Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Gråtekur er å la babyen gråte alene. TS driver ikke med gråtekur.

Gråtekur er heller ikke så ille som mange vil ha det til, viser flere nyere undersøkelser, men selvsagt til større barn enn TS sitt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men den gråter jo ikke alene. De ligger jo ved siden av og gir baby respons på gråten.

Anonymkode: f16aa...7e3

Å stryke en 3 mnd gammel baby på kinnet er ikke å gi trygghet og nærhet. Små babyer behøver kroppskontakt og nærhet. En baby vet ikke engang at den er et eget individ før den er mellom 3 og 6 mnd et sted. Den har ligget 9 mnd i magen til mor, og det tar tid for de å venne seg til den store verden. En sprinkelseng kan virke kjempestor for en liten baby. En baby gråter ikke uten grunn… jeg ville aldri gjort det der hvertfall. Hvorfor ikke la babyen ligge i armkroken din? 

Anonymkode: b35fa...b7e

  • Liker 5
Skrevet

Nå er mitt barn 5 mnd, men på konsultasjon hos helsespl. i dag ble det spurt om dette, og svaret fra hs var at så lenge du er til stede, gir nærhet og viser at du er der, så tar ikke baby skade av det.

Høres ut som et barn som har lagt seg til en vane å gråte, og som blir ivaretatt

Anonymkode: ec60a...b64

  • Liker 5
Skrevet

Slutt å bysse hele døgnet, men bær/hold helt til baby sovner.

Babyer vet ikke forskjell på natt og dag, så når du busser på dagen så forventer den det på kvelden også.

Anonymkode: 6ddb8...e9a

Skrevet

Ts her

Da jeg la meg i går følte jeg meg som verdens verste menneske etter svarene jeg fikk på denne tråden og jeg våknet med en klump i magen. Jeg er glad jeg gikk inn i tråden på nytt og ser at jeg har fått mange fine og hjelpsomme svar og ser at flere også mener at dette er greit å gjøre fordi jeg er der og at det dermed ikke er gråtekur. Jeg skal ringe helsestasjonen i dag og spørre om veiledning for å prøve å finne en løsning. I motsetning til hva mange her tror, vil jeg barnet mitt vel og det var derfor jeg spurte om råd her.

Burde skjønt bedre enn å spørre på kg, her er det mange som er mer opptatt av å påføre andre skam enn å faktisk hjelpe til. Mammapolitiet skal man ikke kødde med. Dette forumet er virkelig det verste her på KG, gjentatte ganger ser jeg slitne mødre som spør om råd i en tung tid som blir angrepet fra alle hold fra mødre som vet bedre og ikke har tenkt å holde kjeft om det (men heller ikke har tenkt å komme med råd for å bedre situasjonen). 

"Du spurte jo, da må du tåle svaret". Ja jeg spurte og jeg spurte også om hjelp til hvordan jeg kan løse det. Filk her antyder omsorgssvikt fordi barnet mitt gråter mens jeg ligger ved siden og holder han på magen og stryker på ham i 5-10 minutter. At man synes det er feil og at jeg ikke bør gjøre det er selvsagt helt innafor å si, men hvis man virkelig vil andre vel må man jo bidra med noe, ikke bare kjefte på dem.

"Plukk opp barnet". Jeg skriver i HI at hvis han sovner i armene mine kan jeg ikke legge ham ned. Skal jeg eller far vandre rundt med han hver natt? Hvem skal ta vare på ham på dagen da? Jeg har ikke et barn som sover for seg selv på dagen så får ikke hentet meg inn da. At vi ligger ved siden av ham til han sovner har gjort at mor og far får litt av kvelden og en god natts søvn og dermed kan stå i gråten og byssingen på dagtid. 

Jeg vil våge å påstå at ingen barn får så mye nærhet og omsorg som kolikbarn. De er i foreldrenes armer hele tiden. På barselgruppa mi har ingen sett meg uten sønnen min i armene eller i bæresele. Jeg er den eneste som aldri kan sette meg ned og ta en bolle og en kaffe. De andre kan legge fra seg barna i vippestol, på gulvet eller i vognen (hvor de sovner av seg selv 🤯). Det kan jeg ikke gjøre med min, gjør jeg der blir det gråt (og det er jo omsorgssvikt har jeg lært her på KG).

