Hvordan få et smart barn?

[AnonymBruker]

Svar på så mye du orker på barnas spørsmål. Les for de. Gjør læring til noe gøy og lystbetont. La de vokse opp i et ryddig og rutine-preget hjem. Lær de at innsats teller mer enn resultat. La de leke. Snakk om følelser og sosial skills.  Barn som er lynskarpe dropper oftere ut av høyere utdanning dersom de ikke mestrer selvregulering enn middelmådige barn fra bedre oppvekstvilkår. Bare tenk på at verdens smarteste mann, med høyere IQ enn Einstein, lever som en trygda einstøing pga en forferdelig oppvekst hvor han ikke lærte alt dette. Det er større sjans for å lykkes akademisk om man har lært å være disiplinert, fungerer godt sosialt og har det trygt og godt selv som middelmådig enn et geni fra elendige kår...

Anonymkode: 71067...454

[HIBSA]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Svar på så mye du orker på barnas spørsmål. Les for de. Gjør læring til noe gøy og lystbetont. La de vokse opp i et ryddig og rutine-preget hjem. Lær de at innsats teller mer enn resultat. La de leke. Snakk om følelser og sosial skills.  Barn som er lynskarpe dropper oftere ut av høyere utdanning dersom de ikke mestrer selvregulering enn middelmådige barn fra bedre oppvekstvilkår. Bare tenk på at verdens smarteste mann, med høyere IQ enn Einstein, lever som en trygda einstøing pga en forferdelig oppvekst hvor han ikke lærte alt dette. Det er større sjans for å lykkes akademisk om man har lært å være disiplinert, fungerer godt sosialt og har det trygt og godt selv som middelmådig enn et geni fra elendige kår...

Anonymkode: 71067...454

Flott skrevet! Helt enig!

 

[AnonymBruker]

Ikke sett de foran en skjerm 24/7. Ta de med ut for å leke og lære.

Anonymkode: e1c4f...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2022 den 23.51):

Størst innvirkning har gener, mest fra mor. Så viktigste er å velge rett partner.

Anonymkode: 861d6...c3a

Da lurer jeg i såfall veldig på hvem som er mora til han jeg fødte 😂 

 

 

 

Anonymkode: e1619...8a5

[AnonymBruker]

On 11/2/2022 at 11:57 PM, AnonymBruker said:

Bra kosthold for ultimat utvikling av hjernen viramin a vitamin d omega 3 kolestrol, erfaring, stimuli, og fysisk aktivitet.hjernetrim. utfordringer.

Anonymkode: 9c790...aed

Særlig før de er 3 år leste jeg et sted. Fare for såkalt stunted development ellers. Ikke at det er uviktig etterpå heller.

Anonymkode: 1cb0f...de4

[AnonymBruker]

Jeg er ganske smart, har høy IQ, ser svar ekstremt kjapt som andre ikke ser og vil kalle meg både livssmart samt skolesmart (synes feks det er ekstremt lett å få en B uten å gjøre noe innsats). Foreldrene mine er ikke like smarte, ingen av de har utdannelse, ei heller hatt noe god jobb. Snakker aldri om ting som krever særlig refleksjon med dem. I tillegg har jeg vokst opp i dårlige kår. De har vært ressurssvake, alkoholiker og psykisk syk, og jeg har bodd en del år i fosterfamilie. Har i tillegg hatt dårlig kosthold. Både miljø og arv rundt meg tilsier at jeg ikke burde være der jeg er idag, og det ser jeg hos mine søsken også (altså at de er mer lik mine foreldre - arv og miljø). Det er altså ikke alltid at man har en forklaring. Arv og miljø spiller en stor rolle, men ikke alltid. Det viktigste du kan gjøre er å legge alt til rette (miljø) for ditt barn, da det er lite å gjøre med den arvelige delen. Det vil si god barneomsorg som er støttende og fremhevende. Da kan det være lurt å utdype deg (veldig enkelt) i feks barnepsykologi, utviklingspsykologi osv osv.

Anonymkode: a7330...3c4

[MyMichelle]

Hvorfor er det så viktig å få et barn med høy IQ, mon tro. Jeg mener at det viktigste for barnet er å få en god og trygg oppvekst. 

