Far kjefter på barnet

[AnonymBruker]

Sønnen min kom hjem etter helgesamvær. Han forteller meg at faren har kjeftet på han fordi han hadde et uhell og bæsjet på seg. 
Gutten er 5 år gammel og har litt ekstra utfordringer. 
Han hadde nok et uhell da han kom hjem og begynte å gråte. «Mamma er du sint på meg nå?» sa han. 

Jeg ble så sjokkert. Har aldri kjeftet på han om han har hatt uhell. Jeg gir han omtanke, vasker han og finner fram rent tøy. Så snakker vi om at det er viktig å gå på toalettet i tide. Han har aldri uhell hjem hos meg eller i barnehagen. Kun når han er på samvær og kanskje første dagen etter samvær. 
Han var så sår og rød i baken stakkars. 
 

Konfronterte faren med dette og han fornekter det hele. Jeg ble enda mer sint når han sier at det barnet forteller ikke er sant. Han innrømmet til meg at barnet hadde hatt uhell, men at han bør lære seg å kjenne etter selv. Pga de utfordringene barnet har så klarer han ikke alltid å finne toalettet i tide. Jeg ber han gå på toalettet etter måltid. Slik at vi har en fast rutine på dette. Hvis ikke får han lett forstoppelse da han holder seg gjerne i flere dager. Barnet har autisme og trenger derfor en del hjelp i hverdagen. 
 

Kjempefrusterende når jeg vet at ungen min snakker sant. Har aldri opplevd at han lyver om noe. Faren derimot lyver om ting hele tiden, har tatt han mange ganger i samlivet og etter bruddet. 
 

Noen med råd? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 4bf2e...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sønnen min kom hjem etter helgesamvær. Han forteller meg at faren har kjeftet på han fordi han hadde et uhell og bæsjet på seg. 
Gutten er 5 år gammel og har litt ekstra utfordringer. 
Han hadde nok et uhell da han kom hjem og begynte å gråte. «Mamma er du sint på meg nå?» sa han. 

Jeg ble så sjokkert. Har aldri kjeftet på han om han har hatt uhell. Jeg gir han omtanke, vasker han og finner fram rent tøy. Så snakker vi om at det er viktig å gå på toalettet i tide. Han har aldri uhell hjem hos meg eller i barnehagen. Kun når han er på samvær og kanskje første dagen etter samvær. 
Han var så sår og rød i baken stakkars. 
 

Konfronterte faren med dette og han fornekter det hele. Jeg ble enda mer sint når han sier at det barnet forteller ikke er sant. Han innrømmet til meg at barnet hadde hatt uhell, men at han bør lære seg å kjenne etter selv. Pga de utfordringene barnet har så klarer han ikke alltid å finne toalettet i tide. Jeg ber han gå på toalettet etter måltid. Slik at vi har en fast rutine på dette. Hvis ikke får han lett forstoppelse da han holder seg gjerne i flere dager. Barnet har autisme og trenger derfor en del hjelp i hverdagen. 
 

Kjempefrusterende når jeg vet at ungen min snakker sant. Har aldri opplevd at han lyver om noe. Faren derimot lyver om ting hele tiden, har tatt han mange ganger i samlivet og etter bruddet. 
 

Noen med råd? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 4bf2e...2c5

Allier deg med barnehagen og helsesøster og be om råd/veiledning. Far trenger nok å høre fra andre enn deg (dessverre) at dette ikke løses med kjeft. Det kan også være at han skjemmes derfor lyver han (far) fremfor å være ærlig om at han håndterte situasjonen dårlig.

Lykke til ❤️

Anonymkode: a06ec...97e

[AnonymBruker]

Far håndterte det veldig dårlig og du burde ta dette videre. Men jeg har selv en datter som juger på seg sykdom og hendelser fordi hun skal ha oppmerksomhet. Ikke alltid enkelt å ville stole på barna sine heller...

