Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er gravid, og har siden positiv test vært redd for å miste. Vi har prøvd i veldig veldig mange år. 
Er ikke så lenge til termin, men blir bare mer redd når der nærmer seg, da jeg er redd for det skal skje baby eller meg noe. Jeg kjenner etter bevegelser hver dag, og nesten gruer meg til dagen etter for tenk visst babyen slutter å bevege seg og dør i magen. Jeg er livredd for å bli smittet med listeria (mat)  eller andre sykdommer som kan gjør at baby dør i magen og at jeg ikke kan gjør noe. Noe som gjør at jeg ikke tørr å spise hos andre, og må ha kontroll på alt selv.  Er så sykt sliten. Vil bare gråte hele tiden men så kan jeg ikke gjør det, for da er jeg redd det kan påvirke baby. Sykt? Ja… jeg vet. Men prøver å gjør ting hver dag som gjør meg glad! Jeg klarer ikke tro på at det går bra før jeg kommer hjem med en frisk baby.. 
 

er dette noe jeg kan gå å snakke oftere med jordmor om? Eller er det lege som er best da? 
andre som har hatt det sånn? Blir det bedre eller verre etter fødselen ?? :( 

Anonymkode: b3437...f7a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du bør virkelig snakke med jordmor ja. For å ødelegge seg selv psykisk på denne måten er jo ikke bra det heller. Kroppen går i konstant stressmodus. 

Anonymkode: 625d2...912

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har det ganske likt, drøye tre uker før termin. Vi prøvde også leeeenge og hadde mange runder Ivf før vi lykkes, jeg kan liksom ikke tro det skal gå bra. Jeg er ikke så redd babyen skal dø av noe jeg spiser eller gjør, men bare at hun plutselig skal dø uten grunn. Skal ta det opp med jordmor når jeg skal på kontroll denne uka. Er fælt å ha det sånn. 

Anonymkode: 1ca14...dc7

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har det ganske likt, drøye tre uker før termin. Vi prøvde også leeeenge og hadde mange runder Ivf før vi lykkes, jeg kan liksom ikke tro det skal gå bra. Jeg er ikke så redd babyen skal dø av noe jeg spiser eller gjør, men bare at hun plutselig skal dø uten grunn. Skal ta det opp med jordmor når jeg skal på kontroll denne uka. Er fælt å ha det sånn. 

Anonymkode: 1ca14...dc7

Uff, så kjedelig å høre at du også har det sånn :( 

Hvordan er det med mat da? Spiser du alt mulig? Jeg tørr så vidt å spise kjøtt, salat, rå grønnsaker eller frukt. Alt må være skikkelig stekt! 
jeg får ta det opp med jordmor, men synes det er så flaut.. 

Anonymkode: b3437...f7a

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uff, så kjedelig å høre at du også har det sånn :( 

Hvordan er det med mat da? Spiser du alt mulig? Jeg tørr så vidt å spise kjøtt, salat, rå grønnsaker eller frukt. Alt må være skikkelig stekt! 
jeg får ta det opp med jordmor, men synes det er så flaut.. 

Anonymkode: b3437...f7a

Du er ikke alene om å ha sånne katastrofetanker. Men å bli syk av maten skal faktisk mye til så lenge kjøttet er gjennomstekt, salat er vasket og du har god hygiene generelt på kjøkkenet. 

Anonymkode: 625d2...912

Skrevet

En runde hos en psykolog hadde kanskje gjort seg. Når babyen er født vil andre bekymringer om mulige katastrofer overta, og du kan ikke ha det sånn i årevis framover.

Anonymkode: dca5b...44d

  • Liker 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er ikke alene om å ha sånne katastrofetanker. Men å bli syk av maten skal faktisk mye til så lenge kjøttet er gjennomstekt, salat er vasket og du har god hygiene generelt på kjøkkenet. 

Anonymkode: 625d2...912

Ja jeg vet jo det egentlig, og klarer å tenke at det skal mye til. Jeg ser jo alle andre gravide som lever normalt og spiser vanlig. Men jeg klarer ikke alle de tankene jeg får etter jeg har spist det. «Var det skikkelig vasket? Var det skikkelig stekt? det går alltid bra med andre, men jeg hadde nok blitt syk» 

Anonymkode: b3437...f7a

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uff, så kjedelig å høre at du også har det sånn :( 

Hvordan er det med mat da? Spiser du alt mulig? Jeg tørr så vidt å spise kjøtt, salat, rå grønnsaker eller frukt. Alt må være skikkelig stekt! 
jeg får ta det opp med jordmor, men synes det er så flaut.. 

Anonymkode: b3437...f7a

Jeg er faktisk ikke noe redd for å spise ting. Følger retningslinjene på helsenorge.no, og har ikke bekymra meg for noe sånn. Passer selvfølgelig på å ikke spise for lite stekt kjøtt og sånn. Jeg er fullstendig klar over at min frykt er 100 % irrasjonell, men selv om jeg normalt sett er en faktabasert og nøktern person så sporer jeg helt av her. Jeg er kanskje ikke like prega i hverdagen som deg, men jeg tenker på det hver dag og gråter jevnlig hvis jeg ikke klarer å bryte tankerekken. 

