Stemor rollen

[AnonymBruker]

Jeg syns det er så innmari vanskelig og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det lenger. Har en samboer med to barn, som er oppdratt så veldig forskjellig fra hva mine er. Jeg har prøvd være hyggelig men de virkelig hater meg… min samboer mener jeg skal stå opp med dem annenhver uke da jeg har mine barn ene uken og han sine barn andre uken. Han jobber annenhver uke sent og tidlig så han sover når jeg ordner mine barn og mener da at jeg skal ordne hans barn den andre uken . Men nå holder jeg på å bli helt utslitt av dette for ikke vil dem prate til meg, og prøver jeg så ser dem bare stygt på meg og dukker ned i skjermen igjen . Har prøvd snakke med samboer men han vil ikke forstå.. nå dro han for å hente barn og jeg sitter her p gruer meg så innmari for jeg vet at dette kommer til å slite meg ut😩😩😩

Anonymkode: ab5e5...a81

[AnonymBruker]

Dette skjønner jeg ikke at du gidder? Står han opp med dine? Hvorfor har dere ikke barn samme uker? 

Anonymkode: eaf4c...b87

[Khloe P.T]

Nei, nei, nei. Altså, det er jo ikke sånn det skal være. Hadde dere kommet godt overens hadde det jo vært fint å løse morgenen med at du tok alle, men når de gir uttrykk for å ikke være komfortable med deg må faren på banen. Sånn er det bare. Også med tanken på fremtidens relasjon mellom deg og stebarna er det viktig at faren stiller opp alt han kan.

Jeg lever i stefamilie selv og hadde ikke godtatt dette. Spark mannen din i gang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette skjønner jeg ikke at du gidder? Står han opp med dine? Hvorfor har dere ikke barn samme uker? 

Anonymkode: eaf4c...b87

Er vel mere at jeg føler jeg ikke har så mye valg…. Jeg er ufør så går jo hjemme så da bli det vel en selvfølge😔 problemet er at dette går ut over mine barn, da jeg prøver samle energi til dem men ender med å bruke alt på å holde meg oppe😔

 

Khloe P.T skrev (22 minutter siden):

Nei, nei, nei. Altså, det er jo ikke sånn det skal være. Hadde dere kommet godt overens hadde det jo vært fint å løse morgenen med at du tok alle, men når de gir uttrykk for å ikke være komfortable med deg må faren på banen. Sånn er det bare. Også med tanken på fremtidens relasjon mellom deg og stebarna er det viktig at faren stiller opp alt han kan.

Jeg lever i stefamilie selv og hadde ikke godtatt dette. Spark mannen din i gang.

Han er forferdelig lat… jeg står for alt i huset og jeg har  sagt det til han… jeg vurdere faktisk å flytte ut da helsen min er ikke helt bygget fir dette opplegget… 

Anonymkode: ab5e5...a81

[AnonymBruker]

Men det høres jo ut som at barna her ønsker at far skal stå opp med dem. Så da får han bare stå opp med dem, det er tross alt han som er faren. Det har ingenting å si hvorvidt du er uføretrygdet, det er jo ikke poenget i det hele tatt. Du får si til samboeren din at om han ikke lytter til deg og det du forteller, må han i det minste lytte til barnas ønsker. Hvem vet; kanskje i barnas logikk tenker de at det er din feil at far ikke står opp med dem og tilbringer morgenstundene dem, siden du likevel har stått opp.

Anonymkode: 35049...51e

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er vel mere at jeg føler jeg ikke har så mye valg…. Jeg er ufør så går jo hjemme så da bli det vel en selvfølge😔 problemet er at dette går ut over mine barn, da jeg prøver samle energi til dem men ender med å bruke alt på å holde meg oppe😔

 

Han er forferdelig lat… jeg står for alt i huset og jeg har  sagt det til han… jeg vurdere faktisk å flytte ut da helsen min er ikke helt bygget fir dette opplegget… 

Anonymkode: ab5e5...a81

 

Her har du i grunnen skrevet fasit. Ikke bare er forholdet til stebarna dårlig, det går i tillegg ut over din helse OG ditt forhold til dine egne barn. Vær så snill, ikke la det få skure og gå. Krev at han står opp og bidrar med sine egne barn. Og om han ikke lytter til deg er han ikke en god mann for deg. Du har allerede tenkt tanken på å flytte ut. Nå må du iverksette det. Du blir jo utnyttet kun til glede for mannen. Han hører ikke på barna sine engang.

