Foreldre som favoriserer et voksent barn

[AnonymBruker]

Min mor var veldig sår over at mormoren og morfaren min åpent favoriserte et av barna. De var flinke til å holde kontakten med alle, men feiret helst jul med et av barna. I ettertid synes jeg besteforeldrene mine var flinke til å fordele tid og gaver, men var nok veldig trygge hos den av barna som alltid var tilgjengelig.

Men så er vi kommet en generasjon lenger. Nå er søsteren min prioritert hele veien. Har prøvd å ta det opp noen ganger, da jeg var tidlig i tyveårene. Men bare blitt avfeid med at jeg ikke må være så misunnelig. Og i hverdagen prøver jeg å heve meg over det.

Men i går snakket vi om julefeiring, og jeg sa at jeg håpte alle ville feire hos oss i år. Og så ser jeg bare mor og favoritt veksle veldig innforståtte blikk, og sier de helst vil feire hos... Og da begynte jeg å tenke på en del ting.

De har aldri tid til å være med meg og min familie på noe. Vi kan besøke dem, men får besøk 2-3 ganger per år. Og så kommer de om vi inviterer til noe spesielt. I gjennomsnitt er de sammen med søsteren min 1-2 ganger i helgen, og minst 1 dag eller 2 i uka. Og de reiser gjerne på turer med henne i helgen.

Nå har jeg lyst til å ta det opp. Men er jeg nærtakende?  Det jeg kommer til å si er at jeg opplever at kontakten går bare en vei, og at jeg nå trenger å skjerme meg litt. Fordi jeg blir såret. Og at de bare må slutte med å kalle meg misunnelig, i ulike sammenhenger. (Jeg har en alvorlig syk mann, og er nok litt nærtakende. Selv om dette er blitt normalen vår, og vi lever godt i hverdagen).

Anonymkode: 527cf...a16

[Hengebuksvinet]

Har det noe for seg å konfrontere? Eller vil det bare gjøre gapet større? Jeg er ikke misunnelig på min mors favoritt, dette har jo bare blitt enn voksen som ikke har blitt helt selvstendig.

Det verste for meg var da datteren min sa åpent, til meg og mannen da hun var 10, at dersom mormor måtte valgt mellom oss. Da hadde det blitt bare...

[Toyah]

Jeg tror ikke du vinner noe på å konfrontere. 

Vi er forskjellige som mennesker. Det kan jo hende din mor og søster har en bedre kjemi. Det er klart at det er sårt, når man føler at man ikke strekker helt til. Men jeg tror du skal velge å verne om det du har. 

[AnonymBruker]

Toyah skrev (9 minutter siden):

Jeg tror ikke du vinner noe på å konfrontere. 

Vi er forskjellige som mennesker. Det kan jo hende din mor og søster har en bedre kjemi. Det er klart at det er sårt, når man føler at man ikke strekker helt til. Men jeg tror du skal velge å verne om det du har. 

Hadde jeg bare opplevd det som om dette er beste situasjonen for dem. Men de gir også uttrykk for at søsteren min krever mye, og at de er slitne. 

Anonymkode: 527cf...a16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hadde jeg bare opplevd det som om dette er beste situasjonen for dem. Men de gir også uttrykk for at søsteren min krever mye, og at de er slitne. 

Anonymkode: 527cf...a16

Dette tror jeg er kjernen i mange slike situasjoner. At det ene voksne barnet krever mye mer enn sine søsken, eventuelt at det ene voksne barnet har et større behov for hjelp og støtte enn søskenene. Og foreldrene føler da at de må støtte den de mener trenger det mest, og dermed «bruker seg opp» på den ene. 
Vi har samme situasjon i min manns familie, og det er sårt for mannen min å være den som aldri blir prioritert. En jul hadde svigers til og med sagt ja til å feire hos oss, for deretter å velge å heller feire med mannens bror og hans familie selv om de allerede hadde sagt ja til oss. For de kan ikke si nei til broren, det er visst utenkelig. 

Anonymkode: cc140...83b

[PM75]

Kanskje du kan minne moren din på hvordan hun opplevde det? Og så si at du føler noe av det samme, men vil høre hva hun tenker om dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette tror jeg er kjernen i mange slike situasjoner. At det ene voksne barnet krever mye mer enn sine søsken, eventuelt at det ene voksne barnet har et større behov for hjelp og støtte enn søskenene. Og foreldrene føler da at de må støtte den de mener trenger det mest, og dermed «bruker seg opp» på den ene. 
Vi har samme situasjon i min manns familie, og det er sårt for mannen min å være den som aldri blir prioritert. En jul hadde svigers til og med sagt ja til å feire hos oss, for deretter å velge å heller feire med mannens bror og hans familie selv om de allerede hadde sagt ja til oss. For de kan ikke si nei til broren, det er visst utenkelig. 

