Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg hadde kvittet meg med hunden. Uansett hvor godt man følger med, kan det være gjort bare man snur ryggen til i ett sekund.

Anonymkode: 5ea31...146

Videoannonse
Annonse
Skrevet
38 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig spesiell sak å sammenligne med pga rasen, men la gå.

Hun la seg over det ene barnet for å beskytte det etter at angrepet hadde startet. Barn og hund kan umulig ha vært beskyttet fra hverandre før dette, hvis ikke hadde det ikke skjedd.

Man skal ikke bare være tilstede, man skal passe ordentlig på.

Anonymkode: a1cc4...d39

Jeg har en venninne som hadde en labradormiks. "Verdens snilleste hund". Jeg møtte selv hunden og den oppførte seg fint. Jeg er selv veldig glad i hunder.

Hunden angrep min venninnes (voksne) søster to ganger, helt ut av det blå. Den ble avlivet etter angrep nummer to. 

Anonymkode: d22d2...951

Skrevet

Hunden vår har aldri vært med baby før vi fikk vår. Hun var skeptisk pga lydene først, men vi fant fort ut at hun liker å være med og være involvert. Vi begynte gå tur med vogn og henne veldig tidlig. Når vi skal lage flasker, blir hun med på kjøkkenet, og da snakker vi til henne og roser henne når hun setter seg ned. Hvis vi skifter bleier, gjør vi samme. Hvis vi er i sofaen, prøver vi snakke til baby og henne. Jeg forstår det er en forskjell på en hund som ikke liker barn, men jeg syns dette har utgjort forskjellen hos oss. Det å se henne. Hun assosierer babyen med positiv oppmerksomhet fremfor usikkerhet nå :) 

Anonymkode: dfaf2...a58

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hunden vår har aldri vært med baby før vi fikk vår. Hun var skeptisk pga lydene først, men vi fant fort ut at hun liker å være med og være involvert. Vi begynte gå tur med vogn og henne veldig tidlig. Når vi skal lage flasker, blir hun med på kjøkkenet, og da snakker vi til henne og roser henne når hun setter seg ned. Hvis vi skifter bleier, gjør vi samme. Hvis vi er i sofaen, prøver vi snakke til baby og henne. Jeg forstår det er en forskjell på en hund som ikke liker barn, men jeg syns dette har utgjort forskjellen hos oss. Det å se henne. Hun assosierer babyen med positiv oppmerksomhet fremfor usikkerhet nå :) 

Anonymkode: dfaf2...a58

En hund som aldri hatt vært med barn før og en hund som har angrepet barn før og viser tydelige tegn på at den er usikker er to helt forskjellige ting. 

Anonymkode: b2512...ffb

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En hund som aldri hatt vært med barn før og en hund som har angrepet barn før og viser tydelige tegn på at den er usikker er to helt forskjellige ting. 

Anonymkode: b2512...ffb

Det er det jeg skrev, men jeg kan da dele erfaringen min uansett?

Anonymkode: dfaf2...a58

  • Liker 3
Skrevet

Med din hunds forhistorie med barn hadde jeg dessverre ikke tatt noen sjanser og ville omplassert den til noen uten barn.

Vi hadde en hund som ELSKET broren min da han var baby, men når han begynte å reise seg så ble han plutselig en hierarkisk trussel og hunden la ham i bakken mens den sto over han og knurret.

Foreldrene mine tok rett og slett ikke sjansen og hunden var borte da jeg kom hjem fra skolen samme dag (tror den ble avlivet).

Anonymkode: 90588...31d

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har en venninne som hadde en labradormiks. "Verdens snilleste hund". Jeg møtte selv hunden og den oppførte seg fint. Jeg er selv veldig glad i hunder.

Hunden angrep min venninnes (voksne) søster to ganger, helt ut av det blå. Den ble avlivet etter angrep nummer to. 

Anonymkode: d22d2...951

Hunder som angriper «helt ut av det blå» har en aggresjonsforstyrrelse, og er altså mentalt syke. Dette er svært, svært sjeldent. Friske hunder biter aldri uprovosert eller uten å ha gitt varsel. Problemet er at alt, alt for mange ikke klarer å gjenkjenne disse varslene og tror at hunden kun sier i fra ved å knurre før første bitt. Da har hunden allerede gitt mange subtile signaler om at ting ikke er i orden, som å slikke seg rundt munnen, se bort, gjespe, posisjonere ørene også videre.

