Gjest Gamle Alex Skrevet 5. desember 2005 #1 Skrevet 5. desember 2005 Det virker som det er litt tabu og si æsj til de " naturlige" tingene som følger ved barn/babyer Men jeg beklager, men Jeg synes ikke alle babyer er søte Jeg synes ikke fødsler er helt fantasisk Jeg liker ikke blød , bæsj, spy, gøgge, fosterfett etc. Jeg har to barn Betyr detr at jeg ikke er glad i barn det da?
Gjest Melk Skrevet 5. desember 2005 #2 Skrevet 5. desember 2005 Nei, man må ikke elske alt, hverken med egne eller andres barn. Ikke alle forstår dette. Virker som at mange mener at man må like ALT som har med barn å gjøre, ellers misliker man selve barnet.
Gjest Piper Skrevet 5. desember 2005 #3 Skrevet 5. desember 2005 Det er måten det blir sagt på, for en ting er om du sier æsj, en annen ting om du sier æææææææææææææssssssssssjjjjjjjjjjjjjjjjjjj! Skjønner?
Gjest Melk Skrevet 5. desember 2005 #5 Skrevet 5. desember 2005 Det er måten det blir sagt på, for en ting er om du sier æsj, en annen ting om du sier æææææææææææææssssssssssjjjjjjjjjjjjjjjjjjj! Skjønner? ← Nei, det skjønner jeg ikke. Jeg kjenner folk som brekker seg av oppkast, snørr og bæsjebleier. Men de er da ikke mindre glad i barna sine av den grunn.
Gjest Gamle Alex Skrevet 5. desember 2005 #6 Skrevet 5. desember 2005 Det er måten det blir sagt på, for en ting er om du sier æsj, en annen ting om du sier æææææææææææææssssssssssjjjjjjjjjjjjjjjjjjj! Skjønner? ← Når nr 1 kom ut og alt det som hørte med , sa jeg faktisk ææææææææææssssssssssssssssssjjjjjjjjj
Dagoberta Skrevet 5. desember 2005 #7 Skrevet 5. desember 2005 Enig, blod og spy og sånt er æsj også om det kommer fra egne barn - men det er ikke fullt så ekkelt å bli siklet ned av sitt eget barn som det ville vært om det hadde vært et barn jeg ikke kjente
Gjest Gjesta Skrevet 5. desember 2005 #8 Skrevet 5. desember 2005 Jeg har klart å bytte bleie på mine egne uten å brekke meg, men sliter med å bytte på andres barn. Spy lukter like vondt uansett hvem det kommer fra
Titti72 Skrevet 5. desember 2005 #9 Skrevet 5. desember 2005 Jeg har aldri klart å drikke fra samme glass eller flaske som min datter, og nå er hun 13 år! Min samboer som ikke er hennes far klarer det, mens jeg får brekninger ved tanken. Er jo ikke mindre glad i henne av den grunn....
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #10 Skrevet 5. desember 2005 Nei man må ikke like alt med barna sine. Min er handikappet og jeg elsker han som de andre barna, men jeg liker selvsagt ikke at han fortsatt må skiftes bleier på i en alder av 7 år. Selvsagt hadde det vært bedre for oss alle om han var tørr. Og minste gutten på 3 år har falsk krupp og jeg kan si at han ikke står høyt i kurs her i huset når problemet er på sitt værste selv om vi vet at han naturligvis ikke kan noe for dette. Det er lov å tenke og ønske seg at barna sine hadde vært litt annerledes.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #11 Skrevet 5. desember 2005 Jeg har klart å bytte bleie på mine egne uten å brekke meg, men sliter med å bytte på andres barn. Spy lukter like vondt uansett hvem det kommer fra ← Jeg har full forståelse for at avlastningspersoner som skifter bæsjebleier på min handikappede 7 åring, brekker seg og syntes dette er ekkelt. Det hender det jo vi gjør selv også.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #12 Skrevet 5. desember 2005 Tja, jeg syns ikke å skifte bleie, tørke spy eller snørr er så ekkelt med sønnen min, men jeg liker han ikke så godt når han er mye sint og sur.
Ann Mari Skrevet 5. desember 2005 #13 Skrevet 5. desember 2005 Å ikke like alt som følger med barna betyr selvfølgelig ikke at man ikke elsker barnet sitt. Har aldri vært noen stor fan av bæsjebleier jeg heller, og jeg har 3 barn og elsker alle sammen
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #14 Skrevet 5. desember 2005 Jeg har ikke sett på det som ekkelt å skifte bæsjebleier og sånt på mine egne barn, heller ikke andres barn om de står meg veldig nær. Men kanskje en grunn til at mine sluttet med bleie da de var 2,5 og 2 år. De lærte seg også tidlig å gå på do å kaste opp Men jeg elsker de av hele mitt hjerte altså!
Gjest LoisLane Skrevet 5. desember 2005 #15 Skrevet 5. desember 2005 Her er jeg ganske ego-sentrert. Synes mine barn har de vært de vakreste babyer EVER, men kan styre meg for de fleste andre sine. Fødslene mine var flotte opplevelser, men å se andres på tv er ekkelt. Tørke bæsj, spy og snørr på egne unger går greit (etter en tøff tilvenningsperiode!), men på andres barn er det ææææææææsj!
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #16 Skrevet 5. desember 2005 Har ingen problemer med oppkast, bleieskift osv på egne barn. Ikke på andres heller. Men bortskjemte, grinete barn kan gjøre meg irritert, uten at jeg legger skylda på barnet.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #17 Skrevet 5. desember 2005 Trodde dette skulle bli en slik tråd jeg hadde for et års tid siden eller så, hvor jeg spurte om man automatisk mente sitt eget barn var det peneste; om foreldre f.eks. ikke evner å se det dersom barnet er mindre pent... Men DEN tror jeg vi skal la ligge
kajaroma Skrevet 5. desember 2005 #18 Skrevet 5. desember 2005 Det er ikke alt ved barna sine man kan elske, men selve barnet er dypt elsket alikevel. Jeg brakk meg stort de første gangene jeg skiftet bleier, men det ble en vanesak etterhvert. Jobber med barn, og har skiftet utallige bleier, tørket masse snørr og vasket masse oppkast. Synes det er en forferdelig del av jobben, men jeg er ikke mindre glad i ungene av den grunn. Man kan ikke like alt heller..
Gjest Miloine Skrevet 5. desember 2005 #19 Skrevet 5. desember 2005 (endret) Jeg brekker mag av å se andres unger pille seg i nesa og ete det opp. Dette lærte jeg sønnen min veeeldig tidlig at det var ÆSJ og bærsjen til nesa! Han gjordet det ikke, og blir selv kvalm av å se andre unger gjøre det. Brakk meg aldri da jeg skiftet bleie på min egen sønn, men gjordet/gjør det når jeg måtte /må skifte på andres unger. Sønnen min gikk en gang uten bleie(1 år), bærsja på gulvet, tok bæsjen i munnen og spiste det! DA BRAKK JEG MEG, og mere enn det! Endret 5. desember 2005 av Miloine
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #20 Skrevet 5. desember 2005 I værste trass perioder kunne jeg ha gitt vekk barna mine... Lurer på ka vi egentlig tenkte på når vi trodde at det å få barn var det beste på jord. Hender av og til jeg angrer og tenker tilbake på at vi hadde det veldig fint for fem år siden. Dette er bare i øyeblikk, ellers er jeg veldig fornøyd og ville ikke vært uten for alt på jord.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå