Hvordan klarer dere det? (aleneforeldre)

[AnonymBruker]

Jeg ble nettopp alene med 3 barn. Etter noen uker er jeg utslitt. Jeg jobber 100% i 3-delt turnus. Dagen min starter kl 0530 hvor jeg lufter hunden, når jeg kommer hjem vekker jeg barna og pakker sekkene (eldste vet at jeg er ute med hunden og passer de yngste). Jobber mine 8 timer kommer hjem og gjør alt det som må gjøres, så når de yngste har lagt seg kl 20, er jeg utslitt og går i seng selv. Hvordan får dere dagen til å gå rundt, uten at dere føler dere slitne hele tiden?

Anonymkode: d6d23...917

[AnonymBruker]

Vel, for det første har jeg ikke hund. Det gjør ting enklere. Har tenkt på det mange ganger, når jeg ser venner skaffer seg hund; at jeg kunne godt tenke meg en selv, men det har jeg overhodet ikke kapasitet til. Men det er klart at når man først har hund, så må man jo ta vare på den også.
 

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er, men jo eldre og mer selvstendig de blir, jo enklere blir det. Det er tøft og slitsomt mens barna er små. Husk at noen ting kan de gjøre selv, som å pakke sekken. Det er noe dere kan gjøre på ettermiddag/kveld dagen før. 
 

Og husk at dette er en helt ny situasjon for deg. Det blir enklere og mindre slitsomt når du har vært i situasjonen en stund, og kommet inn i gode rutiner for deg og din familie😊 Og noen perioder vil jo være mer slitsomt enn andre, særlig om du har mye å tenke på og/eller vonde følelser, og det har du kanskje rett etter et brudd?

Det blir bedre😊

Anonymkode: 8217b...73f

[AnonymBruker]

Man biter tenna sammen og overlever til ungene er ungdommer og selvgående. 

Anonymkode: 24971...e2f

[AnonymBruker]

Velger å svare som anonym her.Jeg har vært alene med 3 barn i 11 år. Og når jeg sier alene, så mener jeg helt alene. Ingen som stiller opp, avlaster eller på noen måte hjelper. Det ER slitsomt. Jeg har jobbet 100% og hatt ungene 100%. Jeg har vært sliten i 11 år.  Det ble litt lettere når jeg fikk rutiner på ting. Planla innkjøpt og middager. Oppdaget fort at det ble helt unødvendig å stå å lage middag hver dag - heller lage dobbelt porsjon og spise rester dagen etter. Har blitt ekspert på sunne middager som tar 15 minutter å lage. Sosialt liv ble totalt prioritert bort til fordel for søvn i mange år. Mål for dagen: komme meg gjennom den. Ta en dag om gangen, det blir litt lettere etterhvert.  Finn ut hva som gjør deg mest sliten og se hva du kan gjøre for å få den biten litt mindre slitsom. Hvor kan du senke kravene litt?  Masse lykke til. 

Anonymkode: 6afb6...67b

[AnonymBruker]

Vi er slitne hele tiden. Senk kravene 😌

Anonymkode: 57f28...fae

[AnonymBruker]

Fordel oppgaver i huset og kom inn i rutiner. Slitsomt ja, men det blir bedre sammen med barna som blir eldre.

Lag store porsjoner med mat, frys ned og ta opp senere. Lag middagsplaner, prepp det som kan preppes.

Anonymkode: 20594...485

[AnonymBruker]

En har ikke noe valg. Selv om en er aldri så sliten så må en jo bare stå på. Vi har ikke hund.

Anonymkode: 99881...5cc

[AnonymBruker]

System og rutiner. Som over her- prepp mat for flere dager- frys ned- storhandler for en uke( eller to når du får rutine på det) - sparer mye tid på ikke måtte innom butikken- legger opp så jeg handler når det er få kunder/ lite kø- lørdag kl 08 de helgene vi er hjemme - forbered matpakker , klær og middag til dagen etter ettermiddagen før , sov når du kan- la ungene bidra og senk lista- det blir bedre etterhvert men går opp og ned som alt annet i livet 

 

Anonymkode: c36da...510

[AnonymBruker]

- og- hva er alternativet til å klare det? Vi må! 

Anonymkode: c36da...510

[AnonymBruker]

Hviler ved samvær, har strikte rutiner og sørger for at barna bidrar der de kan.

Å ha hund ville vært helt uaktuelt merarbeid.

Anonymkode: 4582f...817

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hviler ved samvær, har strikte rutiner og sørger for at barna bidrar der de kan.

Å ha hund ville vært helt uaktuelt merarbeid.

Anonymkode: 4582f...817

Dette bortsett fra det med samvær /hvile. Ingen dyr. Barna bidrar etter alder. Rutiner rutiner rutiner og minimalt med sosialt liv. 

