Blir aldri invitert til svigers

[Gjest Gjest]

Du er kjempeheldig som aldri må til svigerforeldre!

Skulle ønske det var meg som aldri ble invitert....svigers er et lite h******

[Gjest Fru Medister]

Jeg ville ha kuttet dem fullstendig ut umiddelbart dersom mine svigerforeldre oppførte seg sånn mot meg før vi fikk unger. Ville ha gitt klar beskjed om at fra nå var vi ikke interessert i å stille opp for dem når de aldri hadde interesse for oss eller tid til oss.

Heldigvis har vi aldri vært i den situasjonen, langt langt ifra! Og svigerforeldrene mine hadde garantert fått klar beskjed fra sønnen sin lenge før jeg begynte å irritere meg skikkelig.

[Gjest Miloine]

Dette høres så utrolig leit ut for deg og din mann!

Hvordan kan de bare kutte ut dere sånn helt uten videre,og kanskje fordi dere ikke har barn

Hva sier søstrene til mannen din om dette?

De må jo begynne å lure de også, hvorfor dere aldri er i familieselskapene o.l. som blir engasjert!

Blir dere bedt til dem da? Prat med dem, om ikke du, så mannen din i det minste.

Kanskje de tror at dere er blitt bedt, men at dere aldri kan komme.

(altså en hvit løgn til dem fra din svigermor)

Dere er jo også dere som stiller opp hver gang noe skal fikses hos dine svigerforeldre, så får dere ingenting tilbake, kun negative opplevelser!

Jeg ville nok ha sagt det rett ut til dem!

Jeg ville bedt dem nå en siste gang, svarer de nei med en haug av unnskyldninger, ville jeg ha stilt dem til veggen og spurt om HVORFOR!

Hvorfor vil dere bare ha besøk av de andre og ikke av oss, og hvorfor vil dere aldri komme til oss når vi spør!

Ligger det kanskje en konflikt mellom din mann og den øvrige familien, som du ikke vet om?

Uansett hva som er årsaken, er dette utrolig dårlig gjort av dem!

...og det med den grillfesten tok virkelig kaka!

MAKAN!

Endret 4. januar 2006 av Miloine

[:-) anna]

Jeg ville faktisk ha tatt det opp med dem.

Antagelig tenker de av en eller annen merkelig grunn ikke over det, og om dere sier noe så kan det faktisk ordne seg.

Folk kan ha totalt forskjellig oppfatning av ting. Ting kan bli gjort i beste mening, eller på grunn av usikkerhet. Om ikke mannen din vil, så synes jeg faktisk at du kan ta deg en prat med svigermor selv. Det trenger ikke å bli så vanskelig heller.

Hun er moren til mannen din, og er det noe som er grunnleggende i en mor så er det at hun vil at barna skal føle seg elsket. Hadde jeg vært deg hadde jeg brukt det som en lurevei til en god samtale. Jeg hadde sagt at jeg valgte å ta det opp fordi dette går inn på mannen din og du synes det er vondt å se at han er lei seg for noe som forhåpentligvis kan være enkelt å ordne opp i.

Ikke la det bli en krangel eller kast ut beskyldninger. Vær saklig og fokuser på å si det du vil få sagt på en rolig men sannferdig måte. Gjør det for kjæresten din. Om dette er vondt for deg, må det være mye vondere for ham.

Om du snakker med dem nå så gir du svigerforeldrene dine muligheten til å få ordnet opp i dette. Om de får vite om mange år at dere har opplevd det slik, så kan det faktisk være en stor byrde å bære. Det vil føles som om de har sviktet sønnen sin. Sier du noe gir du svigers muligheten til å vise at de bryr seg om sønnen sin, og mannen din muligheten til å slippe å lure på det resten av livet.

Tenk så dumt å ikke si noe, og så finne ut om tjue år at det hele var en dum misforståelse. Da har mannen din tvilt på om han er like elsket som søsknene sine i 20 år, helt uten grunn. Det er lang tid med en så vond følelse.

Og hva om noe skjer med dem og dere aldri får ordnet opp i dette.

Nei.. tøff deg opp og ta en prat!!

[wok]

Det kan jo også hende at din mann tidligere ikke har vist interesse for å komme på slike familiesammenkomster, og foreldrene av den grunn liksom har gitt ham litt opp fordi de tror at han ikke kommer til å stille opp? Vet du hvordan det var før du kom inn i bildet? Jeg synes det er viktig hva mannen din mener om dette, jeg.