AnonymBruker Skrevet 1. november 2022 #1 Skrevet 1. november 2022 Mange eldre hevder at hadde de vert "ung idag" så hadde de valgte en annet yrke. Etter endt folkeskole, framhaldskole, og 1 år videregående skole var eg skoletrett, og videre skolegang var eg ikkje motivert for.. Å finne ut hvilke ressurs som ligger iden enkelte når ein har fylt 17 år, og mangler arbeidsærfaring blir som eit lottospill, men ein jobb måtte ein ha skulle ein hadde noe å leve. Eg fant tidleg ut at eg var mer praktisk anlagd . å skape noen med hendene eller sitte å pugge lekser, og teori. Nokså tilfeldig fekk eg meg jobb som læring på ein bilverkstad hos slekt til kr. 5.50 pr time. Lønnen var så dårleg at eg hadde ikkje råd til å leie hybel. og knapt råd til mat. Etter noen år innen bilfaget fant eg ut at dette var eit allsidig, yrke som ga mange muligheter, også innenfor andre yrker. Bilfaget var eit yrke ein også kunne ha store nytte av selv i sparte kostnader ved å eie egen bil. Etterhvert fant eg etterhvert ut at også snekkeryrke var eit intrs. yrke, som ein kan ha stor nytte av i hjemmet, og i forbindelse med husbygging. Mange ungdomer følger en av foreldrenes valg av yrke, og hvorvidt det er eit rådgjivende valg av foreldre, eller barna har levd seg inn i foreldrenes yrkesvalg vites ikkje. Anonymkode: ded64...a98
AnonymBruker Skrevet 1. november 2022 #2 Skrevet 1. november 2022 Jeg er lærer, spesialpedagog Jeg hadde en lærer som mobbet meg på ungdomskolen og fikk meg og andre til å tro på at jeg var dum. Jeg var ikke kjempeflink på skolen. Det har vært med på å motivere meg til å gjøre lærerjobben på en god måte. Jeg vet hva det vil si å slite. Jeg forstår mer av feilene elevene gjør. Jeg tror også at jeg lettere fanger opp hva som skyldes manglende læring og hva som er nervøsitet og usikkerhet hos eleven. Anonymkode: 05ab3...53f 1
AnonymBruker Skrevet 2. november 2022 #3 Skrevet 2. november 2022 Jeg var i et psykisk og fysisk nedbrytende forhold da jeg var yngre. Min eks svigermor var selv sykepleier og mente det måtte jeg og bli. Selv hadde jeg aldri tenkt tanken og hadde lyst til å studere juss eller statsvitenskap. Min eks var helt i mot det og mente jeg måtte bli sykepleier fordi jeg var snill og god og passet til å ta vare på andre. Han var helt i mot svada på universitet som han kalte det. Og tvilte på mine evner (selv om jeg hadde svært gode karakterer, mye bedre enn hans). Mine foreldre stusset da jeg sa at jeg tenkte på det, og min far rådet meg til å jobbe på sykehjem først. Men de skulle snakket mye grundigere med meg. Hjernevasket og ganske nedbrutt som jeg var, så hørte jeg dessverre på min eks og hans mor. Jeg har hatet yrket fra dag en, selv om jeg har gjort alt for å prøve å trives. Synes det er så utrolig dårlig gjort, spesielt av min eks svigermor. Hun var godt voksen og burde visst bedre, siden hun selv syntes yrket var så krevende. Jeg ville aldri ha pushet noen til å velge dette yrket med alt jeg vet. Eksem min var en idiot, men han var ung, så kan til en viss grad skjønne at han ikke tenkte lengre. Men slem var han. Nå har jeg lagt sykepleien bak meg men er ganske forbannet og bitter på at jeg har brukt så mange år av min voksen tid på noe som jeg hatet. Anonymkode: 05001...cf8 1
AnonymBruker Skrevet 2. november 2022 #4 Skrevet 2. november 2022 Jeg likte skolen godt, særlig fag som gikk på tall. Valgte bed.øk som valgfag, og øk/adm på VGS. Jobbet bevisst for å få gode karakterer for å komme inn der jeg ønsket. Trivdes godt, så var ikke tvil om at det var rett. Hvilken gren det ble videre var mer tilfeldig, jeg fikk et godt jobbtilbud som jeg takket ja til, og tok det derfra. Nå har jeg vært i yrkeslivet i 20 år, og trives fortsatt veldig godt med valgene jeg har tatt. Anonymkode: 7712f...d3d
Portia Catonis Skrevet 2. november 2022 #5 Skrevet 2. november 2022 Tilfeldigheter. Da jeg var ung trodde jeg at jeg var praktisk anlagt, og ville ha en jobb utendørs, gjerne med planter og dyr. Jeg skulle ihvertfall ikke sitte på et kontor og "råtne". Det var liksom på moten å ikke være opptatt av lønn, og "penger er ikke alt". Jeg, en ungdom på videregående som selvfølgelig bodde og spiste hjemme hos mor og far hadde jo ikke snøring på verdien av penger. Jeg hadde lyst til å gå naturbrukslinja, men skolen hadde dårlig rykte og var langt ute i hutaheiti, så jeg slo det fra meg og tok allmenfag isteden. Gikk på folkehøyskole et år uten å bli noe klokere, og begynte å studere i Bergen fordi venninna mi skulle det. Jeg tok jeg de fagene jeg selv synes var interessante, og fikk aldri noen relevant jobb, bare en halv million i studielån. Etter det hadde jeg opptil tre deltidsjobber samtidig, og klarte såvidt å skrape sammen nok penger til å leve av, og til å betale Lånekassen. Fikk en heltidsjobb innenfor salg som jeg hatet, og da jeg etterhvert mistet jobben havnet jeg på jobbsøkerkurs på NAV. På kurset traff jeg en fyr som tipset meg om en sommerjobb, og det ble starten på en helt ny karrierevei. Tok en helt ny utdannelse innenfor bransjen, og jobber nå på kontor
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå