Barnet mitt er ingens førstevalg

[AnonymBruker]

Barnet mitt blir sjeldent invitert til andre. Hun har mange venninner som blir spurt, og ofte får hun besøk når vi spør (vi bor slik til at de som skal komme må bli kjørt, og hun må kjøres hvis hun skal til noen. Har ingen i gangavstand). Hun sender også sms'er eller ringer for å høre om noen vil spille online spill.

Men hun blir veldig sjeldent spurt tilbake, og sjelden er det andre som sender sms og ringer først. Hun føler ikke hun er noens førstevalg og at alle andre blir spurt mer. Jeg aner ikke om alle andre blir spurt mer, det har jo ikke jeg oversikt over. Men jeg har bitt meg merke i at de fleste av de vi spør om vil komme hit ikke spør tilbake, hverken barna eller foreldrene til barna.

Dette er vondt for barnet mitt, og det er vondt for oss voksne å se dette. Det er ingen som er slemme mot henne, og hun blir ikke utestengt, så det er for så vidt ikke noe vi kan gjøre akkurat med det. Men hun savner å være noens førstevalg.

Noen som har gode tips?

Anonymkode: 52b4a...f77

[AnonymBruker]

Flytt mer sentralt.

Anonymkode: 86e9b...37c

[AnonymBruker]

Hvilken alder har barnet ditt?

Arbeider som lærer, og blir ofte kontaktet av foreldre med samme bekymring som deg. 
Ofte er det den individuelle opplevelsen til barnet som kanskje ikke er helt forankret i virkeligheten, gjerne i en fase der man er spesielt sårbar sosialt - gjerne fra 4-klasse og oppover (ja, det begynner så tidlig). 

Jeg har stor forståelse for at det kan være sårt som foreldre, men ville inntatt en annen posisjon - støttet barnet mitt sin vilje til å invitere andre og påpeke at kanskje ikke alle har samme mulighet for å invitere. Ha fokus på det positive, slik at du ikke skaper (bevisst eller ubevisste negative holdninger til relasjoner barnet ditt har). 
 

Ofte kan foreldre faktisk bidra til at barnet selv blir mer usikker på relasjonene, og tviler på sin egen posisjon i vennegruppen - uten at det egentlig er noen grunn for det. Det kan være krevende å innta en sånn holdning til det, men jeg har sett at det lønner seg på sikt. 
 

Ville fortsatt å invitere, inkludere og snakke positivt om vennskapene barnet ditt har, ikke inkluder han/henne i dine bekymringer rundt det. Det hjelper ingen, dersom du føler barnet blir ekskludert av andre barn, ta kontakt med foreldrene til de andre barna, de har nok ikke samme oppfatning som deg. Skap dialog og samarbeidsvilje. 
 

krysser fingrene mine for at alt går seg til med tid og stunder, som det som regel gjør! 

Anonymkode: af83f...a06

[fru Alving]

Det vil alltid være noen som er en "god nummer to" for å si det flåsete. Barnet ditt har venner, det kommer noen når dere inviterer. Du kan jo forsiktig forhøre deg med de andre foreldrene, og gjerne med læreren.

Jeg tenker mye endrer seg i de sosiale forholdene gjennom skoleløpet og at plutselig før du vet ordet av det så har barnet fått en bestevenn.

[Arkana]

Jeg skjønner at dette er veldig leit. Fortsett å invitere andre til dere og vær aktive med å pleie vennskapene hun har. Jeg tror også det vil løsne når hun blir så gammel at hun ikke trenger skyss til venninner og de ikke trenger skyss til dere, da er det mye enklere å bare bli med/ha med noen hjem. Og prøv å sette pris på at hun faktisk har venner og at de gjerne vil på besøk til dere, da er hun langt på vei i forhold til det sosiale.  

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med foreldrene til de andre barna? Spørre om de kan oppmuntre litt til invitasjoner og dele hvordan ditt barn har det?

de andre barna må jo ikke vite at ditt barn føler på denne usikkerheten.

 

men dessverre kjenner jeg meg igjen i dette, også i voksen livet. Tror egentlig dagens samfunn er blitt litt slik at det ikke er så mye med invitasjoner. Men tror den beste starten er god dialog med foreldrene☺️

Anonymkode: cdfc9...ffd

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Flytt mer sentralt.

Anonymkode: 86e9b...37c

Dette

Anonymkode: e9f03...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flytt mer sentralt.

Anonymkode: 86e9b...37c

Det er dessverre ikke så enkelt å bare gjøre det. Men tanken er der.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken alder har barnet ditt?