Anonymkode: cc140...83b

Tror du er inne på noe der. Vanskelig skvis, det her. 

Jeg har litt tro på åpenhet, at det kan "hjelpe noe" 

Jeg har et barn med stor hjelpebehov som vil ha det livet ut. Det er vanskeligere å kutte navlestrengen og prioritere bort. Jeg setter de andre barna først, når anledningen byr seg. Men det kan komme til at når de er voksne og klarer seg selv, at de vil føle at jeg favoriserer det barnet som aldri vil klare seg selv. Det er jo ikke så rart, da de som barn, har blitt satt til side, når det har stormet som verst. 

Anonymkode: b9b1b...61d

[AnonymBruker]

PM75 skrev (53 minutter siden):

Kanskje du kan minne moren din på hvordan hun opplevde det? Og så si at du føler noe av det samme, men vil høre hva hun tenker om dette. 

Det som sårer, er at når jeg har prøvd å ta det opp, har jeg blitt bastant stemplet som smålig. Selv om jeg tenker det var legitime situasjoner. Som da jeg besøkte dem for første gang, med baby. Og mor kun var opptatt av søsteren min.

Anonymkode: 527cf...a16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det som sårer, er at når jeg har prøvd å ta det opp, har jeg blitt bastant stemplet som smålig. Selv om jeg tenker det var legitime situasjoner. Som da jeg besøkte dem for første gang, med baby. Og mor kun var opptatt av søsteren min.

Anonymkode: 527cf...a16

Hvordan reagerer søsteren din om moren din gir deg oppmerksomhet og ikke henne? 

Kanskje søsteren din har en problematisk måte å takle dette på, og din mor velger å ta enkleste vei.. nemlig å såre deg i stedet for din søster? 

Anonymkode: 24c13...f1e

[AnonymBruker]

Min far valgte å kun ha et forhold til min bror. Vi er to biosøsken med samme mor og far. Han kunne ringe på hustelefonen og be om min bror uten noe interesse for meg, og avtale ting med min bror. 
 

Min mor sendte meg på rommet fordi min bror fort bli lei om temaer er «uinteressante» for ham og hun ville heller være med ham enn med meg. Ironisk nok så mener min mor at min mormor favoriserte hennes søsken. Jeg er forsåvidt enig i det også, jeg har sett det selv, men en del går faktisk i arv av sånt. En tenker ikke over at en overfører det videre. 
 

Jeg tror også dette med hjelpebehov har en del å si som andre er inne på. Om en føler at et av barna er mer avhengig av en, uavhengig om det faktisk er sånn. Si dine foreldre føler din søster trenger dem mer, men din søster kunne gjerne organisert hverdagen annerledes for å være mer uavhengig, men gjør det ikke av ulike grunner. Aner ikke om det er sånn da. 
 

Ikke sikkert det hjelper å konfrontere, men å si dere ønsker å tilbringe mer tid med dem burde være noe de setter pris på at dere sier. Når din mann er alvorlig syk så er det jo også fint om dere kan tilbringe litt tid med dine foreldre mens dere kan om det er så alvorlig, eller avlastning også om dere har barn. 
 

Jul burde gå på rundgang om ikke det er noen helt spesielle grunner til det. Det er ihvertfall normalen at ikke et av barna blir favorisert hvert år. Aner ikke om dere også er invitert til din søster, eller dere da er annet sted, det betyr jo også litt. 
 

Skjønner det er vondt. 

Anonymkode: f3db2...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan reagerer søsteren din om moren din gir deg oppmerksomhet og ikke henne? 

Kanskje søsteren din har en problematisk måte å takle dette på, og din mor velger å ta enkleste vei.. nemlig å såre deg i stedet for din søster? 

Anonymkode: 24c13...f1e

Der har du et poeng, har bare aldri tenkt på det før. En gang moren min var på ferie, ringte hun meg først. Og da ble søster veldig fornærmet. 

Jeg er av natur veldig rund i kantene, men har merket at enkelte situasjoner har gått innpå meg i det siste. Kanskje fordi det har vært noen tunge år, på hjemmebane. Vi kommer oss gjennom det, men blir litt lei av å høre om hvor sliten søsteren min er. (Har en helt vanlig jobb, med litt kortere dager enn meg).