Tusen takk til alle som heller kommer med ordentlige råd og støtte i stedet for å kaste seg over dette monsteret av en kvinne som mishandler barnet sitt ❤️

Anonymkode: 5296d...434

  • Liker 3
  • Hjerte 9
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts her

Da jeg la meg i går følte jeg meg som verdens verste menneske etter svarene jeg fikk på denne tråden og jeg våknet med en klump i magen. Jeg er glad jeg gikk inn i tråden på nytt og ser at jeg har fått mange fine og hjelpsomme svar og ser at flere også mener at dette er greit å gjøre fordi jeg er der og at det dermed ikke er gråtekur. Jeg skal ringe helsestasjonen i dag og spørre om veiledning for å prøve å finne en løsning. I motsetning til hva mange her tror, vil jeg barnet mitt vel og det var derfor jeg spurte om råd her.

Burde skjønt bedre enn å spørre på kg, her er det mange som er mer opptatt av å påføre andre skam enn å faktisk hjelpe til. Mammapolitiet skal man ikke kødde med. Dette forumet er virkelig det verste her på KG, gjentatte ganger ser jeg slitne mødre som spør om råd i en tung tid som blir angrepet fra alle hold fra mødre som vet bedre og ikke har tenkt å holde kjeft om det (men heller ikke har tenkt å komme med råd for å bedre situasjonen). 

"Du spurte jo, da må du tåle svaret". Ja jeg spurte og jeg spurte også om hjelp til hvordan jeg kan løse det. Filk her antyder omsorgssvikt fordi barnet mitt gråter mens jeg ligger ved siden og holder han på magen og stryker på ham i 5-10 minutter. At man synes det er feil og at jeg ikke bør gjøre det er selvsagt helt innafor å si, men hvis man virkelig vil andre vel må man jo bidra med noe, ikke bare kjefte på dem.

"Plukk opp barnet". Jeg skriver i HI at hvis han sovner i armene mine kan jeg ikke legge ham ned. Skal jeg eller far vandre rundt med han hver natt? Hvem skal ta vare på ham på dagen da? Jeg har ikke et barn som sover for seg selv på dagen så får ikke hentet meg inn da. At vi ligger ved siden av ham til han sovner har gjort at mor og far får litt av kvelden og en god natts søvn og dermed kan stå i gråten og byssingen på dagtid. 

Jeg vil våge å påstå at ingen barn får så mye nærhet og omsorg som kolikbarn. De er i foreldrenes armer hele tiden. På barselgruppa mi har ingen sett meg uten sønnen min i armene eller i bæresele. Jeg er den eneste som aldri kan sette meg ned og ta en bolle og en kaffe. De andre kan legge fra seg barna i vippestol, på gulvet eller i vognen (hvor de sovner av seg selv 🤯). Det kan jeg ikke gjøre med min, gjør jeg der blir det gråt (og det er jo omsorgssvikt har jeg lært her på KG).

Tusen takk til alle som heller kommer med ordentlige råd og støtte i stedet for å kaste seg over dette monsteret av en kvinne som mishandler barnet sitt ❤️

Anonymkode: 5296d...434

Kjære deg, du driver ikke med gråtekur. Du ligger jo sammen med barnet. Det høres ut som hen er av typen som må gråte litt før søvnen tar ham. Sånn var min siste også. Riktignok samsov jeg en del med ham når han var helt liten, men merket etterhvert at han roet seg kjappere om jeg la ham i vogga rett etter pupp enn om jeg bare lot ham ligge med meg. 
Når han var ca 9 mndr praktiserte jeg nok sikkert noe andre ville kalt gråtekur, men jeg var neste nødt til det da jeg holdt sprø. 
Så ja… synes du høres ut som en flink mamma jeg. Du har en krevende baby. Ikke spør om sånt her inne; ordet gråtekur er som å vifte med et rødt flagg her. Følg instinktene dine, og spør gjerne på helsestasjonen. 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Må bare legge til at babyer ikke gråter uten grunn. Det kan være alt ifra magevondt til overstimuli, trygghet osv. Jeg ville sjekket opp i om det kan ligge noe fysisk i bunn. Kanskje prøve kiropraktor. Minstemann her på 7 år er fremdeles litt skjev i hodet etter kink i nakken som baby. 

