Hverdagslivet har blitt for tøft

[AnonymBruker]

Du må ta den sykemeldingen! Dette går ikke og du vil møte veggen, hardt. 

Oppsøk helsestasjonen ift søvn og se om det er noe hjelp dere kan få. Dere er to foreldre og nå må dere dra litt i spakene og erklære unntakstilstander. Snakk sammen om hvordan dere skal få dette til sammen. 

Anonymkode: 22a27...48d

[AnonymBruker]

Ikke for å være "den personen", men hva nøyaktig blir du sykmeldt for? Er du syk? Eller sykmeldes du fordi dere ikke klarer å organisere hverdagen godt nok? For all del, ta sykmeldingen og hvil ut litt, men det er jo som å tisse i buksa for å holde varmen. Om det er organiseringen og hverdagen generelt som sliter deg ut så kommer det ikke til å hjelpe over tid. 

Bruk tida på å tenk over hva dere kan gjøre annerledes, og om du bør kreve noen endring fra mannen dersom det er stor skjevhet i fordeling av arbeidsoppgavene. Og for all del, vekk den ungen i tid til barnehagen, det blir for dumt. 

Anonymkode: daa71...90b

[AnonymBruker]

Si meg - hvorfor er det ingen menn som sykemeldes av samme grunn? Kanskje noen menn kan svare på dette? Veldig merkelig, i år 2022, ikke sant? 

Anonymkode: 6725f...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Si meg - hvorfor er det ingen menn som sykemeldes av samme grunn? Kanskje noen menn kan svare på dette? Veldig merkelig, i år 2022, ikke sant? 

Anonymkode: 6725f...9cf

Menn sykemeldes for dette de også, men kvinner er nok overrepresentert. Hvorfor det er slik kan man jo gruble litt på, men jeg tror nok dessverre det er slik at vi kvinner ofte (ikke alltid) tar mer ansvar for de daglige oppgavene i hjemmet som klesvask, husvask, rydding osv, mens menn tar de mer tyngre oppgavene som ikke utføres daglig, som bygging av veranda, skift av bildekk, maling av hus og lignende. Når de først trår til er det mye her og nå, mens vi kvinner går i det samme over tid og dermed sliter oss mer ut fordi det aldri tar slutt..

I tillegg har kvinner en kompleks kropp der hormoner endrer seg mye iløpet av menssyklus, dette kunne også vært interessant å sjekket litt mer ut. Det kan jo fort ligge noe der også. I tillegg til at mange kvinner dytter kroppen full av ekstra hormoner i form av prevensjon, og dette er heller ikke fritt for bivirkninger. Vanlige bivirkninger er blandt annet hodepine og tretthet som i det lange løp kan føre til utmattelse.. Bare en tanke..

Anonymkode: 67268...11b

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig for oss småbarnsforeldre.
Gjør rett prioriteringer og ta husarbeid i helg og underveis, slik blir livet en periode.

Hilsen trebarns mor.

Anonymkode: 9fd3e...d7a

[AnonymBruker]

Det høres unektelig litt rart ut å bli så sliten av et barn når dere er to voksne og barnet går i barnehagen, men nå har det blitt slik så da ville jeg tatt ut den sykemeldingen og lagt en god strategi for veien videre.

Vekk barnet konsekvent kl 6-7 avhengig av når dere må opp 

Barnet trenger søvn i barnehagen, men det kan begrenses til en time. 

Legg barnet kl 19 senest, et overtrøtt barn er ikke lettere å legge.

Ta husarbeid fortløpende, bruk bæresele eller gi barnet små oppgaver (en klut, en kost, støvsuger el.)

Avslutt alt av husarbeid senest kl 21.30. Da er det egentid, det som ikke blir gjort får ligge. Legg deg absolutt senest kl 22.30

Vurder vaskehjelp og ukeshandling via Oda f.eks. 

Begge må bidra 50/50 på rutinene. 

Unger elsker å stappe vaskemaskin med skittentøy eller å dra ut rent tøy. Det er ikke nødvendigvis like effektivt, men mer effektivt enn å rydde hele stua etterpå fordi ungen var alene.

En tar ungen og en tar husarbeid, bytt på. Da får man et lite pusterom.

Far må dra tidligere til jobb og komme hjem før

Sov hver deres morgen i helgen. 

