Plutselig bonusdatter

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, min mor fikk seg en kjæreste lenge, lenge etter jeg flyttet ut, så for meg er han altså bare "kjæresten til mamma" ikke noen bonuspappa. Lang historie kort så ble han "tvangsinnlagt" på sykehuset da han hadde et blodsukker på godt over 30, og ble krakilsk for han mente at dette bare var tull(litt stereotypisk mann der) og at han slettes ikke hadde diabetes.

Det viser seg nå at han har blitt diagnostisert med diabetes på et tidligere tidspunkt, men hentet aldri medisinene sine. Han har rett og slett glemt det og blånekter for at dette har skjedd! Han har en del andre helseproblemer, så han surrer og glemmer hele tiden, kan ikke forskjell på blodtrykk, blodsukker, blodfortynnende osv. Så både jeg og min mor sa med sykepleier og lege at dersom han blir sendt hjem med insulin, så kommer han til å ta livet av seg for han klarer ikke å gjøre dette riktig.

De tre voksne sønnene hans, som jo hadde blitt ringt i ettertid da en av dem er nærmeste pårørende, hadde sagt at neida, han fikser det, ikke noe problem. Så han ble senda hjem med insulin på sprøyter og det gikk jo akkurat som ventet; han ble funnet bevisstløs på gulvet. Heldigvis i tide, så det gikk bra. (Og han er jo nå enda mer sikker på at han ikke har diabetes siden insulinet nesten tok livet av ham)

Nå har disse sønnene hans forsøkt å først skyve dette over på min mor, at han kan bo hos henne og hun kan følge opp dette. Min mor har så mange helseplager at hun har evig nok med å følge opp seg selv(blant annet alvorlig hjerte og lungesykdom), hun får jo hjelp av ham til praktiske ting. Hun skal også snart opereres, stor operasjon, og da er hun helt ute av stand til å hjelpe en gang seg selv.

Så nå har de dyttet dette over på meg, at jeg skal følge opp og ta meg av ham, her jeg bor 6 t unna. Jeg er ikke nærmeste pårørende og har ikke krav på å få vite noe som helst. Jeg var i den posisjonen da jeg måtte følge opp min egen far som fikk demens og et skred andre helseproblemer, og som jeg begravde i fjor. Har virkelig ikke noe behov for å stå i den posisjonen en gang til. (mine foreldre er skilt forresten)

På ene siden føler jeg meg tvunget til å handle, mannen er jo syk og trenger hjelp, og det er nok det sønnene hans satser på. På den andre siden er ikke dette mitt ansvar, og jeg har nettopp vært i denne situasjonen med min egen far som var rimelig traumatisk da demensen gjorde at han ikke var seg selv lengre og var krakilsk, sint og voldelig.

Hva skal jeg gjøre? Om han blir funnet død hjemme alene så må jeg jo leve med det på samvittigheten. Jeg hjelper jo min mor som det er da hun må ha hjelp til litt praktiske ting som jeg heldigvis kan orde over nett for det meste. Jeg har også en bror med spesielle behov som jeg er verge for. Jeg har nok...

Anonymkode: d19c5...83c

[Reign]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om han blir funnet død hjemme alene så må jeg jo leve med det på samvittigheten.

Nei, det må du ikke. Det er sønnene til denne mannen som har hans død på sin samvittighet. Du kan vaske dine hender for det, du skal bare ta vare på din mor.

[Sjokoladefruen]

Han har 3 barn selv og du er ikke nærmeste pårørende - dette er ikke ditt ansvar.

Jeg hadde gitt klar beskjed til sønnene hans om at jeg ikke har mulighet til å hjelpe, dette er jo demmers far, jeg regner med at de er nærmeste pårørende - det er demmers ansvar.

[AnonymBruker]

Hvis moren din og kjæresten ikke allerede bor sammen er det ingen grunn til at han plutselig skal flytte inn nå. Du må  gi sønnene klar beskjed om at dere ikke har mulighet til å følge opp og at sønnene selv må ta ansvaret for sin far. Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet! 

Anonymkode: 7be56...373

[AnonymBruker]

Ikke snakk i en gang. 

