Avslag på ufør

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi har fritt sykehusvalg/behandlingsvalg i Norge. Det er ikke sånn at du må bo der behandlingen finnes. Du kan velge selv. Må da være verdt å prøve om det kan bedre livskvaliteten?

Anonymkode: 05f69...78e

Fra i dag har vi ikke det. Det er bestemt opphørt.

Anonymkode: 66e15...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Da må jeg flytte langt, mannen må si opp jobben og ungene avbryte læretiden. Det er under ett år siden jeg ble ufør, først etter det har jeg fått vite at andre får behandling dersom de bor ett annet sted i landet. Om man så flytter er man ikke garantert behandling, det må søkes om.

Anonymkode: 35f67...789

Ganske sykt at man får betalt for å sitte hjemme på fanget til gubben. Du kunne ha flytta for en periode. Å si at man fortrekker å sitte hjemme et tydeligvis godt nok grunn for uføretrygd.

Anonymkode: a61f9...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg reiser 6 timer. Hadde reist lenger hvis jeg måtte. 

Anonymkode: 91ba2...3ae

Det gjorde jeg også og er i full jobb nå. 6 timer med buss.

Anonymkode: da5f3...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke mange her som vil dele hvorfor de er ufør, men mange som har trang for å stemple og krangle her! Kan de av dere som ser på uføre som snyltere og late holde deres mening for dere selv? Ingen har spurt etter deres mening. Her spørs det om hvilket grunnlag ble du ufør for og ikke din synspunkt!!

Anonymkode: 8b365...e9b

Du kan da ikke sitte på et diskusjonsforum og forvente at folk skal holde meningen sin for seg selv.

Anonymkode: a61f9...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ingen velger å bli syk! Ingen strever etter å bli ufør! Dere som slenger slike kommentarer burde virkelig skjerpe dere.

Anonymkode: 8b365...e9b

Ingen velger å bli syk, men noen etterstreber faktisk å bli ufør. Min x var sånn. Allerede et år inn i forholdet begynte han å gnage mer og mer på det, og han brukte uhorvelig mye tid på å overtale alle rundt seg om at dette var det beste, og at han var syk. Husker han spurte meg 'hva tror du må til for å få det? Jeg nekter å være en slave for samfunnet, tror du et selvmordsforsøk vil være nok?'. Etter det vet jeg ikke helt hvor veien tok da jeg forlot forholdet, men jeg vet han er ufør den dag i dag. 

 

Anonymkode: f2c20...075

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det største problemet med dette er jo at det knapt finnes småjobber for de som er syke og har en ustabil helsehverdag! 

Anonymkode: c6b79...f24

Dessuten gir ikke en småjobb et par timer i uka nok penger til å klare å forsørge seg selv. Personen har mulig noe arbeidsevne, men ingen reell inntektsevne.

Endret 21. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Fikk avslag i dag, da "jeg fremdeles er under behandling" og "viser bedring" ved å ytre ønsker om undannelse of jobb.

Min behandling per i dag består av medisiner for depresjon, angst, sovemedisiner og d-vitamin fordi jeg ikke kommer utenfor huset. Min psykolog avsluttet behandling da hun sa jeg ikke en gang klarte det. Men mine kontroller hos legen er visst aktiv behandling, og mine ønsker om å kunne komme i jobb er "bedring" så ikke vet jeg lengre.

Er ikke mer enn 3 måneder siden jeg lå innlagt på psykiatrisk fordi jeg forsøkte selvmord, men joda. Bedring. 

Anonymkode: 04210...30b

[AnonymBruker]

Jeg fikk ufør (ung ufør) pga anoreksi. Ser for meg at jeg en dag klarer jobbe, for gjør mye jobb/frivillig nå. Er bare at ting er så ustabilt, har måtte slutte på x antall utdanninger og jobber pga innleggelser. 

Anonymkode: e2937...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ganske sykt at man får betalt for å sitte hjemme på fanget til gubben. Du kunne ha flytta for en periode. Å si at man fortrekker å sitte hjemme et tydeligvis godt nok grunn for uføretrygd.

Anonymkode: a61f9...b76

Spiller det egentlig noen rolle for deg hva uføre gjør med tiden sin når de ikke kan jobbe? Man blir ikke rik av å være ufør, man mister mye som gir folk livskvalitet som samhold, sosialt liv, følelsen av mestring. Folk må gjerne tro at mennesker VELGER å være uføre til de blir grønne i trynet, men selv de som sier de VIL være det juger. De tør bare ikke si at de ikke klarer å være en del av samfunnet. Og grunnen til det har ingen andre noe med...