Anonymkode: bb2cc...c86

Takk for svar.Har vært hos fysioterapeut og manuellterapeut uten at de har funnet noe 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han er ikke alene, nynn lavt og hold på babyen din. Noen barn gråter når de er trøtte, uavhengig av byssing osv.. Det er ikke gråtekur det du holder på med. 

Anonymkode: 63f22...baf

Takk for svar ❤️

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min eldste gutt gråt seg i søvn til alle lurer i minst 6 mnd. Ikke litt sutring, men intens hylgeåt. Det var fryktelig! Det var tydelig at det var selve følelsen av å være teøtt/falle i søvn han reagerte på. Vi hjalp han så mye vi kunne, men selv med byssing eller i bæresele var det 5-10 min med hyling før han sovnet. I vogna var det 10-20 min. Han var frisk og sunn på alle måter, og sov godt når han sovnet. Men innsovningen var, og er fortsatt, vanskelig for han. På kvelden funket det heldigvis å amme i søvn.

Så jeg synes ikke 5-10 min med gråt høres så ulevelig ut jeg da. Fælt er det for begge to, men jeg har erfart at det ikke alltid er noen vei utenom 💔

Anonymkode: 7c23b...5cc

Tusen takk for svar ❤️ det er akkurat sånn her også. Virker som om han sliter med det å være trøtt og overgangen til å sovne. Han hyler i bæresele også før han slokner og må til ned avanserte knebøy bevegelser for at han skal sovne. Vognen er verst her også, skjønner ikke hva man skal gjøre når de gråter i vogn, på denne årstiden kan jeg ikke ta ham opp heller. Kanskje derfor vognen har stått ubrukt i to uker.

Anonymkode: 5296d...434

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg ser ikke på det som gråtekur, du er jo sammen med barnet og gir det trøst og nærhet. Gråtekur er i mine øyne metoden hvor du går ut av rommet og lar baby gråte en viss tid før du går inn igjen en kjapp tur, og øker intervallene til det gråter seg selv i søvn ALENE.

Har dessverre ingen erfaring med urolige barn i den alderen, men vi har hatt noen vanskelige perioder med tenner og sykdom i det siste med vår på 10 måneder.

Hun har alltid vært enkel å legge da vi bare har kunnet legge henne i sengen med smokk og gått ut, og byssing til hun sovner er ikke noe vi har hatt behov for. Likevel har vi hatt faser nå hvor legging har vært grusomt, og vi har forsøkt vårt beste med byssing. Hos oss har dette hatt helt motsatt effekt da hun ikke vil ligge i armene lenger, og bare gråter enda mer. Hun blir oppspilt og roer seg ikke, og etter en 30 min var det ingen tegn til søvn. Vi har også forsøkt å legge henne i vår seng, men der har hun aldri sovet før, så det betyr tydeligvis bare lek og moro og fungerer heller ikke.

Løsningen for oss ble å sitte ved siden av sengen eller henge oppi sprinkelsengen. Vi stryker på kinn og rygg, synger og "shhh shhh" til vi blir blå, men det er sånn hun roer seg best når vi har hatt sånne kvelder. Det er kjempevondt å høre den gråten, men da varer den 10 min på det værste, og 2 min andre ganger.

Dette tilhører sjeldenhetene for oss, men det gjør så ufattelig vondt når det står på, så forstår godt at dette er sårt TS❤️

Dere må nesten finne løsningen som passer best for dere og baby, og gjerne ta i mot tips fra helsestasjonen.

Anonymkode: 4e2b4...31d

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette høres fælt ut, både for deg og for baby. Jeg har og en baby på tre måneder. Jeg vet hvor sliten en kan bli, og hvor tøft det kan være med kolikk baby. (Mitt første barn hadde det) Så jeg syns dere over her må være litt greie. Hun står i en krise, og ber om råd..

Det første jeg ville gjort var å sjekke om baby får nok melk. Jeg har måtte gi litt mme på flaske i tillegg til ammingen. Når jeg bare ammet var ikke baby fornøyd, og gråt mye. Nå er babyen mett og god, og gråter sjeldent. Sjekk dette (vekt) hos helsesøster, og gi mer mat om det er problemet.

Det andre du bør sjekke er om du legger barnet for å sove tidsnok. Jeg har funnet ut at babyen min på akkurat tre måneder ikke kan gå mer enn 90 minutter mellom hver hvileperiode. Første hvil er 60 min etter vi står opp. På engelsk heter det «wakewindow» eller noe sånn. Google hvor lenge din baby skal være våken mellom hver hvileperiode, og prøv å legg baby innenfor disse rammene. Min kan være våken 2 timer før leggetid klokken 18.30-19.00. Ellers holder han seg innenfor 60-90 minutters våkentid. Glemmer jeg meg, eller vi skal noe blir babyen overtrøtt og gråter masse. Dette tipset har hjulpet meg enormt, mye lettere å vite når jeg skal legge baby. 
 

Når han skal sove passer jeg på at han får pupp og eventuelt litt flaske. Da er han god og mett, og passelig trøtt. Han sovner ofte med puppen. Får litt tutt og ligger i armkroken min. Sovner i løpet av noen minutter, uten gråt. 

Ellers tar jeg han i vogna og går tur, lite gråt da og, så lenge han er mett, har tørr bleie og jeg ikke har lagt ham for sent.


Hvis baby gråter tar jeg ham i armene mine, tar gjerne fjeset godt inntil mitt og susser, bysser og koser. Å gå litt frem og tilbake på stuegulvet er og gull. Babyer trenger å bli holdt og kost masse med ❤️
 

Håper noe av dette kan være til hjelp ❤️ 

Anonymkode: eb5d0...ba6

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg glemte å si noe mer;

Med mitt første barn ble vi henvist til manuell terapeut, fordi baby gråt så sinnsykt mye i bilsetet og ellers. Der ble det oppdaget at babyen hadde låsninger i rygg og nakke, etter en tøff fødsel. Etter behandling der ble det mye bedre, fikk en helt ny baby hjem. Sjekk også sånne ting. Refluks, låsninger, eller andre fysiske ting. 
 

 

Anonymkode: eb5d0...ba6

Tusen takk for svar med mange gode råd ❤️

Han er likedan om vi gir mme, så tror ikke han er sulten. Han legger også godt på seg. Han gråter uansett om vi legger ham før han viser tegn til å være trett, når han viser første tegn og når han er overtrøtt så har ikke funnet noe magisk tidspunkt. Skal lese meg opp på wakewindow og se om jeg blir klok 😊 Vogn er det verste her, da hyler han som en stukken gris.

Har vært hos lege, barnelege, manuellterapeut og fysioterapeut. Ingen har funnet noe galt, men får oppfølging for mulig mpa nå så vi krysser fingrene for at vi snart finner en løsning. ❤️

Anonymkode: 5296d...434

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå er mitt barn 5 mnd, men på konsultasjon hos helsespl. i dag ble det spurt om dette, og svaret fra hs var at så lenge du er til stede, gir nærhet og viser at du er der, så tar ikke baby skade av det.

Høres ut som et barn som har lagt seg til en vane å gråte, og som blir ivaretatt

Anonymkode: ec60a...b64

Tusen takk for svar ❤️ skal ta dette opp på helsestasjon I dag 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Slutt å bysse hele døgnet, men bær/hold helt til baby sovner.

Babyer vet ikke forskjell på natt og dag, så når du busser på dagen så forventer den det på kvelden også.

Anonymkode: 6ddb8...e9a

Han gråter selv om han bysses. Kvelden er faktisk den tiden det går raskest før han sovner, da uten byssing. Har prøvd å ikke bysse på dagtid og bare bært rundt, men da har gråtingen eskalert.