Anonymkode: ac465...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Far håndterte det veldig dårlig og du burde ta dette videre. Men jeg har selv en datter som juger på seg sykdom og hendelser fordi hun skal ha oppmerksomhet. Ikke alltid enkelt å ville stole på barna sine heller...

Anonymkode: ac465...c69

Jeg stoler på sønnen min. Han lyver aldri. Han er den som sladrer på seg selv når han har gjort noe gale. Å lyve er ikke noe han gjør rett og slett. 
 

Faren lyver om alt for å unngå trøbbel. Så stoler mer på sønnen min her. 
 

ts

Anonymkode: 4bf2e...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Allier deg med barnehagen og helsesøster og be om råd/veiledning. Far trenger nok å høre fra andre enn deg (dessverre) at dette ikke løses med kjeft. Det kan også være at han skjemmes derfor lyver han (far) fremfor å være ærlig om at han håndterte situasjonen dårlig.

Lykke til ❤️

Anonymkode: a06ec...97e

Skal ta en prat med barnehagen i dag om dette. De sier han forteller mye nå om ting som skjer hjemme. 
Skal ta en telefon til helsesøster også tror jeg. 
Ja tror at far lyver om dette da han ikke er kjent for å være ærlig om ting. Da jeg sendte han melding for å konfrontere han så ringte han meg tilbake med engang. Han tar aldri kontakt ellers eller svarer meg på henvendelser. Dette var for å forsvare seg selv og dekke over en dårlig håndtert hendelse. 
En tidligere hendelse hadde barnet en sjelden bakterieinfeksjon. Da hadde han diaré og da ringte han å kjeftet på meg. Ba meg lære ungen å gå på do. Jeg skjønte at det var noe som ikke stemte og tok barnet til legen. Faren mente at det var unødvendig. Jeg fikk telefon fra smittevernsoverlegen i kommunen. Ikke et kvekk fra far da jeg fortalte han eller at jeg hadde rett den gangen om at barnet var sykt. 

takk for tips ❤️ 

Anonymkode: 4bf2e...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Sønnen min kom hjem etter helgesamvær. Han forteller meg at faren har kjeftet på han fordi han hadde et uhell og bæsjet på seg. 
Gutten er 5 år gammel og har litt ekstra utfordringer. 
Han hadde nok et uhell da han kom hjem og begynte å gråte. «Mamma er du sint på meg nå?» sa han. 

Jeg ble så sjokkert. Har aldri kjeftet på han om han har hatt uhell. Jeg gir han omtanke, vasker han og finner fram rent tøy. Så snakker vi om at det er viktig å gå på toalettet i tide. Han har aldri uhell hjem hos meg eller i barnehagen. Kun når han er på samvær og kanskje første dagen etter samvær. 
Han var så sår og rød i baken stakkars. 
 

Konfronterte faren med dette og han fornekter det hele. Jeg ble enda mer sint når han sier at det barnet forteller ikke er sant. Han innrømmet til meg at barnet hadde hatt uhell, men at han bør lære seg å kjenne etter selv. Pga de utfordringene barnet har så klarer han ikke alltid å finne toalettet i tide. Jeg ber han gå på toalettet etter måltid. Slik at vi har en fast rutine på dette. Hvis ikke får han lett forstoppelse da han holder seg gjerne i flere dager. Barnet har autisme og trenger derfor en del hjelp i hverdagen. 
 

Kjempefrusterende når jeg vet at ungen min snakker sant. Har aldri opplevd at han lyver om noe. Faren derimot lyver om ting hele tiden, har tatt han mange ganger i samlivet og etter bruddet. 
 

Noen med råd? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 4bf2e...2c5

Klart man ikke skal kjefte på slikt. Kjeft er unødvendig spør du meg. Men husk at hva barnet kaller/opplever som kjeft kan være så mangt.

Har selv opplevd at helsesøster har ringt forsi barnet var redd for å få kjeft etter å ha ødelagt mobilen.