Om de spør deg så si nei rett ut. Du trenger ikke forklare deg engang. 

Dette får de tre barna hans deale med selv, ikke outsource til en fremmed person. 

Anonymkode: fad6f...ded

[Blåttvann]

Hvordan kan de mene dette er ditt ansvar??

Du kan si at du har vært igjennom dette med din egen far og at du ikke har mulighet til å påta deg ansvaret for andres fedre fordi jobben både er tid og energikrevende og kommer med et voldsomt ansvar.

Og denne guttungen, jeg mener mannen, må jo for all del aldri flytte inn til din mor!

Her må dere stå hardt på krava! Tydeligvis er hele familien ute og kjøre...

[AnonymBruker]

Her må fastlegen søke om hjemmesykepleie til mannen. Det må sønnene ordne. Folk som surrer med livsviktig medisin har rett til hjemmesykepleie. Og nekter han, så får det bare gå som det går.

Anonymkode: 5db52...317

[AnonymBruker]

Typisk at menn ser på oppfølging av familiemedlemmer som en kvinneoppgave.

Anonymkode: 99a68...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her må fastlegen søke om hjemmesykepleie til mannen. Det må sønnene ordne. Folk som surrer med livsviktig medisin har rett til hjemmesykepleie. Og nekter han, så får det bare gå som det går.

Anonymkode: 5db52...317

Helt enig, det er faktisk ikke pårørendes ansvar heller men det offentlige. Men mannens pårørende må hjelpe han å få hjelp.

Anonymkode: 8bf13...aac

[Vera]

Noen ganger må man bare sette en grense for seg selv og si nei! 
 

Forklar i klartekst til sønnene at dette er deres ansvar - og også deres ansvar om mannen mister livet fordi de ikke har ork til å ta vare på og hjelpe sin egen far. 
Jeg kommer ikke over hvor egoistiske og frekke enkelte mennesker er! 
 

Du skal aldeles ikke ha dårlig samvittighet overfor andre menneskers dumhet og egoisme. Du har nok med din mor og hennes skrantende helse, og vergeoppgaven ifht din bror. 

[AnonymBruker]

Takk for alle tilbakemeldingene, trengte litt bekreftelse...

Men for å klarifisere, nei, min mor og kjæresten bor ikke sammen, aldri gjort det, ingen planer om det. Ingen av dem ønsker det. Hender seg han overnatter hos henne når hun er ekstra dårlig men han sover på et annet rom da hun har helseseng med plass til en.

Det virker som om sønnene er i benektelse av sin fars tilstand, så jeg opplever jo det samme som jeg gjorde med min egen far når jeg forsøker å hjelpe; de spenner bein hjelpen som tilbys. Jeg og min mor sier med sykehuset at han ikke klarer å styre dette selv og må ha hjelp, så kommer sønnene og sier det motsatte. Og jeg forstår jo at sykehuset hører mer på dem enn oss når de er de nærmeste. Men se nå åssen det gikk.

At kjæresten nekter for at han har diabetes er jo også noe som lege og sønnene må få ham til å akseptere, skaffe ham hjemmesykepleie, tja, stikk innom og se til faren sin! De er TRE stykker! Jeg var EN som hadde begge foreldre + min bror å holde styr på.

Vurderer å ringe kommunen og være tydelig, informere om hvordan de pårørende er, og sette strek for hva jeg gjør der. Jeg bare kjenner meg selv godt nok til at jeg vet jeg kommer til å gi meg selv juling(bokstavelig talt) for hva enn som tilkommer min mors kjæreste. Psykisk syk selv så i dårlige perioder så klandrer jeg meg selv selv for ting som er helt ute av min kontroll, selvskader, osv... Ofte kan det være lettere å bare gjøre det fremfor å risikere denne selv-klandringen, men jeg går jo i behandling for å forsøke å bli bedre, ikke drukne meg selv i ansvar...