En ettermiddag hver disponerer dere til det dere ønsker

Anonymkode: db70f...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg var hos psykolog i går som ville snakke med fastlegen min og anbefale sykemelding. Jeg står i full jobb som spesialpedagog og har en ettåring hjemme som ikke vil legge seg i rimelig tid på kveldene med mindre dagsøvnen utgår. Barnehagen nekter å holde han våken på dagtid og etter jobb sitter jeg med han til ca klokken 10 på kvelden. Den siste tiden har han også vært syk og hoster spesielt mye om natten, da slimet renner ned i svelget og skaper irritasjon. Vi har ved hjelp av bestemor holdt han hjemme noen dager, men den hosten sitrer skikkelig i både hos ettåringen og meg, som ble smitta mrd dette viruset som har gitt hoste i over to uker. Ungen er ellers frisk og rask. Pga dagsøvn i bhg legger han seg klokken 22 på kvelden og blir skikkelig sint hvis ikke han får sove til 8 minst . Da må jeg dra på jobb og samboer må levere, som også tar lang tid . Som resulterer i at han må jobbe til langt på kveld så jeg blir alene. Med alt. Når barnet har lagt seg må jeg ordne alt, vaske,  oppvaskmaskin,  finne tøy, matpakke og dusje selv. Er i seng 24 og sover snart bare 5-6 timet om natten. Det er akkurat som at ingenting fungerer lenger. Så sitter det med sykemelding så forbasket langt inne. Jeg merker at alt stritter i mot der også, men jeg er så sliten at jeg i blant opplever noe som minner om Black outs på jobb. I går satt jeg rundt lunsj bordet og plutselig fikk jeg sånn vatt/ uvirkelighetsfølelse i hodet. Alle stemmene rundt meg ble blurry og jeg fikk panikk. Reiste meg og gikk på wc og gråt .

Er det noen som har noen råd? Føler oss rimelig udugelige om dagen. Psykologen har jeg vært hos en gang, han mente sykemelding var eneste løsning.. noen som har hatt lignende utfordringer og hva gjorde dere? 

Anonymkode: d7a0a...0c8

Tja, jeg har hatt 2 barn selv, mens både jeg og mannen jobbet fullt. Vi og jeg klarte det helt fint, uten sykemeldinger. Og barna vokste opp, de fikk begge god utdanning, og er velfungerende voksne.

Du er spesialpedagog, du bør ha gode verktøy til å klare dette. Både dere voksne, og ungen som ikke vil sove. Mine barn ble lagt senest kl 20, og da VAR DE LAGT.  De fikk ikke stå opp etter det. 

Du er alene med alt, sier du. Det er faktisk ikke SÅ mye som MÅ gjøres når barnet har lagt seg. Hvorfor gjør dere/du ikke dette mens barnet er med? Er husarbeid en hemmelig verden for barnet, som det plutselig skal utsettes for når han er 10 år? Eller som voksen?

Da jeg hadde små barn gjorde vi alt dette med husarbeid og forberedelser til neste dag mens barna var våkne. Og barna var jo med på det.

Når barna var lagt, så var det "voksentid". Alt av husarbeid og annet var ferdig senest kl 20 på kvelden. Etter det, slappet jeg av og gjorde mine ting. Dette var på 90-tallet. 

 

Anonymkode: 8bc06...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg var hos psykolog i går som ville snakke med fastlegen min og anbefale sykemelding. Jeg står i full jobb som spesialpedagog og har en ettåring hjemme som ikke vil legge seg i rimelig tid på kveldene med mindre dagsøvnen utgår. Barnehagen nekter å holde han våken på dagtid og etter jobb sitter jeg med han til ca klokken 10 på kvelden. Den siste tiden har han også vært syk og hoster spesielt mye om natten, da slimet renner ned i svelget og skaper irritasjon. Vi har ved hjelp av bestemor holdt han hjemme noen dager, men den hosten sitrer skikkelig i både hos ettåringen og meg, som ble smitta mrd dette viruset som har gitt hoste i over to uker. Ungen er ellers frisk og rask. Pga dagsøvn i bhg legger han seg klokken 22 på kvelden og blir skikkelig sint hvis ikke han får sove til 8 minst . Da må jeg dra på jobb og samboer må levere, som også tar lang tid . Som resulterer i at han må jobbe til langt på kveld så jeg blir alene. Med alt. Når barnet har lagt seg må jeg ordne alt, vaske,  oppvaskmaskin,  finne tøy, matpakke og dusje selv. Er i seng 24 og sover snart bare 5-6 timet om natten. Det er akkurat som at ingenting fungerer lenger. Så sitter det med sykemelding så forbasket langt inne. Jeg merker at alt stritter i mot der også, men jeg er så sliten at jeg i blant opplever noe som minner om Black outs på jobb. I går satt jeg rundt lunsj bordet og plutselig fikk jeg sånn vatt/ uvirkelighetsfølelse i hodet. Alle stemmene rundt meg ble blurry og jeg fikk panikk. Reiste meg og gikk på wc og gråt .

