Blir du redd når du ser skrekkfilmer?

[mammahjarte]

Eg kan bli meir skremt av psykologiske thrillere enn filmar som SAW. Jo meir grafisk ting blir jo meir unødvendig blir det på ein måte. 

Det hender eg blir redd av skrekkfilmar, som regel ikkje. 

Feardotcom var skummel. 

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har funnet ut at jeg ikke tåler så mye, og ser derfor aldri skrekkfilmer.. 🙈 Det første som skremte vettet av meg var Twin Peaks😬 Ikke akkurat skrekk"film", men likevel... Så så jeg "Den 6.sansen", og da var det slutt på skumle greier😄😅

Anonymkode: 844a3...edf

«Twin Peaks» hadde jeg glemt. Bob ga meg frysninger langs ryggraden. 

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (40 minutter siden):

«Twin Peaks» hadde jeg glemt. Bob ga meg frysninger langs ryggraden. 

Ja😬 Jeg var livredd for speil i lang tid😅

Anonymkode: 844a3...edf

[AnonymBruker]

Jeg blir livredd av skrekkfilmer, til den grad at jeg ikke kan se slike filmer. Thriller går bra.

Anonymkode: 14aec...0c7

[mingus]

Melpomene skrev (På 3.11.2022 den 11.22):

Hva legger du i redd da, TS? Det kan jo bety så mangt, og det er ganske stor forskjell på å skvette eller kjenne at pulsen øker litt akkurat mens man ser på, til å sove med lyset på, få mareritt eller gå og tenke på filmen med uro i en lengre periode etterpå. Variasjonene i typer horrorfilm er også veldig store; slasher, overnaturlig, folk horror, gotisk, eco-horror, monsterfilm, splatter/torturporno, psykologisk horror, giallo, sci-fi/tekno-horror og body horror (med flere) - for ikke å nevne alle de mulige kombinasjonene av disse - har alle sine unike måter å skremme på, og hva man synes er mest skummelt vil variere fra person til person. Det er dermed ganske vanskelig å kategorisk svare ja eller nei på om horrorfilm er skremmende, eller generalisere all horror basert på erfaring med et par kategorier.

Jeg blir absolutt skremt av enkelte horrorfilmer, kanskje især de mer politisk og psykologisk orienterte (av enkelte kalt "social issue horror"), og følelsen av uhygge er nettopp det jeg er ute etter når jeg ser en film av den sjangeren. De som berører meg aller mest er filmer som bruker horrorelementer som allegori for relevant samfunnsproblematikk. Feks Us (2019) som fremmer en svært potent og hvass kritikk av kapitalistisk materialisme og klassesystem. Eller Rosemary's Baby (1968) som på klaustrofobisk og visceralt vis skildrer opplevelsen av å ikke ha kontroll og eierskap over sin egen kropp som gravid kvinne. Og ikke minst min absolutte favoritt-horror Halloween (1978), hvor monsteret i filmen er en brutal personifisering av det misogynistiske patriarkatet; en udødelig skikkelse som langsomt men utrettelig følger etter kvinner og meier ned alt og alle som kommer i veien for ham, tilsynelatende uten motiv eller mening, men med en undertekst som beskriver flere tusen år med undertrykkelse, vold, overgrep, dehumanisering og marginalisering.

Selvsagt har alle disse filmene totalt urealistiske elementer - sekulært orienterte seere tror sjelden på overnaturlige skapninger eller udødelige seriemordere utenfor kinosalen. Men det disse monstrene representerer finnes, og de tingene er kanskje helst det som gjør mange av oss engstelige, de virkelige demonene som preger, truer og ødelegger liv etter liv hvert minutt, hver time, hver dag over hele verden. Horrorfilm kan ikke løse noen av disse problemene, men den kan tilføre kontekst, inspirere diskusjon og bevissthet om verden rundt oss, som ofte er funksjonen og målet til det meste av kunst. Fryktresponsen vi opplever av horrorfilm er også kontrollert og "trygg", sammenlignet med frykten for virkelige opplevelser, så fremt man er kognitivt og mentalt forberedt på å håndtere materialet uten risiko for en større psykologisk belastning, og det kan oppleves befriende og rensende å få utløp for en nagende frykt i halvannen times brutal konsentrert fiksjon. Nesten litt som en mental brannøvelse.