Anonymkode: d19c5...83c

[AnonymBruker]

Han trenger hjemmesykepleie. Hvis sykehuset ikke er villige til å skrive legeerklæringen så må fastlegen hans gjøre det. Kommunen trenger legeerklæring der det står at mannen ikke vet sitt eget beste og trenger nødvendig helsehjelp, for å kunne komme i gang med saken. Når de har mottatt det går det raskt og hjemmesykepleien kan komme allerede samme dag. Men dere må altså starte med å få sykehuset/fastlegen til å skrive legeerklæring. 

Anonymkode: b2a9e...82d

[Gjest Agent smith]

Det er ikke din skyld hvis han dauer. Der er hans egen eller sønnene hans sin

[AnonymBruker]

Tja, hva med å ringe sønnene og skjelle de ut etter noter fordi faren ble funnet bevisstløs på gulvet, og gjøre det helt klart at de har et ansvar for å hjelpe han eller sørge for at han får hjemmesykepleie. Det er det DE, som nærmeste pårørende, som kan gjøre. Ikke du. 

Anonymkode: 68de1...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han trenger hjemmesykepleie. Hvis sykehuset ikke er villige til å skrive legeerklæringen så må fastlegen hans gjøre det. Kommunen trenger legeerklæring der det står at mannen ikke vet sitt eget beste og trenger nødvendig helsehjelp, for å kunne komme i gang med saken. Når de har mottatt det går det raskt og hjemmesykepleien kan komme allerede samme dag. Men dere må altså starte med å få sykehuset/fastlegen til å skrive legeerklæring. 

Anonymkode: b2a9e...82d

Han trenger helt klart hjemmesykepleie. Men siden han er regnet som samtykkekompetent(den er dog ikke blitt vurdert såvidt jeg vet), så kan han jo bare si nei til hjelp? Og sønnene sønnene prøver jo ikke en gang å overtale ham.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja, hva med å ringe sønnene og skjelle de ut etter noter fordi faren ble funnet bevisstløs på gulvet, og gjøre det helt klart at de har et ansvar for å hjelpe han eller sørge for at han får hjemmesykepleie. Det er det DE, som nærmeste pårørende, som kan gjøre. Ikke du. 

Anonymkode: 68de1...d12

Jeg føler ikke jeg kan ringe å kjefte på noen som jeg ikke kjenner. Ikke møtt dem en gang, bare vet om dem. Min mor har utallige ganger forsøkt å snakke med dem alle tre, men de vil ikke høre og er bortreist og på farten hele tiden. Jeg forstår ikke at de ikke ser det selv at han surrer med alt mulig.

Anonymkode: d19c5...83c

[AnonymBruker]

Hvis du synes det er vanskelig å ta konfrontasjonen over telefon, så skriv en melding som du sender til alle tre. Noe sånt kanskje:

Hei Per, Pål og Espen

Jeg tror ikke dere er klar over hvor syk deres far er. Han har diabetes, som er svært skadelig for kroppen om det ikke følges opp godt. Han kan bli blind og faktisk dø av det. Han er også forvirret og surrete, uten at jeg vet hvorfor. Han får ikke til å følge opp medisineringen selv, og han er i fornektelse. Dere bør søke om hjemmehjelp til å bistå ham med medisinering fremover.

Det er helt uaktuelt at han flytter inn til min mor, så hun får omsorgsansvaret for ham. Hun har selv dårlig helse og skal snart opereres, så hun har fullt opp. Det er heller ikke aktuelt at jeg tar omsorgsansvaret for ham. Han er ikke min far, men han har tre sønner dette naturlig faller på. Jeg har alene allerede ansvaret for min mor og min bror, og inntil nylig min far, så jeg har fullt opp. 

Jeg håper dere med denne meldingen innser alvoret og tar tak i oppfølgingen av deres far, før det går galt. Jeg understreker igjen, at dette er ikke min oppgave og heller ikke min mors.

Vennlig hilsen,

Signe

Anonymkode: f62f4...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt enig, det er faktisk ikke pårørendes ansvar heller men det offentlige. Men mannens pårørende må hjelpe han å få hjelp.

Anonymkode: 8bf13...aac

Som jeg forstår det så en det han selv som har ansvar for å ta medisinene sine. Mulig han kan få hjemmesykepleie, men helsehjelp er frivillig. Det er uansett ikke ts sitt ansvar, og barn ha heller ikke ansvar for foreldrene sine. Rart de har satt seg opp som pårørende egentlig

Anonymkode: 828bc...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2022 den 0.15):

Hvis du synes det er vanskelig å ta konfrontasjonen over telefon, så skriv en melding som du sender til alle tre. Noe sånt kanskje:

Hei Per, Pål og Espen

Jeg tror ikke dere er klar over hvor syk deres far er. Han har diabetes, som er svært skadelig for kroppen om det ikke følges opp godt. Han kan bli blind og faktisk dø av det. Han er også forvirret og surrete, uten at jeg vet hvorfor. Han får ikke til å følge opp medisineringen selv, og han er i fornektelse. Dere bør søke om hjemmehjelp til å bistå ham med medisinering fremover.

Det er helt uaktuelt at han flytter inn til min mor, så hun får omsorgsansvaret for ham. Hun har selv dårlig helse og skal snart opereres, så hun har fullt opp. Det er heller ikke aktuelt at jeg tar omsorgsansvaret for ham. Han er ikke min far, men han har tre sønner dette naturlig faller på. Jeg har alene allerede ansvaret for min mor og min bror, og inntil nylig min far, så jeg har fullt opp. 

Jeg håper dere med denne meldingen innser alvoret og tar tak i oppfølgingen av deres far, før det går galt. Jeg understreker igjen, at dette er ikke min oppgave og heller ikke min mors.

Vennlig hilsen,

Signe

Anonymkode: f62f4...b2e

Wow, godt skrevet! Kanskje jeg sender den samtidig som jeg sender bekymringsmelding til kommunen. Han blir innlagt en stund til nå, naturlig nok.

AnonymBruker skrev (På 22.10.2022 den 0.25):

Som jeg forstår det så en det han selv som har ansvar for å ta medisinene sine. Mulig han kan få hjemmesykepleie, men helsehjelp er frivillig. Det er uansett ikke ts sitt ansvar, og barn ha heller ikke ansvar for foreldrene sine. Rart de har satt seg opp som pårørende egentlig

Anonymkode: 828bc...13a

Det er akkurat det jeg bekymrer meg for, at han skal nekte. Men må jo tro sønnene har litt mer gjennomslagskraft enn jeg eller min mor har, hadde det bare tatt seg bryet. Kanskje vanskelig å skal være streng mot faren sin men likevel.

Anonymkode: d19c5...83c

[AnonymBruker]

En liten update for de som måtte være investert:P Min mor var så frekk at hun ringte EKS-KONA til kjæresten(han og x-kona har visst et brukbart forhold), og informerte om tingenes tilstand. X'n hadde takket for at hun ringte, og skulle "ta for seg" sønnene. Skulle gjerne likt å være flue på veggen ved den samtalen kjenner jeg Så forhåpentligvis så løser det seg nå. Jeg har alt kontaktet kommunen og varslet, så nå skal jeg gjøre mitt beste for å ikke involvere meg noe mer.

 

Anonymkode: d19c5...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En liten update for de som måtte være investert:P Min mor var så frekk at hun ringte EKS-KONA til kjæresten(han og x-kona har visst et brukbart forhold), og informerte om tingenes tilstand. X'n hadde takket for at hun ringte, og skulle "ta for seg" sønnene. Skulle gjerne likt å være flue på veggen ved den samtalen kjenner jeg Så forhåpentligvis så løser det seg nå. Jeg har alt kontaktet kommunen og varslet, så nå skal jeg gjøre mitt beste for å ikke involvere meg noe mer.

 

Anonymkode: d19c5...83c

Så bra, TS! Nå får vi bare håpe at mor klarer å banke litt vett inn i sine sønner. Synes for øvrig ikke det er frekt i det hele tatt - det er mannens liv og helse det er snakk om her, og da er det ikke frekt å gjøre det som kan gjøres for å prøve å hjelpe ham. Dere er jo glad i ham selv om dere ikke kan ta omsorgsansvaret for ham. 

Nå må sønnene virkelig skjerpe seg og hjelpe ham å få hjelp av hjemmetjenesten.

Anonymkode: 90b7d...c59