Overvektige barn

[AnonymBruker]

Jeg har to barn hvorav den ene er veldig tynn og den andre hadde vært overvektig uten vår kontroll. Den ene spiser 4-5 biter av godis og sparer resten, den andre kunne bøttet nedpå  en kg med smågodis med en gang om det ble servert.  Kan ikke barn regulere fornuftig mengde må det læres- ja det er vanskelig for det finnes fristelser overalt. Regulering av følelser må også læres, språk læres og mye annet. Selv empati kan bli tillært om man ikke har det naturlig. Veldig lite kommer helt naturlig på barn og ulik arv og miljø spiller så klart inn. Min yngste er bare av typen som står bedre rustet fordi hun ikke lar seg friste av så mye. Eldste sliter med alle mulige fristelser.  Hans selvdisiplin må læres opp, han må lære å gidde mer.  Reguleringen av mat går mest i at det finnes aldri snacks i huset utenom litt i helger, så det er ikke noe å snoke i skapene etter.  

 

Anonymkode: 145ae...8da

[AnonymBruker]

I mange tilfeller handler det ikke om usunn mat og for mye søtt, men rett og slett altfor store mengder vanlig mat. Og gjerne kombinert med for lite aktivitet. Tror det er mange foreldre som ikke forstår hvor mye aktivitet et barn faktisk trenger. 

Anonymkode: d4829...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva verre er, en del foreldre kjører faktisk kjører barna i bil til barnehagen. De går ikke selv en gang, veldig dårlig forbilde. 

Er det ikke pussig at disse foreldrene går under radaren, mens de som faktisk går til barnehagen men velger å ha barna i vogn (du vet, for trafikksikkerhet og for å kunne gå fortere) får høre det hele tida?

(Beklager avsporing!)

Anonymkode: 73bac...52c

Det er like ille å kjøre de til barnehagen. 
Jeg går selv til barnehagen med barnet mitt og har droppet vogn siden min var var 3. Lærte i samme slengen om trafikksikkerhet. Helt uproblematisk. 
 

Mange foreldre lager unødvendige unnskyldninger for at barnet skal slippe eller ikke tar kampen der og da. Men det blir ikke bedre når barnet er større og har allerede fått mange usunne vaner. 
 

 

Anonymkode: 24869...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er like ille å kjøre de til barnehagen. 
Jeg går selv til barnehagen med barnet mitt og har droppet vogn siden min var var 3. Lærte i samme slengen om trafikksikkerhet. Helt uproblematisk. 
 

Mange foreldre lager unødvendige unnskyldninger for at barnet skal slippe eller ikke tar kampen der og da. Men det blir ikke bedre når barnet er større og har allerede fått mange usunne vaner. 
 

 

Anonymkode: 24869...0cc

Det kommer an på hvor langt det er og ikke minst hva man skal rekke.

Jeg gikk til barnehagen med barn i vogn til nesten fire år. Etterhvert fikk jeg mange stygge blikk, også fra de som kjørte samme strekning i bil. Da gikk jeg over til sykkelvogn, og plutselig fikk jeg bare positive kommentarer på hvor sprek jeg var som syklet, og ikke noe negativt om at barnet satt hele veien. Det var tydeligvis sosialt akseptert på en måte vogn ikke var, akkurat som bilkjøring. 

Anonymkode: 73bac...52c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg mener og at det er mange tafatte foreldre med skylapper på der ute. Man må være litt streng i dagens samfunn der det er overload av sukker, fett og brus. Vi fokuserer på å gi barna mye næringsrik mat istedenfor å fokusere på det de ikke kan få. Men når de skal på besøk til andre gir vi som vanlig beskjed om at vi er forsiktig med sukker og ikke ønsker at de skal få det (med mindre det er en spesiell anledning). Da svarer som oftest foreldrene at de er veldig forsiktig med sånt selv men det har vi jo sett at de ikke er. Tror foreldre tror de er flink fordi de har sagt nei et par ganger, men det må faktisk mer til. Når det er sagt er det barn som er overvektig uten at de har fått næringsfattig mat og så det blir feil å gå å anta at det er det som er grunnen uten å vite. 
 

jeg har to barn hvor en er slankere enn gjennomsnittet og den andre er kraftigere. De får akkurat samme mat med fokus på god næring. Kun vann å drikke evt H melk til frokost/kvelds. De er seks og fem år gamle. 
 