Anonymkode: d47b5...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Man kan fint gjøre ting som ufør! Å være uføretrygdet betyr ikke automatisk at man bare sitter hjemme og glor ut i luften hele dagen! Livet kan være fint som uføretrygdet!

Anonymkode: c6b79...f24

Helt sant! Man kan feks være dagmamma til barnebarn, reise på lange bobilferier, (min 6-8 uker nedover Europa), beise terrasser på 70 kvm, gå masse turer med hund osv.. det er uendelig med muligheter har jeg sett. Har man tid til overs kan man gjerne skvise inn litt trening også, eller et kafébesøk og to. 

Anonymkode: ff970...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ingen velger å bli syk, men noen etterstreber faktisk å bli ufør. Min x var sånn. Allerede et år inn i forholdet begynte han å gnage mer og mer på det, og han brukte uhorvelig mye tid på å overtale alle rundt seg om at dette var det beste, og at han var syk. Husker han spurte meg 'hva tror du må til for å få det? Jeg nekter å være en slave for samfunnet, tror du et selvmordsforsøk vil være nok?'. Etter det vet jeg ikke helt hvor veien tok da jeg forlot forholdet, men jeg vet han er ufør den dag i dag. 

 

Anonymkode: f2c20...075

Og du velger å si mange streber fordi din x gjorde det! Tror virkelig ikke det er noe å strebe for. 

Anonymkode: 8b365...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Bergen behandler da krystallsyken. 

Anonymkode: f990c...355

Mnja.

De har stol på Haukeland ja. Men det er alt, og de har ikke veldig supert rykte heller.

Er en grunn til at mange velger turen innom Oslo. 
 

Man kan få timer offentlig i Bergen, Oslo og Trondheim. Bodø har nå fått briller, men vet ikke hvordan de skal brukes enda.

I Alta har de briller. 
 

Man må beregne ventetider på 6-12 måneder, og man får sjeldent nye timer pga pågang. Så man må gå privat. 
 

 

Anonymkode: d2af5...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Helt sant! Man kan feks være dagmamma til barnebarn, reise på lange bobilferier, (min 6-8 uker nedover Europa), beise terrasser på 70 kvm, gå masse turer med hund osv.. det er uendelig med muligheter har jeg sett. Har man tid til overs kan man gjerne skvise inn litt trening også, eller et kafébesøk og to. 

Anonymkode: ff970...468

Så utrolig ekkel du er. Er det foreldrene dine som er dritdårlige på oppdragelse, eller har du bare blitt sånn helt selv? 

Anonymkode: 91ba2...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Helt sant! Man kan feks være dagmamma til barnebarn, reise på lange bobilferier, (min 6-8 uker nedover Europa), beise terrasser på 70 kvm, gå masse turer med hund osv.. det er uendelig med muligheter har jeg sett. Har man tid til overs kan man gjerne skvise inn litt trening også, eller et kafébesøk og to. 

Anonymkode: ff970...468

Jeg går på cafe som en del av vestibulær rehabilitering  

Har trent meg opp fra å spy av å holde et glass vann og gå 3 skritt - til å gå 10 skritt - til å gå 0,5 km - til å gå ALENE noen meter.

Nå klarer jeg gå alene i ca 20 min om jeg tar sterke medisiner. Jeg klarer stå i køen om jeg holder meg fast, og bestille en kaffe. 
 

Så tok det 1 år til før jeg klarte sitte der i 5 minutter - om jeg bruker ørepropper og briller.

Er veldig takknemlig for den cafeturen en sjelden gang, for å si det sånn. 

Anonymkode: d2af5...ca7

[AnonymBruker]

Ms Baxter skrev (13 timer siden):

Ikke alltid lett å få jobb som passer en, og jobb er ikke mening m livet for de fleste (hvis det ikke er basert på interesser og hobbyer da, men det er jo få som får spleiset hobby og jobb)

Og være ufør betyr ikke at man bare sitter hjemme btw😅 De fleste kommer seg nok ut, hvis de ikke er sengeliggende  syke…

