Introvert på en ekstrovert arbeidsplass

[AnonymBruker]

Er det mulig å trives? 

Da tenker jeg åpent landskap, mange fysiske kundemøter, teambuilding, workshop, hyppige reiser og seminarer..

Er det noen som har det slik? Har dere funnet en balanse, eller ev., funnet en annen jobb? 

 

 

Anonymkode: b02b8...4bb

[AnonymBruker]

Jeg er introvert. Det du beskriver er ikke noe problem for meg, men jeg kan sette grenser for meg selv og si nei. Det er jo det viktigste.

Anonymkode: 40179...f3c

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver som driver med "teambuilding" burde man kutte ut uavhengig av personlighet. Makan til fjas, det er tross alt ikke egenskaper som hvor god man er til å skyte pil og bue, gå på glødende kull osv som avgjør om man er god i jobben som regel med mindre man ikke faktisk skal drive med det i jobben. 

 

Anonymkode: b1844...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Arbeidsgiver som driver med "teambuilding" burde man kutte ut uavhengig av personlighet. Makan til fjas, det er tross alt ikke egenskaper som hvor god man er til å skyte pil og bue, gå på glødende kull osv som avgjør om man er god i jobben som regel med mindre man ikke faktisk skal drive med det i jobben. 

 

Anonymkode: b1844...47c

Jeg er enig, teambuilding, kick-off etc....bare tull. Stjeler tid fra mennesket, folk er mer opptatt av fritiden sin i dag.

Jobb for meg er i arbeidstiden, etterpå er det JEG som bestemmer over min tid. Da skal jeg ikke kaste bort tiden min med å tåkeprate med en kollega på et meningsløst arrangemang.

Faglig utvikling som skjer i arbeidstiden: JA!  

Anonymkode: d390a...a11

[Rights]

Det er døden. 

Dreper all livsgnist på sikt. 

Har en viss balanse nå da, slik at jeg fungerer noen lunde sosialt og får nok egentid. Det vil si gjemmekontor (et kontor med lite trafikk), og kun delta selektivt i sosiale ting. Blitt for gammel til å "blende" inn. Gir bare mer og mer faen siden alt bare er et teit spill uansett. 

[AnonymBruker]

Rights skrev (39 minutter siden):

Det er døden. 

Dreper all livsgnist på sikt. 

Har en viss balanse nå da, slik at jeg fungerer noen lunde sosialt og får nok egentid. Det vil si gjemmekontor (et kontor med lite trafikk), og kun delta selektivt i sosiale ting. Blitt for gammel til å "blende" inn. Gir bare mer og mer faen siden alt bare er et teit spill uansett. 

Ja, arbeidslivet er et falskt spill. Bare fasade, alt handler jo egentlig kun om tallene.

Tenk deg også hvor lite effektivt mange jobber i åpne landskap/free seating.

Så har du det som har jobbet seg opp til en fin kompetanse med lang erfaring; men er uten riktig utdannelse for stillingen sin. Uansett om de har hatt den i 20år, så kan du fjernet og erstattet av en som ikke kan noen ting på jobben. Men har rett utdannelse.

Trist å se hvor kuet vi er blitt av dette tullet, tenk på før. Da handlet det om å gjøre jobben, thats it. Folk klarte å omgås selv, på eget iniativ.

Om jeg vil henge med en kollega etter arbeid så er det jeg som skal bestemme det, ikke jobben.

Anonymkode: d390a...a11

[AnonymBruker]

Det kommer nok an på hvor forståelsesfull sjef du har. 

Jeg har jobbet et sted hvor det var en god del sånt, men hvor nærmeste leder også var introvert, og hatet alt sånt han også. Så der var det lett å få lov til å slippe unødvendig tull som teambuilding, fester, o.l.

Så har jeg jobbet et sted hvor ledelsen var kun ekstrem-ekstroverte, med null forståelse for introverte. Der sluttet jeg, og det maset og presset om å "være festen" var faktisk hovedgrunnen. Jeg ble så lei av å bli gnålt på om at personligheten min var feil, tvangssosialisering med bitching om man ikke var med, osv. 

Anonymkode: b3b57...b50