Håper dette er noe som får mer fokus fremover før det går for mye utover folkehelsen. Syns synd på de barna som har så dårlige forutsetninger pga foreldrenes mangel på kunnskap.

Anonymkode: 7b621...a42

Hadde jeg fått den beskjeden hadde jeg også sagt "jaja det er vi også" og så gitt glatt faen i hysteriet ditt. Hadde også vært siste gang ditt barn hadde blitt invitert. 

Anonymkode: 0db6d...960

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde jeg fått den beskjeden hadde jeg også sagt "jaja det er vi også" og så gitt glatt faen i hysteriet ditt. Hadde også vært siste gang ditt barn hadde blitt invitert. 

Anonymkode: 0db6d...960

Herlighet. Du som er hysterisk hvis noen er det. Er da ikke noe problem å droppe/begrense søtsaker en lørdag. Og for en forferdelig holdning å totalt drite i andre menneskers ønske om å ta vare på barna sin helse. Hadde du gjort det samme om det var snakk om intoleranser? 

Anonymkode: 133f9...9c1

[AnonymBruker]

Hjemme hos oss har vi helt avslappet forhold til sukker. Vi har ingen lørdagsgodt, men barnet kan forsyne seg når som helst. 
 

Det tror jeg har ført til mindre hysteri. Når det deles ut godteri på arrangementer gidder ikke barnet å løpe for å få godteri for hn vet at hn kan få det hjemme når hn vil. Da kan det ta noen dager til uker hn spiser godteri. 
 

Junkfood har vi lite av hjemme, men mest fordi vi lager mat fra bunnen. Ingen Toromiddag. Om vi skal gå ut å spise, drar vi heller på restaurant som serverer gourmetmat. 
 

I tillegg er vi aktive med barnet. Vi var ordentlig sofagriser før vi fikk barn. Hadde usunne vaner fra barndommen, men tok oss sammen da vi fikk barn.

Anonymkode: 24869...0cc

[Fremmed fugl]

Er to genetiske problemer som barn (og voksne) som blir overvektige gjerne har.

- Man slutter ikke å spise når man har fått det man trenger.

- Man begynner å spise uten å være sulten.

Tidligere når vi ikke hadde et overflod av tilgjengelig mat, så ble man ikke overvektig av dette, men idag er det enn annen historie.

Barn med disse utfordringene trenger hjelp, og ibland trenger da også foreldrer hjelp.

Til TS, helt klart må du og far snakke om barnets vektproblemer. Det er dere to sammen og ikke helsetjenesten som har mulighet å sammen finne løsninger. Hjelper ikke å gå seg bort i usunn mat. Er som andre har skrevet ikke hva, men hvor mye man spiser i forhold til aktivitetsnivå som gjør at man blir overvektig.

Få barnet å øke aktivitetsnivå uten å øke maten.

Få barnet å få sunne spisevaner hvis den har et eller begge av de problemene som jeg nevnte tidlig.

Fokuser på aktivitet. 

Men først å fremst må dere snakke sammen, uten konflikter.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hjemme hos oss har vi helt avslappet forhold til sukker. Vi har ingen lørdagsgodt, men barnet kan forsyne seg når som helst. 
 

Det tror jeg har ført til mindre hysteri. Når det deles ut godteri på arrangementer gidder ikke barnet å løpe for å få godteri for hn vet at hn kan få det hjemme når hn vil. Da kan det ta noen dager til uker hn spiser godteri. 
 

Junkfood har vi lite av hjemme, men mest fordi vi lager mat fra bunnen. Ingen Toromiddag. Om vi skal gå ut å spise, drar vi heller på restaurant som serverer gourmetmat. 
 

I tillegg er vi aktive med barnet. Vi var ordentlig sofagriser før vi fikk barn. Hadde usunne vaner fra barndommen, men tok oss sammen da vi fikk barn.

