Fars krav til å se barnet sitt

[AnonymBruker]

Synes det er helt jævlig at folk tenker dette kun er for mor. Selvsagt, under selve fødselen. Men dette er jo det største øyeblikket til far også og han burde få komme inn etterpå. Jeg hadde aldri i mitt liv tatt fra far denne opplevelsen, uansett forholdet mitt med haan var. Det er også viktig for bondet mellom barn og far senere. 

 

Anonymkode: bae88...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes det er helt jævlig at folk tenker dette kun er for mor. Selvsagt, under selve fødselen. Men dette er jo det største øyeblikket til far også og han burde få komme inn etterpå. Jeg hadde aldri i mitt liv tatt fra far denne opplevelsen, uansett forholdet mitt med haan var. Det er også viktig for bondet mellom barn og far senere. 

 

Anonymkode: bae88...567

Jeg har rett etter mine fødsler vært svimmel, hormonell, lettet, blodete, full på adrenalin osv. Samtidig skal man legge en nyfødt baby til brystet og roe litt ned. Det hadde vært veldig stressende og invaderende å fått inn en person man har et turbulent forhold til akkurat i disse timene. Jeg tenker det er veldig innenfor at mor får summet seg et døgn først.

Anonymkode: 8b279...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for gode innspill - mulig jeg tenker mest på meg selv her i denne omgang. Skal være støttende for mor, og spør om jeg kan få beskjed når fødsel starter hvertfall slik at jeg kan være der når det er ferdig 

Anonymkode: 0df99...143

Du sier at du skal være støttende, samtidig spør du om noen kjenner til lover som gjør at du kan tvinge deg inn mens hun ligger og føder?

Jeg tror du aller først skal bestemme deg for om du skal være støtte eller om du skal bryte deg fram med lovens makt. Du kan nemlig ikke gjøre begge deler på en gang.

Anonymkode: bcbaa...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei,

Kort historie lang - min eks og jeg gjorde det slutt, men lå sammen en gang etterpå. Plutselig kom beskjeden om at hun var gravid. Vi prøvde å få det til å funke, men det gikk ikke. 

Hun har termin rett rundt hjørnet, og er veldig bestemt på at jeg ikke får delta på fødselen. Har jeg noen krav her? Ønsker å være far til barnet helt fra fødsel av, men eksen er fryktelig vanskelig å samarbeide med. Håper det løser seg etter barnet er kommet ut, men er redd det blir en kamp fremover.. 

Noen som skjenner til lover og regler rundt dette? Erfaringer fra lignende situasjoner?

Anonymkode: 0df99...143

Selve fødselen så velger kvinnen den som best gir henne støtte, empati og trygghet. Mye som kan gå galt og det er ekstremt smertefullt slik at det ikke vil være naturlig å ha med noen som kanskje er mer til bry enn støtte. Babyen får du nok sett uansett. 
 

Er du redd det blir en kamp fremover også? Alt er veldig avhengig av hvor støttende, positiv og respekterende du var fra begynnelsen, dvs fra du visste om graviditeten. Dersom du var anklagende, sviktet henne emosjonelt og ellers var uten empati, trygghet eller ansvar så har du i grunn gitt henne en oppfatning av hvordan du vil fungere som far. Og hvorvidt hun vil overlevere sitt dyrebareste til deg avhenger 100% av dette og hvordan du fremover opptrer med tanke på ansvarlighet, empati og innlevelse i hennes situasjon. 

Anonymkode: ee542...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har rett etter mine fødsler vært svimmel, hormonell, lettet, blodete, full på adrenalin osv. Samtidig skal man legge en nyfødt baby til brystet og roe litt ned. Det hadde vært veldig stressende og invaderende å fått inn en person man har et turbulent forhold til akkurat i disse timene. Jeg tenker det er veldig innenfor at mor får summet seg et døgn først.

Anonymkode: 8b279...c94

Trenger ikke å være flere timer. Jeg kunne ihvertfall aldri tatt fra far denne opplevelsen og potensielle bondet, uansett hvor ille forholdet vårt hadde vært (bortsett fra hvis det er vold i bildet).  Kjempe viktig for far og barn, også for mor. På tide å legge konflikt bak seg når man får barn og det virker som ts tar til seg det som skrives her. 

Dette er mest sannsynlig det største øyeblikket til begge foreldre. Hjerteløst å ta fra den ene dette øyeblikket, det hadde jeg aldri hatt hjerte til. Hun har valgt å beholde barnet, og dvs at barnet også har en far som er like viktig. Desverre viser denne tråden hvordan enkelte ser på far. 