Bacteria skrev (26 minutter siden):

Kjære deg, du driver ikke med gråtekur. Du ligger jo sammen med barnet. Det høres ut som hen er av typen som må gråte litt før søvnen tar ham. Sånn var min siste også. Riktignok samsov jeg en del med ham når han var helt liten, men merket etterhvert at han roet seg kjappere om jeg la ham i vogga rett etter pupp enn om jeg bare lot ham ligge med meg. 
Når han var ca 9 mndr praktiserte jeg nok sikkert noe andre ville kalt gråtekur, men jeg var neste nødt til det da jeg holdt sprø. 
Så ja… synes du høres ut som en flink mamma jeg. Du har en krevende baby. Ikke spør om sånt her inne; ordet gråtekur er som å vifte med et rødt flagg her. Følg instinktene dine, og spør gjerne på helsestasjonen. 

Takk ❤️ Tar selvkritikk på at jeg spurte her, men setter pris på alle gode råd jeg har fått. Her ammet jeg liggende i søvn før, men etter at han sluttet å sovne på puppen for noen uker siden måtte vi finne andre løsninger, kan ikke legge meg kl 19 og ligge ved siden av ham helt til morgenen heller.

 

Anonymkode: 5296d...434

Skrevet

Jeg stusser litt over svarene som blir gitt her (de som mener TS driver med gråtekur). Jeg postet dette innlegget for noen dager siden (https://forum.kvinneguiden.no/topic/1624105-definisjonen-av-%C3%A5-l%C3%A6re-baby-%C3%A5-sovne-selv/?tab=comments#comment-30812663), og fikk helt andre svar (riktignok ikke mange svar, men likevel). 

Hva er egentlig forskjellen på det jeg gjør og det TS gjør?

Anonymkode: 801b8...af6

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg stusser litt over svarene som blir gitt her (de som mener TS driver med gråtekur). Jeg postet dette innlegget for noen dager siden (https://forum.kvinneguiden.no/topic/1624105-definisjonen-av-%C3%A5-l%C3%A6re-baby-%C3%A5-sovne-selv/?tab=comments#comment-30812663), og fikk helt andre svar (riktignok ikke mange svar, men likevel). 

Hva er egentlig forskjellen på det jeg gjør og det TS gjør?

Anonymkode: 801b8...af6

TS her. Vil tro det er fordi jeg skrev at han kan gråte ganske intenst. Og fordi jeg brukte ordet gråtekur i emne og dermed fikk mammapolitiet til å tenne på alle plugger, de har kanskje ikke orket å lese ditt innlegg..

Anonymkode: 5296d...434

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

TS her. Vil tro det er fordi jeg skrev at han kan gråte ganske intenst. Og fordi jeg brukte ordet gråtekur i emne og dermed fikk mammapolitiet til å tenne på alle plugger, de har kanskje ikke orket å lese ditt innlegg..

Anonymkode: 5296d...434

Min kan også gråte ganske intenst, men det er 1. ulike gråte-modus og vi som er foreldrene hans klarer å skille mellom "Jeg er helt sinnsykt frustrert fordi nå er det noe jeg vil, men ikke får til. og "Jeg er redd/sulten/har vondt, hjelp meg." Førstnevnte kan oppleves helt sykt intenst for andre, og jeg kaller det også "intenst" fordi det er høyt, men vi vet at når det er den første gråten så roer han seg om noen få strakser ved hjelp av en varm hånd på magen/brystkassa og/eller lav prat. Gir det seg ikke, så tar man babyen opp - det er ikke snakk om å la en baby ligge og hylgråte (alene) i timesvis  Det er jo i praksis trøstetrappa, som ble nevnt helt tidlig av en av de som har svart her.

Anonymkode: 801b8...af6

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min kan også gråte ganske intenst, men det er 1. ulike gråte-modus og vi som er foreldrene hans klarer å skille mellom "Jeg er helt sinnsykt frustrert fordi nå er det noe jeg vil, men ikke får til. og "Jeg er redd/sulten/har vondt, hjelp meg." Førstnevnte kan oppleves helt sykt intenst for andre, og jeg kaller det også "intenst" fordi det er høyt, men vi vet at når det er den første gråten så roer han seg om noen få strakser ved hjelp av en varm hånd på magen/brystkassa og/eller lav prat. Gir det seg ikke, så tar man babyen opp - det er ikke snakk om å la en baby ligge og hylgråte (alene) i timesvis  Det er jo i praksis trøstetrappa, som ble nevnt helt tidlig av en av de som har svart her.

