Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei. Jeg er en 18 år gammel jente som nettopp ble ferdig med videregående skole. Jeg var veldig usikker på hva jeg ville studere da jeg skulle søke høyere utdanning i april. Jeg vurderte å ta et friår og heller jobbe, men den ideen var foreldrene mine veldig imot. De mente at jeg bare burde begynne å studere med engang og presset meg til å søke. Endte dermed opp med å velge det jeg trodde var det minst krevede årsstudiumet. 

Det har gått relativt greit på studiet. Jeg har nesten møtt opp på alle forelesningene, siden jeg blir vekket av faren min. Jeg har fått alle oppgavene godkjent til nå, og kan dermed gå opp til eksamen. Men hovedproblemet mitt er dette: jeg hater livet mitt, og jeg hater det studiet. Jeg gruer meg til å gå til alle forelesningene, jeg kjenner ingen der, alle som er der kjenner hverandre fra før, ingen vil prate med meg når jeg tar initiativ til å prate med dem. Virker som de fleste kjenner hverandre fra før av, så er ganske vanskelig å “komme” inn i de sin gjeng. Vanligvis så pleier de som ikke har noen venner å sitte med, sitte bak i forelesningssalen (inkludert meg), men de har heller ingen interesse i å snakke med meg når jeg starter en samtale.

Etter jeg ble ferdig med videregående skole, mistet jeg kontakt med de jeg gikk i klasse med, og har vært alene for det meste. Etter sommeren dro til vinmonopolet så å si hver dag, og begynte å drikke veldig mye alkohol. Det ble så ille at jeg begynte å drikke i hverdagene  midt på dagen, og etter jobb. Sånn fortsatte det i tre måneder før foreldrene mine fikk nok og fant alle flaskene mine på rommet for to dager siden. De truet med å kaste meg ut hvis ikke jeg stoppa å drikke alkohol. Jeg har siden ikke drukket noe alkohol, selvom fristelsen er stor.

Jeg har så vidt åpna bøkene jeg har kjøpt for studiet, og jeg har heller ikke lest noen form for pensum (utenom innleveringene, da måtte jeg lese pensumet). Jeg tviler neppe på at jeg ikke kommer til å bestå eksamen, og jeg har heller ingen motivasjon til å øve til dem. Jeg vurderer bare å droppe ut av studiet nå, men gleder meg ikke til å se reaksjonen til foreldrene mine når jeg forteller dem det. Det jeg lurer på er: burde jeg droppe ut før eksamen, eller ta eksamen og droppe ut etter? Og får dette konsekvenser for meg senere i utdanningsløpet mitt, når jeg skal studere? Jeg har ikke tatt opp lån eller fått stipend fra dem, men leste på nettet om noe forsinkelser med 60 studiepoeng som jeg ikke skjønte helt. Takk for evt. svar

. 

Anonymkode: 150a3...1c4

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du er voksen, rent juridisk, ihvertfall. Ta ansvar for deg selv. Flytt ut. Jobb eller studier, det er ditt valg. Ikke la andre bestemme over deg, men gi heller ikke andre ansvar for hva du skal bruke livet ditt på. Sånn er det å være voksen. Lykke til!

 

  • Liker 11
  • Nyttig 2
Skrevet

Så bra at du ikke drikker! Det er det viktigste. Prøv å gå opp til eksamen, og se hvordan det går. Det er ellers vanlig å  være ensom på forelesning. Hvis du går over til et studium med mer praksis, er det lettere å bli kjent med andre. Folkehøgskole er også et godt alternativ 😊

Anonymkode: cde27...910

Skrevet

På tide å bli voksen. Du er over 18 nå, så du må ta ansvar for deg selv. Søk hjelp for rusproblemene dine. Kjøp deg vekkerklokke og kom deg opp om morgenen. 

Anonymkode: db00f...960

  • Liker 3
Skrevet

Har du vurdert folkehøgskule? Då får du komt deg vekk frå heimen. Det er også mye meir sosialt, fleste har god erfaring med det. Det er mange som ikkje veit kva dei har lyst å gjera når dei er 18 år. Eg fant ut at eg hadde lyst til å bli lærar når eg var 23 år. Eg trur hovedproblemet ditt er at du ikkje har noko sosialt givande liv. Det er heller ingenting gale med å berre jobba, det er betre enn å studera noko foreldra dine har tvunget deg til.

Eg ville forsøkt eksamen og lest til den. Stryker du så må du ta det opp uansett, det gjer at du kan få problemer når du endelig finner ut kva du virkelig har lyst til å studera.

Anonymkode: 30a72...713

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Du er enda kjempe ung og det er helt normalt å ikke vite hva man skal gjøre i den alderen. Det er dumt å begynne studere på noe du ikke liker for plutselig er du ferdig også liker du ikke jobben din. Jeg ville søkt jobb eller gått på folkehøyskole så kan du finne ut hva du vil senere.