[Maskinfører]

Må vil bli privatskole da  

[AnonymBruker]

Snakk om ordentlige ting rundt matbordet og ellers. Omgå hyggelige og oppegående og forskjellige mennesker. Les bøker, og snakk om det dere leser. Les aviser, følg med på nyhetene. Bo gjerne utenlands en periode. Gi barna mest mulig impulser: kultur, idrett, friluftsliv, praktiske ferdigheter og teoretiske-variasjon er viktig. 
Lær dem sosiale koder og god oppførsel. Følg opp lekser og skolearbeid. Behrens skjermtid, men tilby noe annet, du må selv lese bok og spille brettspill og gå tur, ikke bare befale barnet å gjøre det.
Vær et godt forbilde i ett og alt. Vær stolt og fornøyd hvis barna blir oppegående, snille og fornuftige mennesker, medfødt iq får dere ikke gjort så mye med, men topp smarte, flinke og hyggelige mennesker kan de bli. Noen intelligente er ikke det. 
 

Anonymkode: 8601e...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2022 den 23.51):

Størst innvirkning har gener, mest fra mor. Så viktigste er å velge rett partner.

Anonymkode: 861d6...c3a

Det er vel ikke mors gener som er viktigst, men mors utdannelsesnivå?

Anonymkode: 27173...e61

[AnonymBruker]

Jeg har smarte barn. Tror de har det fra meg 😛 Og far er ganske smart han også. Så jeg tror det mest handler om flaks og om gener faktisk. Men selvsagt, så er jo vi oppegående og vet mye om så mangt, så ungene våre har også fått den best mulige start på livet, hvilket har gitt de mulighet til å utvikle seg optimalt. Jeg tror mange barn kunne vært smartere enn de er om foreldrene visse hva de drev med. F.eks er vi beinharde på nok søvn, ser så mange unger på samme alder som rangler hjemover lenge etter våre er i seng. Skjønner ikke hvordan de fungerer på skolen dagen etter jeg, i det hele tatt. Og mange stresser ungene sine ihjel med alt de driver med. Vi har stort fokus på tid til ro og fred og stresse ned. Men først av alt kommer tryggheten. Vi har gitt ungene tryggheten de trenger heller enn å føler "normen" for foreldreskap. Feks samsov vi så lenge barna ville det, til de fant tryggheten på eget rom, og de har fortsatt plass i vår seng når de trenger det. Har alltid respektert deres behov for nærhet og trygghet - selv om det har gitt oss mindre egentid osv. Barn MÅ være trygge for å kunne bruke energien sin på å utvikle seg som de skal. I tillegg flaks med at barna våre er friske rett og slett. Og deretter veldig lite skjermtid, slik at de har brukt hjernen sin slik den skal brukes, kreativt og i barnas eget tempo. Så de har lekt veldig mye, hatt veldig mange prosjekter, lært og erfart veldig mye. Og oftest sammen med oss voksne også som har vist og forklart og svart på alle spørsmål underveis. Satt av masse tid til å være sammen med barna våre. Vi har da også lest vanvittig masse for dem, pga ingen skjerm, så var jo bøker tingen i mange år. Nå leser vi litt, men de er også veldig glade i lydbøker. 

Eldste knakk lesekoden rett før hun var 5 år. Yngste får nå skryt som 4-åring for hun er så flink å skrive navnet sitt, og mange andre bokstaver allerede. Jeg vet hun også kan lese før hun er 5, hvis hun vil. Det er jo urovekkende lett egentlig å sette sammen lyden i + lyden s og få is. Og vipps så leser de. Hadde første foreldresamtale på skolen for eldste, med massivt med skryt, men ikke bare akademisk, men også på at hun er super selvstendig, veldig samarbeidsvillig, utrolig snill og inkluderende, emaptisk og knallsterk faglig. Samtalen gikk mest på hvordan sikre at hun får fortsette å utvikle seg og ikke måtte vente på resten.

Ja, litt er genetisk, jeg kjenner meg godt igjen. Men resten er nok også at vi har tilrettelagt for at de skal utvikle seg riktig og godt, og ofret litt for egen del, mer enn foreldre jeg ser rundt meg. Uten at vi skjemmer dem bort, de har nok av oppgaver, skal bidra, orde seg selv osv, men at de har den elementære tryggheten i bunnen som lar de blomstre ellers. Der tror jeg mye av magien ligger. Da får man iaf optimalisert mulighetene barnet har i seg. Nå betyr ikke det at alle blomstrer akademisk, andre har andre evner, men det krever like mye smarthet og kreativitet det også.

Kort oppsummert: trygghet, nærhet, ro og familietid, nok søvn, riktig kosthold, nok fysisk aktivitet, lite skjermtid - og da alt det er på plass - da går resten av seg selv egentlig.

Og verdt å skyte inn til sist: passe på parforholdet! Uggen stemning mellom foreldre hjemme går hardere ut over trygghetsfølelsen til barna enn mange vil innse. Og ja, man kan klare å både ta vare på forholdet og samsove med barn, det går helt fint, bare man er bevisst på det. Så skranter forholdet må man gjøre noe med det, for alles del.