Anonymkode: 801b8...af6

Jeg sier det i ditt forsvar altså, bare så det er nevnt. Jeg mener ikke du driver med gråtekur. Jeg er også veldig imot gråtekur, og er derfor jeg er veldig bevisst på at det ikke skal "bikke over" til det hos oss.

Anonymkode: 801b8...af6

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min kan også gråte ganske intenst, men det er 1. ulike gråte-modus og vi som er foreldrene hans klarer å skille mellom "Jeg er helt sinnsykt frustrert fordi nå er det noe jeg vil, men ikke får til. og "Jeg er redd/sulten/har vondt, hjelp meg." Førstnevnte kan oppleves helt sykt intenst for andre, og jeg kaller det også "intenst" fordi det er høyt, men vi vet at når det er den første gråten så roer han seg om noen få strakser ved hjelp av en varm hånd på magen/brystkassa og/eller lav prat. Gir det seg ikke, så tar man babyen opp - det er ikke snakk om å la en baby ligge og hylgråte (alene) i timesvis  Det er jo i praksis trøstetrappa, som ble nevnt helt tidlig av en av de som har svart her.

Anonymkode: 801b8...af6

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sier det i ditt forsvar altså, bare så det er nevnt. Jeg mener ikke du driver med gråtekur. Jeg er også veldig imot gråtekur, og er derfor jeg er veldig bevisst på at det ikke skal "bikke over" til det hos oss.

Anonymkode: 801b8...af6

Ja, det skjønte jeg :)  Jeg er enig med deg, det er stor forskjell på de ulike nivåene av gråt. Her er det mye gråt hver dag og jeg kjenner godt til gråten hans, kan høre når han snart sovner for da hyler han høyest, det være seg i vogn, bæresele, seng eller i armene. Sønnen til en venninne av meg gråter nesten ikke, de få gangene han gråter blir hun helt fra seg og sier at han er helt hysterisk til tross for at det bare er mild gråt ut i fra jeg er vant til. Jeg synes det er like jævlig å høre babyen min gråte hver eneste dag, men man blir kanskje litt mer immun enn foreldre med barn som ikke gråter så mye og som roer seg med én gang de blir tatt opp.

Jeg er også i mot gråtekur og har alltid trodd det var å la barnet gråte alene på et rom til det ga opp. 

Anonymkode: 5296d...434

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg ser ikke på det som gråtekur, du er jo sammen med barnet og gir det trøst og nærhet. Gråtekur er i mine øyne metoden hvor du går ut av rommet og lar baby gråte en viss tid før du går inn igjen en kjapp tur, og øker intervallene til det gråter seg selv i søvn ALENE.

Har dessverre ingen erfaring med urolige barn i den alderen, men vi har hatt noen vanskelige perioder med tenner og sykdom i det siste med vår på 10 måneder.

Hun har alltid vært enkel å legge da vi bare har kunnet legge henne i sengen med smokk og gått ut, og byssing til hun sovner er ikke noe vi har hatt behov for. Likevel har vi hatt faser nå hvor legging har vært grusomt, og vi har forsøkt vårt beste med byssing. Hos oss har dette hatt helt motsatt effekt da hun ikke vil ligge i armene lenger, og bare gråter enda mer. Hun blir oppspilt og roer seg ikke, og etter en 30 min var det ingen tegn til søvn. Vi har også forsøkt å legge henne i vår seng, men der har hun aldri sovet før, så det betyr tydeligvis bare lek og moro og fungerer heller ikke.

Løsningen for oss ble å sitte ved siden av sengen eller henge oppi sprinkelsengen. Vi stryker på kinn og rygg, synger og "shhh shhh" til vi blir blå, men det er sånn hun roer seg best når vi har hatt sånne kvelder. Det er kjempevondt å høre den gråten, men da varer den 10 min på det værste, og 2 min andre ganger.