Jeg kjefter aldri på slikt og egentlig fint lite annet. Heller tvert i mot, så har jeg en "det går bra, det er bare et uhell" innstilling til det hele. Her måtte jeg faktisk be familievernkontoret ta kontakt med helsesøster for å forklare hvor mye de har jobbet med å få meg sint. De mener nemlig jeg er for tålmodig igjen.

Hvordan barnet takler reaksjonen og ansiktsuttrykk blir noe annet. Far kan så like gjerne ha reagert med et stort oppgitt sukk enn kjeft.

Vær litt obs på det før himmel og jord settes i bevegelse.

Anonymkode: 6af2a...9cb

[AnonymBruker]

Akkurat som om du hadde skrevet om min eks. Vår gutt har asperger og ADHD. Far har trolig udiagnosert ADHD, for han har mye symptomer og glemmer mye avtaler og har vanskelig for å regulere følelsene sine. Gutten vår forteller om kjeft. f.eks. når han er uheldig og søler (han er klossete, og spesielt når faren er "på" han) eller bruker for lang tid på noe, eller ikke husker ting (som far ikke har øvd inn rutine på hos seg). Jeg har tatt dette opp med far som påstår barnet lyger, og anklager meg for å lage sjau. Etterpå får gutten kjeft for å ha sladret. Vi har nå avtalt at jeg ikke skal sladre til far. Barnevernet har vært inne tidligere pga konflikt og kjeftingen hans. Det ble henlagt. Jeg har sagt til barnet at han skal fortsette å betro seg til meg, og at det far holder på med ikke er greit. Jeg har også sagt at han kan snakke med lærer og helsesøster om dette. Hos oss glemmer han ikke fullt så mye pga at vi øver inn rutiner, og godtar at vi ikke er perfekte og husker alt hele tiden. Søler vi, så tar vi det med godt humør og tørker opp sammen. Og så takker jeg barnet for at han sa fra at han sølte. Og viser hvordan så han vet hvordan han skal gjøre om han er alene hjemme. Bare det at han vet at det er lov til å feile, gjør også at han blir mindre klossete. Jeg forklarer at det ikke er krise å søle, for det er jo bare å vaske opp + at da får vi litt ekstra øving. Det blir greiere hos far ved at jeg ikke tar det opp med han, for da blir han sintere og det går ut over barnet. Det eneste jeg kan gjøre føler jeg, er å vise hva som er en god forelder, og prøve å formulere det på en måte at jeg ikke snakker ned far, samtidig som jeg forklarer at kjefting ikke er greit.

Håper det kommer gode råd i denne tråden. Det kunne jeg trenge også ❤️ 

Anonymkode: 6b577...d96

[AnonymBruker]

Fortsettelse: Jeg er klar over at unger kan overdrive og være sensitiv for heving av stemme selv om det ikke er kjeft. Jeg har bedt han beskrive ansiktsutrykk og om det var sint stemme, etc. Et par ganger har vi konkludert at det var roping pga avstand (annen etasje). Men generelt stoler jeg på gutten da far lyger mye og jeg trossalt har levd med han, + at jeg også har vært vitne til kjeftingen selv etter bruddet. F.eks. at han brølte til ungen da han falt og begynte å grine. Dette benektet han opp i ansiktet på meg, selv om jeg sto og så/hørte på.

Anonymkode: 6b577...d96

[Loboto]

Jeg tenker kanskje at du bør kommuniserer anderledes med far. Å ringe når du er sint vil gjøre at han GARANTERT går i forsvar. Du gjør jo nettopp det som du synes han gjør feil med barnet. 

Og når du blir enda sintere når han mener barnet ikke snakker sant tenker jeg du bør ta et skritt tilbake for å ikke eskalere situasjon. 

Du vet at selvom barnet ditt aldri lyver så kan barnets og fars versjoner og syn på situasjonen være helt forskjellige.  Det betyr ikke at noen lyver, eller tar feil. 

Barnet følte seg kjeftet på, og far mente han ikke kjeftet. Kanskje barnet er sensitivt for toneleie og ansiktsuttrykk? Og derfor oppfattet far som sint. Kanskje far var sint men ikke direkte kjeftet heller. 