Hvorvidt det er "normalt" eller ikke å bli mer eller mindre redd av horrorfilm? Tja, jeg tror at jo mer fantasi og innlevelsesevne publikum har, jo mer effektivt er horror, og det er en av de kunstformene hvor man gjerne må tillate seg å slippe fasaden, tørre å åpne opp og leve seg inn i noe "urealistisk" (les: allegorisk) for å få mest glede av det. Det gjelder mange andre sjangre også, hvis man feks bruker energi på å irritere seg over urealistiske fremstillinger av fysikkens lover blir det veldig vanskelig å få glede av actionfilmer. Men samtidig er det verdt å være selektiv i filmvalg, om jump scares ikke funker, så prøv heller en horror med litt mer tyngde, om du ikke får noe uhygge utav zombier eller spøkelser, prøv heller en psykologisk horror, osv. Søk ut filmer som handler om noe du bryr deg om. Stemningen rundt vil være en faktor også, så skru av lyset, trekk for gardinene, legg vekk telefonen og gi filmen full oppmerksomhet.
Og helt til sist: noen ganger kan filmer i andre sjangre være mer skremmende, bare så det er nevnt. En god venn av meg pleier å si at ingen skrekkfilm i historien har engstet ham så mye som Hanekes romantiske drama Amour (2012), og jeg skjønner veldig godt hva han mener. Til syvende og sist koker det ned til hva som er personlig for hver enkelt.

Men det er jo ikke kvinner Michael Myers går etter, det er jo hovedsaklig familie. Laurie som er søster, Jamie niesen og hennes sønn igjen... Pluss alle som prøver å gå i veien for han, være seg damer, menn, homser og ungdom. Eller folk som går inn i barndomshjemmet er han heller ikke glad for, heller ikke par som har sex! Men han er faktisk grei og lar babyer være i fred 🙂 

---

TS, vi ser en skrekkfilm omtrent hver kveld her etter barna har lagt seg(må ofte dele de opp over flere kvelder hvis vi blir trøtte osv), så man blir jo litt vant og immun etter hvert. 🙂 Blir ikke skremt av slashere eller brutale splattere, de er bare morsomme. Vi er kjent med at det bare er filmtrix 😅

gleder meg til å se den Terrifier 2 for alt oppstyret 😀 og som nevnt i den andre tråden kan jeg jo bli skremt jeg og, men ikke redd når jeg skal sove liksom, er mer på jump scares.

kanskje hvis jeg hadde sett de japanske skrekkfilmene igjen, de er faktisk ganske ekle!

[SinEater]

Har sett så masse forskjellige, så blir ikke redd lenger. Søker heller etter filmer som gjør at jeg føler litt ubehag. Det er som regel de beste "skrekk" filmene. 

[mjau87]

Sovner uansett hvilken skrekkfilm det er. De eneste skrekkfilmene jeg ble fysisk uvel av var cannibal holocaust og A serbian film.

Endret 25. november 2022 av mjau87

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig når jeg ser skrekkfilm. Har sett mange og jeg blir livredd og får ikke sove, og om jeg sovner får jeg mareritt. 

Så en grusom film, 1408, den gikk rett i psyken min og jeg fikk store problemer i ettertid. Brukte lang tid å komme over den filmen, og det ble så ille at mamma måtte sove hos meg i 2 mnd og jeg hadde angst og var på vakt hele tiden. 

Søstern min blir ikke påvirket eller redd av skrekkfilm i det hele tatt og koser seg mens hun ser på. Hun sover alltid godt. 

Anonymkode: 5a2f2...791

[AnonymBruker]

Sånne filmer der man ser skumle ting i speilet eller vannet skremmer meg. Har fått speilskrekk etter filmer som "what lies beneath" 😅

Anonymkode: 3ad8a...26c

[AnonymBruker]

Så "smile" på kino for noen uker siden, den ble jeg skremt av, men mest fordi det er mange scener som er lagt opp til at man skal skvette, følte meg helt utslitt etter å ha sett den. Derimot ser jeg alt som er av truecrime som faktisk bør skremme meg mtp hvor mange syke folk som finnes der ute, men det synes jeg er mest spennende.

Anonymkode: f9063...4a6