Utrolig krevende baby, ADHD?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo, mange "vokser" det av seg. 

Anonymkode: dfd80...a88

Nei, ADHD er en diagnose og man «vokser» ikke adhd av seg. Symptomene kan endre seg med tid, og det er selvfølgelig et bredt spekter her også, men ADHD forsvinner ikke i løse luften. Da er man feildiagnosert, eller har en så mild form at symptomene ikke er tilstedeværende.

Anonymkode: 71b11...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Dette med omsorgspersoner kjenner jeg meg så himla godt igjen i! Jeg frykter også at jeg og samboer kommer å gå fra hverandre, for han vil ikke høre snakk om noe diagnose og jeg har så langt tatt ALLE kampene selv med PPT, BUP, barnehagen, you name it. Svigermor og min mamma nekter for at det er noe med begge barna og behandler de som alle de andre barnebarna, de legger også all skyld hos oss når det kommer til "uvaner" og "uvanligheter" hos barna. De blir sinte på oss fordi de ikke får avlaste oss med å passe barna, men vil ikke høre når jeg forteller at de ikke kan behandle barna mine slik de gjør med de andre barnebarna. Ordet "traume" tenker jeg på stadig vekk fordi eldste er utrolig følsom og husker svært godt vonde opplevelser, men jeg kan alldeles ikke nevne dette ordet for besteforeldre, da kommer de å avskrive meg som fullstendig gal - "et barn på 4år kan da vel ikke bli traumatisert?!". Nei, det er ekstremt krevende å kjempe en krig på fem fronter. 

Takk for at du delte, til tross for at det ikke var særlig oppmuntrende lesing 😂

Anonymkode: 928f5...3b9

Dette høres utrolig slitsomt ut, TS. Det minste man egentlig kan forvente, er jo at familien står ved din side. Fullstendig respektløst av dik svigermor, og spesielt moren din. Uff.. Hvorfor nekter de å forstå? Kanskje det hadde hjulpet hvis de fikk noen brosjyrer med informasjon om Autisme f.eks? Veldig merkelig å benekte diagnose, når barnet er diagnosert.. 

Anonymkode: 71b11...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Dette med omsorgspersoner kjenner jeg meg så himla godt igjen i! Jeg frykter også at jeg og samboer kommer å gå fra hverandre, for han vil ikke høre snakk om noe diagnose og jeg har så langt tatt ALLE kampene selv med PPT, BUP, barnehagen, you name it. Svigermor og min mamma nekter for at det er noe med begge barna og behandler de som alle de andre barnebarna, de legger også all skyld hos oss når det kommer til "uvaner" og "uvanligheter" hos barna. De blir sinte på oss fordi de ikke får avlaste oss med å passe barna, men vil ikke høre når jeg forteller at de ikke kan behandle barna mine slik de gjør med de andre barnebarna. Ordet "traume" tenker jeg på stadig vekk fordi eldste er utrolig følsom og husker svært godt vonde opplevelser, men jeg kan alldeles ikke nevne dette ordet for besteforeldre, da kommer de å avskrive meg som fullstendig gal - "et barn på 4år kan da vel ikke bli traumatisert?!". Nei, det er ekstremt krevende å kjempe en krig på fem fronter. 

Takk for at du delte, til tross for at det ikke var særlig oppmuntrende lesing 😂

Anonymkode: 928f5...3b9

Svigermor sliter vel på spekteret hun også, tenker jeg. Virker som om dette er veldig arvelig, og at par ofte har forstyrrelser innen autismespekteret begge to fordi de kanskje finner noe gjenklang hos hverandre.

 

Anonymkode: df853...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette høres utrolig slitsomt ut, TS. Det minste man egentlig kan forvente, er jo at familien står ved din side. Fullstendig respektløst av dik svigermor, og spesielt moren din. Uff.. Hvorfor nekter de å forstå? Kanskje det hadde hjulpet hvis de fikk noen brosjyrer med informasjon om Autisme f.eks? Veldig merkelig å benekte diagnose, når barnet er diagnosert.. 

Anonymkode: 71b11...f13

Ja det er respektløst, og jeg har grått så mye fremfor de begge fordi jeg føler meg så overkjørt og umyndiggjort - jeg har fått så mange vonde kommentarer som går direkte på egenskaper ved meg (de mener det er jeg som er noe galt med, at jeg er i overkant overbekymret og hysterisk mor). Dette mener de fordi eldste er veldig høyt fungerende og fordi de velger å avskrive alle vanlige sider ved han som at "han er bare litt rar, litt sein, litt beskjeden,..". Jeg har forsøkt å send artikler om autisme, men det nytter jo ikke; "hvorfor i all verden skal de gidde å bruke tiden min på å lese om dette tullet". De benekter nok diagnose fordi de er så overbevist om at det ikke er noe galt, og den trua deres er rett og slett urokkelig. Det er jo desverre slik det er med diagnoser som ikke er synlige utenpå eller som har noen klar fasit. 

Anonymkode: 928f5...3b9