Kombinasjonen av en søster som tar 90% av tid og energi fra foreldrene mine, og at hun i tillegg går rundt og passer på kontakten jeg har med dem. 

 

Anonymkode: 527cf...a16

[AnonymBruker]

Vi er forskjellig som mennesker, og det kan jo tenkes at søsteren din og moren er en bedre match, og dermed finner på mer ting sammen? Eller at de er redde for å «mase» på deg, siden du har en alvorlig syk mann hjemme? Det kan også være ting du ikke vet noe om.

Jeg vet at foreldrene mine matcher mye bedre med broren min enn meg, og de deler en del interesser. Dermed er det naturlig at de også finner på mer sammen. Og sånn er det bare.. Jeg er jo en del sammen med selv selvsagt, men broren min vil nok alltid være førsteprioritet.

Men går det an at dere alle feirer jul sammen? 

Anonymkode: c5351...a6d

[Lorieen]

Dette er veldig vanlig. Og en av grunnene til at jeg ikke har kontakt med mine foreldre - jeg gidder ikke være sekunda vare.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min mor var veldig sår over at mormoren og morfaren min åpent favoriserte et av barna. De var flinke til å holde kontakten med alle, men feiret helst jul med et av barna. I ettertid synes jeg besteforeldrene mine var flinke til å fordele tid og gaver, men var nok veldig trygge hos den av barna som alltid var tilgjengelig.

Men så er vi kommet en generasjon lenger. Nå er søsteren min prioritert hele veien. Har prøvd å ta det opp noen ganger, da jeg var tidlig i tyveårene. Men bare blitt avfeid med at jeg ikke må være så misunnelig. Og i hverdagen prøver jeg å heve meg over det.

Men i går snakket vi om julefeiring, og jeg sa at jeg håpte alle ville feire hos oss i år. Og så ser jeg bare mor og favoritt veksle veldig innforståtte blikk, og sier de helst vil feire hos... Og da begynte jeg å tenke på en del ting.

De har aldri tid til å være med meg og min familie på noe. Vi kan besøke dem, men får besøk 2-3 ganger per år. Og så kommer de om vi inviterer til noe spesielt. I gjennomsnitt er de sammen med søsteren min 1-2 ganger i helgen, og minst 1 dag eller 2 i uka. Og de reiser gjerne på turer med henne i helgen.

Nå har jeg lyst til å ta det opp. Men er jeg nærtakende?  Det jeg kommer til å si er at jeg opplever at kontakten går bare en vei, og at jeg nå trenger å skjerme meg litt. Fordi jeg blir såret. Og at de bare må slutte med å kalle meg misunnelig, i ulike sammenhenger. (Jeg har en alvorlig syk mann, og er nok litt nærtakende. Selv om dette er blitt normalen vår, og vi lever godt i hverdagen).

Anonymkode: 527cf...a16

Høres ikke ut som at du kommer noen vei med å konfrontere de, TS. Jeg forstår godt at dette er veldig sårt og vondt for deg, men jeg tenker eneste måten å faktisk få huk på dette, det er å ta en avstand. Dette kommer nok ikke til å forandre seg, så du burde gå noen runder med deg selv for å få en emosjonell avstand til de - og akseptere at slik er det. Det er ikke deg det er noe galt med, det må du huske på. Når familie eller venner behandler en som dritten under skoen, så skal man virkelig ikke finne seg i det. Og folk flest klarer ikke ta innover seg andre sine opplevelser og følelser, så du kommer bare til å bli mer såret hvis du tar det opp - og de avviser deg. Når folk behandler en sånn, så må man ta vare på seg selv - og ta avstand både fysisk og emosjonelt , slik at det ikke kan såre deg.

Anonymkode: 2fc5b...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi er forskjellig som mennesker, og det kan jo tenkes at søsteren din og moren er en bedre match, og dermed finner på mer ting sammen? Eller at de er redde for å «mase» på deg, siden du har en alvorlig syk mann hjemme? Det kan også være ting du ikke vet noe om.

Jeg vet at foreldrene mine matcher mye bedre med broren min enn meg, og de deler en del interesser. Dermed er det naturlig at de også finner på mer sammen. Og sånn er det bare.. Jeg er jo en del sammen med selv selvsagt, men broren min vil nok alltid være førsteprioritet.

Men går det an at dere alle feirer jul sammen? 