Anonymkode: bae88...567

[AnonymBruker]

Fedre har krav på å møte barna sine, ja, så sant han ikke har mishandlet dem etc. Men fedre har ingen krav på å få komme inn på fødestuen mens en kvinne ligger og føder barnet hans. En fødende kvinne har all rett til å bestemme hvem som får se henne i den mest sårbare og smertefulle situasjonen som normalt er i livet.

Du kan altså ikke kreve å få komme på fødestuen, men du kan spørre om å få komme på besøk på sykehuset i dagene etterpå. Det får vi håpe hun tillater, og ikke ber personalet om å vise deg bort (de kan vel gjøre det om en nybakt mor hisser seg opp over et besøk).

Senere, når barn og mor er kommet hjem, trer dine rettigheter som far til. Da kan du kreve å få møte og omgås barnet ditt. Svært små barn som babyer og spedbarn er det stort sett samvær på dagtid med mor til stede som gjelder. Spesielt hvis mor ammer ennå.

Lykke til. Håper du får normalt samvær med barnet ditt når barnet blir gammelt nok!

Anonymkode: a71eb...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Trenger ikke å være flere timer. Jeg kunne ihvertfall aldri tatt fra far denne opplevelsen og potensielle bondet, uansett hvor ille forholdet vårt hadde vært (bortsett fra hvis det er vold i bildet).  Kjempe viktig for far og barn, også for mor. På tide å legge konflikt bak seg når man får barn og det virker som ts tar til seg det som skrives her. 

Dette er mest sannsynlig det største øyeblikket til begge foreldre. Hjerteløst å ta fra den ene dette øyeblikket, det hadde jeg aldri hatt hjerte til. Hun har valgt å beholde barnet, og dvs at barnet også har en far som er like viktig. Desverre viser denne tråden hvordan enkelte ser på far. 

Anonymkode: bae88...567

Nå er det ikke så utrolig stor forskjell for båndet til far og baby om de ser hverandre etter 24 timer, som å se hverandre etter 30 minutt. Jeg tipper baby har det best på puppen hos mor 30 minutt etter fødsel og det viktigste her er å få best mulig start for mor og barn. En påtvungen samvært rett etter du har presset ut en baby kan være veldig stressende for mor.

Her tenker dere virkelig bare på fars behov for å se baby fortest mulig, og ikke hvor skjørbart timene rett etter fødsel er for mor og barn.

Anonymkode: 8b279...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå er det ikke så utrolig stor forskjell for båndet til far og baby om de ser hverandre etter 24 timer, som å se hverandre etter 30 minutt. Jeg tipper baby har det best på puppen hos mor 30 minutt etter fødsel og det viktigste her er å få best mulig start for mor og barn. En påtvungen samvært rett etter du har presset ut en baby kan være veldig stressende for mor.

Her tenker dere virkelig bare på fars behov for å se baby fortest mulig, og ikke hvor skjørbart timene rett etter fødsel er for mor og barn.

Anonymkode: 8b279...c94

Sorry, men helt uenig. Og hvor skrev jeg 30 min?  Jeg hadde aldri i mitt liv kunne tatt fra far denne opplevelsen, det måtte vært noe av det mest egoistiske jeg noen gang kunne gjort mot far og barnet. Dama tok det valget selv med å få barn med han og alt det innebærer. Han trenger ikke engang å holde babyen hvis det skal være så krise. 

Begge fødselen mine så tok jordmor med seg babyen og far for å ta på bleie ikke så lenge etter fødselen. Imens fikk jeg i meg litt å drikke og spise. Var snakk om noen minutter. Hadde ikke far vært der hadde jordmor gjort det alene. Ikke akkurat krise om faren her kunne vært med på det. 

Anonymkode: bae88...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er også viktig for bondet mellom barn og far senere. 

Hvordan da tenker du? Ungen verken merker eller husker noe til dette. Er det faren da, som må få dekket sine behov for å kunne ha et bånd til barnet?

Anonymkode: 1c343...e5b

[AnonymBruker]

Ingen rett til å være med på selve fødselen. Mulig du pusher litt hardt på om dere krangler om sånt. Da mistenker jeg dere krangler om mye. Barsel tiden er en tid der mor skal ha ro,  og slippe stress. Har nok med å komme igang med amming osv. Så jeg tenker at hvis du passer deg mer på enn hun føler seg komfortabel med, så dytter du henne lengre unna. Og da vil hun neppe ha de på sykehuset i det hele tatt.  

Så har du vært sånn, instill deg på å slutte med det.også tar du en saklig prat med mora, og be om ar dere setter en strek over det som er kjipt og fokusere heller på at ungen skal få verdens beste foreldre. Og det krever er godt samarbeid 

Anonymkode: e8235...cf5

[alli634]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan da tenker du? Ungen verken merker eller husker noe til dette. Er det faren da, som må få dekket sine behov for å kunne ha et bånd til barnet?