Så der var vår magiske oppskrift. Men om den virker eller vi bare har hatt flaks, det er umulig å si. 

Anonymkode: 9dc51...490

[Lorieen]

Det meste er genetikk, men mye kan gjøres med riktig stimuli. Les for barnet tidlig, jeg begynner fra 6 uker med mine (pekebøker uten tekst, med kun bilder). Eksponér for bokstaver og tall. Benevn ting, ikke snakk babyspråk (pip-pip og pus og vov-vov), men si hva ting faktisk heter. Puslespill er bra, og leker som gjør at de må tenke (putteboks, sprett-opp-leker med ulike brytere for hver luke m.m). La barnet utforske både inne og ute. Lek med tyngdekraft/gravitasjon (ballong, fjær, risposer). Syng mye for barnet, spill gjerne instrumenter også. 

[AnonymBruker]

IQ kan du ikke gjøre så mye med. Men å gjøre barnet ditt smart så finnes det jo utvilsomt masse å fore barnehjernen med. Erfaring og repetisjon. Trygge og forutsigbare rammer for lek og læring. 

Og til dere andre. IQ og det å være smart er ikke synonymt. Høy IQ gir en rekke fordeler med tanke på problemløsning. Smart derimot handler mer om å nytte ressursene man har til rådighet på en fordelaktig og lur måte, ikke nødvendigvis etter boka eller fasiten, men å tenke og handle utenfor boksen. 

Høy IQ gir kanskje mindre motgang for å nå målene sine. Men det finnes nok av eksempler på at høyst intelligente mennesker med karriere og flotte resultater lever ulykkelige liv. Hadde de vært smarte, så kanskje de hadde oppfattet at livets mål og milepæler ikke alltid gir eufori, men at prosessen, planen, erfaringene, relasjonene er målet og livet. Å lære barna sine å glede seg over de minste seiere eller feilsteg og la lærdommen og den gode følelsen av å oppleve få større plass enn selve seieren/tapet av det, da tipper jeg man får temmelig smarte barn uavhengig av hvor man ligger på IQ-skalaen. 

Anonymkode: f8484...c4c

[AnonymBruker]

Genetikk bestemmer hvilke forutsetninger man har, men oppvekstmiljøet er også veldig viktig!

Mine beste tips er:

- Les masse for barnet! (hjelper for alt fra ordforråd til innlevelsesevne, forståelse av sammenhenger osv).

- Reguler skjerm (slik at barnehjernen ikke vennes til konstant stimuli)

- Samtal mye med barna. Still spørsmål som får dem til å tenke, og hjelp dem til å finne frem til svaret selv. 

- Tilby er rikt og variert miljø. (Dvs ta de med på mye forskjellig, gi dem rike førstehåndserfaringer)

- Ikke bare sett regler, men forklar også hvorfor. 

- La barna lære instrument (forskning viser sammenheng med musikalsk trening og matteforståelse)

- Gi barna nok omega3 (studier viser at omega3 gi hjernesmarte barn)

 

For mer inspo, les boka "hjernesmarte barn"

Anonymkode: fb665...9ae

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2022 den 8.11):

Litt snodig at en del menn ikke bryr seg om den egenskapen hos kvinner, egentlig. De fleste velger som om det er viktigere å være pen enn smart.

Anonymkode: c1232...054

Pen og smart er ikke motstridende faktorer. Man kan ha begge deler, eller ingen av dem også, ikke bare en av dem nødvendigvis.

Endret 9. november 2022 av dreamstar

[AnonymBruker]

Eg har eit smart barn (alle foreldre synest barna sine er smarte da, vil eg tro).

Det vi har gjort.

