Svært krevende tenåring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei, bor i samme hus som en overskriften sier. Vi kan ikke la denne personen være alene, da vedkommende har tidligere begått overgrep mot søsken. 

Dette barnet gjør livene våres til fengsel mens vedkommende tuter å gjør som en vil om vi ikke passer på, vi må passe på HELE tiden(natt og dag, hvert minutt)

Barnet er på avlastning en helg i måneden. Min mann blander dessverre håp å det å være realistisk, finner stadig unnskyldninger for barnet eller går det i forsvar. Den helgen ungdommen er på avlastning er ikke nok tid til å hente seg inn igjen. Ungdommen er totalt blottet for empati, har null respekt for privatliv osv. Har krenket mitt privatliv at jeg tror jeg faktisk er permanent skadet.

Dette barnet har flere søsken, har ikke far et ansvar ovenfor resten av familien å ivareta både barn og kone?

Stadig krangling over håndtering av ungdommen og hvordan far lar ungdommen gå over alt. 

Alle må innrette seg etter vedkommende, ingen planer kan legges, alle må tilpasse seg ungdommen. 

Barna må låse rommene sine, og far tar ikke vare på resten av familien for alt fokuset er på ungdommen, hele tiden. 

Finnes ikke det et sted, der det står at far er lovbestemt å ta vare på de andre barna? At ungdommen ikke alltid blitt satt først å alle livene våres leves etter vedkommende.

Anonymkode: 00460...441

Har du og far vært på FVK? Du burde isåfall bestille time og få reist dit så fort som mulig, og jeg tenker det er på tide at du snakker med far - og planlegger flytting. Dere har andre barn som blir permanent skadet av dette, og hvis de kan få et bedre liv og en bedre hverdag hvis dere flytter så må du det. At far driter i resten av ungene og ikke tar ansvar, får han ta på sin kappe, men da blir det også konsekvenser, og det er nettopp at du tar med ungene å flytter. Så får han være alene med tenåringen. 

Enkelt og greit. 

Anonymkode: 47e63...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Enkelt å si bare flytt, dessverre ikke så enkelt med blir stadig lettere med tanken når livene våres har blitt som de har blitt.

Er på nippet til å ikke kunne fungere som mor for de andre barna pga den psykiske belastningen.

Anonymkode: 00460...441

Eh? Hva er det du sier? Så dine følelser ovenfor far og et familieliv, overkjører faktisk livene til barna dine? 🤮

Dette er jo bare helt sinnssykt, du har hatt mulighet - og har mulighet, til å beskytte barna dine. Barna dine kan i verste fall utvikle alvorlige lidelser, rusmisbruk osv. Fordi du "sliter med tanken" om å flytte? Høres heller ikke ut som at du stiller noe særlig krav eller ansvar på far, eller ungdommen - får de begge lov til å gjøre akkurat som de vil? Og du sitter å ser på mens ungene dine låser seg på rommene sine, livredde? 
 

Hvor er barnevernet? 

Anonymkode: 47e63...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

 

Er i systemet men ting tar tid. Tror vi har søkt hjelp der det går, vi er på telefonen nesten hver dag i flere timer.

Vi har så stålkontroll hjemme hos oss at systemet/profesjonelle tenker at det går greit at alle bor hjemme enda. Sikkerhetstiltakene blir tatt svært alvorlig. Lite tenker de på resterende familie å hva som går på bekostning av hvem. Veldig rart hvor sterkt ungdommen står i dette å ikke offeret eller resten som bor med en så krevende person.

Offeret for overgrep hadde ikke fått traumer så da var visst alt bra i følge profesjonelle.

 

 

Anonymkode: 00460...441

Hvis de profesjonelle mener ting går greit som de er, så er det åpenbart at dere overkompenserer et sted, og at dere egentlig bare taper på det selv. 

Hva med å faktisk flytte fra hverandre i en periode. Eller si ifra at det offentlige må ta ungdommen fulltid en periode, for "NÅ GÅR DET IKKE LENGRE". 
Så lenge dere foreldre går lengre enn dere må, så ser det offentlige at de kan spare penger på å ikke gjøre mer enn nødvendig.

Anonymkode: 8e285...925