Anonymkode: 24869...0cc

Denne strategien funker supert på noen barn, og ikke i det hele tatt for andre. Det kommer helt an på ungen og dens søtsug og naturlige regulering. Du har vært heldig. 

Anonymkode: 133f9...9c1

[c_buk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Denne strategien funker supert på noen barn, og ikke i det hele tatt for andre. Det kommer helt an på ungen og dens søtsug og naturlige regulering. Du har vært heldig. 

Anonymkode: 133f9...9c1

Er for så vidt enig, men har vært borti flere tilfeller med søskens godterislukende barn som har mast etter godteri. Har ventet til etter måltidet, typisk middag, med å gi boe godteri. 

Enten har maten vært såpass god (og sunn selvfølgelig) at barnet har spist seg fornøyd (pluss litt til) og ikke orket godteri, eller så har barnet rett og slett vært såpass mett (igjen pga sunn, mettende mat, lag fra bunn) at hen har glemt godteri.

Men, og dette er viktig for meg gå få frem. Jeg er enig med deg. Noen barn sliter veldig med metthetsfølelse, søtsug og regulering av matinntak. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2022 den 16.45):

Dere som har overvektige barn, har dere kontroll på hva barnet spiser og drikker? eller vet dere at barnet feks går på butikken på vei hjem fra skolen og spiser sjokolade og chips mm? Hvorfor lar dere barna spise sånn?

Anonymkode: 0296b...c54

Jeg er ikke en forelder selv, men et barn av en overvektig forelder som også har vært overvektig selv.

De har vanligvis kontroll på hva barna spiser, men de har for lite kunnskap selv til å forstå akkurat hvorfor den maten i den mengden gjør de overvektige + hvor usunn den maten er for kroppen. 

Mamma er et godt eksempel. Hun forsto seg oppriktig ikke på hvor mange kalorier det var i forskjellige matvarer. Hun forsto seg på hva prinsippet av hva kalorier var og hva kalorioverskudd/kaloriunderskudd gikk ut på, men hun bommet alltid fordi hun gadd aldri gjøre noe research selv. 

Som unge så fikk jeg alltid masse godteri. Jeg også overvektig. Som ungdom så begynte jeg å mislike den overvektige kroppen min og ville gå ned i vekt. Jeg ditcha godterier og begynte heller å spise skåler med oppskjæret frukt, vanligvis 3-4 forskjellige frukter. Dette reagerte mamma på såpass at hun satte meg ned til en samtale hun følte hun måtte ha med meg, angående hvor mye jeg hadde begynt å spise. Hun bare skjønte ikke at de gjennomsnittlige godteriposene jeg spiste vanligvis inneholdte 800-1200 kalorier per pose, mens en skål med 3-4 forskjellige frukter typisk inneholder ca. 200-400 kalorier. Det var en ekkel samtale og det føltes veldig skamfullt, men det mest frustrerende var belærende hun var, samtidig som hun hadde store hull i kunnskapen sin. 

Hun visste også at jeg pleide å dra på butikken og kjøpte meg masse kaloririke snack, men hun brydde seg ikke stort om det. Ellers så brydde hun seg aldri om porsjonskontroll og lot meg spise så mye middag jeg ville, selv om mye av det var tydelig overspising. 

Anonymkode: 7cd97...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2022 den 23.20):

Hvorfor trur du alle overvektige barn fråtser i søtsaker?

Mitt barn ble overvektig pga medisiner! Før medisinene så var barnet normalvektig, men etter 3 mnd på medisiner hadde barnet gått opp 10 kg utennå spise noe særlig mer mat enn normalt! Nå har barnet gått ned alle kiloene igjen etter at det byttet medisiner. Ikke alle overvektige barn overspiser, det kan ligge sykdom/medisinering bak overvekten! 

Anonymkode: 87d25...62e

Hos de aller fleste så er det ikke sykdommer eller medisiner som er årsaken bak overvekten deres. Det er matvanene deres. Dessverre overfører foreldre ofte sine mindre optimale matvaner på barna sine, fordi de selv mangler kunnskap. De gir barna altfor mye kaloririk mat og snacks i altfor store porsjoner, altfor ofte. 