- Lære ho å bli sjølvstendig, I korte trekk så er barnet med på alt vi gjer men tilpassa alder. Ho hjelper meg å vaska kle, bretta kle, koste,  med stor grad av frivilligheit. Vi skrur saman IKEA-møbler og plante ting i hagen. Ho er ein del av familien. Ho rydder etter seg sjølv og har gjort det sidan ho var 2 år. Sjølvstendig lite barn. Barn vil delta. Vi har tilpassa huset vårt sånn at ho kan henga opp jakka si sjølv og få til mye sjølv. Vi har ein del rutiner i kvardagen som gjer at ting flyter meir.
- Vi leser for ho kvar dag, varierte bøker. Både frå nynorsksenteret og fjasebøker frå Rema1000.
- Har ho i barnehage, bra for det sosiale, samlingsstund, tur, matlaging, gruppedynamikk + +
- Tilpasse handlingsalternativa ho har i heimen etter alder. Eg pakke vekk leiker som ikkje er utviklingssøttande lenger. Skalere opp vanskeligheitsgrad på puslespel f.eks. Viktig at det ikkje er for vanskelig, då miste barnet motivasjonen.
- Kontrollert skjermtid, ingen nettbrett. Ho får ikkje lov å bruka telefonane våre. Vi bomme som mange andre på skjermtid når ho eller vi er sjuke, men sånn i kvardagen er det ikkje meir enn ein time.
- Stille krav til ho og er konsekvente, det vi seie er det vi meiner. Hyling fører aldri fram til noko positivt.
- Dra ut i skog og fjell, strender, vitensenter, kino. Varierte opplevelser.
- Vere tilstede for ho mentalt, faktisk høyra på det som ho har å sei. Vaksne kan ofta vere veldig stressa eller ha nesa ned i telefonen konstant.
- Fokus på å vere høflig, man skal sei takk for maten f.eks.
- Kun ein aktivitet i veka når det er kvardag, barn har godt av ro og tid til å driva seg sjølv. Det er ikkje positivt å konstant aktivisera barn.
- Fokus på læringsglede og ikkje resultat, barn liker at vaksne lære dei ting. Det er mykje omsorg i å læra barna våre om verden eller bokstavar, men det må ikkje bli sånn at barnet "må" læra seg å lesa før skulen. Øydelegge man læringsgleden så er det vi vaksne som øydelegge prosessen med å læra seg ting naturilig. I verste fall kan det utivkla seg til å bli vegring for å læra seg ting og barnet "streiker". Det er heller ingen stor prestasjon å læra seg å gå når man er 9.månader eller lesa før man er skulebarn, fleste når ulike mål til ulik alder og det har ingenting å sei i vaksen alder kven som klarte kva først.
 

 

 

Anonymkode: a7261...828

[Jytte]

Gener har mye å si, men  også miljø. Jeg hadde klisterhjerne og fikk gode karakterer, men ble aldri vant til å jobbe stort for å få det... Og det hadde sine ulemper. Ikke på videregående osv., men i jobbsammenheng kjedet jeg meg ofte. Trives bare i jobber jeg må /kan lære mer og mer. 

Hvordan få intelligente barn? Gener er nevnt, lite tilgang til nett, sunn mat, fysiske aktiviteter også ute i naturen, lese for barnet, tegne sammen, gjette-konkurranser, sang, musikk, puslespill, rollespill, andre spill...men en ting jeg tror er veldig viktig er å aldri avbryte et barn som leker for seg selv. Når barnet er i sin egen verden, utvikles fantasien. Og fantasi må til for å løse mange oppgaver. 

Videre; lære barnet mestring etter alder. Sette på poteter, smøre seg brød, lage enkel mat. Og gjør barnet en feil, søler for eksempel, si aldri at barnet er dum, si at det var dumt å gjøre fordi noen må tørke det opp. 

Sosialt samkvem med andre er viktig, bli kjent med og besøke og få besøk, la barnet ha venner med seg hjem. Selv ble jeg kjent med par andre enslige foreldre i barnehagen, og selv om vi voksne ikke alltid hadde mye til felles av interesser, var vi mest opptatt av at barna skulle sosialiseres på en ok og uanstrengt måte. Og ja, jeg slet med angst, men det stoppet ikke meg fra å tenke først på barnets ve og vel. 

Jeg mener også at det må gå en grense for antall fritidsaktiviteter, så jeg gikk for to i uka, en innen sport og den andre innen musikk. 

 

 

[AnonymBruker]

Har nok mye med gener å gjøre.

Ser det ganske tydelig fra mitt oppvekstmiljø iallefall.

Vi var mange som vokste opp veldig dårlig sosioøkonomisk. Rus osv.

Mine foreldre er i bunn oppegående og smarte, men hadde veldig vanskelige oppvekster og trolig noen diagnoser i bunn (tipper adhd + litt attåt) som tilsammen førte til dårlige valg tidlig i voksenlivet.

De jeg vokste opp med skjønte jeg selv som barn at foreldrene ikke var de skarpeste knivene, noen regelrett veldig lite intellektuelt skarpe. Barna deres (nå voksne) jo litt det samme om sine foreldre, på de åpenbare tingene. 

Anywho så er vi de søsknene det har gått best med rent akademisk. Alle sammen.

Og jeg personlig fikk null og niks hjelp med lekser - men er likevel mer «fagflink» enn mange jeg gikk i klasse med selv om endel av de er mer enn gode nok altså.

Men det er ganske gjennomgående at de valgte maksimalt bachelor, og det handlet nok ikke bare om interesse. 

Anonymkode: 0d44e...337