Sosionom eller psykologi profesjon?

[AnonymBruker]

Jeg går siste året på videregående og er usikker på hva jeg skal velge. Jeg er glad i å hjelpe mennesker og vet at det er det jeg vil gjøre. Men jeg sliter med å velge om jeg skal studere psykologi profesjon eller sosionom og videre utdanne meg til klinisk sosionom senere. Jeg vet at det er krevende og komme inn på psykologi, og jeg vet jeg kan komme inn dersom jeg jobber veldig hardt, men jeg føler studiet kan være ganske belastende i lengden med mye lesing. Og det er det som stopper meg.  

Anonymkode: 39421...278

[AnonymBruker]

Psykologer tjener bedre og har mulighet til å jobbe mer selvstendig mange steder.

Så det kommer litt an på hvor mye du må jobbe ekstra for å komme inn. Utdanningen vil nok kreve omtrent like mye om du satser på klinisk sosionom (men mange psykologer går jo også for spesialisering, som da vil være mer omfattende).

Mange arbeidsoppgaver kan være overlappende, men veldig generelt vil psykologer ofte drive med mer individualrettet terapi, mens sosialt arbeid i større grad er knyttet til systemiske fenomener og livet rundt enkeltindividet.

Jeg hadde tenkt å studere psykologi, men endte av ulike årsaker opp med barnevernmaster i stedet og jobber i førstelinje barnevern. Kunne godt tenkt meg lønna og noen av jobbmulighetene til psykologer, men tror det skulle godt gjøres å få en mer variert jobb - så klager egentlig ikke på å ha endt innen sosialt arbeid.

Anonymkode: 40ec4...7e2

[AnonymBruker]

Psykolog, uten tvil! Mye bedre lønn. 

Anonymkode: 9d7a5...989

[AnonymBruker]

Ville definitivt valgt psykologi om du har mulighet til det. Ser veldig mange sliter med å få seg jobb som sosionom og havner i barnevernet eller i boliger, selv om det ikke helt var planene. Problemet med sosionomer er gjerne at de mangler den medisinske delen og derfor kan ha vanskligheter med å få seg jobb innen for eksempel rus osv. Selv om behovet for sosionomer der absolutt er stort.. Men det blir vel for dyrt når de heller kan ansette sykepleiere eller vernepleiere som de sikkert mener kan gjøre begge deler. Ingen erfaring med klinsiske sosionomer så det kan jeg ikke si noe om. 

Anonymkode: fff04...335

[AnonymBruker]

Sosionom er elendig betalt og ikke så gode muligheter innen arbeidsmarkedet lenger. Har du hode til å studere psykologi så gjør det. 

Anonymkode: 821dd...3e4

[esmer]

Arbeidsmarkedet er METTET på sosionomer. Samtlige av mine sosinom-venninner jobber i matbutikk, klesbutikk eller med noe helt annet enn det dem utdannet seg til. Psykolog uten tvil

[AnonymBruker]

Sosionomstudiet/sosialt arbeid er jo bare tull, 3år med bortkasta tid.

Samme gjelder alle ting rundt pedagogikk og psykologi, bare tull. 

Anonymkode: cc255...112

[AnonymBruker]

esmer skrev (7 minutter siden):

Arbeidsmarkedet er METTET på sosionomer. Samtlige av mine sosinom-venninner jobber i matbutikk, klesbutikk eller med noe helt annet enn det dem utdannet seg til. Psykolog uten tvil

Signerer, det eneste er vel miljøterapeuter.

Anonymkode: 99fd9...51c

[AnonymBruker]

Hvis du egentlig vil bli klinisk sosionom for å jobbe med behandling, og uten for mye styr kan komme inn på profesjonsstudiet hadde jeg valgt psykologi. Det er en fleksibel jobb med mange muligheter og greit betalt, i hvert fall når man blir psykologspesialist. 

Anonymkode: 8fd20...48f

[Sciurus]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Sciurus, mod

[AnonymBruker]

Psykolog er et tryggere valg og bedre lønn i lengden, selv om startlønna ikke er så alt for ulik. Ikke helt enig i at sosinom-utdanninga er lik psykologutdanninga i arbeidsmengde. Det er etter hvert mye obligatorisk oppmøte og karakterkravene er strengere. Du kjenner veldig på å ha vært "best i klassen" til å være helt middels plutselig, selv med hardere innsats enn før. Likevel er det jo spennende å studere noe man er interessert i. (Spesialiseringa er ikke så mye å tenke på, det er noe man gjør når man er ferdig utdanna og i arbeid. Blir på en måte en del av arbeidshverdagen.) Eventuelt en annen vei inn i helse? Sykepleier med spesialisering i psykiatri for eksempel? 

Anonymkode: 183bd...2f8

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2022 den 8.59):

Jeg vet at det er krevende og komme inn på psykologi, og jeg vet jeg kan komme inn dersom jeg jobber veldig hardt, men jeg føler studiet kan være ganske belastende i lengden med mye lesing. Og det er det som stopper meg.  

Det kan være vanskelig å komme inn på psykologi, men når du først er inne er det jo et lett studium for sin studentmasse.

[Nothingarrived]

Jeg er sosionom med videreutdanning i psykisk helse og trives veldig godt med det. I Oslo er det ganske gode arbeidsmuligheter. Fordelen med sosionom-yrket er at du kan velge mange ulike retninger og det er stor variasjon i ulike stillinger. Eksempler er NAV (som har mange spennende stillinger innen alt fra saksbehanding, til familieoppfølging, rus, booppfølging, helseavklaring, flyktningtjenester eller arbeidsrettet aktivitet), bydel (oppfølgingtilbud innen rus- og psykisk helsetjenester), tiltaksbedrifter, væresteder, krisesenter, fengsel, friomsorgen, oppsøkende tjenester for barn/unge (utekontakt, uteseksjon), rusinstitusjoner i Velferdsetaten (kommunale institusjoner), LAR, FACT/RusFACT, sosionom på sykehus, miljøterapeut på institusjon, jobbspesialister, Oslo kommunale ruspoliklinik, avrusning, polikliniske behandlingssteder og døgnplasser i TSB. 

Det er, etter min mening, for få sosionomer  i psykisk helsevern, så hvis det er primærinteressen vil jeg likevel ikke anbefale sosionomutdanningen. Da er psykologi helt klart det beste alternativet.

[AnonymBruker]

Helt klart psykolog. Det er bedre betalt, mye selvstendig arbeid og man kan jobbe overalt. Ta oppdrag, bli spesialist osv osv. erfaringsmessig er det svært få som er fornøyd med å få tildelt behandler som er sosionom. Man blir stadig «under» de andre. 

Anonymkode: 4fec7...245