Adhd.. og å føle seg teit..

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 31. jeg bruker medisin. Men virkningen går ut fortere enn på de fleste, derfor bruker jeg Aduvanz 2 ganger om dagen. 
Likevel.. er det vanlig at vi med adhd er veldig selvkritiske? Hvis jeg tør være meg selv så kan jeg begynne å tenke en del etterpå. Hvordan andre egentlig oppfatter meg, om jeg virker barnslig osv. Jeg jobber i en butikk, og bruker kroppen mye mer enn de andre på jobben. Jeg trenger å kjenne pulsen så jeg tar initiativ til tyngre løft og fysisk trengende oppgaver av meg selv mye mer enn de andre. 
Er noen ganger redd for at jeg virker barnslig og umoden.. 😕 

Anonymkode: 7452e...305

[Gjest Ms Baxter]

Akkurat sånn føler jeg også, bare at jeg har Asperger da. Er min største kritiker og hørt ofte at jeg er barnslig. Jeg bryr meg mindre om andres kritikk nå enn før, men kritikeren inne i meg kan være vanskelig å håndtere i perioder. Gir meg periodevis angst og depresjon. Tar også en del av de fysiske oppgavene på jobben, da hindrer jeg grobunn for grubling og overtenking.

[tøydokka]

Det er vanlig å være selvkritisk. Det har ikke noe med diagnosen å gjøre. 

[AnonymBruker]

Dette har ikke noe med noen diagnose å gjøre. Alle med dårlig selvtillit har det sånn.

Anonymkode: 429d2...533

[AnonymBruker]

Ms Baxter skrev (3 timer siden):

Akkurat sånn føler jeg også, bare at jeg har Asperger da. Er min største kritiker og hørt ofte at jeg er barnslig. Jeg bryr meg mindre om andres kritikk nå enn før, men kritikeren inne i meg kan være vanskelig å håndtere i perioder. Gir meg periodevis angst og depresjon. Tar også en del av de fysiske oppgavene på jobben, da hindrer jeg grobunn for grubling og overtenking.

Jeg har også Asperger i tillegg. Men av og til er jeg redd jeg er barnslig. Eller om det bare er selvkritikeren i meg som sier det. 

Anonymkode: 7452e...305

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen som voksen og har ikke brukt noen medisiner det siste året. Og jeg er veldig selvkritisk person. Har en indre kritiker som nærmest skriker meg i øret hvor udugelig og lat jeg er. 
Jeg kan være litt på topp det ene øyeblikket og føler jeg mestrer det meste (liten boost av dopamin), for så å gå i kjelleren rett etterpå fordi jeg går igjennom alt jeg har sagt og gjort og innbiller meg at jeg sikkert har sagt noe dumt, virket for ivrig, barnslig, uvitende , fjern osv osv 

 

Anonymkode: 711d3...c40

[AnonymBruker]

Altså det er mest ang jobben jeg tenker. Jeg må alltid ha noe å gjøre for hvis det ikke blir noe så blir jeg fort sløv. Kjeder meg for fort. Og dette er jeg litt redd andre kollegaer kan finne litt plagsomt. Det blir jo ikke igjen oppgaver på dem på en måte. Noen oppgaver er faste for enkelte så jeg tar ikke disse, men alt vi deler på liksom. Ingen som har sagt det osv.. men tenker på det.

Anonymkode: 7452e...305

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og kan være både intens, barnslig, umoden og fjern, selv om jeg nærmer meg 40 år. Men jeg har kjempehøy selvtillit, og ser på ADHDen som en superkraft. Takket være ADHD har jeg drømmejobben, fordi Hyperfokus og Intens interesse har gjort meg bedre enn de fleste på mitt fagfelt. Jeg er aldri kjedelig å være sammen med siden jeg er engasjert og entusiastisk, og jeg er smart og morsom. 

Jeg har en fantastisk partner som også har ADHD, og to barn med samme diagnose, og de fleste vennene mine er på spekteret. Da jeg jobbet i butikk som ung var jeg den beste selgeren fordi jeg er så entusiastisk og sprudlende, og fordi jeg kunne masse om det vi solgte (fotografisk hukommelse og obsessiv interesse). 

Jeg trives best med andre som ikke er nevrotypiske da, normale folk kjeder meg i lengden. Jeg bryr meg heller ikke om hva "alle andre" mener om meg, holdningen min er at de som ikke liker meg går glipp av noe, ikke motsatt. 😝

Trikset er å fokusere på alt som er bra ved deg selv, og kutte ut folk fra livet ditt hvis de trekker deg ned. Bedre å være alene enn å ha venner og familie som rakker ned på deg. 

Anonymkode: a5549...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er en kvinne på 31. jeg bruker medisin. Men virkningen går ut fortere enn på de fleste, derfor bruker jeg Aduvanz 2 ganger om dagen. 
Likevel.. er det vanlig at vi med adhd er veldig selvkritiske? Hvis jeg tør være meg selv så kan jeg begynne å tenke en del etterpå. Hvordan andre egentlig oppfatter meg, om jeg virker barnslig osv. Jeg jobber i en butikk, og bruker kroppen mye mer enn de andre på jobben. Jeg trenger å kjenne pulsen så jeg tar initiativ til tyngre løft og fysisk trengende oppgaver av meg selv mye mer enn de andre. 
Er noen ganger redd for at jeg virker barnslig og umoden.. 😕 

Anonymkode: 7452e...305

Altså, dette er deg og din personlighet. Ikke døm deg selv, det er nok mange som kunne tenkt seg å ha din energi og Iver. 
Forstår tanken din, men ikke som deg selv. Klarer du å kjenne selv at «nå bobler det og jeg blir litt mye»? 
klarer du å roe ned deg selv? 
Uansett, vær stolt av den du er

Anonymkode: f20f0...c54