Arbeider som lærer, og blir ofte kontaktet av foreldre med samme bekymring som deg. 
Ofte er det den individuelle opplevelsen til barnet som kanskje ikke er helt forankret i virkeligheten, gjerne i en fase der man er spesielt sårbar sosialt - gjerne fra 4-klasse og oppover (ja, det begynner så tidlig). 

Jeg har stor forståelse for at det kan være sårt som foreldre, men ville inntatt en annen posisjon - støttet barnet mitt sin vilje til å invitere andre og påpeke at kanskje ikke alle har samme mulighet for å invitere. Ha fokus på det positive, slik at du ikke skaper (bevisst eller ubevisste negative holdninger til relasjoner barnet ditt har). 
 

Ofte kan foreldre faktisk bidra til at barnet selv blir mer usikker på relasjonene, og tviler på sin egen posisjon i vennegruppen - uten at det egentlig er noen grunn for det. Det kan være krevende å innta en sånn holdning til det, men jeg har sett at det lønner seg på sikt. 
 

Ville fortsatt å invitere, inkludere og snakke positivt om vennskapene barnet ditt har, ikke inkluder han/henne i dine bekymringer rundt det. Det hjelper ingen, dersom du føler barnet blir ekskludert av andre barn, ta kontakt med foreldrene til de andre barna, de har nok ikke samme oppfatning som deg. Skap dialog og samarbeidsvilje. 
 

krysser fingrene mine for at alt går seg til med tid og stunder, som det som regel gjør! 

Anonymkode: af83f...a06

Barnet er 11 år.

Vi er klar over at det er mulig hun føler det mer slik enn det reelt er, men føler vi må ta det på alvor. Og det med at elever spør hverandre om å finne på noe, klarer lærere å fange opp hvem som blir spurt og ikke?

Har forsøkt å si at noen ikke kan invitere og noen kanskje er dårlig på det, og til det svarer barnet da at andre enn henne blir jo spurt.

Takk for kryssende fingre!

Anonymkode: 52b4a...f77

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Det vil alltid være noen som er en "god nummer to" for å si det flåsete. Barnet ditt har venner, det kommer noen når dere inviterer. Du kan jo forsiktig forhøre deg med de andre foreldrene, og gjerne med læreren.

Jeg tenker mye endrer seg i de sosiale forholdene gjennom skoleløpet og at plutselig før du vet ordet av det så har barnet fått en bestevenn.

Takk, håper du har rett 😊

Arkana skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at dette er veldig leit. Fortsett å invitere andre til dere og vær aktive med å pleie vennskapene hun har. Jeg tror også det vil løsne når hun blir så gammel at hun ikke trenger skyss til venninner og de ikke trenger skyss til dere, da er det mye enklere å bare bli med/ha med noen hjem. Og prøv å sette pris på at hun faktisk har venner og at de gjerne vil på besøk til dere, da er hun langt på vei i forhold til det sosiale.  

Det er ikke før det eventuelt blir moped at de vil komme til hverandre på egenhånd. Men takk for innlegget uansett 😊

Anonymkode: 52b4a...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har du prøvd å snakke med foreldrene til de andre barna? Spørre om de kan oppmuntre litt til invitasjoner og dele hvordan ditt barn har det?

de andre barna må jo ikke vite at ditt barn føler på denne usikkerheten.

 

men dessverre kjenner jeg meg igjen i dette, også i voksen livet. Tror egentlig dagens samfunn er blitt litt slik at det ikke er så mye med invitasjoner. Men tror den beste starten er god dialog med foreldrene☺️

Anonymkode: cdfc9...ffd

Barnet ønsker ikke pr nå at vi skal snakke med foreldrene til de andre barna.

Jeg føler også at det er litt kaldere samfunn nå enn det var før.

Anonymkode: 52b4a...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er dessverre ikke så enkelt å bare gjøre det. Men tanken er der.

Barnet er 11 år.

Vi er klar over at det er mulig hun føler det mer slik enn det reelt er, men føler vi må ta det på alvor. Og det med at elever spør hverandre om å finne på noe, klarer lærere å fange opp hvem som blir spurt og ikke?

Har forsøkt å si at noen ikke kan invitere og noen kanskje er dårlig på det, og til det svarer barnet da at andre enn henne blir jo spurt.

Takk for kryssende fingre!

Anonymkode: 52b4a...f77

Hvordan tenker du læreren og skolen skal styre hva som foregår på fritiden? Er ingenting foreldres ansvar lenger? 

Anonymkode: 4156c...183

[AnonymBruker]

Mitt barn var også ofte en god nr to. 
Men etter ungdomsskolen begynte han på ei linje på videregående han brant for. Han kom i klasse med alle som hadde samme interesse. Han fikk masse venner og ble den populære. Han blomstret og er den som nå har masse venner i alle aldre, og gjør det godt på alle arenaer. 
gikk ut med bare 6’ere og fikk lærling plassen han ønsket seg. 
Flere av de andre fra ungd skole klassen hans som var de «kule» er ikke så kule lenger, og har få venner og interesser. Drikker og driver rundt. 
Mitt råd er- hun må fortsette å ta kontakt, ikke slutt med det. 