Er det noen som har noen råd? Føler oss rimelig udugelige om dagen. Psykologen har jeg vært hos en gang, han mente sykemelding var eneste løsning.. noen som har hatt lignende utfordringer og hva gjorde dere? 

Anonymkode: d7a0a...0c8

Skjønner ikke problemet med å sykemelde deg, du har blitt knekt av virus kombinert med lite søvn. Hvem er det du skammer deg for?
 

Har sovet lite de siste seks sju år selv men Er enig med Bhg at ettåring bør ikke holdes våken. Søvn er viktig for barnas utvikling. Vi hadde to dupper i den alderen der mener jeg. Hadde ulønnet perm til nesten to år, og når de startet sov de fortsatt litt i Bhg. Jeg er så dømmende at jeg mener ettåringer ikke har noe å gjøre i en barnehage. Tenker ungen blir stresset og overstimulert noe som ikke kan være bra for søvn det heller. De trenger mor og far i den fasen.

Løsningen - eller Problemet ditt - er mannen din. Da jeg sov på det minste la jeg meg når ungen sovna. Husarbeid lot jeg mannen ta. Du får bare la det stå til han kommer hjem. Det er hans valg å flykte og sitte på jobb og slappe av når det er stress hjemme, men han får ta sin del av arbeidet når han kommer. 

Anonymkode: 18ac6...e6d

[AnonymBruker]

Kjære TS 

Nå er det veldig viktig at du tar imot sykmelding og ivaretar deg selv, før du møter veggen fullstendig ❤️ Ellers kan veien tilbake bli veldig lang. 

Samtidig er det like viktig at du og samboer setter dere ned og finner ut av hvordan dere skal få hverdagen til å fungere, for ellers vil problemet raskt være tilbake etter endt sykmelding. 

Jeg snakker dessverre av erfaring, jeg var i årevis sykmeldt av og på pga utmattelse mens barna var små. Det tok meg altså flere ÅR å lære.

Måtte lære at jeg MÅ prioritere meg selv jevnlig, kjøre hardt på at mannen skulle bidra akkurat like mye som meg, legge meg veldig tidlig flere ganger i uka, tvinge meg til å trene og spise sunt osv... Gikk også ned til 80% stilling et par år med en fridag i uka, det hjalp ganske mye etterhvert. 

Lykke til, dette klarer du - men du MÅ ta vare på deg selv og prioritere deg selv i hverdagen ❤️

Anonymkode: e51ec...7eb

[AnonymBruker]

Jeg håper du tuller! Skal du sykemeldes fordi det er slitsomt å være småbarnsmor???

Hadde du stått i det helt alene så kanskje...men du har en partner! Dere er 2 voksne på 1 barn. Med mindre du bor på Downton Abbey uten tjenere så klarer dere å få unna husarbeidet. Eller bare slutt å gjøre så mye husarbeid. Spis Fjordland, vask en maskin klesvask i uka, og vask over kjøkken og bad på 10 minutter en gang i uka. Sånn da er problemet ditt løst.

Jeg er 100% alene med barnet mitt, uten hjelp fra noen, og jobber fulltid. Selfølgelig ble jeg dødssliten når det sto på som verst med sykdom osv. Men sånn er det for alle!

 

Anonymkode: a1bc0...dcb

[itfruen]

Først må dere ta tak i søvnen til guttungen. Når tid på dagen sover han i bhg og hvor lenge sover han? Kan han være overtrøtt når han legger seg kl. 22? Hva slags kveldsrutiner har dere?

Du sier at etter at ungen har lagt seg så har du masse husarbeid å gjøre. Men dere er bare tre personer slik jeg tolker deg. Så jeg regner med at du ikke vasker klær og kjører oppvaskmaskin hver dag? Lag deg heller en oversikt over hva som må gjøres hver dag og hva som ikke må gjøres. 
 

forstår hvor du kommer fra ts. Men dette er faktisk helt vanlig for de fleste med barn. Du er ikke alene i hvertfall.  Og det ekstra tungt å være syk selv samtidig som man har et sykt barn. Jeg husker ikke sist gang jeg sov mer enn 3 timer sammenhengende. Jeg sover ca 7t hver dag med ca 3-6 oppvåkninger hver natt pga minstemann som bruker meg som smokk. 
 