Her får du uansett ikke frem noen løsning ved å bli sint.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Sønnen min kom hjem etter helgesamvær. Han forteller meg at faren har kjeftet på han fordi han hadde et uhell og bæsjet på seg. 
Gutten er 5 år gammel og har litt ekstra utfordringer. 
Han hadde nok et uhell da han kom hjem og begynte å gråte. «Mamma er du sint på meg nå?» sa han. 

Jeg ble så sjokkert. Har aldri kjeftet på han om han har hatt uhell. Jeg gir han omtanke, vasker han og finner fram rent tøy. Så snakker vi om at det er viktig å gå på toalettet i tide. Han har aldri uhell hjem hos meg eller i barnehagen. Kun når han er på samvær og kanskje første dagen etter samvær. 
Han var så sår og rød i baken stakkars. 
 

Konfronterte faren med dette og han fornekter det hele. Jeg ble enda mer sint når han sier at det barnet forteller ikke er sant. Han innrømmet til meg at barnet hadde hatt uhell, men at han bør lære seg å kjenne etter selv. Pga de utfordringene barnet har så klarer han ikke alltid å finne toalettet i tide. Jeg ber han gå på toalettet etter måltid. Slik at vi har en fast rutine på dette. Hvis ikke får han lett forstoppelse da han holder seg gjerne i flere dager. Barnet har autisme og trenger derfor en del hjelp i hverdagen. 
 

Kjempefrusterende når jeg vet at ungen min snakker sant. Har aldri opplevd at han lyver om noe. Faren derimot lyver om ting hele tiden, har tatt han mange ganger i samlivet og etter bruddet. 
 

Noen med råd? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 4bf2e...2c5

barn i den alderen finner på mye, er sikke sikkert han snakker sant, virker bare ut som du vil ha ungen alene

Anonymkode: 99c2e...802

[Rucula]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

barn i den alderen finner på mye, er sikke sikkert han snakker sant, virker bare ut som du vil ha ungen alene

Anonymkode: 99c2e...802

Dust

[cas12]

Rucula skrev (4 minutter siden):

Dust

nei det er sannheten her. alltid er far den store stygge ulven

[AnonymBruker]

En ting skal være sagt. Jeg sendte far en melding hvor jeg fortalte hva gutten hadde sagt til meg. Far sendte en melding tilbake hvor han fornektet hele scenarioet og at han sa at han hadde kjeftet på barnet over en annen årsak. 
Jeg skrev tilbake at barnet var veldig lei seg over dette. 
Far ringte meg for å forsvare seg igjen. 
Merk dette er en far som aldri tar kontakt. Aldri spør om barnet. Aldri bryr seg ellers med mindre han må forsvare seg for noe eller ta meg på noe. 
Vi hadde en diskusjon tidligere ang toalett besøkene til barnet. 
Han ble anklagende og sint på meg for han mente det var min jobb å sørge for at barnet hadde kontroll på toalettbesøkene hans. Han mente barnet var for lite til å ha uhell hele tiden. 
Jeg har forklart far barnets vansker og gitt han tips/råd for å unngå slike uhell. 
men hver eneste samværs helg så bæsjer barnet på seg. 
Dette problemet har vi ikke når han er hjemme og i barnehagen. Det skjer aldri. 
Barnet har gått på dagesvis uten å hatt avføring hos far eller hatt gjentagende uhell i trusa. 
Storebroren til barnet har fortalt meg mange ganger om lillebrorens uhell. Far påstår storebror lyver. Noe som gjør meg enda mer frustrert. 
Skjedde engang at far kom på jobben min med sønnen vår som hadde bæsjet seg ut. Droppet barnet av og deretter dro fra han. Han orket ikke å ha en «drit unge» med seg på tur. 
 

Kanskje dere forstår litt hva problemet mitt handler om ? 
 

ts

Anonymkode: 4bf2e...2c5