Anonymkode: c5351...a6d

Det kan faktisk ikke sammenlignes. TS har prøvd å snakke med moren sin, men blir bare avvist. TS har prøvd å ta initiativ, men det blir aldri gjengjeld eller akseptert. 

Anonymkode: 2fc5b...f92

[AnonymBruker]

Har konfrontert og det ble bare mye verre.

Før ble vi invitert på besøk og vi dro på besøk. Nå drar ikke vi lenger på besøk og vi blir ikke invitert heller.

Vi valgte å slutte å kjempe for å bli inkludert da det bare gikk en vei. Nå har det gått noen år og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi og våre barn har blitt inkludert og kontaktet.

Favoritten derimot er der nesten daglig med sine barn. Og vi har ingenting med dem å gjøre uten at favoritten er inkludert.

Forskjellsbehandling er bare stygt og det går utover alle til slutt.

Anonymkode: 9f35e...7f9

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg over at voksne barn fremdeles higer etter anerkjennelse fra mamma og er sjalu på søsken.

Anonymkode: c3b99...07e

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg undrer meg over at voksne barn fremdeles higer etter anerkjennelse fra mamma og er sjalu på søsken.

Anonymkode: c3b99...07e

Da tipper jeg du ikke er i samme utfordring? Min innstilling er i hvert fall å være ekstra obs på å ikke gjøre det samme mot mine barn. Det blir aldri likt, men man bør legge energi i å ha et godt forhold til alle.

[AnonymBruker]

Kanskje det at du er så rund i kantene, og søster firkanta og lettfornærmet, gjør at det er "lettere" for dine foreldre å bare gjøre som hun vil.

Så kanskje du kan teste ut hva som skjer hvis du skaper litt mer drama, blir litt mer firkanta? Gjør det et par måneder så det får synke inn, før du evaluerer. Da mener jeg at du ikke spør så pent, men forlanger litt mer. "Nå har dere vært hos søster på julaften i mange år. Mine barn og min syke mann synes det er vår tur i år, så kan dere være hos søster neste år. Så fortsetter vi med annethvert år fremover"

Så passer du på å få avtaler med dem der ikke alltid søster er tilstede. Noen ganger alle, noen ganger bare din familie og dine foreldre. Hvis de vrir på det, så setter du blikket i dem "Dere er mine foreldre også. Dere er mye oftere sammen med søster. Jeg vil ha tid med dere".

Så sier du en annen gang at ettersom din mann er alvorlig syk, så hadde det vært fint med litt avlastning. Og besøk som støtte og oppmuntring. Stikk litt i dem. Så får de justere mengde fritid mot tid med barn/barnebarn.

Anonymkode: 60685...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2022 den 13.41):

Tror du er inne på noe der. Vanskelig skvis, det her. 

Jeg har litt tro på åpenhet, at det kan "hjelpe noe" 

Jeg har et barn med stor hjelpebehov som vil ha det livet ut. Det er vanskeligere å kutte navlestrengen og prioritere bort. Jeg setter de andre barna først, når anledningen byr seg. Men det kan komme til at når de er voksne og klarer seg selv, at de vil føle at jeg favoriserer det barnet som aldri vil klare seg selv. Det er jo ikke så rart, da de som barn, har blitt satt til side, når det har stormet som verst. 

Anonymkode: b9b1b...61d

Kjenner meg igjen der. Har også et barn med et hjelpebehov. Jeg har grått så mange tårer, bekymret meg så mye...og jeg vet at hun trenger meg mer enn de andre "ungene", som strengt tatt ikke er unger mer. Jeg forventer ikke at de skal hjelpe til med sin søster, men skulle gjerne ønske det. De har fått vært ungdom, unge voksne, vi har hjulpet dem, og vi er like glad i alle barna våre. Men jeg forventer at de forstår og respekterer, og rett og slett hyller, apluderer at vi tar oss av søsteren deres ekstra. 

Jeg har opplevd sjaulsi, og det gjør meg rett og slett rasende. Det er så forbanna ego og idiot...at hvis jeg hører et hint om det denne jula, så klikker jeg rett og slett i vinkel. Vi har jo for faan ikke noe valg. Skal vi la søsteren deres dø liksom... 

Voksne barn som går rundt og er sjalu- er det noe mer patetisk? Gud hjelpe meg. Jeg var dritglad mine foreldre var snillere mot mine brødre enn meg. Jeg følte ansvar for dem. Jeg gikk ikke rundt og skulet over at de tok vare på brødrene mine. 

Anonymkode: d4c4d...c33