Jeg håper sånn at det løser seg til ditt beste ❤️

[AnonymBruker]

Ohlalla! Han har ordnet seg godt, han far. Barnepass og hushjelp. 
Seriøst! Du må stå opp for deg selv og forlange at han tar vare på barna sine. Gjør han ikke det så kan de ikke bo 50/50 

Anonymkode: 42a54...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ohlalla! Han har ordnet seg godt, han far. Barnepass og hushjelp. 
Seriøst! Du må stå opp for deg selv og forlange at han tar vare på barna sine. Gjør han ikke det så kan de ikke bo 50/50 

Anonymkode: 42a54...bed

Ja jeg sa det senest i sted.. jeg trenger denne tiden her alene den uka mine er hos far.. da svarte han bare at ja men jeg er jo ikke her(han jobber tidlig vakt denne uka, og senvakt 14-21) når mine er her , da sover han til 10-11 hver dag… 

 

Khloe P.T skrev (30 minutter siden):

 

Her har du i grunnen skrevet fasit. Ikke bare er forholdet til stebarna dårlig, det går i tillegg ut over din helse OG ditt forhold til dine egne barn. Vær så snill, ikke la det få skure og gå. Krev at han står opp og bidrar med sine egne barn. Og om han ikke lytter til deg er han ikke en god mann for deg. Du har allerede tenkt tanken på å flytte ut. Nå må du iverksette det. Du blir jo utnyttet kun til glede for mannen. Han hører ikke på barna sine engang.

Jeg håper sånn at det løser seg til ditt beste ❤️

Han jobber fra 5.30 til 14-16 når han har sine barn og senvakt (14-21) når mine barn er her…

 

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Men det høres jo ut som at barna her ønsker at far skal stå opp med dem. Så da får han bare stå opp med dem, det er tross alt han som er faren. Det har ingenting å si hvorvidt du er uføretrygdet, det er jo ikke poenget i det hele tatt. Du får si til samboeren din at om han ikke lytter til deg og det du forteller, må han i det minste lytte til barnas ønsker. Hvem vet; kanskje i barnas logikk tenker de at det er din feil at far ikke står opp med dem og tilbringer morgenstundene dem, siden du likevel har stått opp.

Anonymkode: 35049...51e

grunnen til at jeg nevner uføretrygden er jo fordi det er jo en grunn til at jeg blir så fort sliten … og at jeg så sårt trenger tid til å samle meg..

Anonymkode: ab5e5...a81

[AnonymBruker]

Da kan han jo ikke ha barna sine 50/50 om han ikke er tilstede om morgenen når barna er der?

Hvor gamle er barna? Kanskje på tide at dem ordner seg selv og står opp med vekkerklokke?

Anonymkode: 85c51...2bd

[AnonymBruker]

For en drittfar som mener du skal stå opp med de, de er ikke ditt ansvar 😂

jeg er stemor selv, heldigvis bare et barn, men oppdragelsen er helt annerledes der også, barnet klarer å dra ned stemningen i hele huset

Anonymkode: d84dd...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Da kan han jo ikke ha barna sine 50/50 om han ikke er tilstede om morgenen når barna er der?

Hvor gamle er barna? Kanskje på tide at dem ordner seg selv og står opp med vekkerklokke?

Anonymkode: 85c51...2bd

Dem er 8 og 14… de gjør overhodet ingentingen selv… 14 åringen forlanger bare å bli hentet og få penger… er oppe på natterstid i tillegg. 

Anonymkode: ab5e5...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dem er 8 og 14… de gjør overhodet ingentingen selv… 14 åringen forlanger bare å bli hentet og få penger… er oppe på natterstid i tillegg. 