Anonymkode: 1c343...e5b

Ja? Er ikke mor og far like mye foreldre til barnet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selve fødselen så velger kvinnen den som best gir henne støtte, empati og trygghet. Mye som kan gå galt og det er ekstremt smertefullt slik at det ikke vil være naturlig å ha med noen som kanskje er mer til bry enn støtte. Babyen får du nok sett uansett. 
 

Er du redd det blir en kamp fremover også? Alt er veldig avhengig av hvor støttende, positiv og respekterende du var fra begynnelsen, dvs fra du visste om graviditeten. Dersom du var anklagende, sviktet henne emosjonelt og ellers var uten empati, trygghet eller ansvar så har du i grunn gitt henne en oppfatning av hvordan du vil fungere som far. Og hvorvidt hun vil overlevere sitt dyrebareste til deg avhenger 100% av dette og hvordan du fremover opptrer med tanke på ansvarlighet, empati og innlevelse i hennes situasjon. 

Anonymkode: ee542...db0

Det startet vel litt tungt med at vi allerede hadde gjort det slutt når hun ble gravid. Og ja, jeg er klar over at man er to om å skape et barn. Men hun valgte å beholde selv om vi ble enige om at vi ikke kom til å være et par. 

Har ikke vært anklagende, men hun innledet det hele med å være tydelig på at hun ville gjøre dette selv. Jeg sa med en gang ifra om at det ikke er aktuelt, dette er mitt første barn og jeg vil være far selv om det ikke blir på den tradisjonelle familiemåten. 

Barnet er mitt mest dyrebare også

Anonymkode: 0df99...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du sier at du skal være støttende, samtidig spør du om noen kjenner til lover som gjør at du kan tvinge deg inn mens hun ligger og føder?

Jeg tror du aller først skal bestemme deg for om du skal være støtte eller om du skal bryte deg fram med lovens makt. Du kan nemlig ikke gjøre begge deler på en gang.

Anonymkode: bcbaa...d61

Det var ikke slik ment, men mer et spørsmål om man som far har noen rettigheter. Ikke for å trumfe frem, men å ha litt mer grunnlag i en diskusjon med mor om hvordan vi skal ha det både under fødsel og tiden etterpå

Anonymkode: 0df99...143

[AnonymBruker]

Nei ingen har krav på å delta under fødsel. Mange kvinner i til og med gode parforhold vil ikke ha med seg barnefar inn, noen vil gjøre hele prosessen alene, andre vil heller ha med seg mor eller venninne og ikke barnefar. Jeg hadde selv valgt å ikke ha med barnefar fordi jeg har hørt så mange menn si at de syns det var ekkelt og ikke klarte å se på kvinnens underliv på samme måte lenger. En annen faktor er at jeg kanskje blir både sint og utslitt og når jeg er i sånt humør så må jeg være for meg selv og takler ikke om jeg må ta hensyn til en til da som liksom skal stryke meg i panna og si "stå på". Kanskje man kan sammenligne det med å være skikkelig skikkelig syk, da vil man helst bare være alene og ta hensyn til seg selv og ikke at dama eller typen skal være rundt deg og se deg i så sårbar og eksponert setting 

Anonymkode: cd5b0...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes det er helt jævlig at folk tenker dette kun er for mor. Selvsagt, under selve fødselen. Men dette er jo det største øyeblikket til far også og han burde få komme inn etterpå. Jeg hadde aldri i mitt liv tatt fra far denne opplevelsen, uansett forholdet mitt med haan var. Det er også viktig for bondet mellom barn og far senere. 

 

Anonymkode: bae88...567

Drit i far

Anonymkode: 49993...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hvordan da tenker du? Ungen verken merker eller husker noe til dette. Er det faren da, som må få dekket sine behov for å kunne ha et bånd til barnet?

Anonymkode: 1c343...e5b

Lukt, stemme, hormoner etc. Akkurat som hos mor. Dette er forsket mye på. Og jo, barnet husker blant annet stemmer fra den ligger i magen. 

Anonymkode: bae88...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sorry, men helt uenig. Og hvor skrev jeg 30 min?  Jeg hadde aldri i mitt liv kunne tatt fra far denne opplevelsen, det måtte vært noe av det mest egoistiske jeg noen gang kunne gjort mot far og barnet. Dama tok det valget selv med å få barn med han og alt det innebærer. Han trenger ikke engang å holde babyen hvis det skal være så krise. 

Begge fødselen mine så tok jordmor med seg babyen og far for å ta på bleie ikke så lenge etter fødselen. Imens fikk jeg i meg litt å drikke og spise. Var snakk om noen minutter. Hadde ikke far vært der hadde jordmor gjort det alene. Ikke akkurat krise om faren her kunne vært med på det. 

