Gå til innhold

Bekjentskap som sliter meg ut


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så hun er lettere psykisk utviklingshemmet? Da har du jo svaret på hvorfor hun ikke har de antennene som andre folk har.

Selv om jeg forstår din situasjon, synes jeg synd på henne. Hun prøver å være en del av "gjengen", og oppfatter deg som en venn, og så sitter hun nok veldig mye alene. Trodde sikkert at hun skulle overraske deg på restauranten der du satt, tenkte hun skulle ta initiativ selv, siden hun ikke var invitert. Hun forstår rett og slett ikke hvordan dette oppfattes av andre.

 

Anonymkode: 41afe...783

Hun har lærevansker, som vil si lettere enn lett psykisk utviklingshemming. Jeg har tidligere jobbet med personer som har forskjellig grad av p.u. og aldri vært i nærheten av noe lignende. Jeg har også forklart ting på en snill måte og til slutt helt direkte da hun ikke forstod. Dette har nok mer med henne som person å gjøre at hun ikke vil godta det jeg skriver fremfor diagnosen hennes. 
For å si det rett frem: jeg har forklart pedagogisk riktig på den måten man skal forklare ting på til mennesker med moderat p.u. Dette hjelper da heller ikke. 

Det er også derfor jeg har kviet meg for å blokke henne eller være for direkte da det ikke er noe vondt i henne. Men det ble til slutt så mye at det gikk utover livet mitt. 
Jeg var forøvrig på restaurant helt alene og spiste, så det var ikke noe med «en av gjengen» å gjøre der. Derimot har hun et ønske om å være en del av min venninnegjeng da hun har begynt å følge alle venninnene mine på SoMe og kommentere under bildene mine at hun også vil være med når jeg poster bilder med venninner. Jeg får vondt av henne, men jeg klarer bare ikke det her mer da jeg har en del å stri med selv. Så nå har jeg blokket henne.
 

-TS

Anonymkode: b5398...750

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hun høres ut som et par av de jeg jobber med som har lettere p.u. 

De havner litt mellom to stoler da de er bedre fungerende enn de fleste med p.u. Men likevel så mangler de liksom de 10-15% som gjør at et fullverdig vennskap med andre uten p.u. ikke går. 

De to jeg kjenner til legger til alle de blir kjent med på SoMe. De oppsøker steder de ser andre er på og de tror at de er bedre venner med folk enn de er. Spesielt nye folk er de litt intense på. De legger til venner og familie av folk de kjenner eller har blitt nylig kjent med.

Ser de meg på kafe med familien så kommer de og gir klem og setter seg ned. De tar ingen hint, og skjønner ikke at det ikke passer. Kun klar tale som hjelper akkurat der og da. Så er det glemt igjen til neste gang.

Jeg måtte begrense de på sosiale media. De får se på min Facebook men på begrens. Men ikke snapchat og instagram. 

Jeg svarer heller ikke på meldinger. 

 

I ditt tilfelle hadde jeg nok blokkert. 

Anonymkode: abc19...602

Skrevet

Har en mannlig kollega som er sånn. Utrolig slitsomt. Vil vite alt om meg og vil helst at vi holder kontakten 24/7. Han er meget oppegående, men mangler sosiale antenner. 
 

Oppsøker meg på jobb og holder seg fast til meg bokstavelig talt på sosiale settinger. Skal bare prate med meg og bryter inn i samtaler og ignorerer den andre jeg snakket med. 
 

Jeg er ikke singel, men han er det. I helgene sender han meg stadig meldinger om de damene han er sammen med. Men sender meg likevel mye snap mens han er på date. Han vil absolutt vite om meg til enhver tid. Hva jeg likte i barndommen eller hva jeg driver med nå og ber meg sende bilde. 
 

Og han ser på meg hele tiden. Er vi på eventer på jobb, følger han meg med blikket hele tiden når han ikke holder meg fast. 

Han er egentlig veldig snill og han stiller opp for alle. 
 

Jeg har flere ganger startet tråd om denne kollegaen, men gjennomfører aldri for da hadde folk svart at jeg troller. 

Anonymkode: 0ff6a...365

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.11.2022 den 23.32):

Kort om hvordan vi kjenner hverandre: hun var naboen til venninnen min da vi var små, så vi lekte sammen noen ganger alle tre da jeg var hos venninnen min som barn (barnehage+tidlig barneskolealder). Så har jeg møtt henne 5 ganger vel i voksen alder for å være hyggelig, da hun har spurt.

Saken er den at hun sliter meg helt ut. I starten svarte jeg henne med en gang for å være hyggelig, men nå er det så mye at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å hinte flere ganger og da det ikke funket har jeg sagt rett ut at det blir alt for mye mas og at jeg ikke synes det er greit å holde på sånn.