Dette tilhører sjeldenhetene for oss, men det gjør så ufattelig vondt når det står på, så forstår godt at dette er sårt TS❤️

Dere må nesten finne løsningen som passer best for dere og baby, og gjerne ta i mot tips fra helsestasjonen.

Anonymkode: 4e2b4...31d

Tusen takk for fint innlegg ❤️ 

Ja, det er rett og slett fysisk vondt å høre barnet sitt gråte og jeg tror det å ha et kolikkbarn har gitt meg en varig endring i livet (til det verre). De to første månedene hadde jeg fysiske reaksjoner hver gang han gråt og jeg var uvel hvis faren eller foreldrene mine tok ham ut på en trilletur. Måtte ha konstant bekreftelse på at han sov fordi det var de enest gangen han ikke gråt og jeg klarte ikke å slappe av hvis han gråt, selv om jeg ikke hørte ham. Tror det eneste som har holdt meg unna fødselsdepresjon er hjelp fra familie, at mannen min og jeg samarbeider bra og støtter hverandre og god oppfølging på helsestasjonen. 

Glad jeg ikke spurte KG om råd for en måned siden, da var jeg for frynsete til å takle harde kommentarer.

Anonymkode: 5296d...434

  • Hjerte 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Da jeg la meg i går følte jeg meg som verdens verste menneske etter svarene jeg fikk på denne tråden og jeg våknet med en klump i magen. Jeg er glad jeg gikk inn i tråden på nytt og ser at jeg har fått mange fine og hjelpsomme svar og ser at flere også mener at dette er greit å gjøre fordi jeg er der og at det dermed ikke er gråtekur. Jeg skal ringe helsestasjonen i dag og spørre om veiledning for å prøve å finne en løsning. I motsetning til hva mange her tror, vil jeg barnet mitt vel og det var derfor jeg spurte om råd her.

Burde skjønt bedre enn å spørre på kg, her er det mange som er mer opptatt av å påføre andre skam enn å faktisk hjelpe til. Mammapolitiet skal man ikke kødde med. Dette forumet er virkelig det verste her på KG, gjentatte ganger ser jeg slitne mødre som spør om råd i en tung tid som blir angrepet fra alle hold fra mødre som vet bedre og ikke har tenkt å holde kjeft om det (men heller ikke har tenkt å komme med råd for å bedre situasjonen). 

"Du spurte jo, da må du tåle svaret". Ja jeg spurte og jeg spurte også om hjelp til hvordan jeg kan løse det. Filk her antyder omsorgssvikt fordi barnet mitt gråter mens jeg ligger ved siden og holder han på magen og stryker på ham i 5-10 minutter. At man synes det er feil og at jeg ikke bør gjøre det er selvsagt helt innafor å si, men hvis man virkelig vil andre vel må man jo bidra med noe, ikke bare kjefte på dem.

"Plukk opp barnet". Jeg skriver i HI at hvis han sovner i armene mine kan jeg ikke legge ham ned. Skal jeg eller far vandre rundt med han hver natt? Hvem skal ta vare på ham på dagen da? Jeg har ikke et barn som sover for seg selv på dagen så får ikke hentet meg inn da. At vi ligger ved siden av ham til han sovner har gjort at mor og far får litt av kvelden og en god natts søvn og dermed kan stå i gråten og byssingen på dagtid. 

Jeg vil våge å påstå at ingen barn får så mye nærhet og omsorg som kolikbarn. De er i foreldrenes armer hele tiden. På barselgruppa mi har ingen sett meg uten sønnen min i armene eller i bæresele. Jeg er den eneste som aldri kan sette meg ned og ta en bolle og en kaffe. De andre kan legge fra seg barna i vippestol, på gulvet eller i vognen (hvor de sovner av seg selv 🤯). Det kan jeg ikke gjøre med min, gjør jeg der blir det gråt (og det er jo omsorgssvikt har jeg lært her på KG).

Tusen takk til alle som heller kommer med ordentlige råd og støtte i stedet for å kaste seg over dette monsteret av en kvinne som mishandler barnet sitt ❤️

Anonymkode: 5296d...434

Jo, klistremerkebarn. 