Det er synd at barn skal må slite sosialt, psykisk og fysisk fordi foreldrene har vært ansvarsløse og kunnskapsløse.

Anonymkode: 7cd97...9cf

[AnonymBruker]

Hva med de som har veldig tynne barn da? Hva gjør de galt? De sulter vel barna sine, de da? Ettersom det er foreldres feil at barna er overvektige, så er det vel også foreldres feil når de er tynne?

Anonymkode: b25b8...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med de som har veldig tynne barn da? Hva gjør de galt? De sulter vel barna sine, de da? Ettersom det er foreldres feil at barna er overvektige, så er det vel også foreldres feil når de er tynne?

Anonymkode: b25b8...f86

Å ha et undervektig barn vs. et overvektig barn er to helt forskjellige situasjoner. 

Det er vanskelig å få et barn med svært lite appetitt til å få opp i vekt, fordi de gjerne ikke ønsker eller makter å få i seg helt normale porsjoner med makt. Man kan selvfølgelig ikke tvangsfôre noen, men ofte så benyttes det næringsdrikker som man kan få på blå resept i disse tilfellene. Likevel så kan man ikke tvinge maten eller næringsdrikkene ned i barnet. Det er kun barnet selv som velger om de skal spise maten eller ikke. Det gjør situasjonen mer tricky og vanskeligere å løse.

Det er selvfølgelig vanskelig å få et barn til å gå ned i vekt også, men enklere med tanke på at det handler om å velge bort. Spiser barnet færre kalorier, så vil de gå ned i vekt. Fordelen her er at barnet fortsatt har appetitt nok til å få i seg nok kalorier i utgangspunktet. Det som gjør at de blir overvektige er at foreldrene legger til rette for at barna får i seg altfor mange kalorier. Det gjør de ved å servere dem kaloririk mat, ikke kontrollere porsjonene deres samtidig som at de tillater dem å spise masse snack etterpå. Foreldrene er gjerne helt uvitende selv om hvor mye kalorier de selv og barna egentlig får i seg - og som selvfølgelig er grunnen til at de opprettholder overvekten sin.

Anonymkode: 7cd97...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å ha et undervektig barn vs. et overvektig barn er to helt forskjellige situasjoner. 

Det er vanskelig å få et barn med svært lite appetitt til å få opp i vekt, fordi de gjerne ikke ønsker eller makter å få i seg helt normale porsjoner med makt. Man kan selvfølgelig ikke tvangsfôre noen, men ofte så benyttes det næringsdrikker som man kan få på blå resept i disse tilfellene. Likevel så kan man ikke tvinge maten eller næringsdrikkene ned i barnet. Det er kun barnet selv som velger om de skal spise maten eller ikke. Det gjør situasjonen mer tricky og vanskeligere å løse.

Det er selvfølgelig vanskelig å få et barn til å gå ned i vekt også, men enklere med tanke på at det handler om å velge bort. Spiser barnet færre kalorier, så vil de gå ned i vekt. Fordelen her er at barnet fortsatt har appetitt nok til å få i seg nok kalorier i utgangspunktet. Det som gjør at de blir overvektige er at foreldrene legger til rette for at barna får i seg altfor mange kalorier. Det gjør de ved å servere dem kaloririk mat, ikke kontrollere porsjonene deres samtidig som at de tillater dem å spise masse snack etterpå. Foreldrene er gjerne helt uvitende selv om hvor mye kalorier de selv og barna egentlig får i seg - og som selvfølgelig er grunnen til at de opprettholder overvekten sin.

Anonymkode: 7cd97...9cf

Jeg tror du undervurderer hvor vanskelig det er å la være å gi mat til et barn som sier at det er sultent. Som gråter og så videre. Det er mulig det er enklere enn å tvinge mat i undervektige barn, men det er ikke enkelt. 