Når det gjelder TS: det høres ut som om dere er ganske realitetsorientert angående situasjonen. Forsøk å legg til rette så godt dere kan. La gjerne én forelder komme hjem før babyen, med noe som lukter som babyen, gjerne en bleie eller lue, slik at den kan kjenne barnets lukt før den faktisk må hilse på veslebylten. La hunden ha minst én totalt hellig plass hvor den kan trekke seg tilbake hvor verken dere eller babyen har adgang. Vis hunden at dere holder barnet unna og holder hunden skjermet, slik at den ikke må ta problemet i egne hender. Gi hunden masse oppmerksomhet og kjærlighet for å minimere sjalusi. Vi har vært svært opptatt av at så lenge jeg føler meg helt trygg på at jeg har kontroll og ikke er usikker på hund og barn sammen (aldri alene!) så er alt greit, men at sekundet jeg er usikker på om barnet faktisk er trygt rundt hunden, så ryker hunden ut. Vår hund hadde heldigvis aldri vært aggressiv mot barn, så dere må ha et mye mindre toleransevindu enn vi har hatt for utforskning av relasjonen mellom hund og barn. Hunden vår tolererer heldigvis datteren vår svært godt, men hun er ikke overhodet ikke noen barnekjær hund.

Jeg skjønner godt at dere ønsker å beholde hunden, både siden hun er eldre og en del av familien. Følg magefølelsen din, men hold barnets trygghet over absolutt alle andre hensyn og vær realistisk rundt alternativene. 

Anonymkode: 140f3...b8e

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hunder som angriper «helt ut av det blå» har en aggresjonsforstyrrelse, og er altså mentalt syke. Dette er svært, svært sjeldent. Friske hunder biter aldri uprovosert eller uten å ha gitt varsel. Problemet er at alt, alt for mange ikke klarer å gjenkjenne disse varslene og tror at hunden kun sier i fra ved å knurre før første bitt. Da har hunden allerede gitt mange subtile signaler om at ting ikke er i orden, som å slikke seg rundt munnen, se bort, gjespe, posisjonere ørene også videre.

Når det gjelder TS: det høres ut som om dere er ganske realitetsorientert angående situasjonen. Forsøk å legg til rette så godt dere kan. La gjerne én forelder komme hjem før babyen, med noe som lukter som babyen, gjerne en bleie eller lue, slik at den kan kjenne barnets lukt før den faktisk må hilse på veslebylten. La hunden ha minst én totalt hellig plass hvor den kan trekke seg tilbake hvor verken dere eller babyen har adgang. Vis hunden at dere holder barnet unna og holder hunden skjermet, slik at den ikke må ta problemet i egne hender. Gi hunden masse oppmerksomhet og kjærlighet for å minimere sjalusi. Vi har vært svært opptatt av at så lenge jeg føler meg helt trygg på at jeg har kontroll og ikke er usikker på hund og barn sammen (aldri alene!) så er alt greit, men at sekundet jeg er usikker på om barnet faktisk er trygt rundt hunden, så ryker hunden ut. Vår hund hadde heldigvis aldri vært aggressiv mot barn, så dere må ha et mye mindre toleransevindu enn vi har hatt for utforskning av relasjonen mellom hund og barn. Hunden vår tolererer heldigvis datteren vår svært godt, men hun er ikke overhodet ikke noen barnekjær hund.

Jeg skjønner godt at dere ønsker å beholde hunden, både siden hun er eldre og en del av familien. Følg magefølelsen din, men hold barnets trygghet over absolutt alle andre hensyn og vær realistisk rundt alternativene. 

Anonymkode: 140f3...b8e

Tusen takk for veldig konstruktivt svar! Jeg har også brukt litt tid på å undersøke hvilke tegn hunden viser før evt. knurr eller bjeff. Det er typisk anspente / høye ører og at vi ser den hvite delen av øynene hennes. Hun kan også reagere på vedvarende/ ubrutt blikkontakt over lengre tid, så det må vi passe på. Barn stirrer som kjent så lenge på det de vil. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har en venninne som hadde en labradormiks. "Verdens snilleste hund". Jeg møtte selv hunden og den oppførte seg fint. Jeg er selv veldig glad i hunder.