Anonymkode: 4a521...a33

Skrevet

Hehe ja, fått mange "fine" kommentarer på mine innlegg her på desperat jakt etter råd.

"Du burde adoptere bort barnet til noen som kan bli glad i det". (Var deprimert og det tok tid før følelsene for barnet kom).

"Hvorfor fikk du barn hvis du ikke takler ekstrem søvnmangel?" (Var desperat etter å få barnet til å sove,  hadde selvmordstanker fordi jeg var utkjørt og deprimert).

"Du visste vel at kroppen forandrer seg etter svangerskap og fødsel" (Fikk underlivsskader etter fødselen, men smerter, nedpress, urinlekkasje, problemer med å tømme blære og tarm ++ er jo liksom helt trivielle plager og noe man bare må regne med).

Anonymkode: e45f4...c7a

  • Hjerte 8
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Tusen takk for svar med mange gode råd ❤️

Han er likedan om vi gir mme, så tror ikke han er sulten. Han legger også godt på seg. Han gråter uansett om vi legger ham før han viser tegn til å være trett, når han viser første tegn og når han er overtrøtt så har ikke funnet noe magisk tidspunkt. Skal lese meg opp på wakewindow og se om jeg blir klok 😊 Vogn er det verste her, da hyler han som en stukken gris.

Har vært hos lege, barnelege, manuellterapeut og fysioterapeut. Ingen har funnet noe galt, men får oppfølging for mulig mpa nå så vi krysser fingrene for at vi snart finner en løsning. ❤️

Anonymkode: 5296d...434

Det er mest sannsynlig ingenting galt med barnet ditt. Det er en fase dere skal gjennom. Det virker endeløst mens det står på, men det er faktisk ikke lenge til det er over. Man må bare holde ut. Plutselig er han voksen ;) 

Skrevet
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hehe ja, fått mange "fine" kommentarer på mine innlegg her på desperat jakt etter råd.

"Du burde adoptere bort barnet til noen som kan bli glad i det". (Var deprimert og det tok tid før følelsene for barnet kom).

"Hvorfor fikk du barn hvis du ikke takler ekstrem søvnmangel?" (Var desperat etter å få barnet til å sove,  hadde selvmordstanker fordi jeg var utkjørt og deprimert).

"Du visste vel at kroppen forandrer seg etter svangerskap og fødsel" (Fikk underlivsskader etter fødselen, men smerter, nedpress, urinlekkasje, problemer med å tømme blære og tarm ++ er jo liksom helt trivielle plager og noe man bare må regne med).

Anonymkode: e45f4...c7a

At noen kan få seg til å si noe sånt til en i kanskje livets mest sårbare tid.

- Fødselsdepresjon er vanlig, og tungt. Ikke noe man ser for seg at skal skje, men det skjer. Man er ikke en dårlig mor.

- Det er vel ingen som takler ekstrem søvnmangel, sånn egentlig? Alle får ikke ekstrem søvnmangel, og jeg vil påstå at det tilhører sjeldenhetene. Oppstykket søvn? Ja. Mindre søvn enn vanlig? Ja. Men opplever alle ekstrem søvnmangel? Nei. Dere hadde rett og slett et barn som slet mer med søvnen enn snittet, og jeg hadde sikkert gått på veggen selv om det var meg. Du skal være kjempestolt over at du holdt ut!

- Jada, alvorlige underlivsskader KAN forekomme, men det er jo heller ikke noe som skjer de fleste. Har heldigvis ikke møtt noen som har sagt at jeg bør regne med at det skjer. Det skjer som regel ikke, og er selvsagt helt forferdelig for de det skjer med.

Håper du aldri tok til deg noe av det som ble sagt, for det er jo bare tull.

Jeg har også opplevd at mange rosemaler babytiden etter noen år, alt var liksom så fint og flott hele tiden, og de var aldri slitne må vite. Likevel kan jeg, som så det fra utsiden og hjalp til da det sto på som verst, huske at de også hadde tøffe perioder hvor de klagde sin nød. Med rette selvfølgelig, det er jo en tøff omveltning for de fleste.

Anonymkode: 4e2b4...31d

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...