Anonymkode: 73bac...52c

[AnonymBruker]

Her så er/var begge vi foreldre overvektige. Begge var det som barn. Altid slitt med vekt. Begge aktive yrker , Begge elsker å gå i skog og mark driver med jakt, og bonde. Spiser vilt, grønsaker, og ting fra naturen. Pølser, pizza og mat som er produsert bruker vi sjeldent. Vi lager heler viltpølser selv som da blir grove bestående av viltkjøtt og krydder.

Så det til unger 1 som er og altid vært overvektig. Oppfølging hos lege siden vi alt var urolig for vekt alt ved 1års alder. Men altid aktiv. Ble plassert aktivitetsklokke og puls klokke PP ham ved 9 års alder i forbindelse med prodjekt og legene så han var langt over hva som var normalt i aktivitet. De lurte allverden hva som foregikk . Lå inne og ikke en gang på 4 uker på tverfaglig oppleg gikk vekt ned, enda da sa legene mindre en det han får i seg nå er ikke forsvarlig i forhold til hvor aktiv han er. Her konkluderte de det er noe med genene hans, så nå ligger det inne i et genportal med barne sine gener og fra min og mannens, å klikker for om de finner treff andre steder i verden. Gutten er nå 21 fortsatt kraftig og aktiv, skriv og tung jobb med mye aktivitet gjennom dagen. Etter den vanlige jobben, drar han ut i skogen hogger trær, drar fram og kløver og hogger ved for hånd, ikke med maskin 

Så har vi yngste som har vært på oppfølging pga undervekt. Hennes gener er og lagt inn fordi de skjønner ikke hvorfor det er slik

Anonymkode: c0b38...87f

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 10.11.2022 den 17.20):

Ja vi vet alt hva han spiser...han har ikke penger til å gå i butikken etc...han går i 5 klasse...vi har vært hos barnelege i 2 år og skjønner ikke hvorfor han ikke går ned i vekt. Og nei han spiser ikke mye,drikker cola eller godteri hverdag.

Vi jobber hardt med dette, og det er ikke lett som foreldre å ikke kunne gjøre noe ..men med siste setningen din føles det som du vil shame foreldre med overvektige barn 

Har selv en nevø som følges med på hva han spier, og har vært hos barnelege.

Men finner ikke noe galt med han.

Så det er trist at voksne folk kan ha seg til å skrive slikt.❤️

 

Anonymkode: 97577...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror du undervurderer hvor vanskelig det er å la være å gi mat til et barn som sier at det er sultent. Som gråter og så videre. Det er mulig det er enklere enn å tvinge mat i undervektige barn, men det er ikke enkelt. 

Anonymkode: 73bac...52c

Nei det er ikke😔 vi har et av hver og faktisk var det lettere med den overvektige. Vi pordjonerte ut til alle ved bordet. Laget aldri mer en hver enkelt. Men det styret med å tilsette protein osv til yngste og å prøve å få til å spise litt ekstra var jævli når det så ut som maten vokste i munnen på barnet og at det byde i mot å svelge ned fordi det følte var mett. 

Vi fikk faktisk beskjed til slutt å ikke ha for mye Fokus fordi det ville bli en vond sirkel for alle. Nå er det 21 og 18. Ting har jevnet deg litt ut. Ja ene er overvektig men aktiv og vet at enkelte ting må en ungå. Yngste fulgt sin kurve fortsatt regnet som undervektig men alt av mineraler osv i blodet er rigtig

Anonymkode: c0b38...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tror du undervurderer hvor vanskelig det er å la være å gi mat til et barn som sier at det er sultent. Som gråter og så videre. Det er mulig det er enklere enn å tvinge mat i undervektige barn, men det er ikke enkelt. 

Anonymkode: 73bac...52c

Enig, et barn som er  veldig sultent er det ikke lett å avvise. Og selv om man kan gjøre det, så er det faktisk sånn i dag at barna tilbringer en god del tid utenfor hjemmet, spesielt ettersom de blir større. Foreldre kan ikke forfølge barna i barnehage, skole, sfo, all fritid, hjem til venner osv.

Anonymkode: b25b8...f86

[AnonymBruker]

Typisk tråd der noen får mulighet til å nedsnakke andre og til å skryte av seg selv. 

Anonymkode: 99f6c...b30