Barnet mitt er ingens førstevalg

[AnonymBruker]

Synes det er fint at du bryr deg og tenker på barnet ditt  Jeg har vokst opp slik, med at jeg har gått overens med en del og ikke vært helt venneløs, men heller ikke vært noens bestevenn eller "prioriterte venn". Synes det er litt sårt i voksen alder, faktisk, at jeg ikke har noen som det kunne vært naturlig å ringe til ved en krise, eller som er et selvklart valg som forlover f.eks. Kanskje fordi jeg har hatt litt andre ting å stri med også... 

Ikke meningen å komme med en skikkelig nedtur, ville heller uttrykke sympati for deg og datteren din. Tror det kan hjelpe litt om det ikke blir lagt ekstra press på "bestevenn-fokus", det opplevde jeg som liten, alt i fra skolen som hele tiden ville at vi skulle danne par to og to, til filmer og blader hvor alt dreide seg om bestevenner. Det blir lett til at spesielt jenter går sammen to og to og det blir et sterkt bånd, så jeg ville anbefale dere å se om det er andre hyggelige barn som ikke allerede er en del av en bestevenninneduo. Kanskje i parallellklassen, kanskje gjennom noen hobbyer? Ta litt initiativ der, være tålmodig og krysse fingrene for at det sterke, gode vennskapet kan oppstå der 

Anonymkode: 8f1d8...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er dessverre ikke så enkelt å bare gjøre det. Men tanken er der.

Barnet er 11 år.

Vi er klar over at det er mulig hun føler det mer slik enn det reelt er, men føler vi må ta det på alvor. Og det med at elever spør hverandre om å finne på noe, klarer lærere å fange opp hvem som blir spurt og ikke?

Har forsøkt å si at noen ikke kan invitere og noen kanskje er dårlig på det, og til det svarer barnet da at andre enn henne blir jo spurt.

Takk for kryssende fingre!

Anonymkode: 52b4a...f77

Man tror ofte mye om andre. 
Ikke sikkert andre blir så mye mer spurt. 
 

kanskje noen kan si litt om hvordan det er for dem her?

Anonymkode: 98b11...0c5

[AnonymBruker]

Jeg var ikke noens førstevalg før på vgs, men hadde venner likevel, så da var jeg fornøyd. Var også med i diverse på fritiden, så fikk mye sosial omgang der. Men vi bodde ikke i gangavstand fra de andre i klassen, mens de bodde i nærheten av hverandre, og det har nok mye å si. Med en gang mobilitetsfrekvensens til barna er avhengig av bil blir det vanskeligere å invitere hverandre på impuls. Så her vil jeg tro at det har en del å si at dere ikke bor i gang/sykkelavstand, og det kan ingen andre enn dere fikse. 

Anonymkode: 14a39...7cd

[AnonymBruker]

Jeg var heller aldri noens førstevalg. Bodde et stykke unna de andre i klassen, som flere nevner her. Jeg er veldig glad foreldrene mine ikke gjorde dette til et problem og noe som skulle snakkes om. Da hadde jeg nok skammet meg mye mer. 

Ting løste seg i løpet av ungdomsskolen. I voksen alder har jeg mange venner. Og jeg bor sentralt. 😊

Anonymkode: d051e...56b