Å stå opp å ha noe å gå til gir mening jo. Det å bidra til storsamfunnet og tjene egne penger gjør noe med verdigheten din. 
Klart det er slitsomt å jobbe, men det er det for alle. 
Jeg jobber i barnehage, og det er veldig slitsomt. Mye støy, kaos og for lav grunnbemanning. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg bomull i hodet og må sove minst en time før jeg fungerer igjen. Da er det middag, husarbeid osv. har ikke energi og ork til å være sosial i ukedagene. Men jeg må på jobb. Alle mine kollegaer har det på samme måte. 
Å jobbe er ikke en sosial fest der det bare er gøy, du blir både tappet og sliten. Vi friske blir også det. 
Men jeg eier egen bolig, bil og har råd til å leve - fordi jeg jobber og tjener penger. 
samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at jeg gjør en god jobb og gir barna en god hverdag. Ved å jobbe utvikler du deg som menneske og lærer nye ting. 
Kjenner mange uføre som løper i fjellene, går på fester, henger på kafeer, og er sosiale. Men de orker ikke jobbe, da blir de sliten. De har helseplager, men hvem har ikke det? 
De trenger hvertfall ikke klage på dårlig råd.. hadde vært rart om de på ufør fikk samme inntekt som de som jobbet fullt. Da har det vært mange som hadde overdrevet små plager for å ha en evig feire med samme inntekt 

Anonymkode: 64f30...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt sant! Man kan feks være dagmamma til barnebarn, reise på lange bobilferier, (min 6-8 uker nedover Europa), beise terrasser på 70 kvm, gå masse turer med hund osv.. det er uendelig med muligheter har jeg sett. Har man tid til overs kan man gjerne skvise inn litt trening også, eller et kafébesøk og to. 

Anonymkode: ff970...468

Veldig mange har travle liv når de får innvilget ufør. Min venninne var sååå dårlig.. men da hun fikk innvilget ufør begynte hun å sminke seg, reiser mye og er dagmamma. Det er utrolig hvor mye energi hun fikk da hun fikk innvilget dette. 
Hun har nesten ikke tid til noe lengre. Timeplanen er stappfull. 
 

Anonymkode: 64f30...f93

[Gjest Ms Baxter]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å stå opp å ha noe å gå til gir mening jo. Det å bidra til storsamfunnet og tjene egne penger gjør noe med verdigheten din. 
Klart det er slitsomt å jobbe, men det er det for alle. 
Jeg jobber i barnehage, og det er veldig slitsomt. Mye støy, kaos og for lav grunnbemanning. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg bomull i hodet og må sove minst en time før jeg fungerer igjen. Da er det middag, husarbeid osv. har ikke energi og ork til å være sosial i ukedagene. Men jeg må på jobb. Alle mine kollegaer har det på samme måte. 
Å jobbe er ikke en sosial fest der det bare er gøy, du blir både tappet og sliten. Vi friske blir også det. 
Men jeg eier egen bolig, bil og har råd til å leve - fordi jeg jobber og tjener penger. 
samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at jeg gjør en god jobb og gir barna en god hverdag. Ved å jobbe utvikler du deg som menneske og lærer nye ting. 
Kjenner mange uføre som løper i fjellene, går på fester, henger på kafeer, og er sosiale. Men de orker ikke jobbe, da blir de sliten. De har helseplager, men hvem har ikke det? 
De trenger hvertfall ikke klage på dårlig råd.. hadde vært rart om de på ufør fikk samme inntekt som de som jobbet fullt. Da har det vært mange som hadde overdrevet små plager for å ha en evig feire med samme inntekt 

Anonymkode: 64f30...f93

Jeg gruet meg til å gå på jobb hver dag i den gamle jobben. Jobbet på sykehjem m underbemanning, dårlig arbeidsmiljø og en ny ledelse som gav oss flere og unødvendige oppgaver… jeg hadde pleien opp i halsen. Når man blir deprimert og får angst av jobben blir man fort utbrent.
Nå jobber jeg i en tilrettelagt jobb 2 dager i uka, uten stress og jeg kan både bruke noe hobby og fortsatt noen deler av utdannelsen min. Jeg trives veldig og våkner ikke lenger om morgenen og kjenner ikke etter egenmeldingsgrunnlag😅 

Jeg liker jobben min godt, men er glad jeg slipper å jobbe fullt. (Hadde blitt mentalt tappet av alt det sosiale blant annet). Jeg finner mening m livet å ha overskudd til familie og venner, trene, tegne/ male og game. Trenger mye egentid for å fungere mentalt de 2 dagene jeg er på jobb. Har mer overskudd til dette nå (selv om jeg har sykdommer i bunn som gjør at jeg er delvis ufør) Jeg føler jeg gjør en bedre jobb nå, da jeg klarer å være mer tilstede fordi det ikke er krav og stress og jeg trives i miljøet. Vurdere å ta deltidsutdanning i kunst da jeg alltid har villet dette🤗

Jeg eier egen bolig, elbil og er gjeldsfri om 2år (da er jeg 40) så økonomisk har jeg det fint. Lønn og trygd kombinert er en god inntekt for meg, men vet at mange m full trygd har det tøffere nå pga økte priser på alt.
Drar på ferie ca. 2 ganger i året, og diverse dagsturer så jeg for opplevd nok på den fronten og.