Anonymkode: ab5e5...a81

Da er dem gamle nok til å ordne seg selv om morgenen. Far kan ringe dem og vekke dem når tiden er der selv om han er reist på jobb.

Anonymkode: 85c51...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da er dem gamle nok til å ordne seg selv om morgenen. Far kan ringe dem og vekke dem når tiden er der selv om han er reist på jobb.

Anonymkode: 85c51...2bd

Er det jeg syns også.. mine tre på 14,12 og 8 fikser seg selv når de er hos far. Fungere veldig fint… han har fått beskjed så går vi se da i morra tidlig… 

Anonymkode: ab5e5...a81

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med dere? Her har vi hatt noe av det samme. Han flyttet inn med sine to og da slapp han tak i alt han hadde hatt orden på før. Plutselig hadde jeg ansvar for alt med hans unger også og de er helt forskjellig oppdratt enn min. Det gikk lang tid før det gikk opp for meg at jeg hadde endt opp med alle oppgaver med hans barn også.

Så nå er vi på vei der at han må flytte ut om ikke ting bedrer seg. Jeg er mor til ett barn, ikke tre! Og min klarer seg helt fint selv,  12 år, står opp selv, smører matpakke og kommet seg på skolen til rett klokkeslett. Hans er ett å yngre og ett år eldre, må vekkes 2-3 ganger, mases til stell, klarer ikke lage noe mat selv hverken frokost eller matpakke og jeg er lei. Og han ligger lenge og venter at jeg gjør alt. 

Så jeg står jeg opp, steller meg, spiser frokost og går på jobb. Og hans barn er nå hans ansvar. Har holdt på nesten 2 uker nå og det går over styr hjemme om morgenen. Og stemningen er deretter... Og jeg må innrømme at jeg aner ikke hvordan det gikk for seg hos de før han flyttet inn her. Vi varer nok ikke mye lengre.

Anonymkode: 23b42...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg syns det er så innmari vanskelig og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det lenger. Har en samboer med to barn, som er oppdratt så veldig forskjellig fra hva mine er. Jeg har prøvd være hyggelig men de virkelig hater meg… min samboer mener jeg skal stå opp med dem annenhver uke da jeg har mine barn ene uken og han sine barn andre uken. Han jobber annenhver uke sent og tidlig så han sover når jeg ordner mine barn og mener da at jeg skal ordne hans barn den andre uken . Men nå holder jeg på å bli helt utslitt av dette for ikke vil dem prate til meg, og prøver jeg så ser dem bare stygt på meg og dukker ned i skjermen igjen . Har prøvd snakke med samboer men han vil ikke forstå.. nå dro han for å hente barn og jeg sitter her p gruer meg så innmari for jeg vet at dette kommer til å slite meg ut😩😩😩

Anonymkode: ab5e5...a81

Dere må få til at dere har barna på samme uke. Men husk at du kommer aldri mellom far og hans barn. Og det skal du ikke heller. Du er nr 2. 

når du bor sammen med en mann med barn, og han med deg og dine må dere være en stor familie der alle barna blir behandlet likt. Hvis ikke funker det ikke 

Anonymkode: bb367...b42

[Juniper]

Han kan vrkelig ikke forvente at du overtar ansvaret for hans unger! Han må selv tilrettelegge så de blir fulgt opp! 

Unger er slitsomme nok på morgenkvisten, selv om det er ens egne. Stebarn som «hater deg» skal du ikke ha ansvaret for!

[AnonymBruker]

Jeg er også i rollen som hatet stemor, og det er fryktelig slitsomt. Jeg vet vi aldri kommer til å fylle mors rolle, og har heller ikke noe ønske om det. Men å bli oversett og ikke snakket til er slitsomt og går utover psyken. Man går konstant på nåler og vil bare at alle skal ha det fint, men det blir møtt med stygge blikk, korte svar eller ingen svar. Det er fryktelig vanskelig og jeg vil bare si at jeg føler med deg og vet hvor energitappende det er. 
 