Kanskje lider du litt av en høstdepresjon også? En sykemelding kan hjelpe deg med å komme deg igjen. I hvertfall etter en runde med sykdom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg var hos psykolog i går som ville snakke med fastlegen min og anbefale sykemelding. Jeg står i full jobb som spesialpedagog og har en ettåring hjemme som ikke vil legge seg i rimelig tid på kveldene med mindre dagsøvnen utgår. Barnehagen nekter å holde han våken på dagtid og etter jobb sitter jeg med han til ca klokken 10 på kvelden. Den siste tiden har han også vært syk og hoster spesielt mye om natten, da slimet renner ned i svelget og skaper irritasjon. Vi har ved hjelp av bestemor holdt han hjemme noen dager, men den hosten sitrer skikkelig i både hos ettåringen og meg, som ble smitta mrd dette viruset som har gitt hoste i over to uker. Ungen er ellers frisk og rask. Pga dagsøvn i bhg legger han seg klokken 22 på kvelden og blir skikkelig sint hvis ikke han får sove til 8 minst . Da må jeg dra på jobb og samboer må levere, som også tar lang tid . Som resulterer i at han må jobbe til langt på kveld så jeg blir alene. Med alt. Når barnet har lagt seg må jeg ordne alt, vaske,  oppvaskmaskin,  finne tøy, matpakke og dusje selv. Er i seng 24 og sover snart bare 5-6 timet om natten. Det er akkurat som at ingenting fungerer lenger. Så sitter det med sykemelding så forbasket langt inne. Jeg merker at alt stritter i mot der også, men jeg er så sliten at jeg i blant opplever noe som minner om Black outs på jobb. I går satt jeg rundt lunsj bordet og plutselig fikk jeg sånn vatt/ uvirkelighetsfølelse i hodet. Alle stemmene rundt meg ble blurry og jeg fikk panikk. Reiste meg og gikk på wc og gråt .

Er det noen som har noen råd? Føler oss rimelig udugelige om dagen. Psykologen har jeg vært hos en gang, han mente sykemelding var eneste løsning.. noen som har hatt lignende utfordringer og hva gjorde dere? 

Anonymkode: d7a0a...0c8

Jeg jobber i barnehage, og har selv barn hjemme. Har også hatt utfordringer med barna, som har ført til sykmelding fordi jeg har vært så sliten og på felgen. Du har en jobb som krever mye, og et barn som krever mye. Når skal du få tid til å slappe av og være deg? 
det er ingen klapp på skuldra av sjefen når du faller sammen. De symptomene du kjenner på er kroppens måte å si fra at du må sette på bremsene 

Anonymkode: b1aa6...703

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Visse ting får jeg ikke gjort. Guttungen er høyt og lavt. Hvis jeg går og gjør noe annet prøver han rive ned flatskjermen fra veggen. Kan få den over seg. Ofrer ikke helsa til gutten min for å rydde ut av oppvaskmaskinen og andre ting. Barn er forskjellige.  Min gutt er turbo. Han vil jeg skal være på hele kvelden. Sikkert lettere når de har søsken. Han er ekstremt sosial 

Anonymkode: d7a0a...0c8

Vi hadde det og sånn i den perioden.

Nyttet ikke å ta ut sykemelding generelt, da måtte iallefall vi hatt det hele tiden.

Jeg sov 0-3 timer hver natt i noen år, var helt horribelt. 

Vi hadde «mer» hell ang barnets søvn med å kutte gradvis ned på dagsoving litt etter litt.

Barnehagen var som med alle ungene kritiske, og mailet ut «søvn avler søvn» osv.

Til slutt stod jeg helt utbrent i garderoben og bare «men jeg er SYKEMELDT nå på grunn av ekstreme søvnproblemer. Og når vi dropper dupp X i helgene så sovner han faktisk og våkner 05 istedetfor 03.30. Dere MÅ kutte denne duppen - vi orker ikke mer».

Gjett hvilken unge som sov mer sammenhengende hver bidige natt 2 uker etter de gadd høre på oss 🙃🫠 

Da fikk vi 5 og noen ganger 6 timers søvn, og det var jo mye mer overkommelig. Også for barnet. 
 

For hver søvnjustering tok det 2-4 ukers tid før det ble bedring. Vi kunne jo ikke ta sykemelding hver gang, måtte bare stå i det og drikke mye kaffe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg håper du tuller! Skal du sykemeldes fordi det er slitsomt å være småbarnsmor???