Hunden angrep min venninnes (voksne) søster to ganger, helt ut av det blå. Den ble avlivet etter angrep nummer to. 

Anonymkode: d22d2...951

Det er sjeldent "helt ut av det blå".

En hund sender mange signaler før den knurrer eller biter, og dette har man et ansvar for å sette seg inn i og lese. Et barn kan selvsagt ikke dette, og da må foreldre passe godt på.

Anonymkode: a1cc4...d39

Skrevet
marte_lolcat skrev (1 time siden):

Kan også nevne at vi har vurdert å kontakte hundetrener som har erfaring med hunder og barn, dersom det finnes der vi bor. Hunden er, til tross for alder, veldig lett-trent og har endret adferd ved målrettet trening når det gjelder andre ting. Feks. vokting / bjeffing, gå pent i bånd, etc. 

Hvis noen har erfaringer med hundetrener vil vi gjerne også høre om det! :)

Det høres ut som en god plan. Du har tross alt en blanding av gode raser, så det bør være overkommelig. Så lenge hunden ikke agerer ut i fra frykt og usikkerhet. 

Skrevet

Var bekymret jeg også. Min hund var litt som din, men har aldri bitt. Har gitt noen advarsler i form av bjeff og glefs i luften. 

Måtte ha en plan B. En slektning sa ja til å passe et par måneder hvis ikke ting fungerte. Da ville vi hatt noe tid på å finne en annen løsning (omplassere). 

Nå gikk ting bedre enn forventet. Men jeg stoler ikke 100% på hunden. Men hunden takler å være i samme rom som baby, gråt, mindre oppmerksomhet (mannen står for turer, altså kun mindre oppmerksomhet fra meg). Jeg vet det kan være lurt å trene opp hunden, men vi har rett og slett hatt nytte av å være streng. Vi kjefter ikke, men kan si strengt "nei", "bli" osv. Hunden får f.eks ikke ligge i sofa når jeg ammer, og han får ikke hoppe opp på meg. Det er viktig å lese hunden godt. Jeg kan se når det blir for mye for han. Han kan begynne å bjeffe innimellom, da tar vi han ut fra rommet og inn på sitt eget, ganske konsekvent. Driver ikke å duller. "Hans" rom er på kontoret. Der har vi laget til en myk og digg seng, han har tyggebein og vi gir han noe godt (noe ekstra godt som han kun får på dette rommet, ikke ellers) når han er kommet inn på rommet. Vi vil at han skal forbinde rommet med noe positivt. Hunden klarer ikke regulere seg selv, og vi må derfor hjelpe han å få litt ro ved å ta han vekk fra situasjonen. 

Ellers sørger vi for at jeg i løpet av dagen får litt tid med hunden. En kort tissetur, øver på triks, koser osv. Viktig at hunden får oppmerksomhet fra meg også.

Det var dette som fungerte for oss. Men du kan jo vurdere å snakke med en atferdsterapeut? Kanskje dere kan trene på noe konkret? Det eneste vi gjorde i forkant, var å trene på at hunden ikke fikk hope opp i sofa før vi inviterte, trente også på at hunden ikke fikk hoppe opp og hilse når vi kom hjem/gjester (fungerer ikke helt enda). Det er lurt at forandringen ikke blir for stor. For hunden kan det være dobbelt stress med baby i tillegg til nye husregler. 

Jeg anbefaler også å sette opp grind. Da kan hunden være adskilt. Bruk lekegrind til baby. Aldri la baby ligge i babynest uten tilsyn. Ha helst baby i vugge el. Og la hunden ta initiativ til å hilse/snuse på baby. Ikke press. Vår hund vil helst ikke være for nær, så da presser vi ikke. Hunden har også egen plass i en godstol på stuen. Det er hans plass, vi setter oss ikke der, og lar heller ikke baby være der. Stolen står litt i fra sofa, så hunden kan få lurt avstand fra baby om han vil være i fred. Nå har baby begynt å krabbe, og vi har gjerde/grind mellom kjøkken og stue. Hunden er da på kjøkkenet med grind mens baby krabber. Slik kan han observere baby på avstand og bli vant til den lille krabaten. 

Men husk å ha en plan B. Ikke ta sjanser. 

Anonymkode: ed53b...01e

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...