Anonymkode: 1ca14...dc7

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er faktisk ikke noe redd for å spise ting. Følger retningslinjene på helsenorge.no, og har ikke bekymra meg for noe sånn. Passer selvfølgelig på å ikke spise for lite stekt kjøtt og sånn. Jeg er fullstendig klar over at min frykt er 100 % irrasjonell, men selv om jeg normalt sett er en faktabasert og nøktern person så sporer jeg helt av her. Jeg er kanskje ikke like prega i hverdagen som deg, men jeg tenker på det hver dag og gråter jevnlig hvis jeg ikke klarer å bryte tankerekken. 

Anonymkode: 1ca14...dc7

Jeg leste feil, trodde det sto at du var redd for det :)

håper det hjelper for deg å få snakket med jordmor! 

 

Anonymkode: b3437...f7a

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

En runde hos en psykolog hadde kanskje gjort seg. Når babyen er født vil andre bekymringer om mulige katastrofer overta, og du kan ikke ha det sånn i årevis framover.

Anonymkode: dca5b...44d

Hadde det på lik måte som TS i svangerskapet, men bekymringene ga seg fort etter fødsel. Så er ikke gitt at man går med slike katastrofetanker i årevis, heldigvis. 

Anonymkode: 777af...67e

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hadde det på lik måte som TS i svangerskapet, men bekymringene ga seg fort etter fødsel. Så er ikke gitt at man går med slike katastrofetanker i årevis, heldigvis. 

Anonymkode: 777af...67e

Så godt å høre, at det ga seg fort etter fødsel!! Håper det skjer her og!🤞🏼

Anonymkode: b3437...f7a

  • Liker 1
Skrevet

Skjønner deg så godt❤️❤️. Jeg var så redd for vesla fra dag en. Gikk dessverre galt for oss. Vet ikke hvorfor, men det gikk galt ( det skjer veldig, veldig sjeldent ). jeg vet en ting, helsevesenet er ikke alltid til å stole på. Ikke i mitt tilfelle. Og jeg bor i Norges rikeste by og med Norges beste fastlege. Og jordmødre. Men likevel kødda de til med oss og blodprøver !! Vi tror det er pga blodtypen siden den var pluss og jeg minus! at det gikk galt at vi ikke fikk oppfølging og sprøyte altfor sent. Vi tror, men ingen garanti. Kjenn på magefølelsen, sjekk en gang for mye en engang for lite sier jeg. Er du redd, mas på føden  - kjenner du lite liv og endring - ring føden og mas. Snakk m jordmor. Snakk med lege… følg magefølelsen din som sagt. Ikke stol hundre prosent på folk. Stol på deg selv.. 

Anonymkode: 87102...9db

Skrevet
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Skjønner deg så godt❤️❤️. Jeg var så redd for vesla fra dag en. Gikk dessverre galt for oss. Vet ikke hvorfor, men det gikk galt ( det skjer veldig, veldig sjeldent ). jeg vet en ting, helsevesenet er ikke alltid til å stole på. Ikke i mitt tilfelle. Og jeg bor i Norges rikeste by og med Norges beste fastlege. Og jordmødre. Men likevel kødda de til med oss og blodprøver !! Vi tror det er pga blodtypen siden den var pluss og jeg minus! at det gikk galt at vi ikke fikk oppfølging og sprøyte altfor sent. Vi tror, men ingen garanti. Kjenn på magefølelsen, sjekk en gang for mye en engang for lite sier jeg. Er du redd, mas på føden  - kjenner du lite liv og endring - ring føden og mas. Snakk m jordmor. Snakk med lege… følg magefølelsen din som sagt. Ikke stol hundre prosent på folk. Stol på deg selv.. 

Anonymkode: 87102...9db

Du skriver alt dette her i et innlegg der den gravide har store bekymringer. Snakk om å trå «varsomt». Forstår at du har et behov for å snakke om dette da det er fryktelig situasjon å ha vært i. Men tenk deg litt om da, vær så snill. Trenger ikke gi TS enda mer å bekymre seg for. For det er akkurat det du trigger her. 

Anonymkode: 777af...67e

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skriver alt dette her i et innlegg der den gravide har store bekymringer. Snakk om å trå «varsomt». Forstår at du har et behov for å snakke om dette da det er fryktelig situasjon å ha vært i. Men tenk deg litt om da, vær så snill. Trenger ikke gi TS enda mer å bekymre seg for. For det er akkurat det du trigger her. 

Anonymkode: 777af...67e

Ja, akkurat det hjalp ikke så mye😅😳

Anonymkode: b3437...f7a

Skrevet

Uff, slik skal du ikke ha det. Graviditet skal være noe du skal kose deg med, så lenge du er frisk og rask. Jeg tror jeg ville tatt en tur til fastlegen og fått henvisning til psykolog. Kanskje han/hun kan hjelpe deg til å bli litt tryggere :klem:

Skrevet

Dette høres slitsomt ut, og du høres utrolig stressa ut. Du burde ha noen å prate med, for dette er ikke normalt - og er det noe som er negativt for babyen din, så er det nettopp dette stresset ditt. Ro deg ned.