Anonymkode: bae88...567

Så du mener far skal stå å henge utenfor døra og bli hentet inn til stell av den nyfødte for så å gå igjen uten å forstyrre barnemor som ligger å blir sydd/hiver i seg noe næring etter fødsel? Og det tror du ikke vil stresse barnemor? For når mitt barn ble stelt etter fødsel så lå jeg å ble sydd på samme rom.

Dette er en utopi. Om ikke foreldrene har en god kjemi så er dette en dårlig ide. Du er svært sårbar i timene rett etter fødsel og dette er ikke timene for far.

 

Ts, la mor få disse timene hvis dere skal ha et godt sammarbeid. Er hun komfortabel med det så vil hun invitere deg inn. Hvis ikke så gi henne gjerne 1 døgn og ikke press deg på. Barselstiden er sårbar og føler barnemor seg overkjørt her så er dette oppskriften på dårlig samarbeid senere.

Anonymkode: 8b279...c94

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei,

Kort historie lang - min eks og jeg gjorde det slutt, men lå sammen en gang etterpå. Plutselig kom beskjeden om at hun var gravid. Vi prøvde å få det til å funke, men det gikk ikke. 

Hun har termin rett rundt hjørnet, og er veldig bestemt på at jeg ikke får delta på fødselen. Har jeg noen krav her? Ønsker å være far til barnet helt fra fødsel av, men eksen er fryktelig vanskelig å samarbeide med. Håper det løser seg etter barnet er kommet ut, men er redd det blir en kamp fremover.. 

Noen som skjenner til lover og regler rundt dette? Erfaringer fra lignende situasjoner?

Anonymkode: 0df99...143

Du har ikke krav på å være med på fødsel. Anbefaler deg å ta kontakt med familievernkontoret for å høre hvordan du best kan løse situasjonen angående samvær etter barnet er født.

Og du, sørg for å finne ut om barnet virkelig er ditt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det startet vel litt tungt med at vi allerede hadde gjort det slutt når hun ble gravid. Og ja, jeg er klar over at man er to om å skape et barn. Men hun valgte å beholde selv om vi ble enige om at vi ikke kom til å være et par. 

Har ikke vært anklagende, men hun innledet det hele med å være tydelig på at hun ville gjøre dette selv. Jeg sa med en gang ifra om at det ikke er aktuelt, dette er mitt første barn og jeg vil være far selv om det ikke blir på den tradisjonelle familiemåten. 

Barnet er mitt mest dyrebare også

Anonymkode: 0df99...143

Selvsagt kan det være en tung start, men en tung start gir dype emosjonelle sår hos en gravid kvinne. Man er utrolig var for hvem som er der for deg eller ei.

En gravid kvinne vil nesten instinktivt sikre seg personer som er støttende, trygg og empatisk i disse kritiske månedene og årene. Det er også instinktivt at hun vil frastøte seg mennesker som er det motsatte eller som oppleves av henne som det motsatte. Hun vet at personer som er utrygge, ustabile, uempatiske høyst sannsynlig vil kunne være slik mot hennes avkom. Du bør være ydmyk i hennes instinktive forsvar av ditt barn. Så bør du nærme deg ytterst forsiktig på en helt annen måte enn du til nå har gjort. Hvilke svik har hun opplevd med deg feks når hun skulle ta et av sitt livs viktigste valg? Hvilke opprivende krangler kan ha gjort henne redd?

Husk at en parkrangel særlig høylydt og støyende kan oppleves som mye større trussel av en kvinne enn av en mann. Det skyldes ulikt styrkeforhold. Der du har blitt sint, kan hun ha blitt livredd. Selv om hun ikke har sagt det direkte til deg. 

Jeg forstår deg slik at du med en gang sa tydelig fra at du ville være far men kanskje på en for henne truende måte? Da vil hun bli enda mere redd for å overlate det dyrebareste til deg.

Bare du selv ser din egen adferd. Bare du selv kan svare på om du utstråler trygghet og omtanke. Husk at omtanke for mor i en barselperiode også er omtanke for ditt barn.

Spill  dine beste kort, bidra, vis omsorg, forståelse og få selvinnsikt. Så vil hun gradvis få tiltro til at barnet også er ditt dyrebareste!! 

Anonymkode: ee542...db0

[Blått]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for gode innspill - mulig jeg tenker mest på meg selv her i denne omgang. Skal være støttende for mor, og spør om jeg kan få beskjed når fødsel starter hvertfall slik at jeg kan være der når det er ferdig 

Anonymkode: 0df99...143

Du virker som et fint menneske 😊 Tror dette kommer til å gå fint mellom dere. Som en annen sier så er en fødsel veldig intimt. Det er en voldsom belastning for kroppen. Det er mye som skjer..