Så, hvordan driver hun på? Legger jeg ut noe på story på instagram tikker meldingene inn med en gang, som hvor jeg kjøpte kaffen og hva slags kaffe, hvor jeg kjøpte skoene mine, NÅR og hvor bilde x ble tatt, om jeg liker å drikke te av den rosa eller blå koppen min best osv osv og det stopper aldri. Nå har jeg prøvd å ignorere henne i lang tid, altså åpnet meldinger uten å svare, men det hjelper ikke. Svarer jeg ikke så sender hun melding på facebook, på sms, på snapchat,  på min andre instagramprofil, på tiktok og nå har hun begynt å sende enda et sted. Det er helt ekstremt.

Hun snakker bare om seg selv og hvor synd det er på henne som ikke har venner, at jeg er den aller beste vennen hennes og at hun trenger meg. Men vi er jo så vidt bekjente.. Maser også om jeg kan arrangere bursdag for henne og mye annet. Hun har begynt å følge vennene mine på instagram også. Da venninnen min postet bilde av en gave hun fikk av meg tikket det inn en melding fra vedkommende om at hun også ville ha en gave fra meg. I tillegg spiller hun ekstremt på samvittigheten min, typ "ingen gir meg gaver", "jeg har ingen venner å være med, jeg", "jeg skulle ønske du stilte opp mer for meg" osv. I dag fikk jeg DEN lange meldingen om hvor dårlig gjort det var av meg å ha fest i helgen uten å invitere henne. 

Jeg er så sliten og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å svare forsiktig, jeg har prøvd å hinte, prøvd å si ting rett ut og prøvd å ignorere. Jeg føler at det blir for slemt å blokke da hun garantert hadde blitt veldig lei seg. Jeg har ikke overskudd til dette da jeg er kronisk syk, jeg protoriterer vennene mine og har verken overskudd eller lys til å innlede et vennskap med henne.

Dum som jeg er ga jeg henne lillefingeren og hun prøver å grappe til seg hele armen min, om ikke hele meg. 

Hva gjør jeg? 

Anonymkode: b5398...750

Ignorer. Så enkelt. 

Anonymkode: 64dfb...87e

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.11.2022 den 9.52):

Hehe så det finnes også mannlige varianter av dette fenomenet(som jeg ennå ikke har en adekvat betegnelse på). Har hatt et par sånne bekjentskap, og det var ekstremt energikrevende… Har aldri skjønt meg på de som gidder å bruke meg som en slags dagbok; når de ikke får respons🙂Har opplevd at ignorering overhodet ikke fungerer, og måtte gi beskjed. Det er utrolig vanskelig, men av ig til eneste løsning🥹

Anonymkode: da161...501

Det er helt krise med sånne masemenn! Min forrige date maste og maste på meg… jeg forklarte at jeg var i en travel periode pluss at jeg hanglet og var litt småsyk, men han bare fortsatte.. spurte om å treffes hele tiden. Måtte be ham roe seg, men han klarte det ikke.
 

Mot slutten holdt det på å klikke for meg. Han spurte meg 3 ganger om jeg ville være med på konsert. Altså samme konsert. Jeg sa nei hver gang. Han ble snurt da jeg sa nei. Men prøvde altså om igjen og om igjen med mas om den hersens konserten.

Til slutt avsluttet jeg. Og hva skjedde noen uker senere? på dagen konserten skulle være kom det fader meg en melding til om jeg ville være med på den j… konserten. Stønn!

Anonymkode: a8084...ed0

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 15.12.2022 den 2.36):

Hun har lærevansker, som vil si lettere enn lett psykisk utviklingshemming. Jeg har tidligere jobbet med personer som har forskjellig grad av p.u. og aldri vært i nærheten av noe lignende. Jeg har også forklart ting på en snill måte og til slutt helt direkte da hun ikke forstod. Dette har nok mer med henne som person å gjøre at hun ikke vil godta det jeg skriver fremfor diagnosen hennes. 
For å si det rett frem: jeg har forklart pedagogisk riktig på den måten man skal forklare ting på til mennesker med moderat p.u. Dette hjelper da heller ikke. 

Det er også derfor jeg har kviet meg for å blokke henne eller være for direkte da det ikke er noe vondt i henne. Men det ble til slutt så mye at det gikk utover livet mitt. 
Jeg var forøvrig på restaurant helt alene og spiste, så det var ikke noe med «en av gjengen» å gjøre der. Derimot har hun et ønske om å være en del av min venninnegjeng da hun har begynt å følge alle venninnene mine på SoMe og kommentere under bildene mine at hun også vil være med når jeg poster bilder med venninner. Jeg får vondt av henne, men jeg klarer bare ikke det her mer da jeg har en del å stri med selv. Så nå har jeg blokket henne.
 

-TS

Anonymkode: b5398...750

Hva mener du med at lærevansker vil si at det er p.u.? Har aldri hørt det før..

Anonymkode: 3faff...dfe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...