 

Anonymkode: 8998f...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er også i rollen som hatet stemor, og det er fryktelig slitsomt. Jeg vet vi aldri kommer til å fylle mors rolle, og har heller ikke noe ønske om det. Men å bli oversett og ikke snakket til er slitsomt og går utover psyken. Man går konstant på nåler og vil bare at alle skal ha det fint, men det blir møtt med stygge blikk, korte svar eller ingen svar. Det er fryktelig vanskelig og jeg vil bare si at jeg føler med deg og vet hvor energitappende det er. 
 

 

Anonymkode: 8998f...75a

Dette, det traff meg. Akuratt sånn det er… jeg blir totalt tappet for energi også har jeg ingenting igjen til egne barn… nå spurte jeg til og med min eks som allikevel skal bort i helgen om ikke jeg kunne være der med mine barn men fikk ikke lov… prøver virkelig være hyggelig men det tærer veldig på…

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere må få til at dere har barna på samme uke. Men husk at du kommer aldri mellom far og hans barn. Og det skal du ikke heller. Du er nr 2. 

når du bor sammen med en mann med barn, og han med deg og dine må dere være en stor familie der alle barna blir behandlet likt. Hvis ikke funker det ikke 

Anonymkode: bb367...b42

Har virkelig prøvd det og men hans barn har så lite regler at de legger seg ikke før 22-23, ig elsdste satt oppe til kl 2.30 i natt ig sang og spillet musikk så jeg fikk ikke sove, og det klager mine jenter på også at de får ikke sove..

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan gikk det med dere? Her har vi hatt noe av det samme. Han flyttet inn med sine to og da slapp han tak i alt han hadde hatt orden på før. Plutselig hadde jeg ansvar for alt med hans unger også og de er helt forskjellig oppdratt enn min. Det gikk lang tid før det gikk opp for meg at jeg hadde endt opp med alle oppgaver med hans barn også.

Så nå er vi på vei der at han må flytte ut om ikke ting bedrer seg. Jeg er mor til ett barn, ikke tre! Og min klarer seg helt fint selv,  12 år, står opp selv, smører matpakke og kommet seg på skolen til rett klokkeslett. Hans er ett å yngre og ett år eldre, må vekkes 2-3 ganger, mases til stell, klarer ikke lage noe mat selv hverken frokost eller matpakke og jeg er lei. Og han ligger lenge og venter at jeg gjør alt. 

Så jeg står jeg opp, steller meg, spiser frokost og går på jobb. Og hans barn er nå hans ansvar. Har holdt på nesten 2 uker nå og det går over styr hjemme om morgenen. Og stemningen er deretter... Og jeg må innrømme at jeg aner ikke hvordan det gikk for seg hos de før han flyttet inn her. Vi varer nok ikke mye lengre.

Anonymkode: 23b42...d16

endte opp med å måtte stå opp med minste fordi far dro på jobb og jeg hadde ikke samvittighet til å gi f… men han sto bare opp og satt med kompisen på iPad spill så han pratet jo ikke no, ikke svarte meg når jeg spurte om han ville ha frokost eller noe… forferdelig vanskelig…

Anonymkode: ab5e5...a81

[AnonymBruker]

Det er en ting jeg ikke skjønner i alle slike saker. Hvorfor flytter folk sammen før de blir godt nok kjent til å skjønne at det ikke kommer til å gå? Man merker jo om man har et godt forhold til stebarn i løpet av et års tid med litt helger, ferier og tid sammen. Vær særboere heller, hvis det ikke fungerer å være en storfamilie.

Anonymkode: f9146...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en ting jeg ikke skjønner i alle slike saker. Hvorfor flytter folk sammen før de blir godt nok kjent til å skjønne at det ikke kommer til å gå? Man merker jo om man har et godt forhold til stebarn i løpet av et års tid med litt helger, ferier og tid sammen. Vær særboere heller, hvis det ikke fungerer å være en storfamilie.

Anonymkode: f9146...9ea

Livet er nok ikke så firkantet….

Anonymkode: ab5e5...a81