Anonymkode: 0706a...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan tenker du læreren og skolen skal styre hva som foregår på fritiden? Er ingenting foreldres ansvar lenger? 

Anonymkode: 4156c...183

Lærer kan styre mye av det som skjer på skolen. Jobbe med miljøet og med inkludering. Det som skjer på skolen tar de med seg i fritiden og motsatt. 

Anonymkode: 0706a...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lærer kan styre mye av det som skjer på skolen. Jobbe med miljøet og med inkludering. Det som skjer på skolen tar de med seg i fritiden og motsatt. 

Anonymkode: 0706a...731

På skolen ja. Men, læreren får ikke hjulpet til på fritiden. Dessverre mener ganske mange foreldre at læreren skal hjelpe til på fritiden også. 

Anonymkode: 4156c...183

[AnonymBruker]

Lytt på barnet ditt, men ikke lag det til et stort problem. Da føler hun seg bare mer ensom. 
 

Dialog med lærer er en god ide. Da kan du få tips til hvem som søker mest mot ditt barn og hvem som er potensielt bestevenninne-materiale. Så kan du følge opp derfra med å invitere til aktiviteter og hyggelige opplevelser som skaper fellesskap. 

Anonymkode: e4524...2ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvordan tenker du læreren og skolen skal styre hva som foregår på fritiden? Er ingenting foreldres ansvar lenger? 

Anonymkode: 4156c...183

Hvor får du det fra at jeg legger dette på skolen? Det var jo nettopp derfor jeg spurte om dette var noe lærere kan fange opp? Og da tenker jeg selvfølgelig ikke på spørsmål som kommer på fritiden, men spørsmål som kommer i skoletiden. Og om barnet blir valgt noen ganger, eller om det bare er det som velger andre.

Anonymkode: 52b4a...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mitt barn var også ofte en god nr to. 
Men etter ungdomsskolen begynte han på ei linje på videregående han brant for. Han kom i klasse med alle som hadde samme interesse. Han fikk masse venner og ble den populære. Han blomstret og er den som nå har masse venner i alle aldre, og gjør det godt på alle arenaer. 
gikk ut med bare 6’ere og fikk lærling plassen han ønsket seg. 
Flere av de andre fra ungd skole klassen hans som var de «kule» er ikke så kule lenger, og har få venner og interesser. Drikker og driver rundt. 
Mitt råd er- hun må fortsette å ta kontakt, ikke slutt med det. 

Anonymkode: 0706a...731

Tusen takk for oppløftende svar! 😊

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Lærer kan styre mye av det som skjer på skolen. Jobbe med miljøet og med inkludering. Det som skjer på skolen tar de med seg i fritiden og motsatt. 

Anonymkode: 0706a...731

Og takk her, det var slik jeg mente med innlegget mitt.

Anonymkode: 52b4a...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

På skolen ja. Men, læreren får ikke hjulpet til på fritiden. Dessverre mener ganske mange foreldre at læreren skal hjelpe til på fritiden også. 

Anonymkode: 4156c...183

Jeg har aldri ment at læreren skal gjøre noe på fritiden. Men mange av "klikkene" i skolegården er like de som er på fritiden.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Lytt på barnet ditt, men ikke lag det til et stort problem. Da føler hun seg bare mer ensom. 
 

Dialog med lærer er en god ide. Da kan du få tips til hvem som søker mest mot ditt barn og hvem som er potensielt bestevenninne-materiale. Så kan du følge opp derfra med å invitere til aktiviteter og hyggelige opplevelser som skaper fellesskap. 

Anonymkode: e4524...2ea

Takk for gode råd 😊

Anonymkode: 52b4a...f77

[AnonymBruker]

Søk nye bekjentskaper i andre miljø enn kun skolen. Idrett, kor, korps, religiøse forsamlinger, politiske organisasjoner (f.eks. innen natur og klima), teater, håndarbeid og andre hobbyer. 

Anonymkode: 9221d...4a2

[AnonymBruker]

Sender deg en god trøsteklem Dette er så sårt og vondt å kjenne på. Vi er en hel familie med "ingens førstevalg", så jeg vet godt hva du føler og snakker om. Og her har vi gjort alt i vår makt for at det ikke skulle bli slik, men dessverre... I dag er barna voksne og har fortsatt ikke venner som velger de. Og det har ikke vi foreldrene heller, så hos oss har det gått i arv.

Anonymkode: 09f81...2f8