå til legen og få en henvisning til BUP.

Anonymkode: ef55f...301