Anonymkode: 467a9...b22

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje et unntak ,men vært alene med to barn siden de var små. 4 og 6. Og vi har hatt hund i alle år. Jobbet 100% og hatt reisevei til/fra på ca 30 min. Det som har funket for oss i alle år er rutiner, alt har gått på minuttet uten stress og kaos på morningene, vi har bodd nær skolen så barna gikk hjem alene etterhvert, startet på lekser. Lærte dem tidlig at de rydder etter seg, tar de mat så rydder de, holder orden i sakene sine og slenger ikke fra seg jakker eller sekker. Så når vi spiste middag sammen så var det en fin rolig stund. Men jeg har alltid vært et overskuddsmenneske, hatt klare rutiner på alt. Så vi har alltid hatt shinet og ryddig og rent hjem, det gjør mye. Handlet fast fredag og vaskset hus fast hver torsdag. Funket knall her og aldri følt på den utslitt delen, 

Anonymkode: 6bb6f...6f2

[Gjest Sprite]

Hadde aldri hatt hund. For det første. 
for det andre så går det fordi det må gå. Ingen andre som tar i et tak 

[AnonymBruker]

Er også alene, har barna 100% 5 barn i alderen 0 til 14 😅 har heller ingen familie jeg kan regne med stiller opp.

Biter tenna sammen og bare "gjør det". Prøver å ha faste rutiner, handler mat en gang i uka og bestiller hjemmelevering. Ignorerer at det er støv og rusk og har en dag i uka til husarbeid (utenom rydding av kjøkken og nødvendig klesvask). 

Det går helt ærlig ikke kjempe bra, men aksepterer at ting er som de er akkurat nå. Alt er midlertidig. Har fått diagnosen utbrent men sånn er livet 😅😅😅

Anonymkode: 6e770...514

[Akkar]

Tror det er lurt å gå å legge seg kl.20. Søvn er kjempeviktig. Etterhvert ville jeg fått barna til å få oppgaver. De kan lage sin egen skolemat når de spiser frokost. Legge klær til vask, lufte hunden. Å klare å gjøre husarbeid til et familieprosjekt, ikke bare ditt ansvar tror jeg er lurt. (jeg klarte ikke det)

Ellers bruk sfo aktiviteter, vær fornøyd med det du får til og ikke bli fortvilet hvis du ikke får til alt hele tiden, det er det som er det normale

[mcs]

Det er mange her som kommer med gode tips.

I tillegg vil jeg legge til at det går helt fint om ting "bare" er bra nok, og ikke perfekt. Hjemmet må ikke være strøkent, og du må ikke rekke over alt hele tiden. 

Og det vil bli bedre. Å gjennomgå et brudd er tøft i seg selv, men det vil du etterhvert få på avstand, og barna vil bli eldre og kreve mindre samtidig som de kan bidra mer.

[AnonymBruker]

En hund er jo et ekstra barn😅 høres kanskje hjerteløst ut- men jeg ville vurdert å omplassere hunden. Om du har økonomi til det bør du gå ned til 80% stilling. Hvis jeg var i dine sko ville jeg gått på veggen 😛 er far helt ute av bildet? Har du annen familie som kan avlaste litt? 

Anonymkode: d34a7...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg ble nettopp alene med 3 barn. Etter noen uker er jeg utslitt. Jeg jobber 100% i 3-delt turnus. Dagen min starter kl 0530 hvor jeg lufter hunden, når jeg kommer hjem vekker jeg barna og pakker sekkene (eldste vet at jeg er ute med hunden og passer de yngste). Jobber mine 8 timer kommer hjem og gjør alt det som må gjøres, så når de yngste har lagt seg kl 20, er jeg utslitt og går i seng selv. Hvordan får dere dagen til å gå rundt, uten at dere føler dere slitne hele tiden?

Anonymkode: d6d23...917

Hvor i all verden er far oppi dette?

Anonymkode: dfcbb...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvor i all verden er far oppi dette?

Anonymkode: dfcbb...fd7

For et originalt svar. Du kunne også gått for varianten «oppi alt dette». 

Spiller det veldig stor rolle om han har klassisk annenhver helg eller ikke i det hele tatt? Du skjønner jo av innlegget at det er ts som har barna hovedmengden av tiden, og at hun trenger tips til hverdagen da hun har ansvar for alt.

Du høres ut som en sånn kamuflert-spydig type med sånne replikker. Sånn litt «gidameg men hvor eeeer mannen da, haaar du mistet ham, neimen UFF så uforsiktig…» Jeg vet at fu ikke har funnet på denne klisjéreplikken selv, men du kan holde deg for god til å kopiere den.

Anonymkode: e0ba2...797

[AnonymBruker]

Jeg har praktisk talt ingen famile som kan hjelpe og avlaste meg, derfor har jeg jobbet knallhardt for å bygge et nettverk rundt sønnen min og meg. 

Bli kjent med de andre foreldrene i barnehagen og på skolen. Folk flest har gjerne nok med sine egne liv, så jeg har svelget stoltheten og vært veldig på med å invitere til besøk og aktiviteter, selv om de andre har tatt mye mindre initiativ enn meg.

Bruk alt som finnes av hjelpe og støttetilbud: vi bruker aleneforeldreforeningens Rødhette, Røde Kors sitt MARTE, og Enestående familier. 

Homestart er også en mulighet i en kortere periode.

Og jeg ville vurdert å omplassere hunden...selv om det er hjerterått! Du vil ikke ligge der med influensa og måtte gå ut med hunden...

Anonymkode: 76a6f...194