Anonymkode: 0a555...744

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner deg så godt❤️❤️. Jeg var så redd for vesla fra dag en. Gikk dessverre galt for oss. Vet ikke hvorfor, men det gikk galt ( det skjer veldig, veldig sjeldent ). jeg vet en ting, helsevesenet er ikke alltid til å stole på. Ikke i mitt tilfelle. Og jeg bor i Norges rikeste by og med Norges beste fastlege. Og jordmødre. Men likevel kødda de til med oss og blodprøver !! Vi tror det er pga blodtypen siden den var pluss og jeg minus! at det gikk galt at vi ikke fikk oppfølging og sprøyte altfor sent. Vi tror, men ingen garanti. Kjenn på magefølelsen, sjekk en gang for mye en engang for lite sier jeg. Er du redd, mas på føden  - kjenner du lite liv og endring - ring føden og mas. Snakk m jordmor. Snakk med lege… følg magefølelsen din som sagt. Ikke stol hundre prosent på folk. Stol på deg selv.. 

Anonymkode: 87102...9db

Hvorfor ønsker du å skade/skremme ts på denne måten? Trist at det gikk galt med dere og jeg forstår at du vil dele, men dette er ikke rette tråden å gjøre dette i.

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner deg så godt❤️❤️. Jeg var så redd for vesla fra dag en. Gikk dessverre galt for oss. Vet ikke hvorfor, men det gikk galt ( det skjer veldig, veldig sjeldent ). jeg vet en ting, helsevesenet er ikke alltid til å stole på. Ikke i mitt tilfelle. Og jeg bor i Norges rikeste by og med Norges beste fastlege. Og jordmødre. Men likevel kødda de til med oss og blodprøver !! Vi tror det er pga blodtypen siden den var pluss og jeg minus! at det gikk galt at vi ikke fikk oppfølging og sprøyte altfor sent. Vi tror, men ingen garanti. Kjenn på magefølelsen, sjekk en gang for mye en engang for lite sier jeg. Er du redd, mas på føden  - kjenner du lite liv og endring - ring føden og mas. Snakk m jordmor. Snakk med lege… følg magefølelsen din som sagt. Ikke stol hundre prosent på folk. Stol på deg selv.. 

Anonymkode: 87102...9db

Dette er andre tråden jeg ser deg i, hvor du skriver om dette. Og nei, fosteret døde ikke pga rhesus minus/pluss - foster som dør av dette, dør MYE tidligere i svangerskapet. Så dette må du jo bare legge fra deg. 

Anonymkode: 0a555...744

  • Liker 2
Skrevet
Honey Dew skrev (2 timer siden):

Uff, slik skal du ikke ha det. Graviditet skal være noe du skal kose deg med, så lenge du er frisk og rask. Jeg tror jeg ville tatt en tur til fastlegen og fått henvisning til psykolog. Kanskje han/hun kan hjelpe deg til å bli litt tryggere :klem:

❤️Ja jeg vet! Prøver å kose meg, men når alle desse tankene kommer så blir jeg helt ødelagt. 
Er så livredd for at baby skal dø, og jeg ikke kan gjør noe! Vet ikke helt om psykolog kan hjelpe da det ikke er så lenge til termin, og det tar nok lang tid før jeg får time. Men kan jeg snakke med jordmor om alt dette? 

er det sjeldent baby dør i magen? Jeg er så redd for overtid, da er det vell større sjanse for dødfødsel? 
Vurderer å gå oftere på ultralyd nå fremover mot termin bare for å se at alt er bra med baby.  
 

Anonymkode: b3437...f7a

Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

❤️Ja jeg vet! Prøver å kose meg, men når alle desse tankene kommer så blir jeg helt ødelagt. 
Er så livredd for at baby skal dø, og jeg ikke kan gjør noe! Vet ikke helt om psykolog kan hjelpe da det ikke er så lenge til termin, og det tar nok lang tid før jeg får time. Men kan jeg snakke med jordmor om alt dette? 

er det sjeldent baby dør i magen? Jeg er så redd for overtid, da er det vell større sjanse for dødfødsel? 
Vurderer å gå oftere på ultralyd nå fremover mot termin bare for å se at alt er bra med baby.  
 

Anonymkode: b3437...f7a

Jeg har samme bekymring som deg og har bare tenkt at om noe skjer så kan jeg ikke styre det. Altså man kan lese om de som går på ultralyd og dagen etter er baby død eksempel, så ting kan skje selv om alt virker fint og jeg kan ikke forhindre det. Tenker også at dette med folk som sier vi er hysterisk og trenger psykolog kanskje er litt overdrevet, tenker at disse bekymringene vil forsvinne når baby er født og at noen gjerne er mer redd enn andre - ut ifra personlighet og hvor disponibel man er for slike bekymringer. 

Anonymkode: e5995...de4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...