Anonymkode: 82677...1d7

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Overgangen fra tenåring til voksen er brutal for mange. 

Virker på meg som at du fortsatt bare har lyst til å være et barn og ikke voksen. 

Anonymkode: 69fac...d55

Skrevet

Du må engasjere deg i noen studentaktiviteter på fritiden, det er ofte der man får venner. 
Ellers bør du kontakte fastlegen, kan godt være du bør ha hjelp for å takle alkohol- og depresjonsproblemene. 
Det blir bedre! Men overgangen til voksenlivet kan være tøff, og venner «kommer ikke av seg selv» lenger. Du må selv ta initiativ for å få dem.

Anonymkode: 2c7de...1cb

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Eg ville forsøkt eksamen og lest til den. Stryker du så må du ta det opp uansett, det gjer at du kan få problemer når du endelig finner ut kva du virkelig har lyst til å studera.

Hvilke problemer kan TS få når hun finner ut hva hun ønsker å studere? Og hvorfor må hun ta eksamen på årsstudiet opp igjen dersom hun stryker?

  • Liker 1
Skrevet

Folkehøyskole. Da får du et år med masse sosialt og litt annet miljø og nye venner. 

Det er få ting som er mer ensomt enn å være ny student på et sted med dårlig/ikkeinkluderende miljø. Å bare ta et tilfeldig fag er ikke den beste arenaen for å finne venner siden alle bare er innom for en kort tid. Da er det bedre å bli med i en studentavis, i studentpolitikk, i studentidrett, en filmklubb eller et eller annet som kanskje er gøy. Kanskje det ville vært lettere om du velger en høyskoleutdanning der man går mer i et klassemiljø?

 

  • Hjerte 2
Skrevet

Det er motsatt. Livet begynner etter VGS. Alt frem til da er plikt og faenskap.

Nå har du friheten til å gjøre hva du vil.

Anonymkode: 811ee...a70

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er motsatt. Livet begynner etter VGS. Alt frem til da er plikt og faenskap.

Nå har du friheten til å gjøre hva du vil.

Anonymkode: 811ee...a70

Amen!

Anonymkode: 16561...b91

  • Liker 2
Skrevet

Problemene begynte fordi du lot en annens vilje (dine foreldre) overstyre din egen. Jeg sier ikke at det er lett (å bestemme og velge selv), men jeg kan garantere deg at jo fortere du begynner å bestemme selv i eget liv jo bedre blir det. Det er ikke alltid lett og alle gjør noen feil av og til, men, man kan endre retning i det man oppdager at noe ikke er riktig lenger. Ja, foreldrene dine blir sur/skuffet om du slutter, men det er deres ansvar å føle. Du må leve ditt liv, og begynn nå, ikke vent til du er gammel sånn som meg.

Anonymkode: 70e6b...359

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er motsatt. Livet begynner etter VGS. Alt frem til da er plikt og faenskap.

Nå har du friheten til å gjøre hva du vil.

Anonymkode: 811ee...a70

Og for noen av oss er livet dritt både før og etter. På hvilket punkt i livet utfordringene kommer er jo veldig individuelt. Så det er ikke gitt at folk digger starten på voksenlivet. Og friheten til å gjøre hva man vil er ikke nødvendigvis så kjekk hvis man ikke har noe man ønsker å gjøre. 

Anonymkode: 2c98c...9f4

  • Liker 1
Skrevet

Det er bare hvis du har lån og stipend fra Lånekassen du trenger å bekymre deg for å henge etter med 60 studiepoeng. Det betyr bare at man feks har fått studiestøtte for tre år, men bare har bestått antall studiepoeng som tilsvarer to år. Du har såvidt jeg forstår ikke lån.

Du bør ikke fortsette med noe som er så lite interessant og så fælt for deg at hele situasjonen gjør deg deprimert og alkoholisert. Det eneste jeg tenker, er at hvis du har eksamen om få uker, så kanskje bare ta den/de, og består du så har du høstet noen studiepoeng som kanskje betyr noe senere, enten i form av flere poeng ved neste opptak eller som del av annen utdanning du senere vil ta. Jeg vet ikke om studiet du tar har eksamen kun til våren eller både høst og vår. Er det i høst har du ingenting å tape på å prøve å ta eksamen, og så heller la være å ta den på nytt om du stryker og ikke er interessert  i faget.

En annen fordel med å ha iallefall noen få studiepoeng fra dette året/høsten, er at du unngår hull i cv-eb

Ellers tenker jeg du bare kan begynne å søke jobb,og så droppe skolen når du har fått jobb og bruke tid til å tenke på hva du vil. Flytt hjemmefra.  

 

 

Anonymkode: 1276a...230

Skrevet

Når du kommer deg vekk hjemmefra og begynner å ta egne avgjørelser skal du se at mye forandrer seg😉

Hvis du synes du har det fælt nå, så kan jeg nesten garantere at det kommer til å bli verre før det blir bedre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...