Hadde du stått i det helt alene så kanskje...men du har en partner! Dere er 2 voksne på 1 barn. Med mindre du bor på Downton Abbey uten tjenere så klarer dere å få unna husarbeidet. Eller bare slutt å gjøre så mye husarbeid. Spis Fjordland, vask en maskin klesvask i uka, og vask over kjøkken og bad på 10 minutter en gang i uka. Sånn da er problemet ditt løst.

Jeg er 100% alene med barnet mitt, uten hjelp fra noen, og jobber fulltid. Selfølgelig ble jeg dødssliten når det sto på som verst med sykdom osv. Men sånn er det for alle!

 

Anonymkode: a1bc0...dcb

Og alle mennesker er like, har samme type jobb som gjør dem slitne på samme måte, har samme søvnbehov, påvirkes på nøyaktig samme måte av søvnmangel og sykdom, har samme bakgrunn med de samme verktøyene for å takle utfordringer, håndterer å ha utfordringer utenfor deres kontroll(barnets søvn) på samme måte…. 
 

Ja, når man er to voksne og ett barn bør det være mulig å finne en løsning som fungerer, men akkurat nå er totalbelastningen slik at det bikker over, og da er det ingen som tjener på at ts presser seg for langt. Så må de heller benytte anledningen til å hente overskudd til å snu på ting, finne løsninger som kan fungere i lengden og oppsøke hjelp til de områdene de ikke klarer å løse på egenhånd. 
 

Anonymkode: 32314...7d9

[Gjest supernova_87]

Spør deg selv hvorfor å ta imot sykemelding sitter langt inne? Hva/hvem har lært deg dette? Ta en god og lang og hard kikk på dette, og velg så om dette virkelig er sånn du vil leve livet ditt. 

Det er ingen som takker deg for å kjøre helsa di i grøfta. Ikke arbeidsgiver. Ikke mannen din. Og ikke barnet ditt. 

Ditt ansvar er å ta vare på seg selv, å tyne seg selv i vei når det er altfor masse er ikke et nobelt og fantastisk valg, det er å ikke greie å ta ansvar for seg selv. 

Det er vanskelig å snu skuta når man gjerne har levd lenge på å pushe seg, stresse i vei osv. Kjenner til det samme. Men man er ikke så viktig som man tror. Ingenting er viktigere enn helsa, og ødelegger man den så får man ikke kjøpt ny. ❤️ 

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Menn sykemeldes for dette de også, men kvinner er nok overrepresentert. Hvorfor det er slik kan man jo gruble litt på, men jeg tror nok dessverre det er slik at vi kvinner ofte (ikke alltid) tar mer ansvar for de daglige oppgavene i hjemmet som klesvask, husvask, rydding osv, mens menn tar de mer tyngre oppgavene som ikke utføres daglig, som bygging av veranda, skift av bildekk, maling av hus og lignende. Når de først trår til er det mye her og nå, mens vi kvinner går i det samme over tid og dermed sliter oss mer ut fordi det aldri tar slutt..

I tillegg har kvinner en kompleks kropp der hormoner endrer seg mye iløpet av menssyklus, dette kunne også vært interessant å sjekket litt mer ut. Det kan jo fort ligge noe der også. I tillegg til at mange kvinner dytter kroppen full av ekstra hormoner i form av prevensjon, og dette er heller ikke fritt for bivirkninger. Vanlige bivirkninger er blandt annet hodepine og tretthet som i det lange løp kan føre til utmattelse.. Bare en tanke..

Anonymkode: 67268...11b

Kvinner gjør også mer omsorgsarbeid. Både hjemme og på jobb. Omsorgsarbeid er noe av det mest utmattende for hjernen. Mekaniske oppgaver, eller å jobbe med ting, som "manneyrker" oftere gjør krever mindre fra hjernen. 

[Snedig]

Å håndtere full jobb og et barn er absolutt overkommelig, så jeg er helt sikker på at du kommer tilbake dit etterhvert. Men akkurat nå må du ta vare på helsen din.

Jeg har opplevd akkurat det samme som du beskriver med black outs på jobb og at alt blir helt tåkete. Og jeg hadde ikke barn eller særlig hektisk liv på den tiden. Jeg slet med mild angst, som utviklet seg til søvnproblemer og deretter depresjon. Det er utrolig hva en depresjon kan gjøre med hjernen når det kommer til konsentrasjon og hukommelse. Jeg var sykmeldt noen mnd og gikk til psykolog.

Dette er endel år siden og nå jobber jeg i en mye mer hektisk jobb, har barn og driver med oppussing. Og takler det helt fint. Poenget mitt er bare at akkurat nå er belastningen for stor for deg, men det kommer en tid hvor du «tåler» mer. Ta vare på deg selv og ta en dag av gangen nå.