[TheCherries]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2022 den 10.02):

Er det mulig å dele hva som er problemet?

Anonymkode: 8b365...e9b

Hvilken diagnose jeg har? Nei, det ønsker jeg ikke å dele annet enn at jeg er kronisk fysisk syk. Og kommentaren min var ment nettopp i den retningen, at diagnose ikke har noen betydning, men arbeidsevnen. Man må være villig til å gjøre en innsats og teste arbeidsevnen i ulike settinger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2022 den 0.08):

Å stå opp å ha noe å gå til gir mening jo. Det å bidra til storsamfunnet og tjene egne penger gjør noe med verdigheten din. 
Klart det er slitsomt å jobbe, men det er det for alle. 
Jeg jobber i barnehage, og det er veldig slitsomt. Mye støy, kaos og for lav grunnbemanning. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg bomull i hodet og må sove minst en time før jeg fungerer igjen. Da er det middag, husarbeid osv. har ikke energi og ork til å være sosial i ukedagene. Men jeg må på jobb. Alle mine kollegaer har det på samme måte. 
Å jobbe er ikke en sosial fest der det bare er gøy, du blir både tappet og sliten. Vi friske blir også det. 
Men jeg eier egen bolig, bil og har råd til å leve - fordi jeg jobber og tjener penger. 
samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at jeg gjør en god jobb og gir barna en god hverdag. Ved å jobbe utvikler du deg som menneske og lærer nye ting. 
Kjenner mange uføre som løper i fjellene, går på fester, henger på kafeer, og er sosiale. Men de orker ikke jobbe, da blir de sliten. De har helseplager, men hvem har ikke det? 
De trenger hvertfall ikke klage på dårlig råd.. hadde vært rart om de på ufør fikk samme inntekt som de som jobbet fullt. Da har det vært mange som hadde overdrevet små plager for å ha en evig feire med samme inntekt 

Anonymkode: 64f30...f93

Selvfølgelig kan jeg klage på dårlig råd. Jeg har jo det.

Ikke for det, det er jo ikke stort jeg får brukt penger på da. De timene dere andre er på jobb så sover jeg stort sett. Eller slapper av. Jeg er nemlig utslitt selv om jeg ikke har en jobb. 

Dere ser meg naturligvis når jeg er ute, nettopp fordi jeg er ute. Akkurat som at jeg ser dere andre når dere er ute. Jeg ser jo ikke deg når du er på jobb i barnehagen eller når du tar en cowboystrekk på ettermiddagen. Når jeg ser jeg deg ute så tenker jeg "åh så deilig å være frisk. Tenk å kunne jobbe, tjene egne penger og nyte godt av arbeidet i form av penger. I tillegg har hun helse nok til å nyte godt av pengene hun tjener." Mens du, når du ser meg, da tener du "herregud, der er hun igjen ja? Cafe, igjen? Og hun som var på treningssenteret i går? Hvordan får hun det til? Trodde hun var ufør jeg? Også orker hun det der? Faens snylter as!"

Det du så meg på de to dagene var to timer av 48. De resterende 46 timene sov jeg, slappet av og kjedet ræva av meg. Dagene etter så måtte jeg hente meg inn. Når du på dag fem i dette scenariet så meg i fin form på butikken hadde jeg ikke vært utenfor huset på tre dager...

Alle ser andre mennesker når de er på sitt piggeste. Når man er dårlig er man hjemme. Det er liksom litt som Instagram. Man viser fasaden.

Anonymkode: 05f69...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2022 den 17.06):

Ganske sykt at man får betalt for å sitte hjemme på fanget til gubben. Du kunne ha flytta for en periode. Å si at man fortrekker å sitte hjemme et tydeligvis godt nok grunn for uføretrygd.

Anonymkode: a61f9...b76

På fanget? Det gjør jeg ikke. Du følger ikke med på hva jeg skrev først, flere lidelser. De krever ulik behandling. Å reise langt for en behandlig for en lidelse hvor man vet med ganske stor sikkerhet at man blir frisk ja men det finnes ingen garanti for å bli frisk av gruppeterapi, fokuset i terapien er at man skal få det bedre men ikke frisk. Samtidig kan man ikke reise mange timer hver vei med kronisk diare og migrene. Vi kan bytte liv så kan du prøve.

Anonymkode: 35f67...789